Gassdistribusjonsprosjektet - Direktoratet for samfunnssikkerhet og ...

4.4.1 Rørledninger
For anleggsbeskrivelse og risikopresentasjon henvises det til kap. 5.13, 5.15 og 5.17 i risikoanalysen.
Transportrørledninger for naturgass under høyt trykk (HP) er av stålmateriale, mens distribusjonsrørledninger
(MP og LP) er av polyetylen (PE). Høytrykksledninger har altså større mekanisk styrke og er ikke
like utsatt for påkjenninger ved overgraving eller anboring. Med overgraving menes direkte kontakt med
gravemaskin eller påkjenninger som følge av masseforflytning under gravearbeider. «Anboring» benyttes
for å beskrive situasjoner der ett bor treffer rørledningen, primært i forbindelse med legging av andre
rørledninger eller kabler, uten graving av grøfter.
Tilsvarende gjelder ved kraftige setninger, ras eller flom der det blir så store forskyvninger av massene
omkring rørene at det blir lekkasje eller brudd. Lekkasje fra vannledninger kan også medføre skade på gassrørledninger,
enten som følge av at en vannstråle blir stående med direkte treff på (eroderer) gassrørledningen
eller at fyllmassen undergraves av vannet.
Fare for rørbrudd i forbindelse med overgraving eller anboring er således større for distribusjonsrørledninger
av PE-materiale enn for transportrørledninger av stål. Forut for legging av HP ledninger for transport
av naturgass vil det alltid bli gjennomført detaljerte risikoanalyser av traseene for rørledningene, som
gjerne legges i tynt befolkede områder og hvor trasene er godt synlig / skiltet i marken, og hvor etableringen
av rørledningssystemet er gjenstand for omfattende konsekvensvurderinger. Store deler av transportrørledningssystemene
ligger dessuten i sjøen, der man har gode erfaringer fra drift av slike systemer i forbindelse
med petroleumsvirksomheten. Når det gjelder ulykker med landrørledninger av denne kategorien, har DSB
kun registrert ett alvorlig tilløp til en ulykke i Norge. Statpipe rørledningen ble ved ett tilfelle utsatt for
pågraving i uten at det oppstod skade på rørledningen. Det har vært flere hendelser i det nære utland, senest
i Tyskland. Gasslekkasjen i Hessen 28.08.2007 ble antent og medførte et flammehav med utstrekning inntil
300 meter fra rørledningen. Lekkasjen var forårsaket av korrosjon i en stålrørledning (HP). I risikoanalysen
fra Scandpower er det da også lagt til grunn at stålrørledninger har større risiko for korrosjon, mens PErørledninger
har størst risiko forbundet med ytre mekaniske påvirkninger. Alle transportrørledninger i
Norge er beskyttet mot korrosjonsangrep ved bruk av offeranoder (sjø) eller CP-systemer (land), som er
gjenstand for overvåkning og inngår i egnede inspeksjons- og vedlikeholdsprogram. Erfaringene fra DSB’s
tilsyn med transportrørledningene er gode, og vi har så langt kun registrert ett uhell som skyldes korrosjonsproblemer
for de rørledningssystemene som er i drift. Dette er en hendelse fra lang tid tilbake som følge av
korrosjon og lekkasje på en kondensatrørledning mellom Kårstø og Mongstad. Det ble dannet en stor
gassky som ikke ble antent.
Generelt sett er rørledningssystemer for naturgass pålitelige installasjoner hvor det sjelden oppstår
lekkasjer av betydning, med mindre de utsettes for ytre mekanisk påvirkning eller setninger i grunnen. Slike
belastninger kan medføre alt fra små lekkasjer til fullt rørbrudd. Rørbrudd er nokså enkelt å modellere,
mens det er vanskeligere å definere representative lekkasjer (hullstørrelser) for lekkasjer som er mindre enn
rørbrudd. I risikoanalysen er det vurdert hendelser både med fullt rørbrudd og såkalte medium lekkasjer fra
ventiler og flenser.
Vi vurderer frekvensdataene i risikoanalysen som så usikre at det har lite for seg å estimere forventningsverdier
for større gasslekkasjer i distribusjonsnettet. Dette henger også sammen med at innenlands distribusjonsnett
for naturgass er relativt lite, sammenlignet med på kontinentet. Scandpower har da også
beregnet lekkasjefrekvensene på bakgrunn av hendelser og rørledningsnett i land hvor denne type gassdistribusjon
er mye mer utbredt enn i Norge, og hvor mange av anleggene er gamle. I risikoanalysen opplyses
det om at frekvensdataene er redusert med en faktor på 10, ut fra at distribusjonsrørledningene i Norge er
nye og gjennomgående godt beskyttet.
For egen del vil vi trekke fram en usikkerhetsfaktor som kan virke i motsatt retning: I Norge er vi ikke er
vant til å ta forhåndregler med hensyn på gassrørledninger, for eksempel ved gravearbeider. Vi har da også
registrert at det allerede har skjedd en overgraving av en LP ledning på Jæren. I følge uhellsrapporten fra
Lyse Gass til DSB framgår det at oppstod et hull (nærmest en flenge) i en gassledning med rørdiameter
225 mm og 4 barg driftstrykk. Utslippet som varte i 3 timer ble ikke antent. Likeledes har Gasnor rapportert
31