Prosjektledelse, Nr. 2 - 2005 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU

More documents

Recommendations

Info

Faglig innlegg Sporbygger med storjobb Å bygge nye jernbanespor gjennom tettbygde strøk byr på helt spesielle utfordringer. Et sterkt fokus på sikkerhet, kvalitet og hensyn til omgivelsene skal ikke gå på bekostning av fremdrift og kostnader. Utbyggingssjef Knut Jørgensen leder ett av Norges største utbyggingsprosjekter dette tiåret, Jernbaneverkets utvidelse fra to til fire spor på Drammenbanen vest for Oslo. Etter nesten fem års anleggsarbeid åpnet 9,5 km med nytt dobbeltspor mellom Sandvika og Asker i august. Likevel kan han ikke hvile på laurbærene – dette er nemlig bare første etappe av totalt tre. - For et prosjektmenneske er denne utbyggingen et sjeldent langt lerret å bleke. Samtidig gir den trinnvise utbyggingen oss en forbedringsspiral med unike muligheter for å bygge kompetanse underveis, sier den blide totningen som leder Jernbaneverkets prosjektorganisasjon. Fjerner flaskehalsen Lenge har det vært for liten kapasitet på jernbanenettet inn mot Oslo. Øst for byen ble problemene løst gjennom byggingen av Gardermobanen, men fortsatt gjenstår flaskehalser både i Sørkorridoren og Vestkorridoren. Langt lerret: Ti års anleggsarbeid i Asker og Bærum byr på mange utfordringer for utbyggingssjef Knut Jørgensen og hans medarbeidere . (Foto: Olav Nordli) For å løse problemene på Drammenbanen utvider Jernbaneverket fra to til fire spor. Dette gir plass til flere tog, kortere reisetid og bedre punktlighet. Utbyggingen er svært viktig både for lokaltrafikken og for jernbanenettet sett i et nasjonalt perspektiv. Fire sammenhengende spor mellom Lysaker og Asker må på plass for å fjerne flaskehalsen, noe som etter planen skal være fullført i 2011. Omdømme - Jernbaneverket har formulert fire suksesskriterier for sine utbyggingsprosjekter: Kostnad, tid, kvalitet og omdømme. På dette prosjektet har jeg valgt å ha et særlig fokus på de to sistnevnte, sier Jørgensen. - Stort sett hele traseen går gjennom tettbygde strøk, og et godt forhold til omgivelsene er helt nødvendig for å skape ro omkring arbeidene. Når jeg synes vi har lykkes bra med dette, er pålitelighet og samarbeid viktige stikkord, fortsetter han. - Vi har søkt å etablere gode relasjoner med leverandører, samarbeidspartnere og naboer. Videre har vi satset mye på informasjon til nærmiljøet og blant annet opprettet flere stillinger med særskilt ansvar for nabokontakt. Men det aller viktigste er at vi opptrer pålitelig og korrekt – at vi holder det vi lover – og at denne holdningen gjennomsyrer hele organisasjonen. Kvalitet - Å bygge nye jernbanespor innebærer et utrolig stort spenn i fagfelt, alt fra geologi og fjellsprengning til den ypperste IT-teknologien i signalanleggene. Og alt henger sammen med alt. En endring innenfor ett fagområde kan lett få følger for et helt annet, og det er viktig å få øye på slike konsekvenser før det er for sent, påpeker Jørgensen. - Det komplekse samspillet innenfor de jernbanetekniske fagene er en særlig utfor- dring, både hva kvalitet og kostnader angår. Vi har i stor grad valgt gjennomprøvde løsninger som vi har hatt erfaring med fra tidligere, noe som har bidratt til gode resultater. - Vi har arbeidet systematisk med å analysere og definere hvilke faktorer som er særlig viktige å gripe fatt i, og i årene som kommer tror jeg at ulike metoder for risikobasert styring vil få enda større betydning og utbredelse. For jernbaneprosjekter vil RAMS-standarden spille en stadig mer sentral rolle. RAMS er en oppskrift på hvordan drift, vedlikehold og sikkerhet skal ivaretas gjennom hele livsløpet til et anlegg – fra planlegging til bygging og driftsfase. (RAMS kommer fra engelsk og står for pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdsvennlighet og sikkerhet.) 32 - Prosjektledelse nr. 2-2005
Faglig innlegg Tette tunneler Byggingen av lange tunneler innebærer et systematisk arbeid for å hindre innlekkasje av grunnvann og dermed fare for setningsskader. - Vi gjorde det til en forutsetning for framdriften at tunnelene skulle være tette. Det er gjennomført forinjeksjon i alle tunnelene, det vil si at sementmasse sprøytes inn i fjellet før fjellet sprenges. Vi har oppnådd svært gode resultater med dette, uten at vi har blitt forsinket tidsmessig. - Mange steder på prosjektet er omfattende arbeidsoperasjoner utført tett på spor i drift, og flere slike oppgaver venter i årene som kommer. Dette innebærer et sterkt og ufravikelig fokus på sikkerhet og setter mange ulike føringer for arbeidet. Kostnadsstyring Totalt koster utbyggingen mellom Lysaker og Asker over 6,5 milliarder kroner. Det har ikke vært overskridelser i prosjektets første fase. - Å lage gode kostnadsoverslag for denne typen jernbaneutbygginger er vanskelig. Det er få andre prosjekter å hente tall og erfaringsmateriale fra. Underveis i prosjektet har vi gjort usikkerhetsanalyser minst tre ganger årlig. Dette har vært et godt verktøy for å synliggjøre faktorer som kan påvirke kostnadene, sier Knut. - Jeg er veldig fornøyd med denne måten å jobbe på. Det eneste vi sliter med er å få usikkerhetsbildet stort nok, vi evner ikke bestandig å få tilstrekkelig spenn i estimeringene. Hvilke personlige egenskaper er viktige for å lede et slikt prosjekt - Som nevnt innebærer jernbanebygging et komplekst samspill mellom ulike fagområder, og etter min mening trenger lederen tilstrekkelig kunnskap om de aktuelle fagfeltene til å kunne skjønne sammenhenger og avhengigheter. Menneskekjenner - Videre mener jeg at menneskelig innsikt er helt avgjørende. Å få en organisasjon til å fungere har med folkeskikk og respekt for mennesker å gjøre, rett og slett å ta folk på alvor. Det er viktig å få medarbeiderne til å stole på egne ferdigheter, slik at de tør å beslutte innenfor fullmaktene sine. - Gjennomføringsvilje og beslutningsevne er alfa og omega for et prosjekt av denne typen. Min erfaring er at hvis noe blir galt utført, er det ikke fordi noen har truffet en feil beslutning. Det er fordi vi ikke har greid å beslutte raskt nok, påpeker Knut. - Men når alt kommer til alt er jeg altså veldig godt fornøyd med resultatene vi har oppnådd så langt. Vi har greid å styre prosjektet i mål tids- og kostnadsmessig, på tross av føringene i forhold til kvalitet og omgivelser. Ved avslutningen av Sandvika- Asker har organisasjonen opparbeidet uhyre verdifull erfaring. Alle har sett ting som kan forbedres og vet at tilsvarende oppgaver venter dem i årene som kommer. - Målsettingen må derfor bli at vi skal gjøre det enda bedre i neste omgang. At vi samtidig får også får større fallhøyde i fortsettelsen, får vi bare leve med, smiler han. Dette er prosjektet Sandvika-Asker Lengde: 9,5 km Byggeperiode: Fra vinteren 2000/01 til august 2005. Vestover fra Sandvika stasjon er det bygd fire parallelle spor på en 1,5 km lang strekning, før sporene skiller lag. To lange tunneler bringer de nye sporene fram til Asker stasjon, hvor sporområdet er ombygd og utvidet. Lysaker stasjon Lengde: 1,2 km Planlagt byggeperiode: Fra vinteren 2005/6 til våren 2009. Lysaker utvides fra to til fire spor med plattform og blir en moderne stasjon med høy standard. Samtidig utvikles stasjonen som kollektivknutepunkt, med lettere overgang til andre transportmidler. Lysaker-Sandvika Lengde: 6,7 km Planlagt byggeperiode: Fra vinteren 2006/7 til våren 2011. En lang tunnel fører sporene fra Lysaker til sørsiden av Engervannet ved Sandvika. På strekningen inn til Sandvika stasjon utvides fjellskjæringen slik at alle fire sporene går parallelt. Skøyen-Lysaker Nytten av å bygge denne korte strekningen (2,1 km) er forholdsvis liten sammenlignet med andre utbyggingsprosjekter. Denne parsellen er derfor foreløpig ikke prioritert av Jernbaneverket. Prosjektledelse nr. 2-2005 - 33
Page 1 and 2: Prosjektledelse Utgitt av Norsk for
Page 3 and 4: Prosjektledelse Utgitt av Norsk For
Page 5 and 6: Faste spalter Halvdags seminarer i
Page 7 and 8: Aktuelt Årets prosjekt 2004 For å
Page 9 and 10: Aktuelt det gjelder gjennomgang av
Page 11 and 12: Faglig innlegg Modenhet med hensyn
Page 13 and 14: Det handler om å treffe mål! God
Page 15 and 16: Tema: Estimering • 31,1 % av pros
Page 17 and 18: Tema: Estimering skjeller både med
Page 19 and 20: Tema: Estimering Hva vet vi om mark
Page 21 and 22: Tema: Estimering Hvordan lage reali
Page 23 and 24: Tema: Estimering å redusere disse
Page 25 and 26: Tema: Estimering sert på mangelful
Page 27 and 28: Få kontroll! Spar tid, penger og f
Page 29 and 30: Din rolle som prosjektleder er enda
Page 31 and 32: Tema: Estimering Kan vi unngå at
Page 33: Tema: Estimering Fordeling over est
Page 37 and 38: Pm tage ’05 Wien er en vakker by
Page 39 and 40: Aktuelt brannslukkere kan de på en
Page 41 and 42: Aktuelt vasjon Norges konsulenter o
Page 43 and 44: Aktuelt lønnsomhetsanalyser viser
Page 45 and 46: Aktuelt faringer og innspill viste
Page 47 and 48: Faglig innlegg Erfaringer med kompe
Page 49 and 50: Faglig innlegg - Lag et program ove
Page 51 and 52: Faste spalter Hva skjer hos Norsk s
Page 53 and 54: Faste spalter Nytt fra våre lokalf
Page 55 and 56: “ “ I store leveanseprosjek

Prosjektledelse, Nr. 2 - 2005 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?