Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning
Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning
Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
10<br />
Midtveisevaluering av <strong>for</strong>søk med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig bakgrunn<br />
er ikke direkte sammenliknbare med moderat kvotering. I tillegg er samfunns<strong>for</strong>holdene<br />
i USA såpass <strong>for</strong>skjellige fra Norge når det gjelder innvandrerbefolkningen<br />
at det er vanskelig å trekke paralleller. Det er ingen konkrete erfaringer<br />
å hente fra de andre nordiske landene når det gjelder moderat kvotering<br />
av innvandrere. Heller ikke når det gjelder bruk av moderat kvotering av det<br />
underrepresenterte kjønn vet vi mye om effekten. En studie fra 1995 (Teigen<br />
og Jensen) viser at moderat kvotering ser ut til å ha hatt en holdningsskapende<br />
effekt hos arbeidsgivere, men at det ikke kan dokumenteres at bestemmelsen<br />
er brukt direkte i ansettelser. I studien ble det likevel fremhevet at bestemmelsen<br />
var viktig. Den økte bevisstheten blant dem som ansatte. Virksomhetene<br />
ble mer opptatt av å rekruttere kvinner, og bestemmelsen ble brukt som argumentasjon<br />
i ansettelsessaker. Nå er ikke erfaringen med moderat kvotering av<br />
kvinner direkte sammenliknbare med moderat kvotering av ikke-vestlige innvandrere.<br />
Når det gjelder moderat kvotering av kvinner er det snakk om et<br />
virkemiddel som omfatter halve Norges befolkning, mens vi <strong>for</strong> kvotering av<br />
innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn snakker om en langt mindre gruppe.<br />
Målgruppen<br />
Innvandrerbefolkningen slik Statistisk sentralbyrå definerer den består av personer<br />
født i utlandet av to utenlandsfødte <strong>for</strong>eldre, og de barna som disse innvandrere<br />
får etter ankomst til Norge. I dag er det nær 460 000 personer i Norge<br />
som har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrer <strong>for</strong>eldre (Statistisk<br />
sentralbyrå 2008). Siden begynnelsen av 1980-tallet har andelen av<br />
befolkningen som bor i Norge, men er født i utlandet og deres barn økt fra litt<br />
over 2 prosent til 9,7 prosent. I samme periode har også innvandrerbefolkningen<br />
endret sammensetning. For tjuefem år siden dominerte personer med<br />
bakgrunn fra andre vestlige land – og særlig skandinaviske land. I dag er det<br />
personer med bakgrunn fra ikke-vestlige land som utgjør majoriteten. I 2007<br />
var det 310 000 personer med bakgrunn fra ikke-vestlige land. De utgjorde<br />
6,6 prosent av hele den norske befolkningen (Statistisk sentralbyrå 2007).<br />
Oslo har den største andelen innvandrere og norskfødte med innvandrer<strong>for</strong>eldre<br />
med 140 000 personer (Statistisk sentralbyrå 2008).<br />
Målgruppen <strong>for</strong> <strong>for</strong>søk med moderat kvotering av innvandrere er personer<br />
med innvandrerbakgrunn fra: Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-<br />
Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt østeuropeiske land<br />
uten<strong>for</strong> EU. Østeuropeiske land uten<strong>for</strong> EU består av følgende land: Albania,<br />
Bosnia-Hercegovina, Hviterussland, Kroatia, Makedonia, Moldova, Montenegro,<br />
Russland, Serbia og Ukraina.