Prosjektledelse, Nr. 2 - 2005 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU

More documents

Recommendations

Info

Tema: Estimering Hva er verdien av vurderinger b - Den sanne historien om Karl XIIs gamasjer Usikkerhet blir ofte gjort synonymt med mangel på informasjon. For å bedre sikkerheten skulle da svaret være å øke informasjonsmengden om de emnene hvor usikkerheten er størst. Formålet med usikkerhetsanalyse er nettopp å få oversikt over de områdene hvor vi må øke informasjonsmengden for å skaffe sikrere grunnlag for estimater og beslutninger. Vi har alle opplevd situasjoner hvor de som vet minst om en sak utad virker tryggest på at deres mening og evt. avgjørelse er den riktige. Den andre ytterligheten er vitenskapsfolk som etter å ha undersøkt et fenomen i årevis ikke kan uttale seg fordi de bare er 98 % sikre og det ennå gjenstår noen forsøk som må gjøres. Ut fra ovenstående kan det være betimelig å stille spørsmålet: Vil ny informasjon alltid gi bedre estimater og derved styrke beslutningsgrunnlaget U Austeng Det som kjennetegner et prosjekt er at det gjøres én gang, og at akkurat de samme arbeidsopperasjonene under akkurat de samme betingelsene neppe vil komme igjen. Dette betyr at det er vanskelig å samle data som gir grunnlag for pålitelige sannsynlighetsvurderinger og estimater. Datamengden blir for liten, og for lite bearbeidet til at den er gjenbrukbar i en frekventistisk statistikkmodell. Vi må derfor støtte oss til såkalt Bayesisk statistikk og subjektive vurderinger. Bayesisk statistikk ved hjelp av subjektive vurderinger baserer seg på å gi uttrykk for grad av tiltro til en hypotese ut fra et beste skjønn, som igjen er basert på kunnskap, erfaring, intuisjon og evnen til å trekke slutninger. Grad av tiltro kan angis i prosent, og derved brukes som substitutt for sannsynlighet. Denne grad av tiltro må hele tiden være åpen for justeringer etter som ny viten skapes. For å illustrere hvor vanskelig dette kan være skal jeg i det etterfølgende fortelle den sanne, og hittil ukjente historien om Karl XIIs gamasjer. Historien er, som vi vet fra en av vårens TV-serier, at da protokollen om å oppløse unionen mellom Sverige og Norge ble underskrevet av statsministrene fra de to landene i Karlstad den 23. september i 1905, ble det i siste liten sneket inn en setning med liten skrift. Her står det at Norge i løpet av de kommende 100 år forplikter seg til å levere tilbake Karl XIIs gamasjer som skulle være nedlåst på Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden) siden Karl XII falt under felttoget mot Norge i 1718. Hvis gamasjene ikke er levert til den svenske kongen innen 23. september 2005 skal Norge på nytt underlegges svenskene i en union. Man oppdaget allerede dagen etter underskrivelsen at gamasjene faktisk ikke befant seg der man trodde, og i beste norsk tradisjon har dette utløst en hektisk letevirksomhet nå i 2005. Det verden imidlertid ikke vet er at gamasjene kanskje, eller kanskje ikke, ble funnet allerede i 1920. Den kjente oppdager professor Drøvel fant nemlig gjennom sine undersøkelser under 1. verdenskrig noen dokumenter som tydet på at det i Stockholm slott var lagret en kiste med opplysninger både om hvor gamasjene var, og om et hemmelig merke som bare fantes på det paret som tilhørte kongen. Dokumentene tydet på at noen flere, muligens de adelige generalene i armeen, hadde fått lov til å bære gamasjer som bar det samme bildet og farger som kongens; nemlig en gul snusdåse på blå bunn. Kisten skulle åpnes av svenskekongen den dagen fristen for å levere tilbake gamasjene utløp, slik at man kunne sjekke om de gamasjene som evt. var levert var de riktige. Blant dokumentene var også et gammelt kart over Fredriksten festning som viste en kjelleretasje som ingen hadde visst om før, og hvor han mente det var stor sjanse for at de forsvunne gamasjene kunne befinne seg. Drøvel og en assistent fant inngangen til de nyoppdagede rommene, og begynte å lete etter gamasjene. 22 - Prosjektledelse nr. 2-2005
Tema: Estimering sert på mangelfull kunnskap Professor Drøvels rapport fra ekspedisjonen er holdt i vitenskapelige termer, og vi skal her gjengi de viktigste delene. Før han ga seg i vei definerte han en hypotese; H: Karl XIIs gamasjer finnes blant de parene vi finner i den nyoppdagede kjelleretasjen på Fredriksten festning. Siden det visstnok kunne være flere par gamasjer som lignet sterkt på de ekte, er det naturlig å anta at grad av tiltro til at H er sann er avhengig av antall par gamasjer med gul snusdåse på blå bunn man finne. Vi kaller antall slike gamasjer for x, og grad av tiltro til H for P(H). Altså P(H) = f(x). Før han gav seg i kast med letingen antok Drøvel, som den optimist han var, at sjansen for å finne de riktige gamasjene var minst 30 %; altså etablerte han en forhåndsantakelse om at P(H) ≥ 0,3 uten å vite sikkert om det i det hele tatt fantes noen gamasjer i kjelleren, eller sågar om det virkelig eksisterte noen kjeller. Utgangspunktet var dermed: Hvis han ikke fant noen gamasjer med gul snusdåse på blå bunn i kjelleren måtte forhåndsoppfatningen korrigeres til P(H) = 0. Hvis han derimot skulle finne noen slike gamasjer i kjelleren, og siden han antok at det fantes noen ganske få par totalt, var sannsynligheten stor for at det virkelig var Karl XIIs ettertraktede gamasjer han hadde funnet, og P(H) ville bli høy. Drøvel og hans assistent fulgte anvisningene i det gamle kartet, og da de virkelig fant en hemmelig nedgang der det var angitt, steg P(H) til over 50 %, fortsatt uten at de hadde funnet en eneste gamasje. Figur 1 gir et bilde på situasjonen før de starter selve letingen. De bestemte seg for å starte med en rask gjennomsøking av alle rommene, og deretter gå systematisk til verks fra hver sin ende. Den raske gjennomgangen gav intet resultat, og Drøvel begynte, svært skuffet, å lure på om det hele var et bomskudd. Starten på den systematiske letingen var heller ikke lovende, og P(H) begynte nå å nærme seg 0, men plutselig la han merke til at det sto en støvete kiste i et hjørne, og da han åpnet lokket så han med en gang et par slitte, men godt bevarte gamasjer med gul snusdåse på blå bunn. P(H) steg kraftig, og økte ytterligere da han blant effektene i kisten fant to par gamasjer til. Da han like etterpå på noen hyller på veggen fant ytterligere to par gamasjer av samme sort var han nesten 100 % sikker på å ha funnet Karl XIIs gamasjer, og dermed ville få æren av å ha berget Norge fra en ny union med svensk overherredøme. Drøvel var nesten sikker på å ha funnet alle gamasjene med gul snusdåse på blå bunn som var laget, og ville nå bare se gjennom hyllene for å finne ut mer om hva de norske soldatene kunne ha samlet sammen etter slaget i 1718. Til sin store forundring fant han ytterligere fire par av samme sorten gamasjer, og begynte nå å lure på om det kanskje fantes flere par av de spesielle gamasjene enn man hittil hadde trodd. Kanskje det ikke var bare kongen og generalene, men også de andre høyere offiserene som bar gamasjer med gul snusdåse på blå bunn Nå var han ikke lenger så sikker på at gamasjene med det spesielle merket var blant dem han hadde funnet. P(H) saaank! Mens Drøvel sto og lurte på dette kom assistenten gledestålende inn og fortalte at han hadde funnet i nærheten av et dusin av Karl XIIs gamasjer. Drøvel måtte nå se i øynene at det nok fantes flere par av de spesielle gamasjene enn han hittil hadde trodd. Tiltroen til at de likevel hadde det riktige paret i samlingen økte imidlertid litt, fordi, som assistenten sa det: ”Det må da ha vært grenser for hvor mange med stjerner som deltok i felttoget!”. P(H) stiger! Figur 2 viser hvordan Drøvels tiltro til at Karl XIIs gamasjer var funnet endret seg i takt med antall gamasjer som dukket opp. 100 % 100 % P(H) 55 % P(H) da de fant nedgangen 55 % 30 % P(H) før de gav seg i veg 30 % Figur 1. Grad av tro til at de ville finne gamasjene før letingen startet. Figur 2. Svingning i P(H) 2 6 10 14 18 22 26 x Prosjektledelse nr. 2-2005 - 23
Page 1 and 2: Prosjektledelse Utgitt av Norsk for
Page 3 and 4: Prosjektledelse Utgitt av Norsk For
Page 5 and 6: Faste spalter Halvdags seminarer i
Page 7 and 8: Aktuelt Årets prosjekt 2004 For å
Page 9 and 10: Aktuelt det gjelder gjennomgang av
Page 11 and 12: Faglig innlegg Modenhet med hensyn
Page 13 and 14: Det handler om å treffe mål! God
Page 15 and 16: Tema: Estimering • 31,1 % av pros
Page 17 and 18: Tema: Estimering skjeller både med
Page 19 and 20: Tema: Estimering Hva vet vi om mark
Page 21 and 22: Tema: Estimering Hvordan lage reali
Page 23: Tema: Estimering å redusere disse
Page 27 and 28: Få kontroll! Spar tid, penger og f
Page 29 and 30: Din rolle som prosjektleder er enda
Page 31 and 32: Tema: Estimering Kan vi unngå at
Page 33 and 34: Tema: Estimering Fordeling over est
Page 35 and 36: Faglig innlegg Tette tunneler Byggi
Page 37 and 38: Pm tage ’05 Wien er en vakker by
Page 39 and 40: Aktuelt brannslukkere kan de på en
Page 41 and 42: Aktuelt vasjon Norges konsulenter o
Page 43 and 44: Aktuelt lønnsomhetsanalyser viser
Page 45 and 46: Aktuelt faringer og innspill viste
Page 47 and 48: Faglig innlegg Erfaringer med kompe
Page 49 and 50: Faglig innlegg - Lag et program ove
Page 51 and 52: Faste spalter Hva skjer hos Norsk s
Page 53 and 54: Faste spalter Nytt fra våre lokalf
Page 55 and 56: “ “ I store leveanseprosjek

Prosjektledelse, Nr. 2 - 2005 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?