Ãsters - NHO

More documents

Recommendations

Info

har rammet flatøstersen, og har overtatt produksjonen og det meste av markedet i Europa. Flatøstersen veksler mellom å være hann og hunn. Også befruktning og første del av larvestadiet er spesielt. Sperm blir trukket inn med det inngående vannet, og larvene holdes i forvaring i kappehulen i omlag en uke og slippes deretter fritt ut i vannmassene som halvveis utviklede larver. Flatøsters frigir i gjennomsnitt en million egg per hunndyr. Larvefasen fra nylig frigitte larver til metamorfose tar fra åtte til tolv dager ved 22–25°C. Optimal salinitet er 27–32 ppt. Larver som er klare for bunnslåing er mellom 0,2 og 0,3 mm. De har da utviklet en fot som brukes til bevegelse og sansing, samt at en karakteristisk ”øyeflekk” er synlig. Østerslarven fester underskallet til underlaget med en klatt byssus. Deretter kan forvandlingen fullføres, og skjellet fester seg permanent til underlaget – et viktig valg, da den sitter sementert til dette underlaget resten av livet. Østers som bunnslår i en typisk poll vil være 1 mm etter en uke, 5 mm etter tre uker og 2-3 cm etter åtte til ti uker. Etter overføring til et vanlig sjøanlegg vil det under gode forhold kunne forventes en årlig vektøkning på 12-18 gram. Den vil da oppnå salgsstørrelse på over 60 gram og 7-8 cm etter ca. 4 år. Frittsvevende alger (planteplankton) er østersens hovedføde, men den har også dyreplankton, bakterier og rester av døde planter og dyr i kostholdet. Østersens stoffskifte øker med økende temperatur. Den har derfor evne til å utnytte store konsentrasjoner med føde, og vil i slike perioder kunne vokse hurtig. Under gunstige forhold med temperatur rundt 20°C og mye føde, kan den oppnå salgsstørrelse etter kun 2 år. Høy temperatur kombinert med lav algekonsentrasjon er derimot farlig for østersen. Dette er ofte tilfelle langs norskekysten på ettersommeren og tidlig på høsten. Høy skjelltetthet i tette og begrodde dyrkingskorger på denne årstiden har vært en viktig årsak til problemer i norsk østersnæring. Selv om stoffskiftet er lavt i vinterhalvåret, vil østersen etter en slik påkjenning ikke ha nok opplagsnæring til å klare en lang vinter. Flere dyrkere har rapportert om dårlig vekst og høy dødelighet påfølgende ettervinter og vår. Ved temperatur under 5°C lukker østersen seg og går i en slags dvaletilstand. Den kan overleve slik lenge. Under 0°C vil muskelen kunne bli ødelagt av iskrystaller, og østersen vil oftest dø i løpet av påfølgende år. Best vekst oppnås ved salinitet over 25 ppt, men den tåler ned mot 15. Sjøstjerner er østersens hovedfiende. Selv om dyrkingskorgene henger i vannsøylen, vil sjøstjernene angripe da de bunnslår på korgene som frittsvevende larver. s 8
Dyrkingskorger for østers Foto: © Norwegian Seafood Export Council Dyrking av østers Østersdyrking kan deles inn i to: Produksjon av yngel. Produksjon av setteøsters (15-30 gram) og konsumøsters (>60gram). Helt tilbake til 1880- tallet har vi i Norge produsert østersyngel i saltvannspoller etter såkalt tradisjonell metode. Innløpet til pollen stenges i mars, og det legges et beskyttende ferskvannslag oppå det tyngre sjøvannet. Ferskvannslaget isolerer som veggen i et drivhus, og varmen fra sola akkumuleres i saltvannet til en temperatur på Østersyngel på samler Foto: © Norwegian Seafood Export Council 22-28°C gjennom sommerhalvåret. Stamøsters henges ut i pollen i april, og etter gyting i juni fester larvene seg på samlere av bjørkeris, netting eller tau. Vi har i dag tre slike poller i drift. I tillegg har vi en poll med utbygd anlegg for semi-intensiv metode, og vi har et intensivt klekkeri som produserer østersyngel på 2mm for videre vekst til 20mm i vekstanlegg. Produksjon av yngel er relativt komplisert, og krever spesialkompetanse. Det gjenstår fremdeles FoU-arbeid før vi oppnår en stabil og forutsigbar yngelproduksjon i Norge. Yngelprodusentene har i dag ledig kapasitet, og forutsatt at forskningsarbeidet lykkes, vil eksisterende yngelprodusenter kunne dekke etterspørselen i flere år fremover. Kompetansekravet er lavere ved produksjon av setteog konsumøsters, men det betyr ikke at produksjonen er enkel. Tenk nøye gjennom hvilken dyrkingsteknologi du vil benytte, fra utsett av yngel til høsting av ferdige skjell. Begynn forsiktig og planlegg en gradvis opptrapping etter hvert som du behersker teknologien og kjenner lokaliteten din. Vil benyttet teknologi være den beste og fhl havbruk - Østersdyrking s 9
Page 1 and 2: Å dyrke østers Foto: © Norwegian
Page 3 and 4: selv, eller for å vurdere andres s
Page 5: Illustrasjon: Stein Mortensen Om ø
Page 9 and 10: for store dyrkingskorger. Det føre
Page 11 and 12: Hvordan starte med østersdyrking T
Page 13 and 14: kan være livstruende I Kvalitetsfo
Page 15 and 16: REGIONALE SKJELLDYRKERLAG Rundt i l

Ãsters - NHO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

Ãsters - NHO