Gassdistribusjonsprosjektet - Direktoratet for samfunnssikkerhet og ...

More documents

Recommendations

Info

Slangebrudd ved losseoperasjoner kan få alvorlige konsekvenser, særlig tatt i betraktning at: – LPG overføres fra kjøretøy til tank i væskefase. Utslipp i væskefase kan gi gasspredning over et større område, ref. spredningsberegninger med fareavstand beregnet til 43 meter. – det kan være mange personer som oppholder seg i området rundt tankbil / gasstank under losseoperasjoner. – en del gassanlegg har trang beliggenhet, i forhold til bygninger og veier etc. Imidlertid er det også en del forhold som tilsier at sannsynligheten for at slike lekkasjer ikke vil få alvorlige konsekvenser. Enkelte slike faktorer er omtalt og vurdert i risikoanalysen: – en lekkasje kan inntreffe på tidspunkt hvor det ikke er utenforstående tilstede (andre enn tankbilsjåføren) – gunstig vindretning – relativt lav sannsynlighet for at en gasslekkasje antenner For øvrig finnes det enkelte store LPG forbruksanlegg som fylles fra skip. Disse anleggene er ikke vurdert i risikoanalysen, men vil gi betydelig større fareavstander ved brudd på losseslange enn hva som er tilfelle ved lossing fra tankbil, ref. kap. 4.2.2 LNG mottaksanlegg (skip). 4.1.2 Lagring av LPG Erfaringsmessig er oppbevaring av LPG i stasjonære tanker svært pålitelig. Det oppstår sjelden lekkasjer fra LPG lagertanker, og lekkasjene er i tilfelle små. Imidlertid vil det kunne oppstå situasjoner med potensielt fatale konsekvenser dersom en LPG tank kollapser (taper sin integritet). I risikoanalysen er det ikke lagt til grunn denne type hendelser, men risiko forbundet med tap av integritet er omtalt. Dette gjelder mulig tankbrudd forårsaket av påkjørsel eller BLEVE som følge av brann, hvor BLEVE må anses å være en «topphendelse» for denne type anlegg. I rapporten fra «Lillestrøm-ulykken 5. april 2000» /12/ er konsekvenser av en BLEVE omtalt slik (utdrag): «En såkalt BLEVE oppstår når en tank med brennbar gass eller væske i forbindelse med en brann blir utsatt for kraftig oppvarming og revner som følge av innvendig trykk eller annen påvirkning. Innholdet vil da fordampe umiddelbart. Dette vil føre til en effektiv blanding med luft og en derav følgende eksplosjonsartet forbrenning som arter seg som en brennende ildkule. En slik ildkule vil ha en overflatetemperatur på mer enn 1000 °C og medføre en ekstrem varmestråling. Videre vil fragmenter både fra tanken og fra området nær tanken, bli kastet av gårde med stor hastighet og føre til skader, som følge av trykkbølgen som oppstår. Varmestrålingen vil i den mest eksponerte sonen medføre forbrenning med døden til følge for personer som er utendørs og brennbare materialer vil ta fyr. Denne sonen kan strekke seg mange hundre meter i alle retninger fra den aktuelle tanken.» Internasjonalt har det i økende grad blitt fokusert på fare for BLEVE i forbindelse med LPG tanker. Dette gjelder først og fremst transporttanker, dvs. tankbiler og jernbanetanker. FN’s komite’ for innland transport har gjennom RID/ADR arbeidsgruppe for sikkerhet ved transport av farlig gods nedsatt en uformell arbeidsgruppe for å se på tiltak for å redusere risiko for BLEVE ved transport på vei og bane. Arbeidet er iverksatt blant annet med bakgrunn i Lillestrømulykken. Gruppen består av eksperter fra europeiske myndigheter, gasselskap og gassforeninger. Videre har eksperter fra USA og Canada vært konsultert. Oppgaven til arbeidsgruppen er å presentere forslag til tiltak som kan redusere sannsynligheten for eller konsekvensene ved en BLEVE, innen praktiske og økonomiske rammer. Innstillingen fra arbeidsgruppen er forventet i løpet av 2008. Fare for BLEVE er en relevant problemstilling også for stasjonære LPG anlegg med overgrunnstanker. I praksis gjelder dette LPG forbruksanlegg (overgrunn) samt de fleste autogassanleggene og flaskefylleanleggene. 25
Hollandske myndigheter har innført krav om sikkerhetsavstand 110m for anlegg med ubeskyttede overgrunnstanker, jf. kap. 4.1.4 om autogassanlegg. I Nederland benyttes det imidlertid oftest nedgravde LPG tanker. Krav om sikkerhetsavstand 110 meter for overgrunnstanker /3/ antas å ha utgangspunkt i risiko for BLEVE. I risikoanalysen gir Scandpower uttrykk for stor usikkerhet med hensyn til å gi en frekvens for ulykker med BLEVE, og viser til at det kun har blitt rapportert et fåtall av slike hendelser på verdensbasis de siste 40 årene. Scandpower vurderer sannsynligheten for BLEVE i overgrunns LPG tanker å være i området 1,0 x 10 -6 til 4,0 x 10 -6 /1/. Det er imidlertid ingen tvil om at BLEVE utgjør en reell risiko. Seneste kjente ulykke var i Tacoma, Washington høsten 2007. I tillegg til oppbevaring av LPG i stasjonære overgrunnstanker, finnes det noen få meget store LPG lager i fjell (kaverner). Slike fjellager har ikke blitt vurdert i risikoanalysen. 4.1.3 Rørsystem for LPG I risikoanalysen er det utført spredningsberegninger av gasslekkasjer i rørsystemet for framføring av LPG fra tank til forbrukssted eller fyllepunkt. Risikoanalysen omfatter ikke gassrørledninger i bygninger eller selve gassforbruket på stedet. Gasslekkasjer i bygninger kan potensielt gi kraftige eksplosjoner og forårsake store skader. Dette er imidlertid problemstillinger som er uavhengig av type gassdistribusjon, og har slikt sett ikke vært omfattet av gassdistribusjonsprosjektet. Resultatene av risikoanalysen viser at lekkasjer av LPG i gassfase fra rørsystemet «nedstrøms» LPG tankene gir relativt små fareavstander. Slike rørledninger fra tank til forbruker kan imidlertid være relativt lange og kan innebære kryssing av vei etc.. Eventuelle undergrunns gasslekkasjer kan trenge inn i bygninger via overvann- eller kloakksystem, og det derfor viktig å føre kontroll med tilstanden til rørledningene og ha et system for arealdisponering og gravearbeider. I følge risikoanalysen er det lekkasjer av LPG i væskefase som dominerer risikobildet. Alle forbruksanlegg med fordamper og autogass/flaskefylleanlegg har rørsystem for LPG i væskefase. Lekkasjer i væskefase gir større fareavstander enn lekkasjer i gassfase fordi væskefaseutslipp fordamper og danner mye større gasskyer enn tilsvarende lekkasjer i gassfase. Beregningene viser at væskefaselekkasjer fra fordamper gir en fareavstand på ca. 40 meter med frekvens 1,5 x 10 -3 per år per fordamper. LPG-forbruksanlegg med et høyt gassforbruk (> 10 kg/h) er gjerne utstyrt med fordamper, som forsynes med væske fra tanken for deretter å transportere i gassfase til forbrukssted. Dette gjelder LPG forbruksanlegg både overgrunn og undergrunn. Eksempler på virksomheter med et høyt forbruk og hvor det benyttes fordamper, er store gartnerier, støperier og trykkerier, samt noen asfaltprodusenter, bryggerier, vaskerier og lignende virksomheter. Det er ikke registrert opplysninger om fordamperinstallasjoner i grunndata, og vi har ikke oversikt over antall LPG forbruksanlegg med fordamper. Dersom vi legger til grunn at halvparten av disse anleggene har fordamper, vil det på landsbasis tilsvare 1-2 væskefaselekkasjer av denne størrelsesorden per år. Når det gjelder LPG fylleanlegg (flaskefylleanlegg og/eller autogassanlegg) håndterer disse anleggstypene LPG i væskefase i hele prosessen fra lossing fra tankbil til lagertank og videre fra tank til trykkøkningspumpe før fylling av kjøretøy eller gassflaske. Et utslipp som følge av brudd på forsyningsledningen (fra tank til trykkøkningspumpe) er beregnet å gi en fareavstand på 23 meter. DSB’s temaveiledning om gassanlegg /10/ synes ikke å legge til grunn så vidt store LPG lekkasjer som er behandlet i risikoanalysen. Dette gjelder både ovennevnte hendelser med hhv fordamperlekkasje og brudd på forsyningsledning, samt hendelser med brudd på losseslange og tap av tankintegritet. Det er uklart hva slags uhellssituasjoner som er lagt til grunn for sikkerhetsavstandene i temaveiledningen, og om disse sikkerhetsavstandene er rene erfaringsverdier. 26
Page 1 and 2: Rapport Gassdistribusjonsprosjektet
Page 4: Innhold Forord . . . . . . . . . .
Page 8 and 9: 1 Innledning Den nasjonale strategi
Page 10: Lilleborg fabrikker og evakueringen
Page 14 and 15: 3 Gjennomføring av prosjektet 3.1
Page 16 and 17: Rørledninger i deler av Sandnes vi
Page 18 and 19: Konklusjon ble at man ikke finner t
Page 20 and 21: 3.2 Kategorisering 3.2.1 Utvalg av
Page 22: Følgende kvalifikasjonskriterier b
Page 25: gasselskapene. Imidlertid er antall
Page 29 and 30: 4.2 LNG anlegg LNG anleggene varier
Page 31 and 32: I et CNG anlegg fylles CNG-lagrings
Page 33 and 34: om en overgraving (rørbrudd) av en
Page 36 and 37: 5 Lovgivning, regulering og myndigh
Page 38 and 39: 5.2.4 Storulykkeforskriften Større
Page 40: Referanser: /1/ Risikoanalyse av ga
Page 43: Rapport Postboks 2014 3103 Tønsber

Gassdistribusjonsprosjektet - Direktoratet for samfunnssikkerhet og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?