Temanotat ROS-analyse for HerÃ¸ya - Porsgrunn Kommune

Oppdragsgiver 

Porsgrunn kommune 

Rapporttype 

Rapport 

2010-06-25 

OMRÅDEREGULERING 

HERØYA 

RISIKO- OG 

SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 3 (53) 

OMRÅDEREGULERING HERØYA 

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 

Oppdragsnr.: 2100128 

Oppdragsnavn: ROS Områderegulering Herøya 

Dokument nr.: R-rap-001 

Revisjon 0 

Dato 2010-06-25 

Utarbeidet av Tore Askeland 

Stein Heggstad 

Rolf Røsand 

Kontrollert av Aud Helland 

Godkjent av Tore Askeland 

Revisjonsoversikt 

Revisjon Dato Revisjonen gjelder 

Rambøll 

Torgeir Vraas plass 4 

Pb 2394 Strømsø 

NO-3003 DRAMMEN 

T +47 32 25 45 00 

F +47 32 25 45 01 

www.ramboll.no

4 (53) RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 

SAMMENDRAG 

Porsgrunn kommune har engasjert Rambøll Norge AS for å gjøre en risikovurdering av den 

planlagte områdereguleringen for Herøya. Risikovurderingen har til hensikt å avdekke hvorvidt 

reguleringen medfører et økt eller redusert risikonivå, og om det kreves risikoreduserende tiltak 

som må eller kan gjennomføres for at planen skal realiseres. Plan- og bygningslovens § 4-3 stiller 

krav til at risikovurdering gjennomføres som del av planprosessen. 

Den gjennomførte risikovurderingen viser at den foreslåtte planen vil medføre noe økt risikonivå i 

forhold til dagens situasjon. Følgende farer/ hendelser får økt risikonivå: 

• Påkjørsel av myke trafikanter 

• Trafikkulykke 

• Støy over grenseverdier 

Denne økningen kommer som en følge av økt trafikk, som igjen er en følge av befolkningsvekst, 

og kan i noen grad sies å redusere risikonivået andre steder i regionen. Risikonivået anses 

således ikke å være til hinder for gjennomføring av planforslaget, men bør kompenseres i form 

av risikoreduserende tiltak. Det er ikke identifisert hendelser som får lavere risikonivå som følge 

av reguleringen. 

Det videre planarbeidet bør implementere de identifiserte risikoreduserende tiltakene som er 

beskrevet i kapittel 6. Disse er: 

• Gjennomføre trafikksikkerhetstiltak i Fjordgata 

• Etablere flere planskilte krysningspunkter over Herøyavegen 

• Gjennomføre trafikksikkerhetstiltak ved av/ påkjørsler Herøyavegen 

• Etablere hensynssoner 

o for løsmasseskred 

o for ras 

o for flom/ vannstandsheving 

o for stråling fra høyspent 

• Sikre at det gjennomføres geoteknisk vurdering av eventuelle tiltak før utførelse i 

hensynssone. 

• Gjennomføre rassikring på utpekte punkter. 

• Utarbeide og distribuere informasjonspakke vedrørende industriulykker 

• Implementere tiltak fra Kystverket og Redningsselskapet vedrørende sikkerhetstiltak 

rundt havn og områder til sjø. 

Rambøll


INNHOLD 

SAMMENDRAG ...................................................................................... 4 

1. INNLEDNING ........................................................................... 7 

1.1 Bakgrunn og hensikt .................................................................. 7 

1.2 Beslutningskriterier .................................................................... 7 

1.3 Metode og organisering av arbeidet .............................................. 7 

1.4 Forutsetninger og antagelser ...................................................... 11 

1.5 Avgrensninger .......................................................................... 11 

1.6 Forkortelser .............................................................................. 11 

1.7 Aktuelle lover og forskrifter ........................................................ 11 

2. BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET .................................... 12 

3. IDENTIFISERTE HENDELSER ................................................. 15 

4. ANALYSE AV RISIKO ............................................................. 16 

4.1 Ras/ steinsprang ....................................................................... 16 

4.2 Løsmasseskred ......................................................................... 18 

4.3 Flom, stormflo og klimaendringer ................................................ 20 

4.4 Skade på verneverdig biotoper/ rødlistearter ................................ 22 

4.5 Akuttutslipp i sjø ....................................................................... 22 

4.6 Skade på fornminne før undersøkelse .......................................... 23 

4.7 Skade på Sefrak-registrerte bygninger ......................................... 24 

4.8 Påkjørsel av myke trafikanter ..................................................... 26 

4.9 Trafikkulykke ............................................................................ 29 

4.10 Ulykke med farlig gods .............................................................. 30 

4.11 Storulykke i Herøya industripark ................................................. 31 

4.12 Strømbrudd .............................................................................. 33 

4.13 Stråling over grenseverdi ........................................................... 33 

4.14 Støy over grenseverdier ............................................................. 34 

4.15 Avrenning fra forurenset grunn ................................................... 34 

4.16 Ulykke under lek/ fritid .............................................................. 35 

5. BESKRIVELSE AV RISIKO ...................................................... 36 

5.1 Risikobilde økonomi ................................................................... 36 

5.2 Risikobilde liv & helse ................................................................ 37 

5.3 Risikobilde ytre miljø ................................................................. 38 

6. EVALUERING AV RISIKO ....................................................... 39 

6.1 Risikonivå for reguleringsplanen før og etter gjennomføring ........... 39 

6.2 Risikoreduserende tiltak ............................................................. 39 

7. KONKLUSJON ........................................................................ 42 

Ramboll


8. HENSYNSSONER .................................................................... 42 

9. REFERANSER OG KILDER ....................................................... 42 

VEDLEGG 1: HENSYNSSONER ............................................................. 43 

VEDLEGG 2: PERSONSIKRINGSTILTAK ............................................... 47 

VEDLEGG 3: OPPRINNELIG LISTE FRA PORSGRUNN KOMMUNE OVER FORHOLD SOM ER 

VURDERT ............................................................................... 51 

Rambøll


1. INNLEDNING 

1.1 Bakgrunn og hensikt 

Porsgrunn kommune har engasjert Rambøll Norge AS for å gjøre en risikovurdering av den 

planlagte områdereguleringen for Herøya. Risikovurderingen har til hensikt å avdekke hvorvidt 

reguleringen medfører et økt eller redusert risikonivå, og om det kreves risikoreduserende tiltak 

som må eller kan gjennomføres for at planen skal realiseres. 

Plan- og bygningslovens § 4-3 stiller følgende krav til risikovurderinger: 

”Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og 

sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal 

vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til 

utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. 

Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12- 

6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, 

herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap”. 

1.2 Beslutningskriterier 

Analysen skal besvare hvorvidt risikoen knyttet til en fortetning av Herøya boligområde er 

akseptabel eller ikke, og hvilke risikoreduserende tiltak som i så fall bør gjennomføres. 

1.3 Metode og organisering av arbeidet 

Risikovurderingen er gjennomført som en grovanalyse etter DSBs mal for risikoanalyser, og etter 

NS 5814 (krav til risikovurderinger). Dette innebærer en prosess som vises i figuren på neste 

side. Rambøll har bistått med fagkompetanse innen ingeniørgeologi, geoteknikk, natur og miljø, 

samt metodekompetanse innen risikovurderinger, og har fasilitert prosessen. 

Det er gjennomført følgende møter med oppdragsgiver som del av arbeidet: 

• Oppstartsmøte 24. mars 2010 (avklaring av mål med analysen, gjennomgang av metode, 

avklaring av tidsplan etc) 

• Arbeidsmøte 28. april 2010 (gjennomgang av identifiserte hendelser, foreløpig analyse av 

hendelser) 

• Møte med referansegruppe 11. mai 2010 (presentasjon av foreløpig arbeid og mulighet 

for referansegruppe og gi innspill til det videre arbeidet) 

• Gjennomgang av foreløpig rapport/ avslutningsmøte 24. juni 2010 

Det er avholdt møte med følgende eksterne virksomheter: 

• Tippen barnehage 24. mars 2010 

• Herøya industripark 13. april 2010 

• Statens vegvesen 22. april 2010 

Det er ikke utarbeidet absolutte akseptkriterier for dette arbeidet. For det første er det vanskelig 

å enes om et akseptabelt risikonivå. For det andre er dette et boligområde, og i utgangspunktet 

ikke et høyrisikoområde, hvor man ikke ønsker en risikoøkning selv om det skulle være innenfor 

et gitt risikonivå. Det er derfor lagt vekt på å kartlegge forskjeller i risikonivået med dagens 

situasjon, og gitt at planen realiseres med en fortetting fra 3000 innbyggere til 4000 innbyggere. 

Det er under utarbeidelse 2 scenarioer med ulik befolkningsvekst, med henholdsvis 3600 og 5000 

mennesker totalt. I risikovurderingen er et antall på 4000 mennesker benyttet da dette var 

anslaget ved oppstart av risikovurdering. Dersom det fremtidige risikonivå er lavere, likt eller 

neglisjerbart høyere enn det eksisterende, anses planen å være hensiktsmessig å gjennomføre. 

Det må tas hensyn til den reelle risikoeksponeringen, det vil si dersom det som her planlegges er 

Rambøll

8-53 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 

vesentlig mer virksomhet og medhørende flere personer, må dette tas hensyn til i 

risikovurderingen. 

Rambøll


Igangsetting, 

problembeskrivelse og 

målformulering 

Organisering av 

arbeidet 

Valg av metoder og 

datagrunnlag 

Etablering av 

systembeskrivelser 

Identifikasjon av farer 

og uønskede hendelser 

Analyse av årsaker og 

sannsynlighet 

Analyse av 

konsekvenser 

Beskrivelse av risiko 

Sammenligning med 

akseptkriterier 

Identifisering av mulige 

tiltak og deres effekt 

Dokumentasjon og 

konklusjon 

Figur 1: Risikovurderingsprosessen iht NS 5814 

Rambøll


Risiko defineres som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. De ulike hendelsene er plottet i en risikomatrise hvor sannsynlighet er kategorisert i 5 

sannsynlighetsklasser, og miljø er kategorisert i 4 konsekvensklasser for 3 ulike risikomål: 

• Liv & helse 

• Økonomi 

• Ytre miljø 

Inndelingen er som vist i figuren under: 

Ytre miljø etter tiltak 

Mindre skader, lokale 

skader 

Omfattende skader, 

regionale 

konsekvenser med 

restitusjonstid < 1 år 

Alvorlige skader, 

regionale 


restitusjonstid 

> 1 år 

Svært alvorlige og 

langvarige 

skader, uopprettelig 

miljøskade 

Ytre miljø før tiltak 

Mindre skader, lokale 

skader 

Omfattende skader, 

regionale 


restitusjonstid < 1 år 

Alvorlige skader, 

regionale 


restitusjonstid 

> 1 år 

Svært alvorlige og 

langvarige 

skader, uopprettelig 

miljøskade 

Økonomi etter tiltak < 0,1 MNOK 0,1 - 1 MNOK 1 - 10 MNOK > 10 MNOK 

Økonomi før tiltak < 0,1 Mnok 0,1 - 1 MNOK 1 - 10 MNOK > 10 MNOK 

Liv & helse etter tiltak Lettere skadd Hardt skadd 1-4 drepte 5 eller flere drepte 

Liv & helse før tiltak Lettere skadd Hardt skadd 1-4 drepte 5 eller flere drepte 

Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig 

< 1 år Svært ofte 

1 - 10 år Ofte 

10 - 100 år Sjelden 

100 - 1000 år Svært sjelden 

> 1000 år Ekstremt sjelden 

Figur 2: Risikomatrise med sannsynlighetsklasser og konsekvensklasser 

Rambøll


Risikonivået er delt inn i 4 klasser: 

Kritisk 

Betydelig 

Moderat 

Ubetydelig 

Som tidligere nevnt er det ikke definert absolutte akseptkriterier for denne analysen. Risikonivået 

gir en indikasjon på hvor alvorlig hendelsen er, og må ikke leses mekanisk slik at hendelser som 

havner i det røde/ kritiske området er absolutt uakseptable, og hendelser som havner i det 

grønne/ lave området er absolutt akseptable. For et analyseobjekt som dette – et boligområde, 

vil det allikevel være uvanlig dersom noen farer skulle komme ut med rødt/ kritisk risikonivå, og 

tiltak er i så fall trolig påkrevet. 

1.4 Forutsetninger og antagelser 

Rambøll forutsetter at opplysninger gitt av Porsgrunn kommune, Herøya industripark og dets 

virksomheter, og andre offentlige fagvirksomheter er korrekte. Det forutsettes videre at den 

videre prosjekteringen gjennomføres i henhold til norsk lov og gjeldende normer innen de enkelte 

fagområder. 

1.5 Avgrensninger 

Denne analysen avgrenses av hendelser som kan inntreffe i planområdet, eller utenfor 

planområdet, men som kan påvirke planområdet betydelig (eks Herøya industripark) i 

driftsperioden etter at ny reguleringsplan er realisert innenfor planområdet, i henhold til ny PBL. 

1.6 Forkortelser 

PBL – plan- og bygningslov 

NS – Norsk Standard 

DNMI – Det Norske Meteorologiske Institutt 

NVE – Norges Vassdrags og Energidirektorat 

1.7 Aktuelle lover og forskrifter 

LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 

LOV 2009-04-17 nr 19: Lov om havner og farvann 

FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 

FOR-2005-06-17-672: Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av 

storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). 

Rambøll


2. BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET 1 

Planområdet ligger i Porsgrunn kommune i Telemark fylke. Planområdet grenser til Frierfjorden i 

vest, Herøya industripark og Gunnekleivfjorden i nord, og til andre bolig-/ NLF-områder i øst og 

sør. 

Figur 3: Planområdet (innenfor fet linje) 

Porsgrunn kommune har under utarbeidelse 2 scenarioer for hvordan boligområdet skal se ut, 

men da disse ikke var ferdige ved gjennomføring av analysen, ble det lagt til grunn at området 

fortettes med ca 1000 mennesker, til totalt 4000 mennesker. Dette vil medføre at hendelser som 

1 Beskrivelse er hentet fra Planprogrammet. 

Rambøll


får en konsekvens i området vil eksponere 33 % flere mennesker enn i dag. Trafikkveksten i 

området kan stige i samme størrelsesorden, men Porsgrunn kommune har som mål med planen 

å legge til rette for økt bruk av kollektiv transport. 

Boligene i området er hovedsakelig eneboliger og rekkehus, noe innslag av blokker / leiligheter. 

Planområdet avgrenses naturlig i øst med en tydelig skrent. Likeledes avgrenses planområdet 

naturlig i nord og vest til sjøområder ved Frierfjorden. 

Figur 4: Frierfjorden sett fra Versvika 

Planområdet ligger innenfor det området som kan påvirkes ved en storulykke på Herøya 

industriområde. På Herøya ligger det 3 virksomheter som kommer innunder 

Storulykkeforskriften; 

• Naturgass Grenland (tar inn flytende, nedkjølt naturgass med tankbil eller båt, omgjør 

den til gass som så transporteres i rør til industrielle brukere på Herøya) 

• Yara (produserer mineralgjødsel og kalksalpeter, samt en rekke andre kjemiske 

produkter) 

• Ineos (produksjon av blant annet PVC) 

• YX energi (har oppbevarings- og distribusjonsanlegg for motordrivstoff og fyringsolje ved 

Tankterminalen). 

Rambøll


Figur 5: Herøya industripark 

Ved en storulykke er konsekvensen for Herøya boligområde helt avhengig av hva vindretningen 

er på ulykkestidspunktet og i tiden etter. I følge DNMI (Det Norske Meteorologiske Institutt) er 

fremherskende vindretning fra sørvest mot nordøst. Det er ved vind fra nordvest at Herøya 

boligområde er utsatt, og det er under 15 % sannsynlighet at det er situasjonen ved en ulykke. 

Figur 6: Deler av planområdet sett fra toppen av skrenten, boligområde med Frierfjorden og Herøya 

industripark i bakgrunnen. 

Rambøll


3. IDENTIFISERTE HENDELSER 

Porsgrunn kommune har gitt en lang liste momenter som skal vurderes i innledende fase av 

risikovurderingen. Dette er gjort, og i samråd med Porsgrunn kommune er følgende hendelser 

identifisert som relevante og således analysert i det videre arbeidet. 

Tabell 1: Identifiserte uønskede hendelser 

# Uønsket hendelse 

1 Ras/ steinsprang 

2 Løsmasseskred 

3 Flom 

4 Skade på verneverdig biotop/ tap av rødlistearter 

5 Akuttutslipp i sjø 

6 Skade på fornminne før undersøkelse 

7 Skade på Sefrak-registrerte bygninger 

8 Påkjørsel av myke trafikanter 

9 Trafikkulykke 

10 Ulykke med farlig gods 

11 Storulykke i Herøya industripark 

12 Strømbrudd 

13 Stråling over grenseverdi 

14 Støy over grenseverdier 

15 Avrenning fra forurenset grunn 

16 Ulykke under lek/ fritid 

Den opprinnelige listen over forhold som skulle vurderes er lagt ved i vedlegg 3 

Rambøll


4. ANALYSE AV RISIKO 

4.1 Ras/ steinsprang 

4.1.1 Generelt 

Dette kapittelet omhandler en vurdering av eksisterende bebyggelse ut fra dagens krav til 

sikkerhet mot rashendelser, samt mulige tomtearealer som tilfredsstiller kravene. Vi har kun sett 

på de områdene som ligger nær steile og høye fjellskråninger. På mer flatlendte områder finnes 

arealer som ikke er vurdert ut fra dette tema. 

For stedlig kunnskap var geolog på befaring 14. april 2010. Det ble da gått langs de bratteste 

fjellskråninger innenfor området som skal vurderes. Under befaring ble det sett på et område 

innenfor den avgrensing som da var satt. Seinere har områdets avgrensning blitt trukket lenger 

inn. Da forsvant alle rasutsatte områder som kunne foreslås for utbygging unntatt to-tre mindre 

områder som beskrives under. 

4.1.2 Grunnlagsmateriale: 

Innenfor området: 

• NGUs geologiske kart og farekart. Farekartet baserer seg kun på topografiske forhold 

(Skråningsvinkler). 

• Topografiske og geologiske kart tilgjengelig på internett. 

I ettertid: 

• Flere rapporter fra vegvesenet for vurdering og sikring av skjæringer og skråninger. 

4.1.3 Geologi: 

Berggrunnen innenfor området består av relativt ensartede kalkskifer. Skiferen ligger med slakt 

fall mot sør og øst. I tillegg finnes et til to vertikale sprekkesystem som stedvis avløser blokker i 

bergskråningene. Bergarten er svak og gir normalt større nedknusing og energidemping ved 

nedfall enn en sprøere og hardere bergart som granitt og gneis. Urmassene langs bergveggen er 

derfor en veksling mellom helt nedknust forvitringsmateriale og større blokk. 

4.1.4 Dagens bebyggelse vurdert etter befaring: 

NGUs faresonekart for steinsprang markerer deler av eksisterende bebyggelse innenfor 

utløpsområder for steinsprang. Etter befaring vil nok grensen for utløpsområder kunne reduseres 

vesentlig, men det finnes flere løsneområder utenfor de avmerkede områder avmerket på NGUs 

kart. Områdene er merket med rødt i figur 7 på neste side . Områdene er ikke nøye avmerket, 

men mer en markering av områder der det bør vises aktsomhet ved bygging eller utvidelse av 

eksisterende bygg eller utearealer. Deler av dagens bebyggelse eller nære uteområder ligger 

derfor innenfor den byggegrense som vurderes som akseptabel ut fra dagens krav til 1000-års 

tilfelle. 

Aktiviteten av ras og steinsprang i skråninga har vært liten, men det har forekommet ras inn mot 

boligene i Ola Engelstads veg nr 8 (55/161) og Nordal Griegs veg nr 7 (55/139). Her er 

fjellskråningen høy og det er finnes helt åpenbart større volum som har dårlig stabilitet og burde 

vært sikret eller tatt ned kontrollert (dersom ikke sikring allerede er utført uten at vi klarte å 

observere dette). Kontrollert i dette tilfelle vil si revet eller sprengt ned samtidig som 

bebyggelsen er evakuert. 

Rambøll


Ovenfor bedriften i Hovetbakken 6 (57/72) er fjellskråningen oppsprukket og deler av byggets 

vestre del ser ut til å ligge utsatt til ved ras eller steinsprang. Kontroll av fjellskråningen bør 

utføres. 

Det samme gjelder for fjellskråningen over nedre del av Flåttenbakken, opp langs adkomst til 

eiendommen 55/123. Eiendommene merket med 55/179 og 55/5 kan neppe bebygges. 

På en utstikkende blokk øverst i skråninga (ovenfor skolen) vokser et furutre. Etter som dette 

vokser vil rotsprengning føre til at blokkene kan løsne og falle ned på vegen. Vind kan også føre 

til at blokka og treet løsner. Vi anbefaler at treet kappes og blokka sjekkes (se bilde under tiltak 

T-6 på side 39). 

Tomtearealer: 

I tillegg til den eksisterende bebyggelse finnes det kun tre arealer innenfor den siste 

planavgrensning som kan være aktuelt for boliger. Det er et område med noe utstrekning vest på 

Mauråsen, samt to ”tomter” for fortetting av boliger. 

For øvrig er det mulig å bygge terrassehus som bygges i kontakt med fjellsiden som en 

”bakvegg”. Det må da planlegges og sikres slik at byggets vegger gir oppstøtting og sikring av 

bergveggen samt at tilstøtende bergvegg ikke kan gi ras mot bygg eller benyttede utearealer. 

Slik bebyggelse gir høye kostnader for grunnarbeider og utføres normalt kun for større bygg med 

flere 10-talls boenheter. Her må det nøyere undersøkelser til for å kartlegge omfanget av 

nødvendige sikringsarbeider utenfor selve byggets grenser, samt til nødvendig sikring som må 

gjennomføres ved konstruksjon eller separate tiltak. 

Området ble befart med tanke på arealgrenser som omfattet større områder langs toppen av 

fjellskråningen samt hele jordet ned mot Versvika. Ut fra rashensyn finnes det her byggbare 

områder. 

Figur 7: Hensynssone for ras/ skred, hvor bebyggelse krever nærmere vurdering og sikring av området. 

4.1.5 Konklusjon 

Det er sannsynlig at det kan gå ras/ steinsprang flere steder i området oftere enn hvert 1000. år, 

men allikevel lite sannsynlig at dette skal kreve menneskeliv ved dagens bebyggelse, siden dette 

krever at det er mennesker til stede akkurat da. Dette er imidlertid vanskelig å kvantifisere, og 

det anbefales derfor at sikringstiltak gjennomføres. Det antas at det med de angitte 

Rambøll


hensynssoner ikke bebygges i rasfarlig område, og risikoen knyttet til ras vil være 

sammenlignbart med dagens situasjon. 

4.2 Løsmasseskred 


Geotekniker var på befaring 14. april 2010. Under befaring ble det sett på et område innenfor 

den avgrensing som da var satt. Seinere har områdets avgrensning blitt trukket lenger inn. Dette 

medfører ingen vesentlige endringer i forhold til vurdering av skredrisiko i løsmasser. 

4.2.2 Grunnlagsmateriale: 

Innenfor området: 

• NGU’s Kvartærgeologiske kart. Kart som grovt viser type løsmasseavsetning. 

• Skrednett (www.skrednett.no), NVE’s oversikt over kvikkleiresoner. 

• Flere geotekniske rapporter fra Statens vegvesen i området. 

• Topografiske kart tilgjengelig på internett. 

4.2.3 Grunnforhold (løsmasser): 

I følge kvartærgeologisk kart består løsmassene i området av marine havavsetninger, 

strandavsetninger og morene i tynt dekke over fjell. Havavsetninger består normalt av silt 

og/eller leire, mens marine standavsetninger gjerne er mer lagdelt og inneholder masser også i 

sandfraksjonen. Moreneavsatte masser består ofte av et (leirig), siltig, sandig og grusig 

materiale, der innholdet av de forskjellige fraksjonene kan variere avhengig av avsetningens 

opprinnelse. 

Havavsatte løsmasser (leire/silt) er hovedsakelig registrert langs Herøyavegen, på nordøst siden 

av Gunnekleivfjorden, mens marine strandavsatte masser ligger videre langs strandlinjen, øst og 

sørøst for Gunnekleivfjorden, og oppover dalen langs Flåttenbakken og opp mot Bakkedammen. 

For øvrige områder viser kvartærgeologisk kart at løsmassene består av forvitringsmateriale. 

Dette er normalt friksjonsjordarter (sand-/grusfraksjonen) i hovedsakelig tynt dekke over fjell. 

Befaring i området viser mye fjell i dagen eller indikasjoner på liten dybde til fjell i de områdene 

hvor det er angitt løsmasser av forvitringsmaterialer. 

Statens vegvesens tidligere grunnundersøkelser er i hovedsak lokalisert langs Herøyavegen, ved 

Klevstrand og sørover mot Bakkedammen. Resultatet fra tidligere grunnundersøkelser viser at 

løsmassene består av leirig og sandig silt langs Herøyavegen, på nordøst siden av 

Gunnekleivfjorden. Tidligere boringer ved Klevstrand viser varierende, og stedvis mektige, 

avsetninger av leirig/sandig silt, som på grunnlag av sonderingsresultatene for en stor del er 

tolket som bløt/løs, ned mot ca. 30 meter under terrengnivå. Det er ikke uført konusforsøk eller 

enaksiale trykkforsøk som beskriver udrenert skjærstyrke eller sensitivitet, men noen få 

vingeboringer indikerer at massene er bløte og sensitive. Det er ikke grunnlag for å anta at 

massene er kvikke (kvikkleire), hvilket det heller ikke er grunn til å anta med hensyn til 

avsetningstype. 

4.2.4 Geoteknisk vurdering 

NVE’s faresonekart for kvikkleireområder viser ingen kvikkleiresoner i eller i nærheten av det 

aktuelle området, og det er heller ingen indikasjoner fra befaring eller tidligere utførte 

grunnundersøkelser som indikerer at det er kvikkleire. Det bemerkes at enkelte tidligere 

vingeboringer kan indikere at massene er sensitive, men i denne typen avsetninger kan dette 

Rambøll


være usikkert. Det er for øvrig registrert flere kvikkleiresoner i Porsgrunn, men disse ligger i 

hovedsak lenger nord. 

Begrensninger med hensyn til videre utbygging ligger stort sett i et belte langs 

Gunnekleivfjorden, der det er til dels mektige og bløte/løse siltavsetninger. Det er tidligere lagt 

strenge begrensninger med hensyn til stabilitet ved utfylling i strandsonen, og det må forventes 

at tilleggsbelastning på grunnen vil gi betydelige setninger. Tiltak i dette området må vurderes 

spesielt for hver enkelt sak, og det tilrås utført grunnundersøkelser og spesiell geoteknisk 

vurdering av aktuelle tiltak. 

Øvrige områder med marine avsetninger vurderes ikke å være spesielt utsatt med hensyn til 

stabilitet og rasfare i dagens situasjon, men det tilrås utført geotekniske vurderinger i forbindelse 

med eventuelle utbygginger, spesielt der tiltakene medfører betydelig inngrep i form av 

skjæringer eller fyllinger. Fundamentering av bebyggelse må også vurderes med hensyn til 

bæreevne og setninger. 

Områder angitt med forvitringsmateriale i grunnen er normalt ikke skredutsatt og vanligvis 

relativt uproblematisk med hensyn til utbygging, men det bør likevel gjøres en vurdering med 

hensyn til fundamenteringsforhold for de enkelte tiltak. Normale bygningsteknisk retningslinjer 

må følges. 


Området er ikke spesielt utsatt med hensyn til rasfare i løsmasser i dagens situasjon. Ved tiltak i 

områder med marine avsetninger, og spesielt i langs strandlinja i Gunnekleivfjorden, tilrås det 

utført en geoteknisk vurdering av eventuelle tiltak før utførelse. 

Figur 8 Hensynssone i planområdet hvor behov for tiltak med hensyn til stabilitet og fundamentering må 

vurderes. 

Rambøll


Området generelt, bortsett fra tidligere nevnte strandlinje mot Gunnekleivfjorden, ligger godt til 

rette for ny utbygging/fortetting. Det må tas normale forholdsregler i forbindelse med utbygging, 

spesielt i områder med marine avsetninger bør tiltak vurderes med hensyn til stabilitet og 

fundamentering. 

4.3 Flom, stormflo og klimaendringer 


Planområdet kan oppleve flomlignende tilstander langs kysten i Frierfjorden, og i 

Gunnekleivfjorden. Det antas at havnivået kommer til å stige fremover som følge av global 

oppvarming med påfølgende issmelting. 

4.3.2 Grunnlagsmateriale 

• NVEs Flomsonekart for Skien, kartblad Porsgrunn: 20, 200 års og 500 årsflom 

• Sjøkartverket, målestasjon for Helgeroa 

• Vurdering av Tor Tørresen ved Sjøkartverket, juni 2010. 

• DSBs rapport ”Havnivåstigning, Estimater av framtidig havnivåstigning i norske 

kystkommuner”. 

4.3.3 Vurdering 

NVE har kartlagt flom i Skiensvassdraget, som renner ut i Frierfjorden. Frierfjorden er såpass stor 

og med så godt avløp til Skagerak, at flom i Skiensvassdraget ikke påvirker vannstanden i 

Frierfjorden. Gunnekleivfjorden kan i noen grad påvirkes av flom i Skiensvassdraget, men ikke i 

betydelig grad i følge Sjøkartverket. 

Sjøkartverkets nærmeste stasjon i området er Helgeroa helt sør i Vestfold. På telefon opplyser 

Sjøkartverket at denne skal være godt representativ for forholdene i Frierfjorden, og at 

returperioder for stormflo fra Helgeroa kan benyttes for Frierfjorden. Hendelser med kombinert 

flom og stormflo vil i følge Sjøkartverket ikke påvirke vannstanden utover det som er kjent. 

Teknisk forskrift krever at bebyggelse ikke skal bebygges i områder som forventes å bli skadet av 

flom med returperiode hyppigere enn hvert 200. år. Den årlige sannsynligheten for en slik 

hendelse er 0,005. I følge NVEs flomkart tilsier dette en flomhøyde på 1,7 meter. De største 

konsekvensene av en slik flom vil være på sydsiden av Gunnekleivfjorden hvor kommunen ser for 

seg virksomhet knyttet til fritid service eller tilsvarende. 

DSB har i sin rapport vedrørende havnivåstigning beregnet av havnivået i Porsgrunn vil øke med 

mellom 38 og 93 cm (forventet ca 58 cm) frem til år 2100. Det knytter seg stor usikkerhet til 

dette estimatet, men kommunene er pålagt å ta hensyn til det beskrevne estimat i sin 

arealplanlegging. 

For å unngå at det etableres ny virksomhet som tar skade av stormflo/ flom hyppigere enn hvert 

200. år, og fremtidig havstigning, etableres det en hensynssone slik at bebyggelse tilpasses dette 

med følgende høyde: 

• 200-års flom: 1,7 meter 

• Klimaendringer: 0,6 meter 

• Usikkerhet stormflo: 0,1 meter 

• Sikkerhetsmargin: 0,5 meter 

Til sammen 2,9 meter (hensynssone er lagt til 3 meter da det ikke er mulig å finne 2,9 m 

overalt). 

Rambøll


Figur 9: Utsnitt fra DSBs rapport vedrørende havnivåstigning for kommunene i Telemark fylke 


Flom som vil berøre planområdet vil inntreffe også i fremtiden. Ny bebyggelse må tilpasses slik at 

den ikke berøres av hendelser som inntreffer oftere enn hvert 200. år. Kommunen må også 

ivareta usikkerhet knyttet til havnivåstigning i det neste århundre. 

For å ivareta flomfare og klimaendringer anbefales det å legge en hensynssone til 2,9 moh, hvor 

det ikke bygges noe i denne sonen som kan skades av vanninntrengning. 

Figur 10 Områder som står under vann på grunn av flom med returperioder lik hvert 200. år (NVE) 

Rambøll


4.4 Skade på verneverdig biotoper/ rødlistearter 


Skade på biotoper som er spesielt viktige i kommunal, regional eller nasjonal sammenheng. Tap 

av rødlisteart kan skje dersom areal hvor art befinner seg ødelegges i forbindelse med utbygging. 


• Grønn plakat, Porsgrunn kommune 

• Biologisk mangfold, Porsgrunn kommune 

• Tekst om Ålegras fra www.dirnat.no 

• Telefonsamtale BioFokus 


Området skal kartlegges i detalj sommeren 2010. Ut fra den informasjon som er tilgjengelig per 

nå er det få biotoper i planområdet som er merket som svært viktige, og disse er hovedsaklig 

knyttet til kystlinjen. 

Det er registrert ett område med rødlistearter i planområdet på Porsgrunns kart om biologisk 

mangfold, dette er mose/ lav i et område ned mot Frierfjorden som uansett er vanskelig 

tilgjengelig og sannsynlig lite egnet og ønsket til fortetting. Videre er det i offentlige databaser 

merket av et område i Gunnekleivfjorden som i følge Porsgrunn kommune er ålegras. Ålegras er 

en av svært få marine blomsterplanter. Ålegras vokser på sand- eller mudderbunn i grunne 

områder, hvor det kan dannes store undervanns-enger. Naturtypen er vanligst i beskyttede og 

middels eksponerte områder. Ålegras skiller seg ut fra makroalger (tang og tare) ved at de har et 

rotsystem i bunnsedimentet som benyttes for næringsopptak og for å holde planten fast. Større 

forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne. Naturtypen inneholder flere 

spesialiserte arter og samfunn, og rødlistearter og sjeldne utforminger forekommer. Ålegrasenger 

og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på 

verdensbasis. Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter 


Det er lite sannsynlig at verneverdige biotoper skal skades av en fortetting. Konsekvensen vil 

være begrenset ut fra det vi vet nå. Det bør imidlertid gjøres en ny vurdering etter at kartlegging 

er gjennomført sommeren 2010. Hensynssone på grunn av Ålegras utstedes ikke før kartlegging 

er gjennomført. 

4.5 Akuttutslipp i sjø 


Akuttutslipp til sjø kan skje ved havari fra skip/ båt, bevisst uthelling av olje og smøremidler fra 

private, eller ansatte ved privat eller offentlig virksomhet. Planområdet har sjø i nord og vest. 


• Ingen 


Det er båtplasser helt sør i Gunnekleivfjorden, og i Frierfjorden. Ved en fortetting kan det 

forventes at antallet personer som bruker sjøen som rekreasjon øker tilsvarende. De største 

Rambøll


truslene er imidlertid knyttet til akuttutslipp fra skipstrafikk og industri, og dette er ikke påvirket 

av planen. Den type utslipp som er knyttet til privat bruk av sjøen er normalt ytterst små. 


Fortetting vil medføre økt bruk av sjøen med båter og annen aktivitet. Økningen i utslipp er 

antagelig neglisjerbar sammenlignet med industri og skipstrafikk 

4.6 Skade på fornminne før undersøkelse 


Dersom områder som skal utbygges uten at det gjøres en vurdering av om områdene har 

kulturhistoriske interesse, er det en viss sannsynlighet for at område har verdier som mistes. 


Kulturminnesøk på www.ra.no (Riksantikvaren) 


Det er per dags dato ikke registrert kulturhistoriske funn i planområdet. Det blir gjennomført 

arkeologiske undersøkelser av Fylkesmannen i løpet av 2010. 

Figur 11: Kulturminner i planområdet (Riksantikvaren) 


Det er svært lav sannsynlighet for at skade skal oppstå som følge av gjennomføring av planen. 

Konsekvensen dersom skade inntreffer antas å være begrenset. 

Rambøll


4.7 Skade på Sefrak-registrerte bygninger 


SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminne. Navnet er en 

forkortelse for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Norge, som var det organet 

som startet prosjektet. 


• SEFRAK-søk på www.miljostatus.no 


Stedsform- og bygningsanalyse gjennomføres som egen analyse som del av planarbeidet (ikke 

Sefrak-analyse). Det er flere bygninger i planområdet som er registrert i SEFRAK-registeret: 

Tabell 2: Sefrak-registreringer i planområdet 

# Navn Hva 

1 Beboelseshus, Fogteplassen, Herøya SEFRAK - eldre bygninger 

2 Uthus, Fogteplassen, Herøya SEFRAK - eldre bygninger 

3 Beboelseshus, Fjordhøy, Herøya. SEFRAK - eldre bygninger 

4 Låve, Skrabeklev. SEFRAK - eldre bygninger 

5 Våningshus, Skrabeklev. SEFRAK - eldre bygninger 

6 Våningshus, Ny- Rydningen, Herøya SEFRAK - eldre bygninger 

7 Rydningen, Herøya SEFRAK - eldre bygninger 

8 Bryggerhus, Ny- Rydningen, Herøya SEFRAK - eldre bygninger 

9 Rydningen, Herøya SEFRAK - eldre bygninger 

10 Uthus, Herøyavegen 27, Herøya. SEFRAK - eldre bygninger 

11 Beboelseshus, Herøyavegen 27, Herøya. SEFRAK - eldre bygninger 

12 Beboelseshus, Solheim, Herøya SEFRAK - eldre bygninger 

Rambøll


Figur 12: Registreringer i planområdet 


Selv om en bygning er registrert i Sefrak-registeret er det ikke dermed sakt at det er 

verneverdig. Da bygningsmassen er registrert, er det lite sannsynlig at tap/ skade skal skje på 

disse bygningene uten at kommunen har fått mulighet til å vurdere viktigheten av bygget. 

Sannsynligheten endres trolig ikke som følge av planen, men vil være mer knyttet opp mot den 

enkelte bygningstilstand, og eventuell renovering/ riving. 

Rambøll


4.8 Påkjørsel av myke trafikanter 


Påkjørsel av myke trafikanter kan skje alle steder der gående/ syklende kommer i konflikt med 

hverandre, eller med kjøretøy. På Herøya vil det i praksis si alle steder der kjøretøy kan kjøre og 

der syklister og gående kan møtes. 


• Trafikktellinger på Herøya, Porsgrunn kommune 

• Statens vegvesens håndbøker 

• Innspill fra referansegruppa 

• Norsk Vegdatabank 

• Effekthåndboka, TI 

• Barnetråkk-registrering 


Sannsynligheten for påkjørsel øker som følge av økning i ÅDT. Med en fortetting på 33 %, er det 

sannsynlig at antall gående og antall kjøretøy øker i samme størrelsesorden. Ulykkesfrekvensen 

er i 50-sone i tettbygd strøk på 0,4 per millioner kjøretøykm. Dette tilsier flere ulykker med 

personskade i løpet av ett år i planområdet. Dette stemmer med den historikk vi finner i Norsk 

Vegdatabank der det er registrert 36 ulykker med personskade fra 2000 til 2007, hvorav 2 med 

alvorlig skade, og resterende med lettere skade. 

Konsekvensen av påkjørsel kan variere fra ingen skade til dødsfall. Kjøretøyets fart og tyngde er 

avgjørende. Som det fremgår av figuren under er det stor sannsynlighet for at personen 

overlever dersom kjøretøyet kjører saktere enn 30 km/t. Ved 50 km/t er det størst sannsynlighet 

for at personen skal omkomme. I dette området er det derfor sannsynlig at det etter noen 

opplevde ulykker vil være noen påkjørsler med dødsfall og noen uten dødsfall. Utfallet vil være 

avhengig av situasjon, eksempelvis hvor mye sjåføren rekker å bremse før sammenstøt. 

Rambøll


Figur 13: Sammenheng mellom fart og sannsynlighet for å omkomme som følge av påkjørsel 

(Vegvesenet) 

Hovedfunn fra registrering av barnetråkk er at områdene ved idrettsområdet mot 

Gunnekleivfjorden, lokalvegnettet på nedre del av Herøya og Misjonskirken er mye brukt av barn 

på fritiden. Alle disse områdene ligger i tilknytning til Fjordgata. I tillegg er noen lekeplasser og 

fotballbanen ved skolen nevnt. Om vinteren er i tillegg Kirkeskogen nord for Herøya kirke et 

populært lekeområde. 

De største konfliktområdene (kritiske punktene) mellom myke trafikanter og kjøretøy er således i 

Fjordgata (ÅDT 4500, tungtrafikk på 15-20 %) hvor barna er mye i fritiden, samt på skoleveg 

med kryssinger av Herøyavegen. Herøyavegen har betydelig trafikk med ÅDT på 13-15 000 i 

henhold til Norsk Vegdatabank, og ÅDT øker. De resterende småvegene i området har fra noen få 

til nærmere 1000 i ÅDT. 

Mens det langs Herøyavegen i noen grad er lagt til rette for myke trafikanter er dette i mindre 

grad tilfelle på Fjordgata. Her er det derimot lagt til rette for aktiviteter for barn og unge ved 

idrettsanlegg og Misjonskirken, slik at antallet myke trafikanter er svært høyt. Med stor andel 

tungtrafikk langs vegen er dette et ulykkesutsatt punkt. 

I Effekthåndboka dokumenteres det at: 

• Planskilte krysningssteder for fotgjengere og syklister fører til stor og statistisk pålitelig 

nedgang i antall fotgjengerulykker, og også til en liten nedgang i antall ulykker med 

kjøretøy. 

• Sykkelveger synes ikke å redusere antall sykkelulykker, men en liten, men har en 

statistisk pålitelig reduksjon av ulykker med kjøretøy, og totalt sett en liten reduksjon av 

ulykker med personskade. 

• Fortau har ulik effekt på ulike typer ulykker. Sykkelulykker blir redusert, mens antall 

ulykker med motorkjøretøy øker. Fotgjengerulykker blir redusert, men denne effekten er 

ikke statistisk pålitelig. Reduksjon av sykkelulykker kan skyldes reduserte konflikter 

mellom syklister og fotgjengere. Konflikter mellom syklister og kjøretøy kan også bli 

redusert når syklister slippe r å kjøre forbi fotgjengere på kjørebanen. Fortau kan føre til 

Rambøll


økt fart, enten fordi fartsgrenser blir satt opp eller fordi det er færre fotgjengere som går 

i kjørebanen. Dette kan bidra til økt ulykkesrisiko for kjøretøy. 

• Ulykkesrisiko er størst når trafikktettheten (fotgjengere, syklister og skatere) er høy og 

når det er høy andel av syklister og skatere. 


Risikoen knyttet til påkjørsel av myke trafikanter vil øke da både antall kjøretøy og gående vil 

øke kraftig som følge av fortettingen. Det bør derfor i det videre planarbeidet sikres trygge 

planskilte krysningspunkter over Herøyavegen som tar høyde for utvidelse av Herøyavegen i 

fremtiden. Videre bør det gjøres trafikksikkerhetstiltak i Fjordgata som reduserer sannsynligheten 

for ulykker. Tiltak som reduserer trafikkmengden og hastigheten er antagelig de beste tiltakene 

da det er en fare for at kun etablering av fortau vil øke hastigheten og øke risikoen. Tiltakene må 

sees i sammenheng med den videre planen i området, og planskilt krysning bør vurderes også 

her dersom det ikke lar seg gjøre og redusere hastigheten og/ eller ÅDT. 

Rambøll


4.9 Trafikkulykke 


Trafikkulykker dekker alle former for ulykker med biler med unntak av påkjørsel av myke 

trafikanter og ulykke med farlig gods som håndteres separat. Hendelsen dekker således 

møteulykker, utforkjøringer, sidekollisjon, påkjøring bakfra, bilbrann og viltulykker. 








Det er ingen lokale forhold ved vegene som gjør sannsynligheten for trafikkulykker spesielt høy i 

området. Tvert i mot er det få skarpe svinger og bratte skrenter. Normal ulykkesfrekvens legges 

således til grunn for vurderingen (0,4 ulykker med personskade per million kjøretøykm). 

Det er registrert et betydelig antall ulykker i perioden 2000-2007, som er tilgjengelig i Norsk 

Vegdatabank (se figur 14). Av 36 hendelser har kun 2 ulykker alvorlig skade som konsekvens, 

mens resterende har lettere skade som konsekvens. Dette skyldes sannsynligvis lav hastighet på 

ulykkestidspunktet, men er allikevel noe lavere enn hva man kunne forvente. Det er grunn til å 

tro at kryssene langs Herøyavegen er ulykkesutsatt når man ser hvor ulykker har skjedd. 

Med fortetting av området vil antallet kjøretøy øke, noe som normalt øker sannsynligheten for 

ulykker inntil kødannelser oppstår, og trafikken går saktere på grunn av kø. 


Risikoen knyttet til trafikkulykker vil øke da det kan forventes mer trafikk i området som følge av 

fortetting. Det må forventes at antall ulykker stiger inntil gjennomgangstrafikk flyttes til annen 

veg gjennom tunnel eller på annen veg, eller at hastighet reduseres ytterligere, noe som kan 

være vanskelig da Herøyavegen er en viktig transportåre til og fra Grenlandsområdet. Før tiltak 

gjennomføres bør det gjøres en studie av årsaker for å se om det er spesielle forhold som kan 

være årsak til ulykker, og om eksempelvis økt belysning, utbedret vegdekke etc kan redusere 

antallet ulykker. 

Rambøll


Figur 14: Trafikkulykker i planområdet i perioden 2000-2007 (Vegvesenet) 

4.10 Ulykke med farlig gods 


Ulykke med farlig gods innebærer at kjøretøy med farlig gods blir innblandet i en ulykke slik at 

last velter, og innhold renner ut. 






Rambøll




Kjøretøy med farlig gods følger Herøyavegen til Herøya industripark, og kjører således gjennom 

planområdet. Det eksisterer svært lita data omkring farlig gods i Norge generelt, men uansett er 

det vegforhold og trafikkmengde farlig gods som påvirker hendelsen. Gjennomføring av planen 

endrer verken antall kjøretøy med farlig gods, eller forholdene ved vegen, med unntak av at ÅDT 

vil øke, men dette vil antagelig ikke øke sannsynligheten for utforkjøring med farlig gods. 

Konsekvensen av en ulykke vil trolig heller ikke endres som følge av planen. Unntaket er utslipp 

av ammoniakk etc der et utslipp teoretisk kan ramme flere dersom området fortettes. Dette er 

imidlertid usikkert, og avhengig av lokale forhold, vær etc. 


Det er ingen vesentlig endring i risikoen knyttet til transport av farlig gods som følge av planen. 

4.11 Storulykke i Herøya industripark 


Planområdet ligger innenfor det området som kan nås ved en storulykke på Herøya 

industriområde. På Herøya ligger det 4 virksomheter som kommer innunder 

storulykkeforskriften; 

• Naturgass Grenland (tar inn flytende, nedkjølt naturgass med tankbil eller båt, omgjør 

den til gass som så transporteres i rør til industrielle brukere på Herøya) 

• Yara (produserer mineralgjødsel og kalksalpeter, samt en rekke andre kjemiske 

produkter) 

• Ineos (produksjon av blant annet PVC) 

• YX energi (har oppbevarings- og distribusjonsanlegg for motordrivstoff og fyringsolje ved 

Tankterminalen). 


• Møte med Herøya industripark 

• Rapporter fra Naturgass Grenland og Yara 

• Risikoanalyse Norsk Hydro, DNV 


Det er i følge bedriftene svært lite sannsynlig at en storulykke skal inntreffe. Returperiode på 

ulykker som har konsekvens for personer i planområdet er i størrelsesorden hvert 100 000 år. 

Dette er svært lavt, men langt høyere enn hva andre byer i landet er eksponert for. 

Ved en storulykke er konsekvensen for Herøya boligområde helt avhengig av hva vindretningen 

er på ulykkestidspunktet og i tiden etter. I følge DNMI (Det Norske Meteorologiske Institutt) er 

fremherskende vindretning fra sørvest mot nordøst, og med motsatt retning som det nest mest 

vanlige. Det er ved vind fra nordvest at Herøya boligområde er utsatt, og det forekommer i ca 

10-15 % av tiden. 

Ut i fra vindretning ligger således Herøya bedre til for fortetting enn Porsgrunn sentrum, da det 

ved en eventuell ulykke er mer sannsynlig at vinden vil føre gasser mot Porsgrunn sentrum i 

stedet for mot boligområdet på Herøya. Dersom det var personer fra sentrum som flyttet til 

Rambøll


Herøya ved en fortetting kunne risikoen således bli lavere, men det vil være feil å gjøre en slik 

antagelse. 

En fortetting i planområdet vil ikke øke sannsynligheten for ulykke, men konsekvensen av 

ulykken vil være høyere dersom vinden er slik at planområdet rammes. Konsekvensen vil da 

uansett være så katastrofal at de to scenarioene er sammenlignbare, og det blir da mer en 

diskusjon om hvorvidt det er klokt å bo så nærme et slikt industriområde, enn hvilken endring 

fortetting vil medføre. Den diskusjonen hører hjemme på kommunalt nivå, og hos myndigheter 

som fører tilsyn med virksomhetene som omfattes av storulykkeforskriften. 

Hensynet til konsekvens av storulykker bør således ikke være et forhold som hindrer fortetting i 

planområdet. 

Under møte med referansegruppen kom det frem ulike meninger om hvilken informasjon som er 

gitt, og hva som er gjeldende praksis dersom en hendelse inntreffer på industriområdet. Dette 

understøttes av det inntrykk vi fikk på befaring ved Tippen barnehage hvor det fortsatt var 

verneutstyr mot gass tilgjengelig og som er planlagt brukt ved en hendelse. 

Figur 15: Vindrose for Jomfruland som er nærmeste værstasjon hvor det er data tilgjengelig for 

vindfrekvenser. 


Planen kan i helt ekstreme tilfeller medføre en økning av konsekvens ved en storulykke, men 

endringen i risiko er neglisjerbar. Kommunen bør i samarbeid med industriparken utarbeide en 

informasjonspakke som gis til alle beboere i området, men til innflyttere spesielt, slik at man 

øker sannsynligheten for at personer vet hva man skal gjøre derom et uhell inntreffer. 

Rambøll


4.12 Strømbrudd 


Strømbrudd medfører ikke levert energi til planområdet. 


Avbruddsstatistikk NVE 


NVEs avbruddsstatistikk tilsier at kortere strømbrudd må påregnes årlig, men det er vanskelig å 

argumentere for at dette skal ha økonomiske, miljømessig eller helsemessige konsekvenser. For 

at strømbrudd skal få noen konsekvens i planområdet må det være svært langvarig og skje 

samtidig som det er svært kaldt, slik at personer omkommer som følge av kulde. Dette er 

historier man hører om fra tid til annet i landet, og skjer antagelig mer som følge av personlige 

forhold og med et sammensatt sykdomsbilde, slik at det ikke mekanisk kan kobles til 

strømbrudd. 

Fortetting vil ikke påvirke sannsynligheten for strømbrudd. Det er vanskelig å se at en fortetting 

skal føre til økt konsekvens. Sannsynligheten for at dette skal skje med fatale konsekvenser er 

svært liten. 


Gjennomføring av planen endrer ikke risikoen knyttet til strømbrudd. 

4.13 Stråling over grenseverdi 


Stråling fra Høyspentkabler, trådløse nettverk etc 


Ingen 


Det går en høyspent til Herøya Industripark gjennom planområdet. Det ligger allerede i dag 

byggeforbud i en sone rundt den berørte strekningen. Nye byggeområder for boliger og 

institusjoner skal ikke ligge nærmere kraftlinjer og transformatorstasjoner enn en grense for 

magnetfeltet på 0,4 mikroTesla. 

Stråling fra mobilantenner, og fra trådløse nettverk rundt kontorer, bensinstasjoner, skoler og 

private hjem blir det stadig mer av. Risikoen knyttet til disse er mer av samfunnsmessig art, da 

det er usikkerhet omkring langtidseffektene av strålingen. Det er ikke lokale forhold som øker 

sannsynligheten, med unntak av høyspentledningen. 


Gjennomføring av planen endrer ikke risikoen knyttet til stråling så lenge man ikke bygger i 

området under eller nær høyspent. Det bør etableres en hensynssone rundt kraftlinjene for å 

ivareta dette. 

Rambøll


4.14 Støy over grenseverdier 


Støy er uønsket lyd, og kan ved lang tids eksponering gi psykiske og fysiske problemer. 

Impulsstøy i form av smell etc kan gi umiddelbar skade på hørselen. 


Foreløpig støyutredning fra Multiconsult 


Det er sannsynligvis støy over grenseverdier for enkelte boliger langs Herøyavegen. Nye 

støyberegninger er under utarbeidelse og er ikke ferdigstilt i skrivende stund. Støyen kommer 

som resultat av trafikken, og den vil øke som følge av fortettingen. Det er dermed sannsynlig at 

støyen også kan øke noe. Det er imidlertid lite sannsynlig at denne støyen vil medføre 

personskader. 


Ut fra en foreløpig vurdering antas det at støynivået vil øke som følge av planen, men ny 

vurdering er under utarbeidelse av Multiconsult og Infratech, og vil foreligge ca august 2010. 

4.15 Avrenning fra forurenset grunn 


Avrenning fra gamle søppelfyllinger, og annen forurenset grunn. 


• www.miljostatus.no 

• Kart og miljødata forurenset grunn 


Det er ikke registrert lokaliteter med forurenset grunn eller deponier i planområdet. I følge 

kommunen er det trolig kun området nord for Herøyakrysset både øst og vest for Herøyavegen 

(under høyspentledninger) som er et gammelt fyllplassområde. Dette området ble rammet av 

bombingen av Herøya 2. verdenskrig. Før den tiden lå området under vann. Fra ca 1950-60-tallet 

ble området brukt som fyllplass for diverse uspesifiserte materialer. I ettertid er det bygget både 

veg og bensinstasjon på området. Mulig de øvrige utfyllingene mellom Gunneklevfjorden og 

Fjordgata der butikken og idrettsanleggene ligger også kan inneholde fyllmasser med søppel. 

På eiendommene gbnr 55/297, 55/215, 55/182 og55/207 syd i Fjordgata og sydvest for 

Herøyakrysset har det tidligere vært bensinstasjoner. Dette er områder med forurenset grunn. 

Disse er heller ikke kartlagt i kommunens kartverk. 

Ut over dette har ikke kommunen noen konkrete kunnskaper om forurensning innenfor 

planområdet. 

Rambøll



Fortetting av planområdet vil ikke endre sannsynlighet eller konsekvens av hendelsen. Dersom 

det som del av utbygging kan renses opp i de områder der det antas å være forurenset masse, er 

det positivt. 

4.16 Ulykke under lek/ fritid 


Hendelsen innbefatter alle uhell som kan skje i planområdet, dette innbefatter fallskader, 

klemskader, drukning etc. 


Ingen 


Fallulykker kan skje ved klatring i trær, bergvegger og i skrent, men sannsynlighet anses som 

lav. Drukning kan skje ved bading og bruk av fritidsbåter. Det er ikke lokale forhold som øker 

sannsynligheten i forhold til andre steder med bade- og båtaktivitet. Det er ikke identifisert lokale 

forhold som øker sannsynlighet for klemskader, med unntak av påkjørsel som er håndtert som 

egen hendelse. Kvelningsskader skjer i noen tilfeller ved at tøy og kroppsdeler henger seg fast i 

lekeapparater etc. Lekeplasser er underlagt inspeksjons og kontrollkrav, og sannsynlighet for 

ulykker skal være lav. 

I utgangspunktet er all lek forbundet med noe fare, men det er ikke dermed sagt at risikoen er 

uønsket. Et planområde kjemisk renset for farer er antagelig ikke et godt sted å vokse opp. 

Gjennomføring av planen vil medføre flere mennesker, noe som kan øke sannsynligheten noe 

lokalt. 

Kystverkets og Redningsselskapet har gjennomført et prosjekt vedrørende trygg havn, om hvilke 

sikkerhetstiltak som bør gjennomføres i havner og tilsvarende områder. Gruppens anbefaling er 

vedlagt i vedlegg 2. 


Hendelsen vil medføre neglisjerbar økning av sannsynlighet. Det anbefales at badeplasser og 

kaiområdet følger nylig utgitte anbefalinger fra Kystverket og Redningsselskapet. 

Rambøll


5. BESKRIVELSE AV RISIKO 

5.1 Risikobilde økonomi 

Økonomi 

før 

Ufarlig 

Mindre 

alvorlig 

Alvorlig 

Svært 

alvorlig 

Økonomi 

etter 

Ufarlig 

Mindre 

alvorlig 

Alvorlig 

Svært 

alvorlig 

Svært ofte 

Svært ofte 

Ofte 

Ofte 

Sjelden 

Sjelden 

Svært 

sjelden 

10 3 

Svært 

sjelden 

10 3 

Ekstremt 

sjelden 

1 2 

Ekstremt 

sjelden 

1 2 

Figur 16: Risikomatrise for hendelse med økonomisk konsekvens, dagens 

situasjon 

Figur 17: Risikomatrise for hendelse med økonomisk konsekvens etter regulering 

før risikoreduserende tiltak er iverksatt. 

Tabell 3: Hendelser med konsekvens for økonomi rangert etter risikonivå 

# Uønsket hendelse Risikonivå før regulering Risikonivå etter regulering 

1 Ras/ steinsprang Ubetydelig Ubetydelig 

2 Løsmasseskred Moderat Moderat 

3 Flom Moderat Moderat 

10 Ulykke med farlig gods Ubetydelig Ubetydelig 

Rambøll


5.2 Risikobilde liv & helse 

Liv & helse 

før 

Ufarlig 

Mindre 

alvorlig 

Alvorlig 

Svært 

alvorlig 

Liv & helse 

etter 

Ufarlig 

Mindre 

alvorlig 

Alvorlig 

Svært 

alvorlig 

Svært ofte 9 

Svært ofte 9 

Ofte 

Ofte 14 8 

Sjelden 14 8 

Sjelden 

Svært 

sjelden 

13 10, 16 

Svært 

sjelden 

13 10, 16 

Ekstremt 

sjelden 

1, 2, 12 11 

Ekstremt 

sjelden 

1, 2, 12 11 

Figur 18: Risikomatrise for hendelse med konsekvens for liv & helse, dagens 

situasjon 

Figur 19: Risikomatrise for hendelse med konsekvens for liv & helse etter 

regulering før risikoreduserende tiltak er iverksatt. 

Tabell 4: Hendelser med konsekvens for liv & helse rangert etter risikonivå 


1 Ras/ steinsprang Ubetydelig Ubetydelig 

2 Løsmasseskred Ubetydelig Ubetydelig 

8 Påkjørsel av myke trafikanter Moderat Moderat 

9 Trafikkulykke Betydelig Kritisk 

10 Ulykke med farlig gods Betydelig Kritisk 

11 Storulykke i Herøya industripark Moderat Moderat 

12 Strømbrudd Ubetydelig Ubetydelig 

13 Stråling over grenseverdi Ubetydelig Ubetydelig 

14 Støy over grenseverdier Ubetydelig Moderat 

16 Ulykke under lek/ fritid Moderat Moderat 

Rambøll


5.3 Risikobilde ytre miljø 

Ytre miljø 

før 

Ufarlig 

Mindre 

alvorlig 

Alvorlig 

Svært 

alvorlig 

Ytre miljø 

etter 

Ufarlig 

Mindre 

alvorlig 

Alvorlig 

Svært 

alvorlig 

Svært ofte 

Svært ofte 

Ofte 5 

Ofte 5 

Sjelden 15 

Sjelden 15 

Svært 

sjelden 

7, 10 

Svært 

sjelden 

7, 10 4 

Ekstremt 

sjelden 

6 4 

Ekstremt 

sjelden 

6 

Figur 20: Risikomatrise for hendelse med konsekvens for ytre miljø, dagens 

situasjon 

Figur 21: Risikomatrise for hendelse med konsekvens for ytre miljø etter 

regulering før risikoreduserende tiltak er iverksatt. 

Tabell 5: Hendelser med konsekvens for ytre miljø rangert etter risikonivå 


4 Skade på verneverdig biotop/ tap av rødlistearter Ubetydelig Ubetydelig 

5 Akuttutslipp i sjø Moderat Moderat 

6 Skade på fornminne før undersøkelse Ubetydelig Ubetydelig 

7 Skade på Sefrak-registrerte bygninger Ubetydelig Ubetydelig 

10 Ulykke med farlig gods Ubetydelig Ubetydelig 

15 Avrenning fra forurenset grunn Ubetydelig Ubetydelig 

Rambøll


6. EVALUERING AV RISIKO 

6.1 Risikonivå for reguleringsplanen før og etter gjennomføring 

Av kapittel 5 ser vi at risikonivået ser ut til å endres noe som følge av planen. Følgende hendelser 

får økt risikonivå: 

Tabell 6: Hendelser som får redusert risikonivå dersom planen gjennomføres 

# Uønsket hendelse Risikonivå før Risikonivå etter 

8 Påkjørsel av myke trafikanter Liv & helse Liv & helse 

9 Trafikkulykke Liv & helse Liv & helse 

14 Støy over grenseverdier Liv & helse Liv & helse 

Det er ingen hendelser som får redusert risikonivå. 

De tre hendelsene som får høyere risikonivå er knyttet til trafikkøkning som følge av fortetting. 

Denne trafikken vil i noen grad tas fra andre områder som kanskje får noe mindre trafikk. 

Resterende hendelser har uendret risikonivå. 

6.2 Risikoreduserende tiltak 

For at planen skal gjennomføres, og for at risikonivået skal være som beskrevet eller lavere, 

anbefaler vi at følgende risikoreduserende tiltak gjennomføres (rekkefølgen gjenspeiler vår 

anbefalte prioritering): 

# Tiltak Tilknyttet 

risiko 

T-1 Trafikksikkerhetstiltak i Fjordgata 

Det må som del av det videre planarbeidet sikres at myke trafikanter 

får en trygg ferdsel på tvers av Fjordgata ved naturlige krysninger, 

samt langs Fjordgata. Det er ønskelig å redusere trafikkmengden og 

hastigheten i Fjordgata fremfor kun å bygge fortau. Om dagens trafikk 

opprettholdes bør planskilt krysning etableres. 

R-8 

T-2 Etablere flere planskilte krysningspunkter over Herøyavegen 

I det videre planarbeidet må det sikres trygge planskilte 

krysningspunkter over Herøyavegen som tar høyde for utvidelse av 

Herøyavegen i fremtiden. Disse bør planlegges slik at de blir mest 

mulig brukt, der krysning i dag foretas. 

T-3 Trafikksikkerhetstiltak av/ påkjørsler Herøyavegen 

Før tiltak gjennomføres bør det gjøres en studie av årsaker til de 

ulykker som har skjedd for å se om det er spesielle forhold som var 

årsak til ulykkene. Tiltak som avstenging av kryss, økt belysning, 

utbedret vegdekke etc kan være aktuelle tiltak. 

R-8 

R-9 

T-4 Geoteknisk vurdering før tiltak 

Ved tiltak i områder med marine avsetninger, og spesielt i langs 

strandlinja i Gunnekleivfjorden, tilrås det utført en geoteknisk 

vurdering av eventuelle tiltak før utførelse. 

R-2 

T-5 Hensynssone løsmasseskred 

Det bør etableres hensynssone som følge av faren for løsmasseskred. 

R-2 

Rambøll

40-(53) RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 

T-6 Gjennomføre ras-sikring 

Utføre sikring av boligene i Ola Engelstads veg nr 8 (55/161) og 

Nordal Griegs veg nr 7 (55/139). 

Kontroll av fjellskråningen ovenfor bedriften i Hovetbakken 6 (57/72) 

og over nedre del av Flåttenbakken, opp langs adkomst til 

eiendommen 55/123. 

Hugge tre og kontrollere blokk ovenfor skolen, se bilde under som er 

tatt fra vegen rett foran skolen: 

R-1 

T-7 Hensynssone flom/ vannstandsheving 

For å unngå at det etableres ny virksomhet som tar skade av flom 

hyppigere enn hvert 200. år, etableres det en hensynssone på 

områder lavere enn 2,9 moh. 

R-3 

T-8 Hensynssone ras 

For å unngå at det bebygges i rasfarlig område uten at nærmere 

vurdering og rassikring gjennomføres, etableres det en hensynssone 

for ras. 

R-1 

T-9 Informasjon storulykke 

Kommunen bør i samarbeid med industriparken utarbeide en 

informasjonspakke som gis til alle beboere i området, men til 

innflyttere spesielt, slik at man øker sannsynligheten for at personer 

R-11 

Rambøll


vet hva man skal gjøre derom et uhell inntreffer. Oppdatert 

informasjon bør gis årlig. 

T-10 Implementere tiltak fra Kystverket og Redningsselskapet 

Implementere tiltak fra Kystverket og Redningsselskapets 

arbeidsgruppe ”Trygg havn”, se vedlegg 2. 

T-11 Hensynssone stråling fra høyspent 

For å unngå at det bygges i områder som kan ha uønsket stråling far 

høyspent, bør det etableres en hensynssone langs traseene for 

høyspentlinjene i området. 

R-16 

R-13 

Rambøll

42-(53) RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 

7. KONKLUSJON 

Analysen skal besvare hvorvidt risikoen knyttet til en fortetning av Herøya boligområde er 

akseptabel eller ikke, og hvilke risikoreduserende tiltak som i så fall bør gjennomføres. 

Den gjennomførte risikovurderingen viser at den foreslåtte planen vil medføre noe økt risikonivå 

enn ved dagens situasjon. Denne økningen kommer som en følge av økt trafikk, og kan i noen 

grad sies å redusere risikonivået andre steder i regionen. Det er ikke identifisert annen 

risikoøkning. 

Risikonivået anses således ikke å være til hinder for gjennomføring av planforslaget. Det videre 

planarbeidet bør implementere de identifiserte risikoreduserende tiltakene som er beskrevet i 

kapittel 6. 

8. HENSYNSSONER 

Det anses som nødvendig å utstede hensynssoner for følgende temaer: 

• Ras/ skred (berg og løsmasser) 

• Flom 

• Strålefare fra høyspent 

Hensynssoner for flom og ras/ skred er vedlagt i vedlegg 1.Egne SOSI-filer er utarbeidet. 

9. REFERANSER OG KILDER 

DSB. (2009). Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, 

revidert utgave. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap. 

NVE. (2004). Flomsonekart, Prosjekt Skien, kartblad Porsgrunn. NVE. 

NVE. (2005). Risiko for kvikkleireskred, Porsgrunn kommune. NGI. 

Porsgrunn kommune. (2009). Barn og unges mdvirkning på Herøya. Porsgrunn kommune. 

Statens vegvesen. Diverse grunnundersøkelser på Herøya. Statens vegvesen. 

Statens vegvesen. Diverse håndbøker. Statens vegvesen. 

Transportøkonomisk institutt (TØI). (2006). Effektkatalog for trafikksikkerhetstiltak, TØI-rapport 

851/2006. TØI. 

Rambøll


VEDLEGG 1: HENSYNSSONER 

Rambøll

VEDLEGG 2: PERSONSIKRINGSTILTAK 

Trygg Havn, Anbefalte personsikringstiltak (Fra Kystverkets og Redningselskapets arbeidsgruppe) 

Ramboll


Rambøll

Ramboll


Rambøll

VEDLEGG 3: OPPRINNELIG LISTE FRA PORSGRUNN 

KOMMUNE OVER FORHOLD SOM ER VURDERT 

Ramboll


Forhold 

Ras/ skred/ flom/ grunnforhold 

1 Masseras/ skred 

2 Snø-/isras 

3 Flomras 

4 Elveflom 

5 Tidevannsflom 

6 Radongass 

Vær/ vind 

7 Vindutsatt 

8 Nedbørutsatt 

Natur og kulturområder, medfører planen skade på 

9 Sårbar flora 

10 Sårbar fauna/ fisk 

11 Verneområder 

12 Vassdragsområder 

13 Fornminner 

14 Kulturminner 

Menneskeskapte forhold 

15 Vei, bru, knutepunkt 

16 Havn, kaianlegg 

17 Sykehus/-hjem, kirke 

18 Brann/ politi/ sivilforsvar 

19 Kraftforsyning 

20 Vannforsyning 

21 Forsvarsområde 

22 Tilfluktsrom 

23 Område for idrett/ lek 

24 Park, rekreasjonsområder 

25 Vannområde for friluftsliv 

26 Akutt forurensning 

27 Permanent forurensning 

28 Støv og støy, industri 

29 Støv og støy, trafikk 

30 Støy, andre kilder 

31 Forurenset grunn 

32 Forurensning i sjø/ vassdrag 

33 Høyspentlinje 

34 Risikofylt industri med mer 

35 Avfallsbehandling 

36 Oljekatastrofebehandling 

Medfører planen/ tiltaket 

37 Fare for akutt forurensning 

38 Støv og støy, trafikk 

Rambøll

39 Støy, andre kilder 

40 Forurensning til sjø og vassdrag 

41 Risikofylt industri med mer 

Transport, er det fare for: 

42 Ulykke med farlig gods 

43 Vær/ føre begrenser tilgjengelighet i området 

44 Ulykke i av-/ påkjørsler 

45 Ulykke med gående/ syklende 

46 Andre ulykkespunkter 

Andre forhold 

47 Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/ terrormål 

48 Er det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten 

49 Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand med mer 

50 Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare 

51 Gruver, åpne sjakter, steintipper etc 

Spesielle forhold ved utbygging/ gjennomføring 

52 Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring 

Ramboll

Temanotat ROS-analyse for HerÃ¸ya - Porsgrunn Kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?