Ãsters - NHO

More documents

Recommendations

Info

Østers, eksklusiv nytelse gir muligheter God østers får tennene til å løpe i vann hos personer med sans for matnytelse. Og vår europeiske flatøsters (Ostrea edulis) blir regnet som den mest eksklusive arten - og blir best betalt. Franskmennene, kanskje de største sjømatgastronomene i Europa, omtaler østers som ”un produit noble”. Helt tilbake til de gamle grekerne og romerrikets utsvevende overklasse, ble det fristet med østers. Og faktisk var østers en viktig del av kostholdet til de mer beskjedne nordmennene helt tilbake i steinalderen. På 17- og 1800-tallet sanket våre forfedre mye østers langs kysten av Sør- og Vest- Norge, og fra slutten av 1800-tallet startet de med kultivering i grunne saltvannspoller. Flere av disse er aktive den dag i dag. Østers er verdens nest største havbruksart, med Kina, Japan og Korea som de største produsentene. Av de over 100 østersartene som finnes, er stillehavsøsters den mest utbredte. Denne hardføre arten har også tatt mer og mer over i Europa. På grunn av forurensing og parasittsykdommer, er dyrking av flatøsters gått sterkt tilbake på de tradisjonelle østersbankene i Europa. Norge er en av få regioner som fremdeles har store områder for dyrking av flatøsters. Våre reine og næringsrike kyst- og fjordstrøk gir oss følgelig et viktig konkurransefortrinn. Dyrking av østers er miljøvennlig. Østersanleggene er relativt små og kan utformes slik at de nesten ikke vises i naturen. Østersen utnytter ressursene langt nede i næringskjeden ved at den lever av alger som kommer flytende med vannstrømmen. Det benyttes ikke fôr eller medisiner. Med samarbeid om f.eks. røkteflåte, kan vi oppnå effektiv drift, selv om man har østers som tilleggsnæring til for eksempel jordbruk. Vi i Norge har altså tilgang på en ettertraktet eksklusiv vare, samt flotte områder for dyrking av denne. Så hvorfor har vi ikke allerede en stor østersnæring her til lands Dette og noen ord om hvordan vi skal nå et slikt mål, vil vi komme tilbake til i dette heftet. Hvorfor temahefte om østersdyrking Interessen for østersdyrking er stor, og mange vurderer om dette er noe de skal starte med. Mange ønsker å sette seg inn i hva dette faktisk dreier som om, enten for å satse s 4
selv, eller for å vurdere andres satsing. Privatpersoner, bedrifter, forvaltning, politikere og beslutningstakere på ulike nivå må lære seg litt om østersdyrking. Også i skoleverket er det behov for informasjon, særlig for de som vurderer å ta utdanning innen havbruk og kanskje skjelldyrking. Dette heftet er ment å dekke noe av dette behovet, uten å gå for dypt inn i de forskjellig faglige elementene. I heftet finner man også henvisning til organisasjoner, skjelldyrkerlag, fagmiljøer og forvaltning man kan kontakte etter å ha lest heftet. Hvem står bak Heftet er utarbeidet og finansiert av FHL havbruk (en nasjonal bransjeforening også for skjelldyrkere) og Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO). Hovedskribent: Eivind Bergtun Korrekturlesing, kvalitetssikring og gode innspill: Marit Bærøe, Kjell Maroni, Stein Mortensen og Øivind Strand. Foto: © Norwegian Seafood Export Council Økonomi De første - og kanskje viktigste - spørsmålene vi i næringen får om østersdyrking, går på økonomi. Forutsatt effektiv produksjon regner næringen med at enhetsbudsjettet vist på side 4, er oppnåelig i løpet av de første årene. Vi vil likevel fraråde at man ut fra en slik kalkyle etablerer et storstilt østersanlegg. Det er ikke nok med teori. Du må også få egen erfaring med det å dyrke østers og ikke minst viktig - vite hvordan lokaliteten din er. Arbeid deg gjennom kalkyler for hvert driftsår frem til salg. For sette- og konsumøsters må du regne henholdsvis to og fire år. Ta med alt - også en post for uforutsette kostnader. Dersom du ikke har tidsmessig eller økonomisk kapasitet til tilfredsstillende røkting gjennom alle årene, vil det føre til dårligere vekst og lavere overlevelse og følgelig et dårligere resultat. Finansieringen av bedriften må være fornuftig. Ikke sats alt på tilskudd og lån. En del egenkapital er sunt og nødvendig. Ikke pantsett huset for å starte som østersdyrker. FHL havbruk har laget en kontoplan og innføring i økonomistyring for skjelldyrkere. Den gir grunnlag for kalkyler og for hvordan regnskap bør settes opp. Den kan du kjøpe ved å henvende deg dit. fhl havbruk - Østersdyrking s 5
Page 1: Å dyrke østers Foto: © Norwegian
Page 5 and 6: Illustrasjon: Stein Mortensen Om ø
Page 7 and 8: Dyrkingskorger for østers Foto: ©
Page 9 and 10: for store dyrkingskorger. Det føre
Page 11 and 12: Hvordan starte med østersdyrking T
Page 13 and 14: kan være livstruende I Kvalitetsfo
Page 15 and 16: REGIONALE SKJELLDYRKERLAG Rundt i l

Ãsters - NHO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Ãsters - NHO