Nr 5/6 - nrapp.no

48
NÆRINGSRAPPORT I PRESSENS FAGLIGE UTVALG
var det en gavepakke, et håndslag
til en fattig kompis i Oslo, som
kanskje til og med hadde planer
om å flytte til Tromsø…Er det rart
at boliger blir dyre i Tromsø så
lenge det er fritt fram for slike
transaksjoner i ren sjørøverstil”.
Under stikktittelen ”Ikke
ulovlig” framgår det at det i dag
ikke er ulovlig ”å utføre
salgsoppdrag med betydelig
egeninteresse både for salget og
prisen. Det er jo heller ikke ulovlig
å tjene penger i Norge. Men som
de sier i Las Vegas: ’Det fødes en
hvert minutt’”.
Tilsvarsrunden
Næringsrapport viser til at
publikasjonen sterkt har beklaget
at klageren ikke ble gitt anledning
til å uttale seg, og at dette er
meddelt ham. ”Han er også tilbudt
den spalteplass han måtte finne
nødvendig for eventuelt å imøtegå
det han hevder er feil i artikkelen”.
Redaksjonen viser til at journalisten
ble utsatt for en ulykke før
publiseringen, og ved en intern
glipp ”ble det ikke innhentet
uttalelser fra andre enn
byggelederen”.
Sammendrag
Bladet Næringsrapport brakte i sin
2. utgave i 2001 et oppslag med
tittelen ”Å kjøpe skinnet…”. I
ingressen står det:
”Et gammelt ordtak sier at en
skal ikke kjøpe skinnet før bjørnen
er skutt. Dette blåser man av i
eiendomsmeglerbransjen. Her
selges leiligheter som bare
eksisterer på papiret. Det er heller
ikke uvanlig at leiligheter i nye
prosjekt omsettes flere ganger i
løpet av byggeperioden. Og hver
gang blir leiligheten litt dyrere.
Ofte blåses det av regler om
meglernes egetsalg, eller man
bruker forlovere og andre nære
venner som formelle kjøpere og
selgere”.
I brødteksten framgår det at
bladet har fulgt ”et kjøp av leilighet
i nybyggefeltet Workinn-marka i
Tromsø”. ”Formell selger er Ørjan
Nilsen i Oslo, og megler er
NOTAR i Tromsø”. Det heter videre
at Ørjan Nilsen har kjøpt en
leilighet for 1.932.000 av
utbyggeren Polarhus, der 50.000
kroner skal innbetales ved
kontraktsinngåelse, og resten ved
overtagelse. ”Dette er i og for seg
ikke uvanlig…Tvilsomt blir det
derimot når eiendomsmeglere eller
nære venner og forlovere kjøper
leiligheter på tegnebrettet,
selvfølgelig etter avtale med
megleren som ofte er den første
som får kjennskap til nye prosjekt,
eller på børsspråket:
innsideinformasjon. Eller hva kan
man si om dette: Ørjan Nilsen i
Oslo er tilfeldigvis kompis og
studiekamerat med daglig leder
Ivar K Nerdal i Notar i Tromsø.
Faglig ansvarlig for Notars
meglervirksomhet i Tromsø er Stig
Østgaard, advokat i Notarselskapet
Codex. Dette triumviratet kan ha
hatt en formidabel fortjeneste på
omsetningen av denne leiligheten”.
Klagen
Klageren, advokat Ørjan Nilsen,
reagerer på at ”artikkelen gir i klare
ordlag uttrykk for at jeg skal ha
deltatt i et arrangement hvor Notar
Eiendomsmegling angivelig hadde
egeninteresse i handelen. Dette er
imidlertid fullstendig feilaktig og
jeg reagerer særlig sterkt på at
journalisten har skrevet artikkelen
uten på noe tidspunkt å kontakte
meg for å konfrontere meg med
det jeg oppfatter som meget grove
påstander”.
Klageren bekrefter at han
kjøpte en leilighet for 1.9 millioner
og solgte den videre for 2.4
millioner. Videre bekrefter
klageren at Ivar Nerdal og han er
personlige venner, ”uten at jeg kan
se hva slags betydning det skulle
ha”. Klageren påpeker at han har
betalt skatt for gevinsten, og at han
kjøpte ”leiligheten på bakgrunn av
et prospekt som Polarhus AS hadde
fått utarbeidet og som var tilgjengelig
for alle som var
interessert”. Klageren avviser at
Nerdal eller Østgaard kjente til
hans kjøp og salg av leiligheten,
og anfører at salgssummen på 2.4
millioner kroner ”faktisk ikke var
en pris som var fastsatt av
undertegnende eller Notar, men en
pris som ble fastsatt etter en intens
budrunde hvor nåværende eier til
slutt la inn det høyeste budet”. Det
vises til at en tilsvarende leilighet
en tid etter ble solgt for en høyere
sum. Klageren viser til at
journalisten ville fått disse
opplysningene dersom han hadde
tatt kontakt, og påpeker at han tok
en betydelig risiko ved å kjøpe
leiligheten. ”Høsten 1999 hadde
jeg ingen garantier for at eiendomsmarkedet
skulle stige utover
i år 2000.
”Jeg vi be PFU vurdere om
artikkelen bryter med Vær
Varsom-plakaten både hva angår
kildekritikk, saklighet, skille
mellom fakta og kommentar samt
det faktum at jeg aldri ble gitt noen
anledning til å imøtegå de meget
sterke beskyldningene som settes
frem i artikkelen”.
Sak nr. 116/01
Redaksjonen anfører at det i
reportasjen blir påpekt at klageren
ikke har ”gjort noe ulovlig og/eller
umoralsk tvilsomt…Men vi vil
gjerne understreke at spørsmålet
som reises i artikkelen gjelder
meglers opplysningsplikt, og ikke
om hvorvidt handelen er
gjennomført lovlig eller ikke”.
Klageren viser til bladets tilsvar
der Næringsrapport har
”innrømmet at de har gjort en feil
fordi jeg ikke ble kontaktet i
forkant av at artikkelen ble skrevet.
Etter å ha fått mine kommentarer
pr. telefon har de da og i vesentlig
grad gjennom utkastet til ’forlik’
og trukket tilbake de hentydninger
om de mulige ulovlige forhold
artikkelen klart beskylder meg for
å ha deltatt i. Dette viser klart at
om Næringsrapport hadde tatt seg
bryet med å kontakte meg i forkant
ville denne artikkelen fått en
vesentlig annen utforming”.
Næringsrapport viser igjen til
at det i den innklagede artikkelen
er ”presisert at de omtalte transaksjonene
ikke kan sies å være
ulovlige etter dagens regelverk…Klageren
synes ikke å ha
fått tak i artikkelens hovedinnhold.
Det er spørsmålet om megleren, i
dette tilfellet Notar i Tromsø har
overholdt opplysningsplikten
overfor kjøper. Selgeren av
leiligheta, Ørjan Nilsen, daglig
leder Ivar Nerdal i Notar, Tromsø
og Svein Wickstrøm som også er
en del av Notar-systemet i Tromsø
er nære venner...Det skal være
mulig for norsk presse å stille
spørsmål ved slike tilfeller: Burde
selgerens forhold til megler være
opplyst til kjøper”.
Sak nr. 116/01
Pressens faglige utvalg
uttaler
Klagen gjelder et oppslag i bladet
Næringsrapport, der en navngitt
mann settes i et kritisk søkelys i
forbindelse med et videresalg av
en nybygd leilighet. Klageren, den
navngitte selgeren, reagerer på at
Faksimile fra NRAPP 2/01 med oppslaget som ble innklaget til PFU.
han ikke har fått mulighet til å
kommentere saken. Klageren
mener også at artikkelen på en
spekulativ måte antyder at han har
deltatt i et ulovlig spill.
Næringsrapport viser til at
redaksjonen har beklaget overfor
klageren at han ikke ble gitt
anledning til å uttale seg, og at han
er tilbudt den spalteplass han måtte
finne nødvendig for å imøtegå
påstandene i artikkelen. Redaksjonen
anfører at det tydelig
framgår av reportasjen at klageren
ikke har gjort noe ulovlig eller
moralsk tvilsomt. Bladet understreker
at spørsmålet som reises i
artikkelen, gjelder meglers opplysningsplikt,
og ikke hvorvidt
handelen er gjennomført lovlig
eller ikke.
Pressens Faglige Utvalg viser
til Vær Varsom-plakatens punkt
4.14, der det blant annet heter: ”De
som utsettes for sterke
beskyldninger skal såvidt mulig
ha adgang til samtidig imøtegåelse
av faktiske opplysninger”.
I det påklagede tilfellet
konstaterer utvalget at klageren
ikke er kontaktet for samtidig
imøtegåelse, og merker seg at
Næringsrapport har beklaget dette.
Imidlertid retter ikke dette opp et
presseetisk overtramp. Utvalget
mener også at Næringsrapport går
for langt i sine spekulasjoner om
en angivelig lyssky bolighandel.
Utvalget kan ikke se at bladet i
tilstrekkelig grad har
sannsynliggjort de sterke
antydningene om at klageren og
hans venner skal ha beriket
hverandre på en tvilsom måte på
kjøpers bekostning. Utvalget viser
her til Vær Varsom-plakatens
punkt 3.2, om å kontrollere at
opplysninger som gis er korrekte.
Næringsrapport har brutt god
presseskikk.
Oslo, 23. oktober 2001
Catharina Jacobsen,,
John Olav Egeland, Odd
Isungset, Kari Saastad,
Grete Faremo, Jan Vincents
Johannessen, Trygve Wyller
Sak nr. 116/01
Videre framgår det at Nilsen har
tjent 456.000 kroner på å selge
leiligheten videre, og redaksjonen
stiller spørsmål ved hvor pengene
har havnet. ”Kanskje var dette et
avtalt spill som fant sted mellom
gode venner. En meget byrsk Frank
Rognsaa i Polarhus as utbrøt
overfor Nrapp at dette var en vanlig
framgangsmåte som omfattet
mange leiligheter. Eller kanskje
NæringsRapport Nr. 5-2001