Jul på MARTE Nettverkssenter - Røde Kors

Desember 2010
DistriktsINFO
Et magasin for frivillige i oslo røde kors
Jul på MARTE Nettverkssenter
1

Leder:
En stor takk for
innsatsen i 2010
og riktig god jul!
Distrikts-
INFO
DistriktsInfo
Et magasin for frivillige i
Oslo Røde Kors
2010 går mot slutten, og
jeg vil gjerne takke alle
sammen for innsatsen.
2011 blir et krevende år. Mange
land i Europa sliter økonomisk –
har store offentlige underskudd og
svake utsikter til vekst på lang sikt.
Lønnskutt og dårligere velferd er blitt
hverdagen i mange land i Europa.
Norge derimot er i en helt unik
situasjon med store overskudd på
statsbudsjett og lav arbeidsledighet.
Mange europeiske land vurderer hvor
mye de kan låne mens vi i Norge vurderer
hvor mye vi kan bruke. Selv om
Norge igjen er kåret til verdens beste
land å leve i, er det mange som faller
utenfor i vårt velferdssamfunn – også
i Oslo.
Oslo Røde Kors har, gjennom
sine nesten 3000 frivillige, vært
til stede over hele byen og gjort en
innsats overfor mange ulike grupper
mennesker. Tusen takk til hver enkelt
frivillig som har gitt av sin tid og
brukt sitt engasjement til å gjøre Oslo
til en bedre by å leve i.
Våre frivillige bidrar på en rekke
viktige humanitære områder.
Oslo Røde Kors driver over 40 ulike
humanitære aktiviteter. Vi er opptatt
av områder som ensomhet,
oppvekstvilkår for barn og ungdom,
sosial inkludering og behovene som
mange mennesker har for både nye
og trygge nettverk og møteplasser.
Jeg ser fram til å ta fatt på et nytt
år. Jeg er stolt over at vi har
hatt så stor tilstrømming av frivillige.
Frivilligheten er selve bærebjelken i
vårt arbeid. Gruppelederordningen
vår fungerer på en flott måte og er i
utvikling. Vi ønsker oss enda flere
inn i denne ordningen og har fremdeles
behov for flere voksne frivillige.
Tusen takk for innsatsen i 2010.
Jeg ønsker deg og din familie en
riktig God Jul og et Godt Nytt År.
Trond Johannesen
Distrikststyreleder
Utgiver:
Oslo Røde Kors
Redaksjon:
Mona Henriksen
Hedda Lunder Bredvold
Ane Sunde
Jarle Opseth
Fayette Egede-Nissen
Håvard Ellingsen
Monika Juul
Postadresse:
Postboks 3 Grønland,
0133 Oslo
Besøksadresse:
Chr. Krohgs gate 15
Telefon:
22 99 23 30
E-mail:
kontakt.oslo@rodekors.no
Internett:
www.rodekors.no/oslo
Opplag:
3000
2

D-info blir ny!
Distriktsinfo har i mange år vært vår
kommunikasjonskanal med våre frivillige.
Gjennom D-info ønsker vi å gi et
innblikk i prosjekter og aktiviteter vi
har, og samtidig komme med praktisk
informasjon om ting som skjer.
De siste årene har de fleste mottatt
et magasin som vedlegg på e-post,
mens de som ikke har e-post har fått
et trykket magasin. I 2011 går vi ett
skritt lenger og kommer til å sende ut
et elektronisk nyhetsbrev. På denne
måten håper vi å gjøre informasjonen
mer tilgjengelig.
Har du noen ønsker eller innspill i
forhold til hva slags informasjon vi
burde ha med i et fast nyhetsbrev Ta
gjerne kontakt med oss på:
kontakt.oslo@rodekors.no. Vi setter
pris på alle tilbakemeldinger.
Vi håper dere vil ha glede av dette
siste nummeret av D-info i magasinformat.
God lesning!
Randi Hammerstrøm
Daglig leder
Gi gavekort til jul!
Støtt opp om Oslo Røde Kors sin grasrotkampanje for aktiviteter som trenger støtte.
Barneaktiviteter på asylmottak og krisesenteret,
nettverksarbeid for aleneforsørgere,
naturopplevelser på Finnerud,
besøkstjeneste, samt aktiviteter for
ungdom trenger alle friske midler for å
sikre driften videre.
En gruppe med frivillige og ansatte har
derfor utviklet nettsiden Medmenneske
i Oslo hvor du kan kjøpe gavekort i
julegave.
- Alle inntektene går uavkortet til den
aktiviteten du velger å støtte, forteller
initiativtaker Cecilie Prebensen. Hun tok
initativet til gavekortsiden for to år siden
da hun jobbet på Marte Nettverkssenter,
og så behovet for økte inntekter for å
sikre videre drift.
- Flere av aktivitetene i Oslo trenger
økte inntekter. Vi jobber målrettet slik
at vi kan fortsette vårt viktige arbeid
med å hjelpe enda flere, forklarer hun.
Cecilie jobber nå med bedriftssamarbeid
og innteksskapende arbeid i Oslo Røde
Kors. Vi mobiliserer i alle kanaler for at
flest mulig skal kjøpe gavekort www.medmenneskeioslo.no
og støtte facebookgruppen
Medmenneske i Oslo. Dette er
en grasrotkampanje og det blir ikke brukt
penger på markedsføring.
- Inntektene fra Medmenneske i Oslo kan
være med å sikre det gode tilbudet vi har
i hovedstaden, sier Cecilie. Vi håper flest
mulig kan støtte oss med gavekort og
spre det glade budskap om gavekortene
til dine kjente og kjære!
www.medmenneskeioslo.no
3

JULEN 2010
Jul på MARTE
JULEKORT: Stella (5) og de andre barna på MARTE har laget julekort til et jentehjem i St. Petersburg.
Oslo Røde Kors stopper ikke opp i jula. Det er MARTE Nettverkssenter et av
de fremste bevisene på.
Tekst og foto: Hedda L. Bredvold
MARTE Nettverkssenter ser ut som det
perfekte julehus der det ligger litt på snei,
i en sving i Urtegata på Grønland. Snøen
ligger lett på taket og lys skinner ut gjennom
grønne, rutete vinduer. Inne lukter det pepperkaker.
Det lukter lim. Det er juleverksted i
dag. Og huset er fullt av liv og leven.
- Alle tilbudene i forbindelse med julen er
veldig populære. Vi har hatt ventelister
på tur til julemarked og juleverksted, forteller
juleansvarlig Mette Brock.
Mens de voksne lager smykker og kort
og skravler i andre etasje, regjerer barna
nede. De løper mellom pepperkakebord og
julepyntproduksjon med frivillige hakk i hæl.
I år skal mange av juletrekulene og julekortene
sendes til et hjem for jenter drevet
av St. Petersburg Røde Kors, som er Oslo
Røde Kors sin samarbeidspartner.
På kjøkkenet sitter Nina Paus, frivillig
på MARTE de siste tre årene. Hun og
Vilja Lande (4) er i full gang med å kjevle
ut pepperkakedeig. Paus skal være frivillig
på julaften også, slik hun har vært de
siste tre årene.
- Det er veldig hyggelig. Vi frivillige tilbereder
det som trengs av mat, serverer
og spiser sammen med deltakerne. Det
kommer veldig mange. Da er det ganske
hysterisk her, ler Paus som til daglig jobber
som gallerist.
Hun er på MARTE to-tre timer annenhver
uke gjennom hele året.
- Jeg har ikke barn i motsetning til mange
av vennene mine. Jeg synes dette er en fin
måte å bruke litt av fritiden på. To-tre timer
annenhver uke kan alle klare.
Å være frivillig på MARTE gir masse tilbake,
mener Paus.
- Jeg er alltid i bedre humør når jeg går
enn når jeg kommer. Sånn er det alltid på
MARTE. Veldig god stemning!
Hun ser frem til julefeiring med kalkun,
riskrem og et yrende liv.
- Vi har faktisk fullt på julaften i år. Da blir
det 29 deltakere, 50 barn og 11 frivillige her.
Så de som melder sin interesse nå må vi
henvise til andre tilbud i byen, sier juleansvarlig
Mette Brock.
Den som har tenkt seg på juletrefesten 2.
januar må også belage seg på venteliste.
4

JULEN 2010
JULEBAKST: Vilja Lande (4) og frivillig Nina Paus i
forhandlinger om hvordan årets pepperkakebakst skal
utføres.
Hva er MARTE Nettverkssenter
En møteplass for aleneforsørgere og barna deres.
Arrangerer samtalegrupper, kvinnekafé, søndagsaktiviteter,
temakvelder og felles feiringer.
Målet er å gi aleneforsørgere mulighet til å utvide nettverket
sitt og få økt overskudd.
DETTE SKJER I OSLO RØDE KORS I JULEN:
MARTE Nettverkssenter for aleneforsørgere
29 deltakere med 50 barn feirer julaften 24.12. kl. 12-17. Kalkunmiddag og pakker til alle barn. Juletrefest 02.01.
SAFIR (Senter for Frivillig Innsats i Rusfeltet)
Åtte deltakere feirer julaften 24.12. på Det grønne hjørnet kl. 15-18: Julemat, lesing av juleevangeliet, pakkelek.
Julelunsj 26.12., romjulslunsj 28.12., nyttårsfeiring i Tøyenkirken.
ORKIS Ressurssenter for ungdom
Holder åpent både julaften 24.12. og nyttårsaften 31.12. Felles mat. Plass til alle!
Andre juleaktiviteter: skøyter på Vahl skole 21. og 28.12., bowling 23.12., femkamp 29.12., gokart 30.12.
Kvinnekafé på ORKIS
Åpent som vanlig 21.12. og 28.12. kl. 10-14.
Kors på halsen - dialogtilbudet for barn og unge
Holder åpent man-fre, selv på røde dager (julaften og nyttårsaften) Kl. 14-18. Telefonnummer 800 333 21.
5

Førjulskonsert på Blå
TOPP STEMNING: Venninnene fra jentegruppa på ORKIS Ressurssenter på Grønland storkoste seg på Blå onsdag kveld.
Det var stor stemning på Blå da Ressurssentrene for ungdom arrangerte en
stjernespekket førjulskonsert for deltakerne sine 15. desember.
Av: Hedda L. Bredvold og Ane Sunde
Publikum danset både i salen og på
scenen da plateaktuelle hip hop-artister
som Vinni og Erik & Kriss, samt Samsaya,
Quick, Stella Mwangi, Nico D,
Anine Stang og DJ Soulshock underholdt
på Blå.
- Vi gledet oss veldig til konserten. Jeg
meldte meg på med én gang vi fikk vite
om det. Mitt navn sto øverst på lista på
Condio! sier Katrine Eklund Bakken (18).
Hun og kjæresten, som besøker Café
Condio daglig, koste seg sammen en hel
kveld tett opptil scenen.
- Erik & Kriss var høydepunktet. Særlig
låten “Tenner meg som en lighter”, smiler
hun.
Mathias Tiller (15) fra Ressurssenteret på
Mortensrud hadde også sine favoritter.
- Erik & Kriss er best. Nico D er også
veldig kul. Det hadde vært fint med flere
konserter.
6
En drøm i oppfyllelse
- Det hadde vært fantastisk å få til noe
som dette hvert år, sier avdelingsleder
ved Ressurssentrene for ungdom, Andres
Rafael Diaz.
Det var midler fra Gjensidige-stiftelsen
som gjorde det mulig å ønske ungdommene
velkommen til gratis førjulskonsert
i år. Det er en idé Røde Kors har båret på
lenge.
- Vi har jobbet dag og natt siden vi fikk
midlene i november. Vi har prøvd å finne
de mest populære artistene i vår målgruppe.
Vi ville arrangere en skikkelig
konsert fordi vi synes ungdommene på
Ressurssentrene skal ha mulighet til å
delta i populærkulturen på lik linje med
alle andre. Musikk er en viktig del av
hverdagen deres. Det kan imidlertid koste
en del kroner å “henge med”. Det har
vært veldig gledelig å få kunne invitere
dem til en konsert med artister fra øverste
hylle, sier Diaz fornøyd.
Vinni engasjerte
Konsertens store trekkplaster var Vinni
(fra Paperboys). Han engasjerte publikum
såpass at flere fra salen kom opp på
scenen og danset.
Vinni hadde stor glede av å opptre for
ungdommene fra Ressurssentrene.
- Røde Kors er en kjempeorganisasjon,
sier Vinni som har vokst opp med
foreldre som driver med internasjonalt
hjelpearbeid.
Det var da han gikk på den internasjonale
skolen i Tanzania at hans første hip
hop-prosjekter så dagens lys. Neste jul
skal han feire i Tanzania. Men i år blir det
tradisjonell norsk jul.
- Det blir grilldress, stressless og fotball
hos svigers i Nord-Norge, forteller han.

JULEN 2010
Julelåt til inntekt
for Røde Kors
Konferansier under julekonserten for
Ressurssentrene var popartist Anine
Stang. Hun selger også en julelåt i år - til
inntekt for Kors på halsen - dialogtilbudet
for barn og unge.
FAVORITTER: Erik & Kriss i aksjon. Flere i salen likte dem aller best.
Av: Hedda L. Bredvold
Ressurssentrene for ungdom:
Lavterskeltilbud for alle ungdommer i hovedstaden.
Lokalisert på Grorud, Majorstua, Mortensrud og Grønland.
Populære tilbud som Leksehjelp, Møteplass for ungdom, jentegruppe
m.m.
TREKKPLASTER:
Vinni er klar for julefeiring
i Nord-Norge. Neste år går
turen til Tanzania.
- Ingen sak å skape stemning med så mange gode
artister, sier konferansier Anine.
Hun koste seg med oppdraget fra Ressurssentrene
for ungdom.
Men det er ikke det eneste hun har med Røde Kors
å gjøre denne julen. Hun har skrevet en låt som
heter «Christmas Card». Den er mulig å kjøpe på
iTunes og alle pengene går til Kors på halsen - dialogtilbudet
for barn og unge.
Det var i sommer hun møtte noen i Frognerparken
som er frivillige i Røde Kors. Etter flere timers prat,
begynte ballen å rulle.
- Jeg skrev låten for flere år siden og ville at den
skulle sette fokus på at ikke alle har det så bra. Da
passet det med Røde Kors, forteller Anine.
Les mer på www.rodekors.no. Der kan du også
kjøpe eller bare høre på låten.
Kors på halsen holder åpent mellom kl. 14 og 18 i
jula. Telefonnummeret er: 800 333 21
7

FRIVILLIGE:
Fra deltaker til frivillig
på Leksehjelpen
Illustrasjonsbilde fra Leksehjelp Moské
I dag er Iqra Aslam (20) student ved Handelshøyskolen BI og frivillig ved Leksehjelp Moské.
Men en gang var også hun blant dem som gikk til Leksehjelpen for å få hjelp med skolearbeidet.
Her forteller hun sin historie.
Tekst: Andreas Boon-Grønseth
Da jeg begynte
på videregående
skole syntes jeg
det meste var
vanskelig det
første året og
jeg hadde ofte
behov for hjelp
til leksene.
Foto: privat
Jeg hadde venninner,
men de kunne ikke hjelpe meg
med fagene mine fordi alle hadde like
mye å gjøre siden stoffet var nytt for de
fleste. Så jeg hadde ingen å spørre om
hjelp.
Da jeg hadde begynt på 2. semester gikk
jeg forbi Oslo Røde Kors Leksehjelp og
fikk informasjon om tilbudet. Jeg lurte litt
på om dette var noe for meg, for jeg var
usikker på hjelpen en kunne få der. Jeg
var vanligvis sliten etter skolen. Men jeg
bestemte meg for å prøve. Etter å ha
vært på leksehjelpen noen ganger forsto
jeg fagstoffet bedre og ble også motivert
til å lese mer på egen hånd.
På skolen har ikke lærerne tid til å
sette seg ned og veilede hver enkelt.
Men den muligheten har en frivillig
leksehjelper. Derfor fortsatte jeg å
benytte meg av tilbudet.
8
Jeg har fått veldig god hjelp av motiverte
og dyktige frivillige i de aller fleste fag,
til og med i teoretisk kroppsøving. Jeg
synes leksehjelpen i Moskeen er passe
stor og det er koselig å komme hit. Dessuten
er beliggenheten perfekt, da jeg
bor like ved.
Etter hvert fikk jeg med meg en venninne
og lillesøsteren min, så de har
også hatt glede av tilbudet. Nå som
jeg selv er frivillig, kjenner jeg meg
selv igjen i søsteren min som fortsatt
benytter seg av leksehjelpen.
Jeg ble russ og begynte å studere på BI
i 2009. Jeg fortsatte å besøke Leksehjelpen,
men som student hadde jeg jo ikke
lenger rett til å bruke tilbudet. Siden jeg
lenge hadde vært blant de eldste hadde
jeg et ønske om å bidra. Så jeg spurte
lederen på leksehjelpen om det var noe
jeg kunne hjelpe til med.
Ved skolestart i 2010 ville jeg prøve meg
som frivillig leksehjelper. Det har vært
en veldig lærerik prosess for meg å se
begge sider av aktiviteten.
Jeg blir tryggere på fagligheten min av å
hjelpe andre til en bedre forståelse. Jeg
hjelper nå til i flere fag, og føler jeg får
bedre forståelse av det jeg lærer bort.
Repetisjon av kunnskap gir meg større
faglig selvtillit. Dette gir en gjensidig
gevinst og er genialt.
I begynnelsen møtte jeg litt reaksjoner
fra deltakerne som kom hit:
”OJ! Er DU lærer”
(de kaller frivillige for lærere). Men etter
en kort tid var jeg fullt ut akseptert som
frivillig leksehjelper og en voksenperson
i miljøet.
I og med at jeg selv har vært i deres sko,
vet jeg ofte hvor skoen trykker og hvordan
jeg best mulig kan hjelpe til å oppnå
forståelse av faget.
Det er spesielt hyggelig når de jeg
har hjulpet spør om når jeg kommer
tilbake. Å få noen til å forstå et fagstoff
er noe jeg ser på som en personlig
utfordring som leksehjelper.
En gang hjalp jeg noen veldig usikre jenter
som var nye i Norge og engstelige for
å be om hjelp. Jeg lærte dem blant annet
gangetabellen. De ble veldig glade for å
få hjelp og lurte på når jeg kom tilbake til
leksehjelpen. Nå ser jeg dem her jevnlig.
Jeg vil gjerne fortsette å være frivillig
leksehjelper så lenge jeg har tid til det.

AKTIVITETER:
BLOOD
DONOR
PARTY!
BLODIG ANTRUKKET: Mange oppfinnsomme kostymer var å se på årets Blood Donor Party på
Blindern.
Finnes det egentlig noe bedre tema for en halloweenfest enn blod Det synes ikke Røde
Kors i St. Petersburg! Og ideen var egentlig så god at distriktssamarbeidet i Oslo bestemte
seg for å arrangere en halloweenfest her i byen også. Med Blodgiverforeningen, Studentlaget
og IHR-gruppa med på laget var det duket for en strålende fest med målet om å verve
flere nye blodgivere.
Tekst: Andreas Gjeitanger Müller
En av tingene St. Petersburg Røde
Kors er kjempeflinke til er å verve nye
blodgivere. Derfor bestemte vi i Oslo oss
for å prøve ut en av deres gode ideer
her hjemme også. I anledning halloween
arrangerte derfor Oslo Røde Kors i god
russisk stil et ”Blood Donor Party” på
Blindern.
Målet med festen var å verve flere
unge nye blodgivere og samtidig profilere
Røde Kors. Med engasjerte frivillige
fra både distriktssamarbeidet, Blodgiverforeningen,
Studentlaget, IHR-gruppa og
hjelpekorpset ble det også et arrangement
der rødekorsere fikk lære mer om
og av hverandre.
Første gangen vi prøvde dette i Oslo
Røde Kors var i 2009, og det arrangementet
ble en suksess. I år var vi enda
bedre forberedt. Vi arrangerte kostymekonkurranse
og hadde skaffet massevis
av flotte premier fra Skullcandy, MTV og
Qualitytime i tillegg til førstepremien som
var en splitter ny mini-pc fra Asus!
Det var mange som hadde forberedt
seg med utrolig tøffe og forseggjorte
kostymer. For de som ikke var like godt
forberedt stilte sminkører fra Oslo Røde
Kors Hjelpekorps opp, og sminket sår,
skader og andre grufullheter. For de som
ikke har sett hjelpekorpsets sminkører i
aksjon før, kan jeg forsikre at de sminker
skader som ser mer realistiske ut enn det
meste en kan forestille seg! Så det var en
skummel gjeng feststemte og sminkede
studenter som til slutt inntok dansegulvet
på Blindern.
Førstepremien i kostymekonkurransen
gitt til slutt til Michael Cruz, i et utrolig
stilig vampyrkostyme. Men konkurransen
var hard, og det var mange som fortjente
utmerkelser for kreativitet og innsats for
kostymene sine.
I løpet av kvelden gikk frivillige fra Oslo
Røde Kors rundt og informerte om det å
gi blod og vervet mange nye blodgivere.
Vi fikk også reklamert for Røde Kors
både før og under arrangementet. En
suksess som dette skal gjentas. Til neste
år blir det nok en gang Blood Donor
Party!
FAKTA
DISTRIKTSSAMARBEID
Siden 2005 har Oslo Røde Kors hatt
et samarbeid med St. Petersburg
Røde Kors. Vi har utvekslet ideer,
metoder og kunnskap, og gjort det vi
kan for å lære av hverandre.
Organisasjonsutvikling innenfor:
Førstehjelp
Internasjonal Humanitær Rett
HIV / AIDS
9

AKTUELT:
Et trygt vitne er et
godt vitne
18. november ble det arrangert en vitnestøttekonferanse for å belyse vitners situasjon i Norge.
Kiran Aziz forteller om konferansen og sine erfaringer som vitnestøtte i Oslo Røde Kors.
Av: Kiran Aziz
Foto: privat
Hvordan hadde det vært å sette sine
ben for første gang i en rettssal Ikke
nok med det, du har plutselig fått en
rolle i retten. En rolle om å tale, om å
være en bidragsyter til å avgjøre en annens
skjebne om det er for noen timer,
dager eller muligens noen år. Kanskje
er du i vitneboksen fordi du har observert
en kriminell handling, eller at du
selv er et offer for den.
Vitners betydning i rettshåndhevelsen kan
ikke undervurderes. Rettferdigheten innenfor
rettsalens fire vegger kunne neppe
ha vært oppnådd om vi ikke hadde hatt
vitner. Dermed har det en egenverdi for
vitner at de føler seg sett.
Med håp om å bedre forholdene for vitner,
og ivareta rettsikkerheten betjenes vitner
av frivillige personer, vitnestøtter.
10
Det foreligger en avtale mellom domstolsadministrasjonen
og Røde Kors om
vitnestøtteordningen. Det er et overordnet
mål at den type ordning skal være
landsdekkende i alle tingretter.
Jeg har selv vært i flere tingretter ved
oppstart av vitnestøtteordningen, for å
dele mine erfaringer som vitnestøtte fra
Oslo tingrett og Borgarting Lagmannsrett.
Den siste tingretten jeg var innom, var
Salten tingrett. Mottagelsen fra domstolens
aktører er like varm hver eneste
gang.
For å belyse vitners situasjon arrangerte
Domstolsadministrasjonen, i samarbeid
med Røde Kors, en nasjonal vitnestøttekonferanse
den 18. november. I tillegg
til de norske aktørene fra det norske
rettsystemet og vitnestøttetjenesten, var
også foredragsholdere fra England og
Sverige på plass.
President i Røde Kors i Norge, Sven
Mollekleiv, hadde følgende å si om
vitnestøtteordningen, ”en utvidelse av
tilbudet er til samfunnets beste”.
Et budskap som var gjenganger hos alle
fra talerstolen var at det er helt elementært
med god beskyttelse av vitner. Ingen
grunner er legitime nok for å undervurdere
vitners vern. Vitner er helt avgjørende
for strafferettspleien og en kvalifisert
domstolsbehandling. Ikke minst har den
tiltale krav på en rettferdig dom.
Vitner i andre europeiske land får høyere
status, flere beskyttende tiltak og bedre
tilrettelagte forhold enn i Norge, viser en
nylig internasjonal vitnestudie. I England
får vitner blant annet tilsendt en egen
informasjonsvideo, ”Going to Court”.
Det er lovpålagt med vitnestøtteordningen
i vårt naboland. I Sverige gir domstolene
grundig informasjon gjennom
nettstedet ”Rættegångsskolan”, mens det
i Danmark og Sverige sendes ut brosjyrer.
Det gjøres kun ved enkelte norske
domstoler, som i Oslo. Ut fra hvordan forholdene
er tilrettelagt for vitner i Sverige
og England, er det klart at Domstolsadministrasjonen
har en lang vei å gå for å nå
en optimal ivaretakelse av vitner.
Vitnestøtte er enkelt forklart et tilliltsverv.
Den største utfordringen ligger nettopp i å
vinne tilliten til vitnet. Det er ikke bestandig
så lett når det første jeg møter er en
stillhet som synes å være evigvarende,
og som jeg må bryte gjennom for å nå
ut til den personen. Målet mitt til enhver
tid er å gi en trygghet, men jeg har mine
begrensninger. Jeg kan aldri diskutere en
sak med vitnet, eller gi dem noen form for
veiledning om hva de bør si og ikke si under
rettsmøtet. Det handler om å finne en
balanse mellom den hjelpen de trenger
og den hjelpen jeg kan gi, uten å avvise
dem.
Det er en selvfølge at man som vitnestøtte
har kunnskap om rettsprosessen og
rettssystemet, men etter mitt synspunkt
er det andre ting som er avgjørende for å
imøtekomme vitners behov. Det er først
og fremst en empatisk kommunikasjon
som kreves, bare da vil du klare ivaretakelse
av vitners verdighet som menneske.
Du må se på vitnet som likeverdig
med deg selv, men samtidig gi hjelp til å
se realistisk på situasjonen. Det handler
for min del å gi vitnet respekt som menneske.
KIRAN AZIZ
Kiran Aziz har vært frivillig i Oslo
Røde Kors som vitnestøtte siden
2008. I april i år ble hun valgt inn i
Distriktsstyret.
Kiran har bidratt i oppstarten av
Vitnestøtte i flere andre distrikter og
har også vært kursholder.
Til daglig studerer Kiran jus ved
Universitetet i Oslo.

AKTUELT:
Chat på
Kors på halsen!
Kors på halsen er Røde Kors sitt
landsomfattende samtaletilbud
for barn og unge. Om lag 130
frivillige betjener tilbudet.
I høst ble tilbudet utvidet med
enda en kanal hvor barn og
unge kan kontakte oss, nemlig
chat. Å chatte er som å snakke
med noen, men man bruker
tastaturet i stedet for å bruke
stemmen.
Barn og unge lever på flere
planeter...En av dem er digital.
Ett av ti barn mobbes i dag på internett. Som del av EU-satsingen for trygg nett-bruk, samarbeider
nå Røde Kors og Medietilsynet om en nasjonal hjelpelinje for digitale spørsmål.
Tekst: Astrid Arnslett
Røde Kors har allerede et tilbud til barn og
unge gjennom Kors på Halsen, som gjennom
den nye samarbeidsavtalen med Medietilsynet
får økt fokus på digitale problemstilinger.
Den personen som står alene i skolegården,
er nemlig også alene på nettet. Forskjellen er
at har man utfordringer i skolegården, så er
det bare de rundt deg som hører det som blir
sagt. Skrives det på nettet, blir det stående
for alltid. Da er det viktig å ha trygge voksne
å henvende seg til. - For barn og unge er
den digitale verden en del av hverdagen. De
skiller ikke på samme måte som oss voksne
mellom det virtuelle og virkelige liv, sier Børge
Brende.
- Mange steder i Europa opprettes det egne
hjelpelinjer for digitale spørsmål, men her i
Norge så vi ingen grunn til det når Kors på
Halsen allerede har etablerte linjer barn og
unge kan ta kontakt igjennom, forteller direktør
i Mediatilsynet, Tom Thoresen.
Safer Internet Centre (Trygg Bruk-senteret) i
Medietilsynet er det nasjonale koordineringsorganet
for alle som engasjerer seg i arbeidet
for å gi barn og unge en tryggere digital
hverdag. Det har status som knutepunkt,
samarbeidspartner og rådgivende organ
overfor organisasjoner, interessegrupper,
bransjeorganer, skoler, departementer og annen
offentlig virksomhet som engasjerer seg i
spørsmål om barn og unges mediebruk.
Synes barna det er skummelt
å snakke i telefon eller ikke har
lyst til å skrive en lang mail,
kan de logge seg på chatten og
”snakke” direkte med en voksen
på nett!
Chatten er foreløpig åpen hver
torsdag fra kl. 17- 20, men allerede
nå er pågangen stor, og
vi håper å utdanne flere frivillige
og utvide åpningstidene allerede
fra nyttår.
Les mer på:
- Det er derfor viktig for oss at et hjelpetilbud
for digitale spørsmål går inn som en del av
den dialogen vi allerede har med barn og
unge på deres premisser i dag, fortsetter
Brende.
Samarbeidet og opprettelsen av et nasjonalt
hjelpetilbud for digitale spørsmål ble lansert
med en virtuell signering av avtalen, før de
analoge utgavene av Børge Brende og Tom
Thoresen signerte avtalen på papir.
- Det er et stykke fra det blodige slaget ved
Solferino som dannet grunnlaget for Røde
Kors, til denne hjelpelinjen vi lanserer sammen
i dag. Det viser at man er en tilpassningsdyktig
organisasjon. På samme måte
som Medietilsynet tidligere ble sett på som
vaktbikkje, er vi i dag mer på forebyggende
side. Røde Kors har kunnskapen om hvordan
man skal oppnå dialog med barn og unge, vi
kan hjelpe til med å gjøre deres frivillige enda
tryggere på digitale spørsmål, sier Thoresen.
- Vi har merket en økning av henvendelser
fra barn og unge om digitale
spørsmål. På samme måte som
det ikke er naturlig å ville snakke
med foreldre med alt som skjer det
i den virkelige verden, gjelder det
samme i forhold til noe av det som
skjer i den virtuelle verden. Derfor er
kunnskapen Medietilsynet kan bidra
med ovenfor våre frivillige viktig,
avslutter Brende.
11

Dialogmøte om
barnevernet
med det somaliske miljøet
Den 23. november arrangerte Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
et dialogmøte om barnevern og foreldrerollen i et flerkulturelt perspektiv.
Tekst og foto: Elisabeth Grøtteland
Møtet ble holdt i samarbeid med Primærmedisinsk
verksted, et prosjekt underlagt
Kirkens Bymisjon, som jobber med det
somaliske miljøet i Oslo.
- Gjennom vårt arbeid har vi sett behovet
for å skape en arena hvor en kan få
åpnet opp for en dialog rundt barnevernets
rolle i familiesaker, sier Vilde
Reichelt, prosjektleder ved primærmedisinsk
verksted (PMV).
To av hennes kollegaer klarte etter
mange telefonsamtaler og to ukers iherdig
innsats å rekruttere 200 kvinner og
menn med somalisk bakgrunn til å delta
på møtet. Deltakerne fikk mulighet til å
stille spørsmål til et panel bestående av
representanter fra barnevern, familievern,
politi og helsedirektorat.
Dialogmøtet åpnet med at Trine Ustad,
fagleder ved Sagene barneverntjeneste
holdt et innlegg om de prosedyrer og lover
barnevernet jobber etter. Ustad rettet
et spesielt fokus mot hvordan barnevernet
følger opp saker hvor det er mistanke
om kjønnslemlestelse av barn, og
saker der det er mistanke om at foreldre
misbruker khat. Kirsten Mostad Pedersen
fra helsedirektoratet fortalte at det
er etablert egne nettverk med somaliske
menn i Norge hvor det jobbes for å få opp
12
bevisstheten hos fedrene om hvordan
kjønnslemlestelse skader de barna som
utsettes for det.
Mange i salen fortalte at de er imot
khat-misbruk og at de reagerer på de
somaliske mennene som tygger khat på
gata. Flere lurte på hva politiet gjør for å
forhindre khat-misbruk. Tommy Bruland
fra Grønland politistasjon svarte: - Politiet
er opptatt av å patruljere i gatene og slå
ned på det synlige khat-misbruket. Men
vi kan ikke være over alt hele tiden. Dere
i miljøet har også et ansvar for å si ifra at
dere ikke ønsker slik oppførsel.
Det var mange i salen som sa de erfarer
at somaliere som ikke snakker norsk er
de som har størst problemer med barnevernet.
Ustad poengterte at barnevernet ikke
fratar omsorgen for barn fordi foreldre
ikke snakker norsk. - Foreldre har krav
på tolk i møte med barnevernet.
Ustad påpekte imidlertid at det er viktig
at foreldre lærer seg norsk slik at de kan
delta i samfunnet og følge opp barnas
skolegang og fritidsaktiviteter. Kirsti Foss
ved Aker familievernkontor oppfordret
foreldre til å kontakte familievernkontoret
og be om hjelp før problemene blir så
alvorlige at barnevernet kommer inn i
saken.
- Vi erfarer at det kan være vanskelig for
foreldre å være gode foreldre i et nytt
land. Flere og flere minoritetsforeldre tar
kontakt med oss fordi de ønsker å tilegne
seg nye verktøy for hvordan de skal oppdra
sine barn i en migrasjonskontekst.
Vi ønsker å komme i kontakt og hjelpe
flere som oppleverer det som utfordrende
å være foreldre i et flerkulturelt samfunn.
Foss rettet en oppfordring mot somaliske
fedre om å ta mer grep om farsrollen.
Prosjektleder ved Røde Kors-telefonen
Anne Marte Stifjell, var svært fornøyd
med arrangementet. - Dette er det tredje
dialogmøte som arrangeres i samarbeid
med PMV. Ca 200 personer fra det somaliske
miljøet har deltatt hver gang og vi
opplever disse møtene som svært nyttige
for å kunne skape god dialog mellom
målgruppen og hjelpeapparatet.
Målet er at det somaliske miljøet skal
oppleve at de får god informasjon slik
at de vet hvor de kan få best mulig
hjelp når de trenger det.

PÅ SEILTUR I LOFOTEN: Ansatt ved Nettverkshuset Eva Lorange (t.v.) og frivillig Guro S. Eriksrud. (Foto: Pål Breivik)
Takk for et spennende år!
Jeg har plutselig blitt kjempepopulær. Dette året er jeg blitt invitert på lunsj rundt 50 ganger,
fått like mange middagsinvitasjoner, gratis kurs og spennende turer. Men det aller beste er
alle de herlige folka jeg har blitt kjent med.
Tekst: Guro Sollien Eriksrud
Jeg har aldri fått så mange spennende
tilbud som etter at jeg ble frivillig i Røde
Kors. På en ellers grå mandag tikker det
inn på mobilen:
”Bacalaokveld på Nettverkshuset i
morgen. Koselig om du tar turen! Gi
lyd.”
Meldingene går ut til deltakere og frivillige
i Nettverk etter soning, et tilbud for mennesker
som har sittet i fengsel. Mange
trenger at noen venter på dem når de
blir løslatt, trening i å gjøre ”normale”
aktiviteter og omgås ”streite” folk. Som
en av ”streitingene” får jeg treffe mennesker
med andre erfaringer, problemer og
opplevelser enn jeg ellers ville gjort. Jeg
får innblikk i en verden som er lukket og
ukjent for de fleste. Men først og fremst
får jeg lov til å være med på hyggelige,
lærerike og morsomme ting sammen med
spennende mennesker.
Når den norske befolkningen pakker
koffertene og forsvinner av gårde på sine
etterlengtede ferieturer, er det noen som
står igjen på perrongen. Da er det godt å
vite at fellesferie ikke gjelder for Nettverkshuset.
Der er det grilling i solveggen,
kaffe på kanna og god stemning. Mange
er også med på turer og aktiviteter gjennom
Røde Kors.
Jeg er en av de utrolig heldige som fikk
være med på årets seiltur, denne gangen
til fantastiske Lofoten. Over 40 ansatte,
frivillige, deltakere, innsatte og fengselsbetjenter
fordelt på to turer seilte sammen
i fem dager. Vi lagde mat ute, tok i alt vi
kunne sammen for å trekke det tunge
seilet, fisket og hjalp hverandre med å
slå opp telt i regn og vind. En helt utrolig
opplevelse, med magisk natur og et enda
mer utrolig samhold.
Nå biter kulda og dagslys er en sjelden
opplevelse. Men det er alltid varme på
Nettverkshuset. Mange av husets besøkende
har ikke jobb. Det kunne betydd at
de heller ikke ble invitert på julebord. Derfor
arrangerer Nettverk etter soning sitt
eget. Og for meg som frivillig er det noe
ekstra fint med dette enkle, alkoholfrie og
ekte julebordet, med en forsamling som
ellers ikke ville tatt en fest sammen.
Snart kommer et nytt år, med tom konto
og blanke kalenderark. Da vet jeg at det
ikke er lenge til neste gang deltakere og
frivillige tenner stearinlysene, setter på
kaffen, disker opp noe lekkert på kjøkkenet
og åpner dørene på Nettverkshuset
igjen.
NETTVERK ETTER SONING
Tilbud og aktiviteter i 2010:
Tirsdagskvelder med middag
Torsdagslunsjer
Hockeybilletter, Vålerenga
Klatring
Fotballkamper på storskjerm
Fotokurs
Fotballag
Matlagingskurs
Kurs i selvangivelse
Øvelseskjøring
Grilling
Festivalbilletter
Sommerfest
Fotballtrening med Drillo
Quiz
Fisketur
Aking
Spanskkurs
OL-kafé
Økonomikurs
Langrennstur
Sykkeltur
Faglig påfyll og sosialt samvær
Ulike familieaktiviteter
13

SMÅSTOFF:
Julekafé hos Flyktningeguiden
Tekst og foto: Event-gruppa i flyktningeguiden
28. november arrangerte Aktivitetsgruppa i Flyktningeguiden sin
årlige julekafé for alle tilknyttet denne aktiviteten. Mange trosset
den iskalde vintervinden og fant veien til kafeen i Chr. Krohgsgate.
Store og små drakk gløgg, spiste pepperkaker som ble laget på
stedet (!), laget julepynt og knyttet nye kontakter!
Pepperkakeopera!
I slutten av november hadde Hjelpekorpset sin årlige
juleavslutning med gløgg, grøt og pepperkakebaking.
Tropp 1 ble inspirert av Operakorset fra Røde
Kors-dagen i år. Pepperkakeoperaen ble et ambisiøst
prosjekt og 27 engasjerte deltakere arbeidet med
byggverket i over fem timer. Selvfølgelig måtte det
være med et rødt kors på operataket - av seigmenn!
Tekst og foto: Ane Sunde og Hedda Lunder Bredvold
14

Vi takker våre bedriftspartnere
for fint samarbeid i 2010!
L’Oreal
Coca Cola Drikker AS
Microsoft Norge
Storebrand
UPS
DnB NOR
Oslo Kino
CAPA kinoreklame AS
DIST Creative
Motion Blur
Z Event AS
Den Norske Opera og Ballett
Tine
Urbanium
Gjensidigestiftelsen
Diageo
Konika Minolta
MPX
Aker Solutions
Swix
Aleris
HSH
Feide inn storgevinst -
Vant 100.040 på Panto!
KONKURRANSE:
En 26 år gammel kvinne vant 3. desember
100.040 kroner i pantelotteriet etter å ha satset
25 kroner i tomgods i Panto.
Tekst: Norges Røde Kors
Kvinnen har spilt og donert bort pantepengene sine de to siste
årene, uten å ha vunnet noe før. Vanligvis handler kvinnen hos
Kiwi og Bunnpris, som ikke har pantelotteri. Men behovet for et
feiebrett førte henne til Rema, der hun visste de hadde det hun
trengte. Det er hun glad for nå.
- Vi gratulerer så mye, sier generalsekretær Børge Brende i
Røde Kors. - Ved å velge Røde Kors-knappen når hun panter
har hun også bidratt til å hjelpe oss i å hjelpe mennesker over
hele landet. Det kommer godt med også nå i julen hvor vi er til
stede for tusenvis av mennesker, sier Brende.
Vant tre ganger
– Rett før jeg trykket på knappen tenkte jeg at man kanskje må
gi pengene tilbake til Røde Kors hvis man vinner. Men da jeg
skjønte at jeg plutselig hadde blitt 100.000 kroner rikere slo det
meg at jeg nok vil beholde pengene selv. Så god råd har jeg
ikke, at jeg kan donere så mye, sier 26-åringen, som både er
student og teaterregissør.
Utrolig nok vant kvinnen tre ganger samtidig, noe som forklarer
summen. Først vant hun nemlig 10 kroner, så 30 kroner og til
slutt 100.000.
Millioner til Røde Kors
Panto er et lotteri der flaskepant brukes som innsats i panteautomater,
med gevinster fra 10 kroner til 2 millioner kroner.
Lotteriet er tilgjengelig i alle Rema-butikker og i utvalgte ICA-og
Rimi-butikker. På automaten kan man enten bruke den ordinære
panteknappen som gir penger for tomgodset, eller trykke på den
alternative knappen for deltakelse i pantelotteriet.
Til nå har lotteriet brakt inn over 13 millioner kroner til Røde Kors.
Hvordan kan du hjelpe
dine medmennesker
ved å spille pantelotteriet
Lag en film, ta et bilde eller skriv en tekst som beskriver
hvordan folk ved å delta i pantelotteriet støtter Røde
Kors i Norge, og slik faktisk hjelper sine medmennesker
med tomgodset sitt! Vi er åpne for bidrag i alle former, det
være seg seriøse og informative, spennende, morsomme,
provoserende, rørende, ironiske eller engasjerende!
Send film, bilde eller tekst til e-post 2221@rodekors.no,
eller skriv kodeord PANTO og send til mobil 2221.
Da deltar du i konkurransen om å vinne iPhone 4!
For mer informasjon:
www.panto.rodekors.no

Ønsker alle frivillige
et godt nytt år 2011!
Vi gleder oss til mange spennende
aktiviteter i det nye året.
RØDE KORS-DAGEN 2010: 935 mennesker og en hund utgjorde verdens største Røde Kors av
mennesker på Operataket 7. mai 2010. Det ble Guinness-rekord!
16