Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

Organisasjonsnytt 

s 4 

Sitkabåt 

s 5 

Den nye 

trealderern 

s 6 

Næmingsprosjektet 

s 7-9 

Medlemsbedrif 

ten Toftan Sag 

s 10-11 

Verdiskapingsseminar 

s 13 

Stokk & Stein 

A/S 

s 14-15 

Medlemsblad for 

Norsk Bygdesagforening. 

Årgang 20, Nr. 3 

24. september 2007 

ISSN-nr.: 0804-4066 

Sagbladet 

Forum for Norske Bygdesager 

www.sag.no 

Ola 

Mosendsletten, 

Toftan sag

Sagbladet er et medlemsblad 

for Norsk Bygdesagforening 

og utkommer med 6 nummer 

i året. Bladabonnement er kr 

500 pr. år. Ved flere abonnement 

til samme adressat betales 

kr 250 pr. år for første tilleggsabonnement, 

og kr 125 pr. år 

for alle ytterligere abonnement. 

Opplag 600. Redaksjonen 

avsluttet: 21. september 2007. 

Ansvarlig redaktør: 

Inger-Marie Svingeset 

6763 Hornindal 

Tlf.: 57 87 66 60 

e-post: norbygd@online.no 

Lay-out: Forglemmegei, 

Parkveien 11, 2500 Tynset 

Tlf.: 62 48 10 02 

www.forglem-meg-ei.no 

Trykk: Tusenben Media, 

Parkveien 11, 2500 Tynset 

Tlf.: 62 48 10 02 

e-post: media@tusenben.no 

Redaksjonen: 

Jostein Ljones 

Leif Grøndahl 

Geir Håvard Ingdal 

Johan Skammelsrud 

Arnold Øverås 

Utgivelse 2007 

NR.: Materiellfrist Utgivelse 

Nr. 1. 20.feb. 05. mars 

Nr. 2. 30. mars 15. april 

Nr. 3. 15.mai 31. mai 

Nr. 4. 20. aug. 05. sep. 

Nr. 5. 15. okt. 30 .okt. 

Nr. 6 30. nov. 15. des. 

Annonsepriser: 

1/1 bakside 2750,- 

1/1 side: 2530,- 

1/2 side: 1650,- 

1/4 side: 1100,- 

1/8 side: 770,- 

Prisene er eks mva. 

Rabatter: Ved minimum 3 

innrykk: 10%. Ved minimum 6 

innrykk: 20% 

Forsidebilde: Ola Mosendsletten, 

bygdesageier Toftan Sag. 

2 


Norsk Bygdesagforening 

NBF ble stiftet i 1987. 

Foreningen har pr. 01.01 2006 

336 medlemmer. Ordinært 

medlemsskap: kr 1500 pr. år. 

Medlemsskap første år kr 750. 

SEKRETARIAT 

Inger-Marie Svingeset, 

daglig leder 


Tlf. 57 87 66 60 

Fax 57 87 66 62 

norbygd@online.no 

www.sag.no 

STYRET 

Johan Skammelsrud, 

formann 

1892 Degernes, 

tlf. 69 22 77 36 

skammels@online.no 

Jostein Ljones, 

5620 Tørvikbygd, 

tlf. 90515901 

jostein.ljones@tine.no 

Geir Håvard Ingdal, 

7316 Lensvik. 

tlf. 957 46 101 

Leif Grøndahl, 

2340 Løten, 

tlf. 62 59 00 05 

leif-gda@online.no 

Arnold Øverås, 

Øveråsvn., 

9360 Bardu 

tlf: 77 18 45 59 

bardutre@online.no 

Forum for norske bygdesager 

FYLKESKONTAKTER 

Østfold 

Johan Skammelsrud , 

Degernes, tlf. 69 22 77 36 

Akershus 

Roar Sørgård 

Hurdal, tlf. 909 96 273 

Hedmark 

Ivar Grøndahl, 

Løten, tlf. 62 59 00 05 

Oppland 

Ole Jonny Kalstad tlf. 909 50 003 

og Per Arne Ljostad, Snertingdal 

tlf. 61 18 14 15 

Buskerud 

Svein Granheim, 

Gol, tlf. 48 02 32 50 

Vestfold 

Runar Bekkeseth, 

Holmestrand, tlf. 33 05 16 12 

Telemark 

Asbjørn Roheim, 

Bø i Telemark, tlf. 35 95 45 79 

Agder 

Harald Mo Birkenes 

Birkeland, mob. 481 58 950 

Rogaland 

Audun Jøssang, 

Jørpeland, tlf. 51 74 93 20 

Hordaland 

Jostein Ljones, 

Tørvikbygd, tlf. 56 55 82 66 

Sogn og Fjordane 

Alf Steinhovden, 

Eikefjorden, tlf. 57 74 81 86 

Møre og Romsdal 

Herman Hervåg, 

Sykkylven, tlf. 994 63 539 

Sør-Trøndelag 

Geir Håvar Ingdal, 

Lensvik, tlf. 72 49 18 32 

Nord-Trøndelag 

Ottar Staberg, 

Utøy, tlf. 74 15 58 15 

Nordland 

Per Kristian Helgesen, 

Røkland, tlf. 75 69 39 87 

Troms 

Arild K. Hansen, 

Harstad, tlf. 77 06 08 60

Leiarar 

Haustsesongen er i gang for fullt 

og planlegginga for vinter og vår 

kan starte. Vi håpar at driftssesongen 

i skogen blir god og at vi 

får rikeleg og godt råstoff til sagene 

utover vinteren. Vi har fått litt 

”kjeft” for å vere litt trege med 

bestillingar overfor skogeigarforeiningane 

og med denne oppmodinga 

håpar eg vi kan fokusere 

litt på dette og kanskje forbetre 

oss, om muleg. 

Har i dette bladet skrive om 2 ulike 

bedrifter den eine ei laftebedrift 

på Lom og den andre er Toftan 

Sag på Lora. Begge bedriftene har 

meir enn nok å gjere og er tilfreds 

med situasjonen. Dette er etter dei 

signala eg har fått, situasjonen 

over heile landet. Etterspørselen 

er stor og det er ingen signal som 

seier at byggeaktiviteten skal gå 

Vi har nå kommet til høsten, etter 

en fin og varm sommer nordpå og 

mye regn her sør. Det har ikke vært 

lett å benytte seg av “den naturlige 

tørka” sørpå i år. Den trelasten 

som ble sagd noe sent i år, har tørket 

sakte og dermed har noe virke 

kanskje blitt mer blått enn vanlig. 

Været har “snudd” og derfor har 

materialene tørket og er klare for 

salg. 

Vi har nå levert ut to hefter i 

“FOKUS på tre” serien, vi er i ferd 

med å avslutte nummer tre. Dette 

har vært et prosjekt som tar for 

seg Tradisjonsbasert Trevirke. Bladene, 

Tradisjonsbaserte byggemetoder, 

Tradisjonsbasert trebruk 

og Laft håper vi faller i smak. Dette 

kan brukes som et verktøy ut mot 

kundene, slik at vi øker våre markedsandeler. 

Takk til deg Inger- 

Marie som har gjort en enorm 

jobb i dette prosjekt. 

Vi fikk en henvendelse fra Norsk 

Bioenergiforening om kartlegging 

av tilgjengelig biobrensel i Norge. 

Jeg håper at de det var aktuelt 

for sendte inn sine svar til dem, 

slik at de fikk tallmateriale til å 

Frå redaktørkrakken 

ned i nærmaste framtid. Når eigaren 

av bygdesaga på Lora seier 

at han ikkje har kapasitet til å 

drive marknadsføring utanom å 

levere god kvalitet, seier han noko 

som er svært vesentleg. Sjølv om 

det ser ut til at marknaden kan ta 

imot ”rått og rote”, tenk på framtida 

dykkar og levér kvalitet! Det 

er så snart å bli freista til å ta 

nokon ”snarvegar” i kampens 

hete, men husk vår felles visjon. 

Bygdesaga- markedets beste på 

verdiskaping, kvalitet og miljø. 

Denne skal vi leve opp til. 

Det er i dette bladet fokusert ein 

del på kunnskap og gamal byggeskikk 

jfr. Næmingprosjektet. At 

kunnskapen vert bringa vidare til 

nye generasjonar og at den vert 

dokumentert er svært viktig for 

vår bransje. Dei fleste av bygde- 

Kjære lesere! 

lage en “barrierestudie” for Enova. 

Hyggelig å få slike henvendelser 

som kan gi oss en mulighet til å 

få levert et biprodukt som bakhun 

er. Bakhuna har til tider vært et 

problem som nå ser ut til å bli 

meget interessant. 

I Østfold har vi en fylkesavdeling 

av Norsk Bygdesagforening, der 

jeg for tiden er fylkeskontakt. Vi 

har noen møter hvor vi tar opp 

aktuelle spørsmål innen faget, vi 

har årsmøte og aktuelle kurs. Vi 

fant på å ha sommertreff hos 

Thor Hesleskaug i 2006,i år hadde 

vi en sammenkomst hos Egil Gåseby. 

Dette har vært et tilbud for 

alle som er medlemmer og deres 

familier. Vi har sett på sagene og 

grillet egen medbrakt mat. Vi har 

hatt mulighet til å bli mye mer 

kjent med de som i utgangspunktet 

kan bli sett på som en konkurrent. 

Vi har i tillegg blitt overrasket 

over hvor hyggelig en slik kveld 

kan bli! I fjor var vi på en hytte 

ved Lyseren i Spydeberg, i år var 

vi på en husbåt på Rødnessjøen i 

Marker. Dette har fått meg til å 

tenke på et foredrag som Ingebrigt 

Steen Jensen holdt fra boka si “Ona 

www.sag.no 

sagene sine spesialprodukt er tufta 

på tradisjonsbaserte løysingar. 

Laft, grove dimensjonar, spesielle 

profilar, spontak, gjerder osv. Mange 

brukar i dag desse produkta, men 

materialkunnskapen og dei opphavlege 

byggemetodane er på veg 

ut. Sjølv om dagens krav til effektivitet 

og økonomi ikkje tillet at 

store mengder hus blir bygd på 

denne måten, er det viktig at vi 

har gode eksempel på korleis 

dette har vore gjort i tidlegare 

tider. Det fortel ei historie om 

mange av våre produkt. Kan vi 

fortelje denne historia til våre 

kundar er det eit kvalitetsstempel. 

Vi vil følgje Næmingprosjektet 

vidare og vere med å spreie dokumentasjonen 

til våre medlemmer 

når den er klar. 

God haust! 

Inger-Marie 

fyr”. Boka for deg som vil lykkes 

sammen med andre. Han fortalte 

blant annet om “stammekultur” 

,det å være en del av noe som er 

større enn en selv. Jeg har en sønn 

på 10 år,han er som mange andre 

gutter interessert i fotball. Vi har 

vært i Fredrikstad de siste 3 årene 

og sett på noen kamper der. Der 

har de nå fått ny stadion, den er 

nesten full hver kamp, ca. 12000 

mennesker. Det er ikke lenge siden 

det var andre tilstander i den byen, 

men nå har det tatt helt av. I fellesskap 

blir vi sterkere! 

Vi her i Østfold har allerede bestemt 

å ha neste sommertreff, vi ønsker 

å oppleve mye som kan være til 

nytte for hele familien. Jeg håper 

at alle fylkeslag rundt omkring i 

hele Norge kan sette av en kveld 

til felles hygge og berikelse. Dette 

er noe av det som også er viktig 

når man er med i en forening. Det 

er veldig lett å se at denne kontigenten 

kan være høy, men den 

bringer med seg muligheten til så 

mye mer. 

Ha en god start på høsten. 

Hilsen Johan 

3

Organisasjonsnytt 

Kurs i Haust: 

16. og 17. november arrangerer 

vi kurset ”Drift av sagbruk” i 

Rogaland. 

Kurset går over 2 dagar, der første 

dagen er teoridag og 2. dag er 

praksisdag. 

Brev blir sendt til medlemmar i 

Rogaland, Ager, Telemark og 

Hordaland. 

• Kursleiar er Leif Grøndahl. 

23. og 24. november arrangerer 

vi kurs i Styrkesorteringskurs i 

Vestfold. 

1. dag er teori og 2. dag er praksis. 

Vi sender ut brev til medlemmar i 

Vestfold, Buskerud, Østfold, Oslo, 

Akershus og Agder. 

• Kursleiar er Leif Grøndahl. 

Vi arbeider og for tida med eit 

Truckførarkurs i Hardanger. 

Vi har ikkje fått datofesta dette 

kurset enno, så vi ventar å få inn 

tilbod frå fleire ulike kursleverandørar. 

Vi sender ut brev til alle medlemmar 

i Hordaland. 

Kursa er og opne for andre enn 

medlemmar, så ta gjerne med 

naboen eller andre kjenningar til 

kursa våre. Vi håpar mange vil delta 

på kursa som er planlagde. 

Hunleveranse i Østfold. 

Om nokon av medlemmane har problem 

med å bli kvitt hunen sin, må 

dei ta kontakt med fylkeskontakt 

Johan Skammelsrud på E-post 

(skammels@online.no),eller mobil 

(906 54 395). 

Husmesse hos Falkenberg. 

Som de ser av annonse lenger bak 

i bladet skal A. Falkenberg Eftf. 

A/S arrangere husmesse i tidsrommet 

den 17.- 20. oktober. Styret 

og dagleg leiar har avtala å møtes 

der den 17. oktober. Det hadde 

sjølvsagt vore kjekt om endå fleire 

i foreininga hadde tatt seg ein tur 

innom den dagen. 

4 

Årsmøte i Kristiansand: 

Datoane er fastsett til fredag 1. til 

søndag 3. februar. 

Kryss av datoane i kalendaren. 

Program er enno ikkje klart. 

Oppdatering på nettside: 

Husk å gå inn på nettsida vår og 

sjå om det ligg rett opplysningar 

på bedrifta di. Husk og å sjekke 

førespurnadane slik at kundane 

våre får tilbod på det dei etterspør. 

Ring kontoret om du ikkje 

har tilgang på internett, så sjekkar 

vi for deg. 

”Fokus på Tre” 

Alle medlemmane i Norsk Bygdesagforening 

fekk i sommar tilsendt 

2 stk. ”Fokus på Tre” brosjyrer. 

Begge med innhald om Tradisjonsbasert 

Trevirke. Brosjyrene er eit 

resultat av prosjektet vårt ”Tradisjonsbasert 

Trevirke”. 

Vi har ein del brosjyrer liggande 

her på kon-toret som kan brukast 

til utdeling på ulike arrangement. 

Om du har behov for fleire, ta 

kontakt så sender vi. 


Medlemstal: 

Medlemstalet er pr. dato: 317 medlemmar, 

men 19 av desse har enno 

ikkje betalt kontingenten for 2007. 

Vi oppmoder dermed desse til å 

betale eller gi beskjed om at dei 

ikkje lenger ønskjer å vere medlem. 

Mykje administrasjon med desse 

seine betalarane. 

Av dei 317 medlemmane er 20 nye 

medlemmar av året. Vi forset vervekampanjen 

vår og håpar vi får enno 

fleire nye medlemmar. Gå inn på 

nettsidene våre og sjå kven som er 

medlem i ditt fylke, kanskje du veit 

om nokon som bør vere medlem? 

Medlemstilbod 

• Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,- 

• Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,- 

• Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,- 

• Dimensjonstabellar kr. 100,- 

• Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,- 

• HMS perm. for medlemmar kr. 2.000,- 

• HMS-perm for ikkje-medlemmar kr. 2.500,- 

Prisane er eks. mva. 

Ring til Norsk Bygdesagforening, 57 87 66 60 

eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling. 

Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg. 

Annonsepriser: 

• 1/1 bakside kr. 2750,- 

• 1/1 side: kr. 2530,- 

• 1/2 side: kr. 1650,- 

• 1/4 side: kr. 1100,- 

• 1/8 side: kr. 770,- 

Prisene er eks mva. 

Rabatter: 

Ved minimum 3 innrykk: 10%. 

Ved minimum 6 innrykk: 20% 


eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling.


Kan dette være Norges først 

båt bygget av sitkagran? 

Ikke vet vi, men i alle fall ble det 

sist vinter bygget en ”Nordlandsbåt” 

eller kjeks, av sitkagran. 

Det var båt-bygger Tore Kornbakk 

som stod for byggingen. 

Egentlig var han meget skeptisk, 

det var sagt så mye rart om 

sitkagran, at han nesten mot 

sin vilje lot seg overtale av sageier 

Tore Henriksen og skogbrukssjef 

Jostein Holmeng i 

Sortland. 

Tekst og foto: Trygve Brenna 

Kan dette være Norges første båt bygget av sitgagran? 

Sitkabåt 

Båtbyggen fikk en opplevelse han 

ble begeistret for, i det da denne 

båten var ferdig bestilte han material 

til en ny sitkabåt. Selv om kvistne 

var stor og harde, var de friske og 

fine. Ikke en måtte borres ut og 

erstattes med plugg. Båten ble lett. 

Smidig og oppførte seg nydelig på 

sjøen. 

Dette er vel noe av de tingene som 

kjennetegner sitkagran. I tørr tilstand 

blir den lett og seig. Disse 

egenskapene ble utnyttet da man 

bygde fly med trespant av sitka og 

seilduk til overtrekk. 

Etter hvert som vi nå får erfaring 

med den amerikanske grana ser vi 

at den er tøff. Har et rotsystem som 

www.sag.no 

gjør at den rir av en storm uten og 

falle om, den vokser godt og gir 

stor produksjon pr de/år. Det betyr 

stor verdiskapning på jord der det 

ellers vokser mindreverdig kratt og 

krongel. 

I alle fall vi kan trygt anbefale å 

bygge båter av sitkagran, sagbrukene 

i Lofoten og Vesterålen 

kan levere det du ønsker. 

Hilsen Lofoten og Vesterålen 

Bygdesaglag. 

5

6 


Prosjektet Den nye trealderen 

skal utnytte mulighetene i den 

nye læreplanen Kunnskapsløftet 

i ungdomsskolen til å sette skog 

og tre på timeplanen. Vi skal 

vise elevene at det er ”kult” å 

jobbe i og med skog- og trebransjen 

og vi skal markere oss 

som en offensiv bransje som 

satser på rekruttering og kompetanse. 

Samtidig skal vi legge 

grunnlag for at dagens unge 

skal bli gode trekjøpende kunder 

i framtida. 

Tekst: Bjørn Helge Bjørnstad 

Skogbrukets Kursinstitutt har gjennom 

undervisningsprogrammet Lære 

med skogen tilrettelagt læremidler 

for bruk av skogen i tverrfaglig 

undervisning i snart 20 år. Gjennom 

portalen Skoleskogen ligger blant 

annet www.treveven.no. Treveven 

er tilrettelagt for, og formidler 

kunnskap om skogens betydning 

for samfunnet, ved å fokusere på 

treet som råvare og grunnlag for 

et allsidig næringsliv. 

Prosjektet Den nye trealderen 

gjennomføres i samarbeid med 

Det norske Skogselskap som i en 

årrekke har arbeidet med skolesatsing 

over hele landet. Informasjonskonsulenter 

i fylkesskogselskapene 

har ett bredt nettverk 

og arbeider mye med aktiviteter 

i skolene og med kursing av lærere. 

Fylkesskogselskapenes informasjonsmedarbeidere 

benytter Lære med 

skogen som verktøy for sine aktiviteter. 

Den nye trealderen 

Her er en gruppe barn som lærer litt om skog og tre. 

”Den nye trealderen” er en satsing 

på økt rekruttering til skog- og trebasert 

næring, opplæring av lærere 

i bruk av tre som moderne byggemateriale 

og treteknikk som del av 

det nye fagområdet teknologi og 

design. Satsingen føyer seg inn i 

det arbeidet som organisasjonene 

gjør overfor barn og unge og bygger 

videre på erfaringer med blant 

annet kampanjen ”Gjør ett spikk!” 

rettet mot de yngste elevene og 

Lære med skogens www.treveven.no 

rettet mot ungdomstrinnet. Prosjektet 

vil benytte www.treveven.no 

som basis for alle aktiviteter. 

”Den nye trealderen” bygger på 

prosjekt Trebegeistring i Hedmark 

som drives av Skogselskapet i Hedmark 

i samarbeid med trenæringen. 

De positive erfaringene fra dette 

prosjektet legger grunnlaget for nå 


å gå videre med en nasjonal satsing. 

”Den nye trealderen” er forankret 

i skog- og trenæringa gjennom en 

bredt sammensatt prosjektgruppe. 

Tilsvarende vil det legges opp til å 

kunne opprette prosjektgrupper 

etter behov i de ulike regionene 

for å støtte om de lokale aktivitetene. 

”Den nye trealderen” gjennomføres 

over 3 år og har ett mål om å nå: 

• 500 lærere med opplæring 

• 3600 elever med trebegeistringsdager 

• 75 lærere og 15 skoler med ”Programfag 

for valg” 

Totale kostnader for prosjektet er 

beregnet til kr. 3 940 000. Av dette 

dekkes kr. 2 640 000 av egeninnsats 

og kr. 1 300 000 søkes fra Treprogrammet 

over 3 år.

Sagbladet Næmingsprosjektet 

Verdifull Handverkskompetanse 

blir sikra gjennom ”Næmingprosjektet” 

Noregs fremste spesialistar innanfor 

bygningshåndverk, Steinar 

Moldal og Jon Bojer Godal, 

er i no i september inne i ein 

ny etappe i det dei har kalla 

”Næmingprosjektet”. Siktemålet 

er høgt kvalifiserte handverkarar 

som spesialiserer seg 

smalt og lokalt, med tanke på 

å bære vidare grunnleggande 

kunnskap i tradisjonar frå dei 

fylka som deltek. 

Tekst og Foto: Inger-Marie Svingeset 

Desse nye spesialistane vil difor bli 

kjeldepersonar i handverkskunnskap, 

og dermed tradisjonsbærarar og 

lærarar for enda nye personar som 

vil bli lærarar og rettleiarar for nye 

tradisjonsbærarar. Namnet næming 

som er valt har vore grunnlag for 

ein del diskusjonar, fortel Steinar 

Moldal. Namnet betyr å vere lærande, 

og står i ordlista understrekar 

han. 

Byggeplassen 

Kompetanseoverføringa skal skje i 

tilknytning til krevjande prosjekt 

som for eksempel freda bygningsanlegg 

og museale bygningsanlegg. 

Prosjektet skal gå over 3 år og er eit 

samarbeid mellom Oppland, Møre 

og Romsdal og Trøndelagsfylka. Det 

er totalt 9 næmingar med i prosjektet. 

Desse får dekka lønn i dei 

periodane dei er i arbeid i prosjektet. 

Studieretningane omfattar 3 ulike 

kategoriar. 1 for reiste konstruksjonar, 

1 for liggande tømmer og 1 

for tekking og kledning. Næmingane 

er eit knippe talentfulle hand- 

Steinar Moldal i diskusjon om sliping av handverktøy med ein av næmingane. 

www.sag.no 

verkarar med spesiell interesse for 

dei handlingsborne byggemetodane. 

Dei har ulik bakgrunn og 

begge kjønn er representert (faktisk 

med 2 damer!). Finansieringa er 

samansett, men det nasjonale verdiskapingsprogrammet 

for kulturminner 

er ein del, fylkeskommunane 

og oppdragsgjevarane (dei 

som får utført arbeid) tek hovudtyngda 

av prosjektkostnadane. Det 

er sett krav til inntening i form av 

betalte oppdrag for ca. halvparten 

av tida. 

Ein del av opplæringa føregår i 

fellessamlingar på t.d. 14 dagar. 

Opplæringa tek føre seg heile prosessen 

frå val av tre i skogen, korleis 

dele tømmerstokken på saga, korleis 

lage samanføyningar av dei 

ulike delane i bygget og korleis 

tekke og kle husets vegger og tak. 

Næmingane begynte med blinking 

og utvelging av tre i mars i år. Det 

vart teke ut ca. 800 m3 tømmer i 

ein skogteig i Melhus i Sør-Trøndelag. 

Steinar Moldal innrømmer at 

ein del av tømmeret vart hogge med 

hogstmaskin, men næmingane fekk 

god innføring både i å ”lese treet 

på rot ”, blinking og felling med 

øks. Praktisk bruk av gamalt skogsverktøy 

og tømmertransport med 

hest var og ein del av denne kursbolken. 

Neste del som var deling 

av stokken vart utført på 

7

8 


ulike bygdesager i området. Fleire 

av medlemmane i bygdesagforeninga 

har vore med å saga ulike 

produkt til bygningen. 

Vi besøkte ein ivrig gjeng næmingar 

i Valsøyfjorden på Nordmøre ein 

sur dag i byrjinga av september. Her 

var næmingane i tillegg til nokon 

andre kursdeltakar i full gang med 

å tekke taket på ei ny stor bygning 

(11,6 x 25 m).Bygningen har ei fantastisk 

plassering heilt i sjøkanten 

og som nærmaste nabo er Geitbåtmuseet. 

Geitbåt som også er kalla 

Nordmørsbåten, er ein båttype som 

vart brukt frå Romsdalskysten i sør 

til Halsa i nord. Det har si forklaring 

at det store huset blir sett opp nettopp 

her. Bygget skal brukast til 

produksjon og reperasjon av nettopp 

Geitbåtar. Bygget rommer ei 

avdeling for småbåtar og ei avdeling 

til større båtar. I andre etasje 

vert det seglmakarlokalitetar og 

på toppen skal det vere lagerrom 

for blant anna materialar. I tillegg 

blir det bygd på ein fløy på 150 m 2 

med maskinrom, materiallager, kontor, 

dusj og toalett m.m. Dette er 

ikkje påbegynt enno. Taktekkinga 

er et møysomleg arbeid og det skal 

presenterast ulike taktekkingsprinsipp 

på same bygningen: Liggjande 

sutak, ståande ikkje paralellskore, 

troneverbord og saga spon. 

Jon Bojer Godal i diskusjon med eit par 

Næmingar om utvelging av tekkjingsbord 


Plasseringa av bygget ved sjøkanten i Valsøyfjorden 

Alle typane er laga i furu. Dette 

skal inngå i eit ”forskningsprosjekt” 

der ein skal sjå kva for 

tekkingsmetode som er best eigna 

under dei forhold som er i Valsøyfjorden. 

Det vil bli utført ein del 

forsking gjennom heile næmingprosjektet 

så litt prøving og feiling 

vil det bli, innrømmer Steinar Moldal. 

Dette fordi ein del av fagfelta 

vi går inn i ikkje er dekt av den levande 

tradisjon. I slike tilfeller må vi 

prøve oss fram, fortel Steinar. Viktig 

dokumentasjon om tradisjonsbasert 

handverk vil vete eit verdifullt resultat 

av prosjektet. 

Bygdesagene ein nødvendig 

samarbeidspartnar. 

Bildene talar for seg. I desse bygningane 

finns det ikkje produkt som 

vil kome innom dørene til dei ordinære 

trelastkjedene. Alt er spesialvyrje 

som er handplukka frå skogen 

og skore med tanke på plassering 

i bygget. Treet eigenskapar er nytta 

til fulle. Om ein kikkar på sperrene 

er dei skorne berre på 3 sider. Styrkeeigenskapane 

i kvar enkelt stokk 

er tatt vare på, ved dette høvet ved 

å unngå å skjære over trefibrane 

på den sida med størst krav til styrke. 

Logisk, ja, men kor mange av dagens 

byggmeistrar har kunnskap nok om 

tre til å kunne gjere slike tilpassningar? 

Mange av bygdesageigarane 

har mykje kunnskap som er 


nedarva gjennom generasjonar. 

Det blir viktig at også vi tek vare 

på denne kompetansen og brukar 

den aktivt overfor kundar. Steinar 

og Jon påpeikar kor viktig det er 

at bygdesageigarar får nok kunnskap 

og leverer gode varer som 

svarer til dei krav tradisjonsberarane 

krev. Jon Bojer Godal nemner 

at dei har t.d. måtte plukke ut store 

deler av dei borda som skulle brukast 

til tekking på grunn av sprekk. 

To av næmingane i ferd med å troleggje 

ein del av taket. Rolf Trygve 

Lervik t.h. har skore deler av materialane 

og er medlem i Norsk Bygdesagforening


Desse sprekkene har truleg 

oppstått når hogstmaskina har 

”handtert” tømmeret. Dette er 

feil som er uakseptable og må 

utsorterast frå tekkingsborda, 

fortel Jon. Tekkings-borda er 

vanskelege å finne då det blant 

anna er krav om at det ikkje må 

finnast gjennomgåande kvist i dei. 

Det er også føretrekt ”aldringstømmer” 

dvs, min. 250 år gamal 

tettvakst furu. 

I åra framover blir det venta at 

antall bygningsvern prosjekt vil 

auke vesentleg. Det vil difor viktig 

å ha gode utøvande handverkarar 

og spesialistar som kan gå inn i 

rolla med overføring av slik handlingsboren 

kunnskap til nye generasjonar 

handverkarar og tradisjonsberarar. 

Dei 9 Næmingane er: 

• Frå Oppland: Hans Ingvald Hovde, 

Dag Christian Hole og Jerker Nivfors. 

• Frå Møre og Romsdal: Rolf Trygve 

Lervik, Marius Jektvik og Petur 

Lars i Puntabyrgi 

• Frå Trøndelag: Johanna Henrikson, 

Ellen Giskås og Jørn Solie. 

Ellen Giskås viser fram reiskap dei bruker 

når dei produserer tekkjingsbord. Ellen 

er sjølvstendig næringsdrivande som 

byggmester i Nord-Trøndelag. Legg 

merke til spora som skal lede vatnet 

på den ståande varianten av tekkjinga. 


• Profilsliper Rondamat 931 

• Kapp/ sorterbord Flessum 

• Pakkemaskin Jonab 

• Pakkemaskin Odden 

• Høvel Wadkin 8 sp. 120 m/min 1997 

Kontakt oss når det gjelder 

Vi rydder lageret og selger følgende JAJOD-maskiner til høyestbydende: 

• 4 stk. Kløvsag G-230 Venstre • 1 stk. Kløvsag G-230 Høyre • 1 stk.Tørrkløvsag G- 

120 Høyre • 1 stk. Tømmerkantsag D-210 Høyre • 1 stk. Tømmerkantsag D-110 Høyre 

• 1 stk. Kantsag D-240 Høyre Sagene selges som de er. 

Teroteknisk Service AS 

Telefon 62 57 46 00 

Telefaks 62 58 25 59 

Sagtomta, 2337 Tangen 

Til salgs: 

Medlemstilbod 












• Høvel Wadkin 8 sp. 120 m/min 1997 

• ARI KL5 dobbelkante 

• Kalmar DC10-600 truck 1989 

+div. utstyr 

Gunnar Grepperud 

Tlf.: 901 25 384 E-post: hit@hemnesit.com 

www.sag.no 

H. I. TRADING AS 

Stehle SML for fressliping m/delehode 

Ca 25 cm vandring. Mod år/mnd: 1976/9 

Vollmer Cana SL m/sidesliper 

Venstre maskin mod 1981 

Sidesliper EMSL mod 1982 

2607 Vingrom 

Tlf. 61 26 74 85 

Fax 61 26 23 58 

arne-even@owren.no 

Kjører egne sliperuter 

www.teroteknisk.no 

9

10 

Medlemsbedriften 

Vi møter Ola Mosendsletten i 

full gang med å lesse tømmer 

av tømmerbilen. Han er i same 

situasjon som dei fleste bygdesageigarane 

for tida, han har 

for mykje å gjere. Vanlegvis er 

han ferdig med saging og materialar 

i juni, men i år har det 

blitt betydelig utvida sesong, 

fortel han med eit smil. Det er 

tydeleg at han trives på saga, 

sjølv om det har blitt meir enn 

planlagt denne sesongen. Han 

har vokse opp med sagbruk, 

som vart etablert av faren i 

1950. Sjølv tok han over i 1985 

og har vore på saga ein periode 

på våren kvart vår. Vanlegvis 

har den perioden vore frå mars 

til juni. I år begynte vi i mars, 

men har ikkje hatt opphald 

enno, fortel Ola. 

Tekst og foto: Inger-Marie 

Svingeset 

Mosendsletten driv sagbruket i kombinasjon 

med gardsdrift. Han produserer 

mjølk og kjøtt på garden. 

Han brukar å leige med seg litt 

”tilfeldig arbeidskraft” medan saginga 

pågår. Det er andre gardbrukarar 

i nærområdet som han leiger 

Toftan Sag på Lora 

inn når dei har kapasitet til det. 

Dette har fungert fint til denne tid. 

Sagbenken som er ein Slidetec er 

ikkje meir enn 2 år gamal og det 

går gjennom ca. 1000 m3 tømmer 

i år. Ca. 20% av dette er leigeskur 

for bygdafolk. Han er godt nøgd 

med den nye sagbenken som er 

kjøpt gjennom Sarmek v/Jorma 

Saraste. Det flotte med saga er at 

ho går heilt jamt fordi benken ikkje 

går på valsar, forklarar Mosendsletten. 

Han viser oss også motorsagbladet 

som er plassert til å ta 

”overkuttet” på grove stokkar. Ola 

fortel at dei tidlegare ikkje hadde 

ein slik installasjon, men no skjønnar 

han ikkje korleis dei kunne drive 

utan.Med så mykje grovt virke i 

omløp ser ein kvifor dette er eit 

nødvendig reiskap. 

Stablinga av materialen føregår 

enno med handemakt, men Ola har 

klare planer. Lagerhus og kraner 

vil bli prioritert ved nyinvesteringar. 

Det er for tungt og tidkrevjande å 

stable alt for hand. Ola har eigen 

tømmerbil med kran. Han var tidlegare 

yrkessjåfør og klarte ikkje heilt 

å kvitte seg med transportyrket, 

smiler han. På denne bilen køyrer 

han inn alt tømmeret sjølv og han 

leverer all materialen med den. Den 

er og til god hjelp på sagtomta, der 

Sageigar Ola Mosendsletten ved sin sagbenk av typen Slidetec. 


Eksklusive søyler er eit av produkta 

som blir levert av Toftan Sag. 

han blant anna matar barkemaskina 

med krana på tømmerbilen. Barkemaskina 

er forøvrig festa på ein 

diger hengar som er plassert i enden 

av saga. På denne måten kan Ola 

Mosendsletten ta på seg barkeoppdrag 

for andre når det trengs. Vi 

har hatt ein del leigebarking, fortel 

Ola, blant anna barka vi tømmer til 

Lesja Sag A/S. Barkemaskina vart 

montert på ein hengar fordi eg ikkje 

klarte å bestemme meg heilt for 

plassering, innrømmer Ola. Med 

god bakgrunn innanfor transportfaget 

vart løysinga å plassere barkemaskina 

på denne hengaren, forklarar 

Ola. Barkemaskina har ein 

kapasitet på 30 kubikk i timen med 

grovt tømmer, og vi har vore godt 

nøgde med denne maskina fortel 

Ola. 

Det er ikkje mykje standardprodukt 

som blir skore på denne saga heller. 

Ola fortel at produkt som lafteplank, 

grov firkant og villmarkskledning 

er dei produkta det går 

mest av. Han bor ikkje så langt frå 

Bjorli og hytteområdet der så noko 

av produkta blir selt der, men byggmeistrar 

i Ottadalen reiser med 

mesteparten. Ei laftebedrift på Jora 

reiser med mykje av lafteplanken. 

Ola er så heldig at han har faste 

kundar så noko stort budsjett på 

marknadsføring har ikkje vore naudsynt. 

Bedrifta er presentert både

Medlemsbedriften 

på Norsk Bygdesagforening sine 

nettsider og på Treportalen. Lesja 

og Dovre Treforum har og bidrege 

godt i marknadsføringa lokalt. 

Det, vi som er på besøk har lagt 

merke til som er ei god 

marknadsføring er det flotte 

”inngangspartiet” til saga. Eit 

stort flott skilt med Toftan Sag og 

telefonnr. står som eit monu-ment 

og lyser mot dei som kjem langs E 

139. Ei lita laftehytte som skal 

verte ei utstillingsbu for produkta 

på Toftan Sag er for seg 

gjort og ser innbydande ut. Når 

det i tillegg er montert skigard 

utanfor gjer det at ein får eit 

veldig godt førsteinntrykk av 

bedrifta. Vi trur at dette kan vere 

gode marknads-føringskroner. På 

grunn av stor etter-spørsel i 

marknaden og mangel på ulike 

spesialprodukt går i dag all 

materialen direkte ut til kunde frå 

sagbenken. Marknadsføring er 

difor ikkje rette tida å fokusere 

på. Vi må levere gode produkt 

som blir godt mottekne i 

marknaden, så får vi ta igjen 

anna marknadsføring når vi får 

litt meir tid på oss, kon-kluderer 

Mosendsletten. 

Det har ikkje vore noko problem å 

få tak i nok råstoff for Toftan Sag. 

Mesteparten blir kjøpt gjennom 

Mjøsen Skogeigerforening frå 

Flott hundehus produsert av Ola Mosendsletten. 

Toftan Sag på Lora 

Mobil barkemaskin som og blir brukt til leigebarking. 

skog-eigarar på Lesja og Dovre. 

Det er god kvalitet på skogen på 

Lesja og Dovre. Seinvoksen furu 

gjev gode produkt, smiler Ola, 

men takåsemne blir som regel 

kjøpt frå Hedmark, då 

avsmalninga og lengdene på 

tømmeret ikkje er heilt lik på 

Dovre og i Hedmark, ler Ola. Ein 

del hogst i eigen skog vert det og, 

dei sesong-ane ein får tid til det. 

Ola kan ta ut om lag 160 m3 frå 

eigen skog 

i året. 

Hunleveransane har og gått greitt 

til denne tid. Ein del går til ved til 

www.sag.no 

privatpersonar, ein del til gjerdematerial 

medan mesteparten blir 

brukt til fyring på eit gardsysteri 

på Lesja. Sagflisa går til gardbrukarane 

og barken blir brukt til 

plan-ering i skiløyper, så problem 

med biprodukta finns ikkje for 

sageigaren på Lora. 

På saga si reklamerer Mosendsletten 

blant anna for skigard og 

for profilerte søyler. Skigarden er 

rein reklame for ei anna bedrift, 

men søylene produserer han sjølv 

og utskjeringane tek nokon 

handverk-arar seg av. Dette er eit 

samarbeid som har fungert godt, 

fortel Ola. Det er muleg å få ut 

ein del betre pris på slike produkt 

og det er tri-veleg å samarbeide 

med andre. Alle tener på dette 

samarbeidet og Ola ser ikkje bort 

frå at det vil kome fleire liknande 

produkt i framtida. 

Før vi forlet Lora er vi innom heimen 

til Ola og her får vi sjå gode 

eksempel på dei flotte søylene som 

vert produserte. Ola har nyleg 

kledd om igjen huset sitt og plassert 

dei utskorne søylene på alle 

hjørner. Ei fantastisk flott utsmykking. 

I tunet til Mosendsletten fin 

vi og eit kjempefint hundehus og 

kjempefine hagemøblar produsert 

av Toftan Sag. Kanskje dette er eit 

av produkta vi i framtida kan kjøpe 

på Toftan Sag? 

11

12 

www.logosol.no 

Annonser www.sag.no 

Toppklyv 

for grove stokker 

Monteres på sirkelsaga 

5kw motor, 40 cm sverd 

Pris kr. 15.950,- + mva 

Panelhøvel 

PH 260 

5 motorer, 5 matevalser, 

41cm bredde, 

egen katalog 

over profilstål 

Pris kr. 59.500,- + mva 

Se video av produktene på nettsiden. 

Røra, 7670 Inderøy 

Tlf. 74 15 52 51 

Faks. 74 15 47 12 

E-post: arve@logosol.no 

Gode 

og effektive 

sagmaskiner 

Sirkelsager • Utrustning for sirkelsager 

Kantverk • Slipemaskiner • Saglinjer 

Kapsager 

KARA har produsert smasagbruk siden 1918 

Kallion Konepaja Oy 

www.karasaw.com 

KJØSNES MASKIN 

Arn Olav Kjøsnes 

7580 SELBU, Tlf. 915 97357 

www.k-maskin.no 


SAGTEKNIKK 

Ing. Carl H. Svensen 

3425 REISTAD, Tlf. 952 37460 

www.sagteknikk.no 

Prøv oss når det gjelder 

•Fuktmålere 

• Rundkuttere, profilkuttere 

•Rillestål, rundkutterstål 

•Laserlys 

•Strammeverktøy 

•Binol smøre/renseolje 

•Titac plaststifter, stiftemaskiner 

•Barkriverstål 

•Huggerkniver og barkriverstål 

•Tømmerkritt 

•Stempel, fargeruller m.m 

•Kjedekappsager 

Dessuten nye og brukte maskiner 

for sagbruk og høvleri. 

Hegdal Næringspark, 3261 Larvik 

Tlf. 33 16 56 50 

Fax 33 16 56 60 

e-post info@fonhus.no 

www.fonhus.no

Gullet i skogen, verdiskapingsseminar 

i regi av Prosjekt Kystskogbruket 

Seminaret vart halde onsdag 

29. august på det nyopna designarsenteret 

eller idéverkstaden 

Transplant i Dale i Sunnfjord. 

Tekst: Hans Fr. Lauvstad 

Dale var ikkje tilfeldig vald. Transplant 

er svært opptekne av materialar, 

og ikkje minst tre. Det nye 

bygget profilerer bruk av massivtre 

i sibirsk lerk, fure og gran, og ytterveggane 

er laga av mandelskal, riktig 

nok finmalne, pressa og overflatebehandla. 

I tillegg til dette har Dale lange 

tradisjonar med tønnefabrikkar, 

særleg i den store sildetida, og den 

store skogreisingshovdingen i Sogn 

og Fjordane, Bartold Vonen, var frå 

Dale. Nordisk Kunstnarsenter på 

Dalsåsen er svært opptekne av tre 

til formgjeving, skofabrikken har 

tradisjonar i bruk av tre, og den einaste 

norskeigde skifabrikken, Åsnes 

er profilert på trebruk. 

Leiar i plangruppa for Prosjekt 

Kystskogbruket, Jorunn Eide 

Kirketeig, tok i si opningshelsing 

fram det som vart gjennomgangstemaet 

for dagen: Kunnskap om 

tre og bruk av tre. 

Dei to som driv Transplant, designarane 

Birgitta Ralston og Alexander 

Beau, fortalde om korleis dei etter 

eit opphald på Nordisk Kunstnarsenter 

fekk ideen om å slå seg ned 

i Dale, og vegen fram til bygget og 

bedrifta som no er i drift. Det internasjonale 

nettverket, med senter i 

Paris, og som gjed ulike materialar 

med eigenskapar til alle føremål, 

er unikt i verdssamanheng. 

Aasmund Bunkholt, velkjend leiar 

av Trefokus, inspirerte dei 35 frammøtte 

om moderne bruk av tre, nye 

byggemetodar og døme på vellukka 

satsingar. Sogn og Fjordane vart 

utfordra til å koma på banen med 

markeringsbygg i trebruk, denne 

ballen vart teken opp umiddelbart 

etter seminaret.| Bunkholt hadde 

også innlegg om bruk av massivtre, 

der det er plass til alle kvalitetar 

berre dei er rett plassert. Med tanke 

på haustingsfasen etter skogreisinga 

er det ikkje utenkeleg at det 

kan vere rom for produksjon av 

massivtre på Vestlandet, vi har i alle 

høve dei trekvalitetane som trengs. 

Sivilarkitekt Rune Grov framheva 

bruk av ulike treslag i større og 

mindre bygg, også han kom inn på 

kunnskap om ulike kvalitetar og 

bruken av desse. Grov var ein av 

arkitektane til kunstnarsenteret på 

Aasmund Bunkholt held “inspirasjonsforedrag” for tilhøyrarane om både 

tradisjonelle- og moderne byggemetodar. Foto: Ann Hege Hanstad. 

www.sag.no 

Dalsåsen, så han var i denne samanheng 

på heimebane. 

Fagkunnskap om tre og trebruk var 

også hovudtema for Steinar Moldal, 

dagleg leiar i Senter for bygdekultur 

på Dovre sitt innlegg. Eit kvalitetskriterium 

er gamle tre, og han hevda 

at skogeigarar burde få betaling 

for å halde særleg fureskog i live 

etter økonomisk optimal omløpstid. 

Dette poenget tok Arne Storm på 

Sunnfjord Sag opp, skogeigarane i 

Sogn og Fjordane lar fura stå aldeles 

gratis, han skulle gjerne sjå meir 

fure på saga. Elles hevda han at han 

hadde høyrt om Den Store Granhausten 

sidan han kom til fylket, denne 

haustingsfasen vart stadig flytt framover 

i tid. Det er avgjerande viktig 

å halde oppe infrastrukturen i skogbruk 

og foredling, slik at vi ta imot 

skogreisingsgrana når ho kjem for 

fullt. 

Terje Engvik, disponent i Sogn og 

Fjordane Skogeigarlag BA, hadde 

ein svært grundig gjennomgang av 

rammevilkåra for skogbruk og skogindustri 

i skogreisingsstroka. At ordningar 

er påreknelege, og at det 

vert lagt til rette for å kompensere 

og ta bort grunnlaget for meirkostnader 

ved tømmertransport gjennom 

vegbygging i skogen og betre 

offentleg vegnett er avgjerande for 

å kunne nytte dei store tømmerressursane 

som kjem. 

Industrikapasiteten når det gjeld 

store og mindre sagbruk er teoretisk 

stor nok til å handtere virkesmengder 

eit godt stykke inn i granhausten. 

Når det gjeld energi er vi 

ikkje komne langt i Sogn og Fjordane, 

her er mykje ugjort. 

Når det gjeld miljøutfordringar 

generelt vart det understreka at 

fordeler knytt til kortreist virke og 

lokalprodusert energi må nyttast 

til alt det er verd. Fylket treng markerte 

bygg som viser avansert trebruk 

og energi frå skogen. Kjerneved av 

fure og lerk er gode alternativ for 

trykkimpregnert virke. 

13

14 


Vi kjenner kanskje bedriftsnamnet 

frå før og forbinder 

det med lafting. Lafting av nybygg 

utgjer om lag 50% av oppdraga 

som bedrifta har. Restaurering 

har blitt eit anna hovudprodukt, 

men og tørrmuring, 

brubygging (utleggsbruer og 

andre trebruer) og laftekurs er 

produkt som blir levert av Stokk 

& Stein A/S. 

Tekst: Inger-Marie Svingeset 

Sverre Sørumgård er dagleg leiar 

og bedrifta har i dag 25 tilsette. 

Ikkje alle desse har heile årsverk, 

men mesteparten har det, forklarar 

Sverre. Etterspørselen etter både 

restaurering og hus og hytter er 

stor og når vi spør Sverre om han 

trur denne store byggjeaktiviteten 

vil vare, smiler han litt skrått. ”Vi 

kan håpe på det, men vi må heile 

tida tenkje på det andre alternativet”. 

Stokk og Stein A/S vart stifta i 1997 

og har såleis 10 års jubileum i år. 

Bedrifta vart starta av 6 personar 

(2 lærarar og 4 elevar ved tømrarlinja 

på Lom vidaregåande skule). 

Dagleg leiar i Stokk og Stein, Sverre 

Sørumgård framfor råstofflageret. 

Foto: Iner-Marie Svingeset. 

Stokk & Stein A/S i Lom 

Eit glimt frå produksjonshallen der dei i dag set opp eit stort hus med spesiell 

arkitektur som skal til Asker. Foto: Inger-Marie Svingeset. 

Fem av etablerarane er framleis på 

lønningslista. Stokk og Stein A/S 

har produksjons- og administrasjonslokala 

sine like aust om Lom Sentrum 

på ei stor god tomt med ein 

diger laftehall på 1300 m 2 , her har 

dei vore sidan etableringa. Det er 

ikkje tilfeldig at ei stor laftebedrift 

er lokalisert i Lom, for her finn vi 

og landets einaste studietilbod 

innan lafting. Ikkje så mange mil 

unna (på Dovre) er og landets einaste 

studietilbod innan restaurering 

og rehabilitering. Lom og Nord- 

Gudbrandsdalen har dessutan den 

høgaste konsentrasjonen av av 

freda og verneverdige laftehus i 

landet.Utgangspunktet kunne såleis 

ikkje vore betre. 

Dei marknadsfører seg med kvalitet 

og kompetanse framfor lettvindte 

løysingar. Kompetanse er viktig og 

pr. i dag har 14 av våre tilsette 

svennebrev. Bedrifta har og teke 

imot mange lærlingar. ”Vi er glad 

for å kunne føre desse viktige 

handverkstradisjonar vidare, og då 

må det praksis til” understrekar 

Sverre. Det er i dag vanskeleg å 

finne arbeidskraft i Noreg. Vi må 

ha folk som vil og kan, påpeikar 

Sverre. At folk ikkje kan er OK, for 

det går an å lære, men at folk ikkje 

vil er eit mykje større problem i dag, 

påstår ein litt oppgitt dagleg leiar 

på Stokk og Stein A/S. Eit aukande 

problem er at folk ikkje vil ha fysisk 

arbeid i dag. Pr. dato er det 3 tyske, 

2 svenskar og 1 tjekkar i arbeid på 


Stokk & Stein A/S. Andelen av utanlandske 

arbeidarar vil auke i tida 

framover om trenden skal fortsetje 

som i dag. Vi spør då om det er 

planar om å tilsetje endå fleire i 

bedrifta? Om marknaden held seg 

slik den er i dag trur dagleg leiar 

på Stokk og Stein at dei lyt til med 

fleire tilsette. Med dagens etterspurnad 

må ein seie nei til mange 

oppdrag på grunn av for liten 

arbeidskapasitet. Dette er ikkje 

gunstig over lang tid, og det er 

viktig med ein balansegang her. For 

mange personar på lønningslista 

har sett spikaren i kista for mange 

bedrifter tidlegare, så her må ein 

vere forsiktige understrekar Sverre. 

Moderate lønningar og liten administrasjon 

gjer at vi har overlevd, og 

det har i periodar vore anstrengd 

økonomi, men ikkje kritisk innrømmer 

Sørumgård. Vi har ikkje 

blitt rike nokon av aksjeeigarane 

enno, men vi har hatt mykje moro 

og det er motivasjon til å drive 

dette vidare. Vi har eit godt miljø 

i bedrifta og alle gjer ein veldig 

god jobb. Arbeidarane er veldig 

pålitelige og tek ansvar, det gjer at 

vi treng minimalt med administrasjonsstillingar, 

seier ein engasjert 

leiar ved verksemda. 

Råstoff: 

Sverre viser oss lagerbygget der det 

for tida er fult med lafteplank. Her 

er det kun 8” plank som blir brukt 

og vi forbrukar om lag 10.000 meter 

i år. Volumet er variabelt frå år til

Sagbladet Stokk & Stein A/S i Lom 

år då oppdraga våre krev ulike volum 

av plank. Der vi skal plukke ned 

gamle hus og lappe desse saman 

igjen brukar vi mykje tid og det går 

lite plank forklarar Sverre, medan 

det går mykje plank på kort tid ved 

nybygg. Alt råstoffet vi brukar har 

vore gjennom ei bygdesag, og produkta 

er gode, skryter Sverre. Løten 

Bygdesag A/S og Villmarkssaga A/S 

er blant leverandørane. Stokk & 

Stein A/S kjøper også ein del plank 

direkte frå skogeigarar. Desse høgg 

i eigen skog og leiger inn ei mobil 

sag som skjærer plank av tømmeret. 

Dette fungerer fint så lenge vi kan 

stole på at vi får levert produktet 

til rett tid. Skogeigaren sit då igjen 

med meir pengar frå skogen etter 

denne vidareforedlinga enn ved 

ordinært sal gjennom skogeigarforeninga. 

Vi hadde eit par år eiga 

mobil sag av typen Wood-Mizer. 

Dette var ikkje lønnsomt for oss då 

den ikkje vart brukt mange nok 

timar pr. år. Vi selde difor saga og 

kjøper no inn berre ferdigskoren 

plank, meddeler Sørumgård. 

Marknadsføring: 

Stokk og Stein A/S har marknadsført 

bedrifta si gjennom eiga nettside, 

ulike ”hytteblad”, produksjon av 

brosjyrer og DVD’ar. Bedrifta har 

og vore heldige ved at dei i starten 

litt tilfeldig fekk nokon større oppdrag. 

Gjennom desse har dei fått 

stor merksemd og blitt lagd merke 

til. Sjølv om Stokk og Stein A/S brukar 

ein del pengar på marknadsføring, 

trur Sverre at den beste 

marknadsføringa er fornøgde kundar, 

og då er vi tilbake til det vi 

starta med nemleg: Kvalitet og 

kompetanse. 

Store bygningar er ein spesialitet for 

Stokk og Stein A/S. Dette på over 

500m2 . Foto: Stokk og Stein A/S 

Medlemmar i Norsk Laftbransjeforeningen 

for norske 

tømmerhusprodusenter. 

Stokk og Stein A/S er medlemmar 

i denne organisasjonen. Dei er godt 

nøgd med medlemsskapet og dei 

fordelane dei har. Norsk Laft har 

gjort ein god jobb for å få seriøse 

produsentar i marknaden, delteke 

i prosessen overfor myndigheitene 

med utarbeiding av bygningskrav 

til tømmerhus. Dei har og lagt ned 

mykje arbeid i kvalitetssikring, 

retningslinjer og standardisering 

overfor medlemmane, seier ein 

nøgd Sverre. 

Den kjende bygningen i Holmenkollåsen 

er bygd av Stokk og Stein 

på Lom. Foto: Stokk og Stein A/S 

Prestisjeoppdrag: 

Soria Moria: 

Med sine 1200 meter i grunnflate, 

er kurs og konferansesenteret Soria 

Moria III i Holmenkollåsen Stokk & 

Stein sitt største oppdrag så langt. 

Store rom utan delingsveggar baud 

på store utfordringar - her måtte 

vi skøyte laftelengder på inntil 11 

meter, utan at det skulle syne. Kombinert 

med ei vegghøgd på 7 meter, 

måtte det eit stort antall usynlege 

boltar, skruar og strekkfiskar til. 

Totalt gjekk det med 4000 meter 

tømmer med til dette prosjektet 

fortel Sverre. 

Storfjord Hotell: 

Storfjord Hotell i Ålesund er eit 

spesielt hotell som Stokk og Stein 

A/S har produsert. Hotellet har svært 

store rom for sine gjester og med 

lukseriøse bad og spesiallaga sengar. 

www.sag.no 

Stavkyrkje til Island. 

Stokk & Stein bygde hausten/ 

vinteren 1999/2000 ei ny stavkyrkje 

som vart levert til Island. Kyrkja vart 

bygd i laftehallen på Lom, demontert 

og frakta med båt til Island på 

våren og sett opp att på Heimaøy 

på Vestmannayjar. Kyrkja vart gjeven 

som tusenårsgåve frå det norske 

folk og innvia i juli 2000 med 

kongen til stades. Sjølve overleveringa 

vart gjort av statsråd Trond 

Giske. Kyrkja er bygd etter dei same 

prinsippa som våre gamle stavkyrkjer 

med strenge krav både til 

utføring og materialkvalitet. 

Holtålen stavkyrkje er modell for 

den nye kyrkja. 

Det mest kjende oppdraget til Stokk 

og Stein, så langt. Stavkyrkje på 

Island. Foto: Stokk og Stein A/S 

Andvord gard. 

Av dei største oppdraga Stokk & 

Stein har hatt er rehabilitering og 

nybygg på den gamle garden Andvord 

i Lom. Dette var i si tid ein 

stor gard som er nemnd i skriftlege 

kjelder alt på 1300 talet og som 

kanskje har røter til Vikingtida. 

Garden var også Tingstad for området 

i tidlegare tider. Etter at garden 

hadde vore i offentleg eige 

nokre tiår, kjøpte Michel og Richard 

Andvord garden i 2003. Vi har 

gjennomført eit totalarbeid der 

handverket har stått i høgsetet 

gjennom heile prosessen, fortel 

Sverre. Det er lagt inn nye tekniske 

og usynlege løysingar i grunnen og 

i berekonstruksjonane. Dette prosjektet 

var i 10 millionars klassen 

og Garden har blitt eit moderne 

kurs og kompetansesenter med 

overnattingsplassar. 

Vil du lese meir om Stokk og Stein 

A/S gå inn på www.stokkstein.no 

15


Åpning av ny fabrikk for maskiner 

til trebearbeiding, feirer 

med fenalår og kampanje. 

Fredag 21.09.2007 åpner jærbedriften 

Tegle Produkter AS 

offisielt sin nye fabrikk på Håland 

Syd i Time kommune. For 

å feire begivenheten går selskapet 

ut med gunstige kampanjebetingelser 

på tre av sine mest 

populære modeller. Alle som 

inngår en avtale i kampanjeperioden 

frem til 30.november, 

mottar utsøkte fenalår fra tradisjonsrike 

R.Skretting kjøttbutikk 

(etabl.1930) på Varhaug. 

Selskapet ble først etablert i 1940 

som Knuppfabrikken Tegle & 

Sønner, Sveise & Maskinverk-sted 

Bryne, med produksjon av rustfrie 

skobesparere. Maskinen til produksjonen 

ble konstruert av Andreas 

Tegle d.e. og allerede i 1942 var maskinparken 

utvidet til både sirkelsag 

og avretterhøvel. 67 år senere har 

Tegle solgt maskiner til over 50 land, 

og flere av maskinene er fortsatt i 

bruk etter over 40 års daglig drift. 

Dagens sortiment består av et bredt 

Materialbanken på Tolga 

kåret til vinner av Innlandet 

trepris 2007 

Tekst: Stig Helge Hagrup, Oppland 

Fylkeskommune 

Juryen for Innlandets trepris har 

utpekt Materialbanken som den 

første vinner av Innlandets trepris. 

Innlandets trepris er opprettet av 

fylkestingene i Hedmark og Oppland, 

og prisen består av 50.000 

kroner, kunstverk og diplom.Innlandets 

første trepris ble i dag tildelt 

Materialbanken AS. Bedriften 

som er etablert på Tolga i Nord- 

Østerdal, kan faktisk føre sin historie 

helt tilbake til 1686, da under navnet 

Røes Sagbruk. 

Materialbanken er i dag først og 

fremst kjent som en hovedleverandør 

av materialer til restaurer- 

16 

Pressemelding 

utvalg av maskiner til trebearbeiding. 

For å understreke kvaliteten og 

tilliten til eldre maskiner fra Tegle, 

tilbyr også selskapet å ta disse i innbytte 

uansett alder. Disse blir så 

oppgradert til dagens standard og 

videresolgt. 

Selskapet har i dag fokus på maskiner 

til bruk for husproduksjon. 

Maskinene benyttes blant annet til 

produksjon av takstoler (THTP 

pressmobil med 40 tonns pressetrykk), 

kapping og fresing av ulike 

hakk i sperr og bjelker (T-KAPP 

hakkfres og TPPS pendelkappsag 

med svært rask omstilling). Komplette, 

automatiserte PLS (Programmerbar 

Logisk Styring) Pre-Cut 

kappeanlegg inngår også i produktsortimentet 

til selskapet. 

For videre vekst, utvikler nå selskapet 

avanserte PLS styringssystemer 

også til mindre maskiner. 

Dette tillater en automatisert produksjon 

på langt mindre areal enn 

tidligere. 

Beskrivelse av Tegle Produkter 

Tegle Produkter ble overtatt av 

North Mechanical Innovation i 

ingsvirksomhet, og da spesielt på 

Røros. Ved siden av verneverdig 

trebebyggelse på Røros har bl.a. 

Kongsgården på Bygdøy, seilskip 

og en stavkirke på Island fått nyte 

godt av Materialbankens kompetanse 

og leveranser. Det unike ved 

Materialbanken er at de på en utmerket 

måte har tatt vare på gammel 

kunnskap og utviklet ny kompetanse. 

Dette har bidratt til økt 

anvendelse for skogsvirke som det 

tradisjonelt har vært vanskelig å 

finne annen avsetning på enn til 

massevirke og ved. Ved å fokusere 

på virketes kvalitet og anvendelsesmuligheter 

tas det nå ut en betydelig 

merverdi av tømmeret.I tillegg 

har bedriften vært en viktig 

initiativtager tiletableringen av 

Vingelen Nærvarme AS, et fjernvarmeanlegg 

basert på biobrensel. 

Dette er et viktig miljøbidrag i forhold 

til å redusere CO2 utslipp av 

fossile brensler – både i forhold til 


2000, som er morselskapet til Tegle 

Produkter AS. Selskapet utvikler, 

produserer og vedlikeholder maskiner 

for trebearbeidingsindustrien, 

og morselskapet er et produksjonsselskap 

innen mekanisk industri. 

Selskapet benytter både nasjonale 

og internasjonale leverandører av 

komponenter, og er Norges eneste 

produsent av større maskiner for 

trebearbeidingsindustrien. Selskapet 

eies av North Mechanical Innovation, 

som igjen eies 100% av brødrene 

Helge og Sigbjørn Ullestad. Styret 

ledes av Asbjørn Bråten (også styreleder 

for North Mechanical Innovation). 

Strategisk legger Tegle 

Produkter stor vekt på å utvikle 

brukerorien-terte og kostnadseffektive 

pro-dukter. Dette innebærer 

blant annet økt satsning på 

datastyrte løsninger for mindre 

maskiner. 

Kontaktpersoner: 

Helge Ullestad: 996 10 158 

Rune Høyvik Rosnes: 992 66 486 

alternativ oppvarming med olje og 

redusert transport for restprodukter 

som flis. Materialbanken har også 

skapt avsetningsmuligheter for 

andre skogsprodukter som f.eks. 

bjørkenever (tok i mot over 6 tonn 

i 2006) og husmose. 

Juryen hadde 7 ulike kandidater å 

velge i mellom. Juryen var samstemt 

i at Materialbanken oppfyller statuttene 

for Innlandets trepris gjennom 

bedriftens bidrag til innovasjon, 

kompetanse og rekruttering 

innen bruk av tre og trevirke. 

Juryen til Innlandets trepris har 

bestått av: 

Reidar Åsgård, Fylkesrådsleder i 

Hedmark, Audun Tron, fylkesordfører 

i Oppland, Sigbjørn Johnsen, 

fylkesmann i Hedmark, Kristin Hille 

Valla, fylkesmann i Oppland, Bjørn 

Berget, Innovasjon Norge Hedmark 

og Oppland.


LEVERANDØRER 

FALKENBERG: 

Høvelmask./vindusanlegg 

CNC-styrte maskiner 

Lakkeringsanlegg 

Pussemaskiner 

Formatsager 

Vertikale plateoppdelingssager 

Standardmaskiner 

Kappsag for grove dimensjoner 

Avsugsanlegg 

Dobbeltappere, 

beslagfresemaskiner 

Maskiner for møbelindustrien 

Verktøy 

Verktøy 

Monteringsutstyr 

Software 

Software 

Vi håper å se deg! 

Falkenbergs husmesse er en enestående 

mulighet til å se de siste nyheter i 

maskiner, verktøy og rekvisita til 

treindustrien. I tillegg demonstrerer vi 

moderne programløsninger for 

trebearbeiding. 

Vår husmesse er et stort løft som vi holder 

annet hvert år. Vi håper du vil benytte 

anledningen og ønsker deg hjertelig 

velkommen til oss i tidsrommet 

17. til 20. oktober 2007, kl. 09 - 18 (16). 

Påmelding via internett: 

www.husmesse.no eller ring Nina på 

tlf. 66 77 89 48. De som melder seg på 

innen 5. oktober er med i en trekning av 

en reise til Milanomessen, mai 2008. 

Veien til oss og våre 

samarbeidspartnere: 

Robotløsninger 

LEVERANDØRER 

FALKENBERG 

ENERGI: 

Finansiering Flisfyring 

Tørketeknologi 

www.sag.no 

Slik kommer du til oss: 

Med bil: Fra Oslo kjører du E18 i retning 

Drammen. Ta av første avkjøring etter 

Sandvika. Følg skilt til “Billingstad”. 

Fra Drammen og E18 tar du av første 

avkjøring ved Ikea. Følg skilt til 

“Billingstad”. 

Med tog: Ta flytoget til Sandvika. Derifra 

er det ca ti minutter med drosje eller ta 

lokaltog videre til Billingstad. 

Fem minutters gange fra stasjonen. 

A. Falkenberg Eftf. AS Maskinforretning 

Billingstadsletta 30 

P.B. 263, 1377 Billingstad 

Tlf. 66 77 89 00 • Fax 66 77 89 01 

E-post: info@falkenberg.no 

www.falkenberg.no 

Flishoggere og brikettpresser 

Gnistslukkingssystem 

17

Annonser www.sag.no 

BygdeMart`n 

SAGBRUK TIL SALS 

KARA YS 1/10, 10 m benk, utbygd matevals 

for ekstra stort tømmer, bakgutt, 

kompl. m/ alt el. utstyr og hydr. tømmerinntak 

+ JAJOD G 230 HD, råklyve 

kompl. m/ returbane og alt el. utstyr + 

kompl. sponavsug m/ syklon, selges helst 

samla, sagene passar å stå saman. 

Foldal Sag a/s, Ørsta 

Tlf. 70 06 10 12 

e-post: post@foldalsag.no 

Vi leverer tømmersagblader og verktøy 

av beste kvalitet 

• Rillestål 

• Not og fjær 

• Høvleverktøy 

• Kutterstål 

• Borer 

• Vendeskjær 

• Båndsagblad 

og service, sliping og reparasjon 

LIEDS Verktøy AS 

Postboks 8040 

6022 Ålesund 

Telefon: 70 17 28 00 

Fax: 70 17 28 01 

18 Forum for norske bygdesager 

Lei av dårlig tørking? 

Vi kan trelasttørking! 

• IM Kondensasjonstørker 

• Kondensasjonstørker 

• Vacumtørker 

• Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr 

• Fuktighetsmålere - flere modeller 

INMARK AS 

Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004 

e-post: e-post@inmark.no 

Se vår hjemmeside: www.inmark.no

Kutterspon 

Høsthogst og skogkultur - høy 

aktivitet 

Med full avsetning og et betydelig 

løft på sagtømmerprisen forventes 

en høy aktivitet for høsten. Det er 

derfor viktig å være raskt ute med 

innmelding og driftsavtale. En tidlig 

kontraktsoversikt gir AT Skog 

en god horisont for planlegging i 

forhold til produksjon, transport, 

måling og avsetning. Henvendelse 

om drift og avsetning kan rettes til 

lokal skogbruksleder. 

Det er fortsatt stor pågang med 

drifter for resten av året og det vil 

bli stor etterspørsel etter driftskapasitet. 

AT Skog oppfordrer derfor 

alle som kan drive egne drifter om 

å gjøre det. Dersom noen har egnet 

driftsutstyr, som traktor og vinsj, 

tømmerhenger med kran og lignende, 

ber vi om at disse tar kontakt 

med lokal skogbruksleder for formidling 

av oppdrag. 

Det er en tendens til at de som 

hogger i år setter av noe større andel 

til skogfond. Det er i år svært 

gode skattebetingelser for å sette 

av skogfond og bruke innestående 

skogfond til å investere i skogeiendommen. 

Det anbefales sterkt at 

skogeier benytter de gode betingelsene 

i år og det oppfordres til 

økte investeringer, spesielt i foryngelse, 

skogpleie og vegvedlikehold 

og vegbygging. Dersom skogeier 

har behov for råd og arbeidshjelp 

anbefaler vi at det snarest tas kontakt 

med lokal skogbruksleder eller 

lokal faghjelp for bestilling av oppdrag. 

(AT Skog) 

Plast av trevirke? 

- Tanken om å lage plast av fornybare 

råstoffer som trevirke er blitt 

interessant. Vi er i gang med et omfattende 

prosjekt sammen med industrien 

for å vurdere om det skal 

investeres videre, sier professor 

Thomas Hjertberg ved Chalmers 

tekniska högskola. 

Ideen til Chalmers er å kunne lage 

plastmaterialer av annet råstoff enn 

olje. Bare fem prosent av oljeforrådet 

i verden anvendes til formålet, 

men et alternativt produkt med 

samme egenskaper vil allikevel ha 

en miljøgevinst. 

Nøkkelen til det er eten (etylen) 

som er utgangspunktet for fabrikasjon 

av flere typer plast (polyetylen 

og PVC). Det er også mulig 

å utvinne og bruke i videre foredling 

på basis av forskjellige vekster, deriblant 

trær. - Det gjelder å være tidlig 

ute for å bestemme om produktet 

kan ha markedsverdi. Har 

det det, vil det være et godt bidrag 

i miljøvennlig retning, sier professor 

Thomas Hjertberg ved Chalmers 

tekniska högskola i Göteborg. 

(Skog.no) 

Medlemstilbod 












Wood-Mizer Nordic AS 

Vardelia 17 

2020 Skedsmokorset 

Komplett Wood-Mizer trelasttørke 

www.woodmizer.no 

Leveres komplett montert 

og ferdig til bruk i en brukt 

isolert container. Tørking 

eller varemebehandling. 

Kapasitet fra 6 - 8 m 3 

Effektbehov 9,5 kW 

Pris fra kr. 106.500,- eks. 

mva og frakt. 

Telefon 63 87 49 89 

Telefaks 63 87 37 66 

firmapost@woodmizer.no 

Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange 

Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser 

på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer! 

Kontakt oss: Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 e-mail: stridbergs.norge@c2i.net 

www.sag.no 

19

20 

Annonser 

Verv nye medlemmar og få gratis årsmøtehelg i Kristiansand 2008! 

Vi arbeider med å få fleire medlemmar til vår organisasjon, og den som vervar flest medlemmar vil få ei 

årsmøtehelg gratis (verdi ca. 2500 kr.) Vi oppfordrar med dette alle våre medlemmar om å marknadsføre oss 

og hjelpe å gjere oss sterkare. 

___________________________________________________________________________ 

Send tilbod om medlemskap/Bladabonnement til: 

Namn:________________________________________ 

Adresse:_______________________________________ 

Postnr.__________ Poststad_______________________ 

Telefon:_______________ 

Mobil: ________________ 

E-post:________________ 

Namn på deg som vervar:___________________________________________ 

Når vi mottek innbetaling frå den nye medlemmen vil du bli registrert som vervar. 

Send slippen til Norsk Bygdesagforening, Ytrehorn Industriområde, 6763 Hornindal 

Opplysningane kan og sendast på E-post: norbygd@online.no 

VI HAR FOR SALG FØLGENDE BRUKTUTSTYR: 

• Avlegger etter høvel med kappbenker 

• Kjeder med og uten medbringere 

• Diverse tverrtransportører 

• Inn/utmating tørrkløve 

• Endefresapparater 

• Kapptransportører 

• Reimtransportører 

• Endefreseverktøy 

• Skaketransportør 

• Komplett høvleri 

• Høvelinnmatere 

• Rulleskinner 

m. m. 

Alt bruktutstyr skal bort! 

Kontakt Dag eller Steinar på telefon: 33165574/33165576 

steinar@john-flessum.no 

Forum for norske bygdesager

Bransjenytt www.sag.no 

Plantasjefrø er best 

Flere steder i Vestfold skjer det 

en uttørking av gran med påfølgende 

avdøing (se SKOGeieren 

nr. 9/06. Fenomenet har 

vært observert i flere år nå, men 

foreløpig er det ikke trukket noen 

entydig konklusjon om årsaken. 

Antagelig er det flere årsaker, 

og lignende skadebilder 

har også vist seg i flere østlandsfylker. 

I en sånn situasjon er det 

ekstra viktig at en prøver å unngå 

feil provenienser, men hvordan 

kan en være sikker på å få 

riktige planter til riktig sted? 

Jordsmonn og lokalklima varierer, 

og planter som egner seg 

i Borre nær sjøen, passer ikke 

nødvendigvis i Lardal. 

Forfatter: Inge Jahren 

Fylkesskogmester Ellen A. Finne og 

flere deltagere på en skogdag i mai 

uttrykte bekymring for at anbefalingene 

fra forskning og planteskole 

ikke alltid var til å lite på. 

Forsker Øystein Johnsen fra Skog 

og landskap orienterte om granas 

egenskaper, klimatilpasninger og 

foredling i plantasjer. Han fastslo 

at foredling av gran i plantasjer er 

løsningen framfor å bruke frø fra 

naturlige, utvalgte bestand. Under 

kontrollerte betingelser i en plantasje 

er det lettere å oppnå forbedrede 

egenskaper hos trærne. 

Foreløpig er det omtrent tredjeparten 

av granfrøet på markedet 

som kommer fra plantasjer, men 

plantasjefrø vinner mer og mer 

terreng og vil overta på noe sikt. 

Frø fra plantasjer 

- Når innhøstingen av frø fra skogen 

blir historie, blir det ekstra viktig 

for skogbruket å følge med på hva 

som skjer på foredlingssiden. Her i 

Vestfold har vi store lokale forskjeller 

i klimaet, og det blir neppe sånn 

at en type proveniens passer overalt. 

Vi må kanskje fortsette å bruke 

forskjellige plantepartier, og dette 

er et praktisk problem. Men får vi 

det plantematerialet som passer? 

Vi må kunne etterspørre riktige 

planter etter det forskningen 

kommer fram til, sa Ellen A. Finne. 

- Når vi har valgt en type planter 

og satt dem i bakken, har vi gjort 

valget for 50-60 år. Det er en grunn 

til konservatismen i skogbruket. 

Stoler skogeierne på forskningen? 

Nei, mange er skeptiske til anbefalingene, 

sa en deltager. - Vi satser 

kanskje for ofte på en hest? Et bestand 

kan bli flott, et annet med 

samme planter dårlig. Burde vi bruke 

en cocktail av frø for å være på den 

sikre siden? antydet Finn Kamfjord, 

forhenværende skogsjef i Fritzøe 

Skoger. - Et viktig punkt er også 

utgangstettheten, påpekte forsker 

Bernt Håvard Øyen.- Den må være 

stor nok, 250 planter pr. dekar 

istedenfor 150. Er det kostnadene 

som avgjør planteantallet, burde 

dette være et mindre problem nå 

med de gunstige økonomiske 

ordningene. 

Stange «Østeuropeisk» 

Et problem for grana kan være tidlig 

vekststart og risiko for vårfrostskader. 

En mild januarperiode kan 

forårsake at veksten settes i gang, 

og da vil en påfølgende kuldeperiode 

skape forstyrrelse. Øystein 

Johnsen fortalte om proveniensforsøk 

og mente at typen «Østeuropeisk» 

fra Stange frøplantasje 

ville passe bra for Vestfold-klimaet. 

Den er sentskytende på våren og 

Nâssjô svenske kvalitets sagblader 

Alle typer sagblader, kapp og kløv m/stellite og HM. Vedkapp. 

Service og sliping av sagblader, fresere, kuttere, kniver og stål. 

Ove Ødegård AS, P.b. 40, Bekkevn. 202, 

Vear Industriomr., 3108 Vear (Tønsberg) 

Tlf: 33 36 51 56 - Fax: 33 36 59 91 

www.sag.no 

har en akseptabelt tidlig vekstavslutning. 

Undersøkelser av Østeuropeisk, 

som er østeuropeiske 

provenienser podet opp sammen 

med utvalgte avlstrær fra lavlandet 

i Norge, viser gode resultater 

sammenlignet med norske fra 

Stange og Harz. Etter ti år i felt to 

forskjellige steder i Norge, to i Finland 

og ett i Sverige kommer «Østeuropeisk 

» svært godt ut med hensyn 

til skadeprosent, avgangsprosent 

og høyde. - Grana tåler mye og har 

tålt det meste i Norge hittil. Men 

vi vet jo ikke hvordan det kan 

komme til å bli med det framtidige 

klimaet. Inntil resultater viser noe 

annet, vil jeg anbefale «Østeuropeisk» 

i Vestfold, sa Johnsen. 

Nei til gran her 

Felter med 40 år gammel gran i 

dette området med rik lauvskog 

gir ikke alle og enhver lyst til å 

fortsette med gran. Bjørn Thrane, 

som driver ungskogpleie i flere 

kommuner i fylket, synes ikke gran 

passer i sjøkanten i Vestfold. - Nei, 

i områder som dette skal det være 

lauvskog. Etter det vi ser av gran 

flere steder nær sjøen, er det dårlige 

greier. Den stagnerer, råtner 

og er ferdig etter 45 år. 

Hva med lauvskogen? 

Lauvskogen må skjøttes hvis den 

skal bli framtidig tømmerskog av 

kvalitet. Thrane & Co. har hatt 

jobben med det i dette området 

i vinter. Men i området her er det 

også et reservat av askeskog som 

skal forbli å være fin askeskog 

unntatt fra hogst. Da må den også 

skjøttes og ryddes for uønsket lauv, 

gran og buskas. Det trengs det 

penger til, penger som ikke finnes: 

- Vi har flere områder i Vestfold 

hvor lauvskogsreservater trenger 

sårt til skjøtsel. Så langt har vi ikke 

penger til det og er avhengig av 

bevilgninger fra sentrale myndigheter. 

Hittil er vi ikke betenkt med 

det over statsbudsjettet, så vi må 

bare konstatere at vi henger langt 

etter, beklaget naturverninspektør 

Karl Hagelund. 

(Skogeieren.no) 

21

Kutterspon 

Sterk vekst I bygdeturismen 

Bygdeturismen i år vil trolig omsette 

for over 2 milliarder kroner. Det er 

Norsk Bygdeturisme og gardsmat 

(NBG) som har regnet seg fram til 

dette på bakgrunn av en medlemsundersøkelse 

fra november i fjor. 

De aller fleste NBG-virksomhetene 

melder om en svært god sommersesong. 

- De tallene NBG nå legger fram 

viser at arbeidet med ny næringsutvikling 

gir gode resultater i form 

av nye arbeidsplasser utover bygdene. 

Bygdeturisme er blitt en næring 

å regne med og er i rivende 

utvikling, sier landbruks- og matminister 

Terje Riis-Johansen 

For tredje året på rad er veksten i 

bygdeturismen over 10 prosent. En 

regner med at gjennomsnittsomsetningen 

pr. virksomhet har 

økt fra 701.000 kroner i 2006 til 

785.000 kroner i 2007. Rundt 2.500 

virksomheter driver i dag bygdeturisme 

og gardsmat i Norge. 

(Skog.no) 

Politikere I Aust-Agder lærte 

om bioenergi 

En rekke politikere i Aust-Agder 

fikk demonstrert høsting av bioenergivirke 

i Åmli. Det er tverrpolitisk 

enighet om at bioenergi 

må erstatte fossil energi i langt høyere 

grad. Når blir det en realitet? 

Det var AT Skog, skogeierlagene i 

Åmli og Vegårshei og Fylkesmannens 

landbruksavdeling i Aust-Agder 

som hadde invitert fylkespolitikere 

til demonstrasjon av virkeshøsting 

Bildet viser hogging med klippe-aggregat i krattskogen langs en jordkant. 

og diskusjon om bioenergiens 

rammebetingelser. Representanter 

for de fleste av de større partiene 

møtte opp, også en stortingsrepresentant 

for Ap. 

Det er liten uenighet om at bioråstoff 

må bli en stor og alminnelig 

energikilde i framtiden. Råstoffet 

finnes, det er energipolitikken og 

prisbildet som avgjør om det kan 

bli lønnsomt å legge om kursen. Så 

lenge bioenergi ikke er konkurransedyktig 

nok i sammenligning med 

tradisjonelle energikilder, vil det 

ikke kunne skapes et marked som 

fungerer vis à vis forbrukerne. 

Flere påpekte at sterkere initiativ 

må komme fra kommuner og fylker. 

- Dette er i stor grad et lokalt og 

regionalt spørsmål, sa stortings- 

22 Forum for norske bygdesager 

representant Inger Løite (Ap). - For 

min del skal jeg prøve å påvirke 

sentralt, men forpliktende vedtak 

om å legge om energikursen i miljøvennlig 

retning må fattes på lokalplanet. 

Sentrale personer på samlingen i 

Åmli var landbruksdirektør Leif 

Løhaugen i Aust-Agder, daglig leder 

Aasulv Løvdahl i Norsk Biobrensel 

og Tellef Harstveit, som har sittet 

i komiteen for den felles energiplanen 

for Agder-fylkene. Innleggene 

deres levnet ingen tvil om 

at bioenergi må og vil tvinge seg 

fram som en hovedkilde til oppvarming. 

Flere typer av maskinelt utstyr ble 

demonstrert: kombimaskinen Ponsse 

Dual påmontert klippeaggregat, 

et mindre klippeaggregat for lassbærere 

og traktorer og en flishogger 

i kombinasjon med lassbærer/fliscontainer. 

(AT Skog) 

Tømmerimporten omtrent som 

i fjor 

Pr. 31. juli lå importen av tømmer 

omtrent på samme nivå 

som tilsvarende periode i 2006. 

Prisene har steget med ca. 100 

kr/kbm fra i fjor. 

Importen av massevirke gran lå litt 

høyere enn i fjor (903 000 kbm). 

For massevirke furu er det stor prosentvis 

oppgang i forhold til fjoråret, 

men i volum utgjør det ikke 

mer enn 56 000 kbm. Sagtømmer 

viser en nedgang på 11 %, tilsvarende 

19 000 kbm, forteller rådgiver 

Bjørn Håvard Evjen i Skogeierforbundet. 

Prisene ligger ca. 100 kr/kbm over 

fjorårets priser. Fortsatt er Sverige 

den store leverandøren av virke til 

Norge. For massevirke gran er det 

i tillegg noen andre land som står 

for mindre volumer.

Bygdesagenes leverandørguide 

Tlf.: 33 42 05 05 www.stihl.no 

Stridsberg Norge AS 

Stensrudveien 3, 2335 Stange 

Tlf.: 62 58 53 33 

Fax: 62 57 30 17 

Sagtomta 

2337 Tangen 

Tlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59 

Mob.: 907 38 655 

www.teroteknisk.no 

TeroTeknisk Service as 

2607 Vingrom 

Tlf.: 61 26 74 85 Fax: 61 26 23 58 

e-post: arne-even@owren.no 

nettadresse: www.owren.no 

Gunnestadveien 6, 3140 Borgheim 

Tlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004 

www.inmark.no 


Tlf.: 57 87 66 60 

www.sag.no 

Heggdal Næringspark, 3261 Larvik 

Tlf.: 33 16 56 50 Fax: 33 16 56 60 

e-post: info@fonhus.no www.fonhus.no 

Lieds Verktøy AS 

Postboks 8040 Spjelkavik, 6022 Ålesund 

Tlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01 

www.lieds.no e-post: post@lieds.no 

Postboks 229 

3251 Larvik 

- En stokklengde 

foran 

�� 

�� 

�� 

Tlf.: 33 11 57 71 

www.buland.no e-post: inge@buland.no 

Kjøsnes Maskin SAGTEKNIKK 

Arn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen 

7580 Selbu Reistad-Sentret 

Tlf.: 915 97 357 3425 REISTAD 

Fax:73 81 60 49 Tlf.:95 23 74 60 

Fax: 32 84 23 31 

23

B 

Kvalitet og sikkerhet! 

STIHL sager til all slags arbeide! 

Stell, opprettholdelse, men samtidig utnyttelse av skogens ressurser så skånsomt og 

økonomisk som mulig, hører til blandt vår tids utfordringer. Siden 1926 har STIHL gått 

foran med nyskapende teknikk og stadig sikrere produkter, tilpasset vår tids profesjonelle 

skogsarbeid- og landskapspleie. 

STIHL - verdens desidert største produsent av motorsager, er din garanti for kvalitet, driftsikkerhet 

og brukervennlighet. Sagene utmerker seg med høy motoreffekt, kompakt og 

ergonomisk riktig konstruksjon, lav vekt og høy grad av sikkerhet. 

Du får kjøpt STIHL hos faghandelen 

Hos din STIHL faghandel er du sikker på å motta den beste mulige oppfølging - både før, under og etter at du har 

kjøpt et STIHL produkt. For nærmeste STIHL faghandel, gå inn på www.stihl.no eller ring oss på tlf: 33 42 05 05. 


Returadresse: 

Norsk Bygdesag Forening 


Tenk sikkerhet - bruk verneutstyr! 

STIHL tilbyr et bredt sortiment av 

verneutstyr og tilbehør tilpasset 

de fleste bruksområder. Gjennom 

kontinuerlig produktutvikling 

ønsker STIHL til enhver tid å være 

sitt ansvar bevisst, og ligge i forkant 

av utviklingen. 

NYHET: 

STIHL ForestWear Comfort: 

En helt ny serie verneklær for deg 

som vil ha det aller beste. Ekstremt 

slitesterkt materiale med 13% 

stretch, noe som gir en unik passform 

og bevegelighet. 

II 

MOTORSAG 

MOTORSAG 

DIN DIN 

KJØP 

KJØP 

FAGHANDELEN 

KUNNSKAP 

Til bruk 

med motorsag er 

det påkrevet følgende 

(godkjent) verneutstyr: 

Hode/hørselvern, vernebukse 

og vernestøvler. 

& SERVICE

Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?