Gassdistribusjonsprosjektet - Direktoratet for samfunnssikkerhet og ...

1 Innledning
Den nasjonale strategien for bruk av gass ble beskrevet i St.meld.nr.9 (2002-2003) om innenlands bruk av
naturgass mv. Stortingsmeldingen omhandler primært utviklingen på naturgassområdet, men omtaler også
LPG og andre energigasser.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha den totale oversikten over risiko- og
sårbarhetsbilde i samfunnet. Med bakgrunn av St.meld.nr. 9 (2002-2003) og DSB sin oversiktsfunksjon,
ble det i 2006 besluttet å gjennomføre et prosjekt med formål å til enhver tid kunne gi et korrekt bilde av
gassdistribusjonen og gasslagringen i Norge, samt den risiko for ulykker som er forbundet med denne aktiviteten.
De viktigste elementene i prosjektet, for å framskaffe en slik oversikt er:
– Stedfesting av gassanlegg og rørledninger i digitale oversiktskart (GIS)
– Systematisering av informasjonen om gassanlegg og rørledninger ved å kategorisere disse i
anleggstyper
– Gjennomføring av en risikoanalyse for disse anleggstypene
1.1 Bakgrunn for gassdistribusjonsprosjektet
Fra slutten av 1990-tallet har DSB registrert en økende pågang i form av henvendelser og søknader om tillatelse
til å installere og ta i bruk gassanlegg og rørledningssystem. Økningen i søknadsmengden henger
delvis sammen med substitusjonsforhold som nevnt i stortingsmeldingen. Energibruken hos tomatbøndene
på Finnøy i Rogaland kan tjene som et eksempel. Drivhusene for tomatdyrking ble tidligere oppvarmet ved
hjelp av oljefyrte kjeler, som så ble erstattet av LPG-anlegg for direkte oppvarming ved forbrenning av
propangass. Etter at Lyse Gass bygget rørledning for distribusjon av naturgass fra Kårstø, har de fleste
tomatbøndene nå konvertert videre fra LPG til naturgass.
Tradisjonelt har DSB (tidligere DBE) gitt tillatelse for gassanlegg over 3 000 liter samlet beholdervolum.
Kommunene gir tillatelse for de mindre gassanleggene. DSB’s grunndataregister er bygget opp med basis
i de tillatelser DSB har gitt til å installere og ta i bruk gassanlegg. Her finnes klientopplysninger og anleggsinformasjon
i form av type gass, antall tanker, beholdervolum etc. Veksten i gassmarkedet kan illustreres
ved å se på økningen av anlegg registrert i grunndata. Ved årsskiftet 1999/2000 var det registrert ca. 700
gassanlegg. I 2007 var tilveksten på ca. 360 anlegg, og totalt finnes ved årsskiftet ca. 2000 gassanlegg registrert
i grunndata. I tillegg kommer et stort antall mindre anlegg som ikke inngår i DSB sitt register. Rørledningssystem
er heller ikke registrert i grunndata, men det finnes informasjon i DSB sitt arkiv om alle tillatelser
gitt til gasstransport og -distribusjon i rørledning.
Kun i enkelte områder, i hovedsak på Jæren og Haugalandet, har det blitt utbygget rørledningssystemer for
distribusjon av naturgass. I en del andre områder, som for eksempel i Grenlandsområdet, er det bygget
mindre lokale distribusjonssystemer for naturgass. I løpet av de siste 8 - 10 årene er det lagt ned ca. 54 km
med høytrykksledning, ca. 10 km med mellomtrykkledning og ca. 260 km med lavtrykkledning.
I tillegg etableres det enkeltstående anlegg for LPG, LNG og CNG hos forbrukerne over hele landet. Det
finnes også en del lokale distribusjonsnett som forsynes med gass fra enkeltstående gassanlegg (tanker).
Tillatelsene som blir gitt av DSB og kommunene er basert på søknader fra utbygger eller eier. Søknadene
beskriver og identifiserer anleggene. I søknadene skal det også vurderes risiko i forbindelse med bruk av
gassen og risiko for omgivelsene. Søknadsbehandlingen har særlig vektlagt plassering av gassanlegg sett i
forhold til bygninger, trafikk og annen aktivitet. Risikovurderingene er stort sett basert på veiledende
sikkerhetsavstander til nabogrenser, veier, brennbare bygninger og forsamlingslokaler etc. I noen grad blir
det også utført detaljerte risikoanalyser som grunnlag for å iverksette risikoreduserende tiltak og fastsette
7