Sagbladet - Norsk Bygdesagforening
Sagbladet - Norsk Bygdesagforening
Sagbladet - Norsk Bygdesagforening
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Gullet i skogen, verdiskapingsseminar<br />
i regi av Prosjekt Kystskogbruket<br />
Seminaret vart halde onsdag<br />
29. august på det nyopna designarsenteret<br />
eller idéverkstaden<br />
Transplant i Dale i Sunnfjord.<br />
Tekst: Hans Fr. Lauvstad<br />
Dale var ikkje tilfeldig vald. Transplant<br />
er svært opptekne av materialar,<br />
og ikkje minst tre. Det nye<br />
bygget profilerer bruk av massivtre<br />
i sibirsk lerk, fure og gran, og ytterveggane<br />
er laga av mandelskal, riktig<br />
nok finmalne, pressa og overflatebehandla.<br />
I tillegg til dette har Dale lange<br />
tradisjonar med tønnefabrikkar,<br />
særleg i den store sildetida, og den<br />
store skogreisingshovdingen i Sogn<br />
og Fjordane, Bartold Vonen, var frå<br />
Dale. Nordisk Kunstnarsenter på<br />
Dalsåsen er svært opptekne av tre<br />
til formgjeving, skofabrikken har<br />
tradisjonar i bruk av tre, og den einaste<br />
norskeigde skifabrikken, Åsnes<br />
er profilert på trebruk.<br />
Leiar i plangruppa for Prosjekt<br />
Kystskogbruket, Jorunn Eide<br />
Kirketeig, tok i si opningshelsing<br />
fram det som vart gjennomgangstemaet<br />
for dagen: Kunnskap om<br />
tre og bruk av tre.<br />
Dei to som driv Transplant, designarane<br />
Birgitta Ralston og Alexander<br />
Beau, fortalde om korleis dei etter<br />
eit opphald på Nordisk Kunstnarsenter<br />
fekk ideen om å slå seg ned<br />
i Dale, og vegen fram til bygget og<br />
bedrifta som no er i drift. Det internasjonale<br />
nettverket, med senter i<br />
Paris, og som gjed ulike materialar<br />
med eigenskapar til alle føremål,<br />
er unikt i verdssamanheng.<br />
Aasmund Bunkholt, velkjend leiar<br />
av Trefokus, inspirerte dei 35 frammøtte<br />
om moderne bruk av tre, nye<br />
byggemetodar og døme på vellukka<br />
satsingar. Sogn og Fjordane vart<br />
utfordra til å koma på banen med<br />
markeringsbygg i trebruk, denne<br />
ballen vart teken opp umiddelbart<br />
etter seminaret.| Bunkholt hadde<br />
også innlegg om bruk av massivtre,<br />
der det er plass til alle kvalitetar<br />
berre dei er rett plassert. Med tanke<br />
på haustingsfasen etter skogreisinga<br />
er det ikkje utenkeleg at det<br />
kan vere rom for produksjon av<br />
massivtre på Vestlandet, vi har i alle<br />
høve dei trekvalitetane som trengs.<br />
Sivilarkitekt Rune Grov framheva<br />
bruk av ulike treslag i større og<br />
mindre bygg, også han kom inn på<br />
kunnskap om ulike kvalitetar og<br />
bruken av desse. Grov var ein av<br />
arkitektane til kunstnarsenteret på<br />
Aasmund Bunkholt held “inspirasjonsforedrag” for tilhøyrarane om både<br />
tradisjonelle- og moderne byggemetodar. Foto: Ann Hege Hanstad.<br />
www.sag.no<br />
Dalsåsen, så han var i denne samanheng<br />
på heimebane.<br />
Fagkunnskap om tre og trebruk var<br />
også hovudtema for Steinar Moldal,<br />
dagleg leiar i Senter for bygdekultur<br />
på Dovre sitt innlegg. Eit kvalitetskriterium<br />
er gamle tre, og han hevda<br />
at skogeigarar burde få betaling<br />
for å halde særleg fureskog i live<br />
etter økonomisk optimal omløpstid.<br />
Dette poenget tok Arne Storm på<br />
Sunnfjord Sag opp, skogeigarane i<br />
Sogn og Fjordane lar fura stå aldeles<br />
gratis, han skulle gjerne sjå meir<br />
fure på saga. Elles hevda han at han<br />
hadde høyrt om Den Store Granhausten<br />
sidan han kom til fylket, denne<br />
haustingsfasen vart stadig flytt framover<br />
i tid. Det er avgjerande viktig<br />
å halde oppe infrastrukturen i skogbruk<br />
og foredling, slik at vi ta imot<br />
skogreisingsgrana når ho kjem for<br />
fullt.<br />
Terje Engvik, disponent i Sogn og<br />
Fjordane Skogeigarlag BA, hadde<br />
ein svært grundig gjennomgang av<br />
rammevilkåra for skogbruk og skogindustri<br />
i skogreisingsstroka. At ordningar<br />
er påreknelege, og at det<br />
vert lagt til rette for å kompensere<br />
og ta bort grunnlaget for meirkostnader<br />
ved tømmertransport gjennom<br />
vegbygging i skogen og betre<br />
offentleg vegnett er avgjerande for<br />
å kunne nytte dei store tømmerressursane<br />
som kjem.<br />
Industrikapasiteten når det gjeld<br />
store og mindre sagbruk er teoretisk<br />
stor nok til å handtere virkesmengder<br />
eit godt stykke inn i granhausten.<br />
Når det gjeld energi er vi<br />
ikkje komne langt i Sogn og Fjordane,<br />
her er mykje ugjort.<br />
Når det gjeld miljøutfordringar<br />
generelt vart det understreka at<br />
fordeler knytt til kortreist virke og<br />
lokalprodusert energi må nyttast<br />
til alt det er verd. Fylket treng markerte<br />
bygg som viser avansert trebruk<br />
og energi frå skogen. Kjerneved av<br />
fure og lerk er gode alternativ for<br />
trykkimpregnert virke.<br />
13
Change language