Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Utfordringer: moderat kvotering i praksis 37
system der søkeren kan krysse av for ”ikke-vestlig innvandrer” i utlysningsskjemaet.
Hos en av disse virksomhetene kommer man ikke videre i søkerprosessen
før man krysser av. Man har imidlertid svaralternativ ”ønsker ikke å
svare”. Poenget er at søkeren selv skal definere om han eller hun er innvandrer
eller ikke.
Virksomhetene har også ulike praksiser når det gjelder hvilke kriterier som
avgjør om tiltaket moderat kvotering kan tas i bruk. Her opplever noen av
informantene at ansvaret ligger hos den som omfattes av tiltaket, altså den
som kan bli kvotert.
Kandidaten kan selv velge om hun eller han vil innordnes i kvoteringsordningen.
Vi skal ikke bruke dette om den enkelte ikke vil. Vi ansatte en innvandrer
nå, og vedkommende ville ikke ha jobben gjennom kvoteringsordningen,
men på selvstendig grunnlag. Poenget er jo at vi tar del i ordningen.
Dette er godt kvalifiserte kandidater, både de som kommer gjennom kvotering,
og de som ikke gjør det. Det viktigste er at vi rekrutterer flere (rekrutteringsrådgiver).
Praktisk så har vi gjort det sånn at søkere selv skal krysse av om de vil bli vurdert
for moderat kvotering. Så langt er det en som har krysset av (kvinnelig
avdelingsdirektør).
I en av virksomhetenes utlysningstekster finner vi også lignede formuleringer:
For å utvikle organisasjonen og ivareta hensynet til mangfold og likestilling,
oppfordrer vi personer med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt
funksjonsevne å søke. Vi er med i et forsøk om moderat kvotering av personer
med innvandrerbakgrunn i staten. Kvotering er også et virkemiddel for å rekruttere
personer med nedsatt funksjonsevne(…) Dersom du ønsker å bli vurdert
i forhold til én av disse kvoteringsordningene, ber vi deg opplyse om dette
i søknaden.
Informantene og utlysningsteksten berører en sentral problemstilling: er det
arbeidsgiver eller arbeidssøkers ansvar å avgjøre om moderat kvotering skal
benyttes? Vi ser at informantene opplever det som feil å benytte tiltaket om
personen selv ikke ønsker dette. Dette skyldes at informantene oppfatter det
som viktig å respektere søkerens ønsker. Men det er også nærliggende å forstå
denne praksisen som et resultat av usikkerhet. Det kan tenkes at dette er et
forsøk på å løse et praktisk problem som henger sammen med den første problematikken:
Hvordan skal man best gå frem for å identifisere hvem som tilhører
målgruppen? Men konsekvensen av at søkeren selv må opplyse om hun
eller han vil inkluderes i kvoteringsordningen, er at ansvaret for kvoteringstiltaket
skyves over på arbeidssøkeren. Setter vi det på spissen kan dette innebære
at arbeidsgiver kun vil vurdere et kvoteringstiltak om noen ber om det. Det-