You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
i alle fall.<br />
I Norge følte jeg meg veldig trygg på<br />
opplegget. En norsk organisasjon ringte<br />
meg, gav meg alle detaljer, passet på meg<br />
og sendte meg av gårde.<br />
Når flyet landet hadde jeg<br />
ikke lenger noe med dem<br />
å gjøre, da var det den afrikanske<br />
organisasjonen<br />
som tok over. De ringte<br />
ikke, og de var umulige<br />
å få tak i, selv når jeg<br />
besøkte kontoret deres.<br />
Men jeg ble plukket opp<br />
og sendt dit jeg skulle,<br />
hvordan dette ble ordnet vet jeg ikke.<br />
Som hvit i Sør-Afrika ble jeg lagt merke<br />
til ettersom jeg bodde i de fattigere områdene<br />
hvor det er få hvite folk – få rike<br />
folk. Det er vanskelig når man føler skam<br />
over sin egen hudfarge fordi man ikke<br />
passer inn, eller fordi det hentyder til tykkelsen<br />
på lommeboken din. Når vi dro på<br />
kino måtte vi krysse av for hudfargen vår<br />
på et stykke papir før vi gikk inn. Å måtte<br />
definere seg selv på den måten hjelper<br />
ikke i den evige kampen om en verden<br />
uten raseskille.<br />
Ville jeg passe løver<br />
Jobbe på sykehus<br />
Bygge skoler<br />
penger var jeg ubrukelig.<br />
Det endte med at flere av oss måtte<br />
finne arbeid på egenhånd; jeg valgte et<br />
hjem for utviklingshemmede barn hvor<br />
behovet for hjelp<br />
var enormt. Pengene<br />
hadde jeg spart opp<br />
for å hjelpe, men de<br />
gikk til feil mottaker.<br />
Hvorfor skal en afrikansk<br />
organisasjon<br />
sitte igjen med et solid<br />
overskudd, når de som<br />
faktisk trenger hjelp<br />
ikke får noen ting Er<br />
plutselig jeg med på å øke gapet mellom<br />
de rike og de fattige i Sør-Afrika<br />
På en annen side fikk jeg fysisk hjelpe<br />
til, og til sist er det dét som har hatt betydning<br />
for meg. Stuet inne på små rom<br />
var det seks senger, seks stoler, seks barn,<br />
én tv, ingen vinduer. Til sammen 60 barn,<br />
seks pleiere på dagtid, to pleiere om natten.<br />
Så få pleiere skulle altså ta seg av 60<br />
handikappede barn. 90 prosent av dem<br />
hadde AIDS. De fleste døde før de ble 14<br />
år.<br />
MAT OG VANN ELLER SOL OG LEK<br />
Det var umenneskelige levekår. Pleierne<br />
jobbet konstant i 10 – 12 timer, de gjorde<br />
alt de fikk tid til; skiftet, vasket og matet.<br />
Behovene for frisk luft, lek og et glimt<br />
av sola ble satt til side fordi det ikke var<br />
nok tid, ikke nok arbeidskraft. Lekerommet<br />
som tidligere frivillighetsarbeidere<br />
FANGET I MØRKET<br />
Jeg betalte i overkant av 60.000 kroner<br />
totalt for denne turen, for dertil å bli stuet<br />
inn på et lite uisolert rom, uten mat,<br />
sammen med flere andre frivillighetsarbeidere.<br />
Vi fikk ikke kost og losji hos en<br />
familie slik vi var lovet, og vi fikk ikke<br />
den arbeidsplassen vi ble forespeilet.<br />
Da jeg møtte opp på skolen der jeg i utgangspunktet<br />
skulle jobbe, ble jeg sendt<br />
inn til rektors kontor. Hun fortalte meg<br />
at de ikke hadde bruk for arbeidskraft,<br />
men hvis jeg hadde penger tok de gjerne<br />
imot det. Kunne jeg ikke bare ringe mamma<br />
og pappa og spørre dem Hadde jeg<br />
ikke engang ti rand i lommen At det var<br />
ukomfortabelt å bli presset for penger av<br />
en rektor på en barneskole er en underdrivelse.<br />
Jeg måtte bare dra derifra uten<br />
å ha bidratt på noen måte. Penger hadde<br />
jeg jo ikke, de var forhåndsbetalt, og uten<br />
13
Change language