Gassdistribusjonsprosjektet - Direktoratet for samfunnssikkerhet og ...

More documents

Recommendations

Info

Rørledninger i deler av Sandnes vist i DSB Kart 3.1.3 Bruk av kartdataene De viktigste brukergruppene for dataene om gassanlegg er DSB, kommunene og fylkesmennene. Bruksområdet kan oppsummeres under følgende punkter: • Dataene ønskes brukt internt i DSB for å få bedre oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Kartdatabasen viser raskt: – Hvor i Norge anlegg av en gitt type finnes. – Hvor anlegg av en viss størrelse finnes. Lokaliseringen av anleggene kan ses i sammenheng med andre risikofaktorer og sårbare objekter. Dette kan gjøres visuelt ved at man ser på andre temaer i DSB Kart, eller ved vha GIS-analyser av ulike typer der man for eksempel kan undersøke om det finnes barnehager som ligger 100 meter eller mindre fra gassanlegg, om det finnes flere gassanlegg mindre enn 50 meter fra hverandre, om det finnes gassanlegg innenfor områder med fare for kvikkleireskred osv. Saksbehandlerne i DSB kan studere anlegget gjennom kart, flybilder og sammen med andre risikoog sårbarhetsdata. På sikt kan dermed bruk av GIS-data støtte saksbehandlernes forberedelser til tilsyn med eksisterende anlegg, og være til hjelp når nye anlegg skal vurderes. Når det nye fagsystemet etableres er det ønskelig med direkte kobling mellom database og kartprogram. På den måten kan man fra et skjermbilde i databasen be om å få se det samme anlegget i kartet og motsatt. • DSB ønsker at kommunene skal benytte kartdataene i forbindelse med arealplanlegging og byggesaksbehandling. Direktoratet arbeider for at kommunenes arealplanlegging skal bygge på risikoog sårbarhetsanalyser. Kartfesting av risiko kan gi kommunene den nødvendige geografiske oversikten. I forbindelse med at et anlegg får en tillatelse gjøres en vurdering av aktuell risiko og sårbarhet i 15
området. Imidlertid kan risikoog sårbarhets bilde endre seg gjennom videre utbygging. Kommunen har mulighet til å styre dette gjennom plan- og bygningsloven. Bruk av denne type data er nærmere beskrevet i veilederen «GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging – Vestlandsprosjektet» (2006). I 2008 skal DSB gi ut en ny veileder om samfunnssikkerhet i arealplanlegging som bygger på denne. Eksempel fra veilederen «GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging – Vestlandsprosjektet». Risikosonen som er vist er etter Forurensingsloven. Risikovurderingen førte til at arealet som kunne brukes til boliger, måtte reduseres. • Det kommunale brannvesenet får i dag kopi av alle tillatelser som gis av DSB. Som regel har brannvesenet i tillegg mer detaljert kjennskap til anleggene. Trolig vil GIS benyttes på nye måter i alarmsentraler og brannvesen framover. DSBs kartdata for risikoanlegg kan være av interesse. En annen aktuell bruker kan være politiet. Det bør gjøres forsøk med bruk av kartdataene ved utvalgte 110- sentraler og brannvesen. • Flere fylkesmannsembeter har etterlyst dataene gjennom prosjektperioden. Det har blant annet vært spørsmål etter dataene i forbindelse med planlegging av beredskap mot akutt forurensing, det såkalte MOB Land-prosjektet. Fylkesmennene ønsker dataene til sine risikoog sårbarhetsvurderinger, og i oppfølgingen av kommunene. Det bør vurderes å sende dataene til alle embetene når digitaliseringen er ferdig. DSB bør i det videre arbeid lage en plan for utprøving, markedsføring og formidling av dataene. 3.1.4 Informasjonssikkerhet Prosjektet har gjennomført et møte med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for å drøfte spørsmål knyttet til informasjonssikkerhet for dataene over gassanleggene. NSM anbefalte at DSB gjennomfører en verdivurdering av dataene. Med dette menes en vurdering av hvilken risiko som foreligger ved offentliggjøring av dataene, og en vurdering av hva man vil miste ved å ikke offentliggjøre. Dataene over gassanleggene faller i utgangspunktet ikke inn under sikkerhetsloven. De må normalt vurderes i henhold til offentlighetslovens § 6a som gir «unntak fra offentlighet fordi offentlighet kan lette gjennomføring av straffbare handlinger». NSM anbefalte at vi vurderte om dataene kan være mer sensitive i spesielle områder, kanskje sammen med andre typer opplysninger, slik at de likevel faller inn under sikkerhetsloven. En arbeidsgruppe med mandat å verdivurdere all informasjon i DSBs kartprogram på intranettet har også tatt opp spørsmål om gassanleggene. De endelige vurderingene er gjort i avdeling for næringsliv, produkter og farlige stoffer. 16
Page 1 and 2: Rapport Gassdistribusjonsprosjektet
Page 4: Innhold Forord . . . . . . . . . .
Page 8 and 9: 1 Innledning Den nasjonale strategi
Page 10: Lilleborg fabrikker og evakueringen
Page 14 and 15: 3 Gjennomføring av prosjektet 3.1
Page 18 and 19: Konklusjon ble at man ikke finner t
Page 20 and 21: 3.2 Kategorisering 3.2.1 Utvalg av
Page 22: Følgende kvalifikasjonskriterier b
Page 25 and 26: gasselskapene. Imidlertid er antall
Page 27 and 28: Hollandske myndigheter har innført
Page 29 and 30: 4.2 LNG anlegg LNG anleggene varier
Page 31 and 32: I et CNG anlegg fylles CNG-lagrings
Page 33 and 34: om en overgraving (rørbrudd) av en
Page 36 and 37: 5 Lovgivning, regulering og myndigh
Page 38 and 39: 5.2.4 Storulykkeforskriften Større
Page 40: Referanser: /1/ Risikoanalyse av ga
Page 43: Rapport Postboks 2014 3103 Tønsber

Gassdistribusjonsprosjektet - Direktoratet for samfunnssikkerhet og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?