MS Kronprins Harald - TVU-INFO

More documents

Recommendations

Info

Lisensforsikringen Sjøfolk må ha en gyldig helseattest for i det hele tatt å kunne arbeide om bord i båt. Dette blant annet fordi det stilles høye krav til syn og hørsel, og fordi enkelte sykdommer og medisiner er uforenelige med det å arbeide på sjøen. Om bord må alle være i stand til å ta vare på seg selv og eventuelle passasjerer i tilfelle en krisesituasjon, og det kan være veldig langt til nærmeste lege. Med bakgrunn i dette har forbundet ansett det som nødvendig med en slik lisensforsikring for å hindre et stort inntektstap for sjømannen i tilfelle han ble erklært udyktig ved neste helseundersøkelse hos sjømannslegen. Sjømannen trenger riktig nok ikke å bli erklært ufør. Vedkommende kan gjerne gå over til en 100% stilling på land. Likevel vil det gjerne ta noe tid og omskolering før dette kan skje, og da er det en stor trygghet i det å få utbetalt et slikt erstatningsbeløp. Da har man midler til å omskolere seg for, samtidig som man slipper å flytte fra hus og hjem på grunn av dårlig økonomi. Norsk Sjømannsforbund har i sine vedtekter som formål å yte medlemmer veiledning og rettshjelp i saker som er en følge av deres tjenesteforhold. I dette ligger også hjelp i forbindelse med spørsmål rundt trygde- og forsikringsordninger. Når det gjelder forsikringsordninger, her- minimum 4 års pensjonsgivende fartstid for å bli omfattet av ordningen. Erstatningen ved mer enn 4 års pensjonsgivende fartstid utgjør 6 G. Erstatningen ved mer enn 8 års pensjonsgivende fartstid utgjør 8 G. Hvis skadelidte på tidspunktet for forsikringstilfellets inntreden hadde fylt mer enn 50 år gis erstatning etter følgende skala: Alder: til og med 50 år 100 % 51 år 90 % 52 år 85 % 53 år 80 % 54 år 75 % 55 år 65 % 56 år 50 % 57 år 20 % 58 år 0 % Bestemmelsen omfatter de enkelte arbeidstakere, som når forsikringen trer i kraft for vedkommende, har gyldig helseattest i henhold til gjeldende forskrifter. Forsikringen trer i kraft på det tidspunkt vedkommende ble omfattet av overenskomst med avtale om Trygghetsforsikring. Forsikringstilfellet inntrer den dag «Udyktighetserklæring» /»Erklæring om ikke oppfylte helsekrav» blir utstedt med varig virkning. Dersom forsikringstilfellet inntreffer i en sammenhengende sykemeldingsperiode som fortsatt løper etter at arbeidsgiver har brakt sikredes ansettelsesforhold til opphør skal sikrede være omfattet av Trygghetsforsikringen på tidspunktet for udyktighetserklæring, så lenge årsaken til utstedelse av udyktighetserklæring er sammenfallende med årsaken til sykemeldingen og vedkommende var omfattet av Trygghetsforsikringen første dag av den aktuelle sykemeldingsperioden. Det er videre et vilkår at forsikringstilfellet inntrer senest 1 (ett) år etter ansettelsesforholdets opphør. b) Begrensninger Selskapet svarer ikke for tap av helseattest ved: • Sykdom uten klare symptomer som legen kan iaktta og registrere. Selskapet svarer heller ikke for angst for opphold på eller reise til fartøyer, flyttbare innretninger eller perma- under inkludert ordningen med erstatning for tapt helseattest har Sjømannsforbundet de siste par årene bistått ca. 45 personer med å få utbetalt i gjennomsnitt kr 500.000,fra forsikringsselskapene. Dette er saker hvor medlemmet hadde fått avslag på sitt krav eller fått et redusert tilbud. I tillegg har mange fått råd og veiledning på telefon. Ordningen med forsikring mot tap av helseattest har eksistert i ca. 17 år utenriks og i ca. 7 år innenriks. Bakgrunnen for endringene var at premien for forsikringen var blitt veldig høy, samtidig som den enkelte sjømann etter hvert ble tilsvarende inntektsbeskattet for det stadig høyere premiebeløpet. Heretter vil det være et krav om at minimum pensjonsgivende fartstid for å kunne bli omfattet av ordningen vil være 4 år. Dersom dette kravet er oppfylt vil erstatningen for tapt helseattest utgjøre 6 G. Dersom sjømannen har mer enn 8 års pensjonsgivende fartstid, vil erstatningen for tapt helseattest utgjøre 8 G. På samme måte som tidligere. Også tidspunktene for aldersreduksjonen er endret. Tidligere ble erstatningen redusert med 5% for hvert år sjømannen hadde fylt mer enn 55 år. Heretter vil reduksjonen starte ved fylte 51 år etter følgende modell: Til og med 50 år 100%, 51 år 90%, 52 år 85%, 53 år 80%, 54 år 75%, 55 år 65%, 56 år 50%, 57 år 20%, 58 år 0%. De nye endringene trer i kraft fra og med 01.04.04. nent plasserte innretninger eller for følger av misbruk av alkohol eller annet beruselsesmiddel eller misbruk av slike medikamenter som bare selges mot legeresept. Svangerskap og forløsning anses ikke som sykdom. • Ulykkesskade som rammer den forsikrede under utførelse av en forbrytelse eller forsøk på dette eller mens arbeidstakeren er under innflytelse av narkotiske midler eller beruset – med mindre det godtgjøres at det ikke er noen årsakssammenheng mellom den forsikredes påvirkede tilstand og ulykkestilstanden. • Sykdom eller ulykkesskade som skyldes forsett eller grov uaktsomhet. • Sykdom eller ulykkesskade som skyldes utøvelse av boksing, bryting, judo og karate – hanggliding, fallskjermhopping og ballongfart, svømmedykking og hastighetsløp med motorkjøretøy. • Dødsfall (uansett årsak). c) Utbetaling av erstatning • Har den forsikrede rett til erstatning for samme skade eller sykdom under Trygghetsforsikringen, Yrkesskadeforsikringen, ulykkesforsikring eller andre forsikringsordninger finansiert av arbeidsgivere, reduseres erstatningen under lisensforsikringen med tilsvarende beløp. Arbeidsgiver og skadelidte har ansvar for å gi opplysninger om andre slike arbeidsgiverfinansierte forsikringer. Dersom lisenserstatning blir utbetalt først blir denne å betrakte som en a kontoutbetaling som kommer til fradrag i det endelige erstatningsoppgjør under de arbeidsgiverfinansierte forsikringer. • Erstatning for tap av helseattest kommer kun til utbetaling én gang. Oslo, 21. januar 2004 Norges Rederiforbund Rederienes Landsforening Fraktefartøyenes Arbeidsgiverforening Norsk Sjøoffisersforbund Det norske maskinistforbund Norsk Sjømannsforbund 14 Loggen 1/04
Dette er ordlyden i brevet fra de norske sjømannsorganisasjonene til Nærings- og handelsdepartementet, datert onsdag 7. januar 2004: Det vises til forestående skipsfartsmelding fra regjeringen som forventes fremlagt for Stortinget våren 2004. Vi Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund, vil med dette brev komme med innspill som vi mener er viktig for næringen og en fremtidig norsk sjømannstand. Vårt innspill bes innarbeidet i meldingen. Den maritime næringen er Norges nest største eksportnæring etter olje og gass og sysselsetter i alt ca 80.000 nordmenn. Rederiene alene eksporterer skipsfartstjenester tilsvarende tre ganger verdien av all eksportert fisk. En betydelig andel av alle norske sjøfolk bor i distriktene, svært mange i kommuner der det er få eller ingen andre jobbmuligheter. Flere kommuner er helt avhengig av arbeidsplassene på sjøen. På norske skip arbeider ca 20.000 norske sjøfolk inkludert 5200 på NOR-registrerte skip. 10% av sjøfolkene er kvinner, de fleste i innenriksfart. Dette er kvinnearbeidsplasser av stor betydning for bosettingen i områder med begrenset tilgang på denne type arbeidsplasser. I St prp nr 1 2000-2001 ble det uttalt: «Det er viktig å opprettholde en livskraftig maritim næring (næringsklynge), fordi den har stor betydning for norsk næringsutvikling og sysselsetting, spesielt i distriktene» Vi legger til grunn den gang som nå at i tillegg til arbeidsplassene om bord har den norske maritime næring store og vidtrekkende ringvirkninger for det norske samfunn. En høyt prioritert politisk oppgave bør derfor være å bevare denne næringen herunder den norske sjømannsstand, gi næringen vekst og optimisme inn i fremtiden. Nettolønnsordning Vi mener at nettolønnsordning er et av de viktigste virkemidler for å sikre arbeidsplassene om bord og en fremtidig norsk maritim næringsklynge. Sjømannsorganisasjonene: En nettolønnsordning for sjøfolkene må lovfestes De tre sjømannsorganisasjonene sier i et brev til Nærings- og handelsdepartementet at en nettolønnsordning for norske sjøfolk nå må lovfestes. - Avgjørende rammebetingelser er foreslått endret hele 23 ganger siden 1996. En slik situasjon er uholdbar for en slik betydningsfull og stor næring. Det er vår klare oppfatning at regjeringen må gå inn for å lovfeste nettolønnsordningen slik at den ikke blir gjenstand for årlig budsjettbehandling med medfølgende usikkerhet og negative ringvirkninger, sier Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund i brevet, som er formet som et innspill til skipsfartsmeldingen som nå utformes i departementet. I 1997 åpnet EU for at medlemslandene kunne innføre nettolønnsordninger for sine sjøfolk. Den maritime næringen skulle sikres konkurransevilkår som var mer i samsvar med rammebetingelsene i det globale shippingmarkedet. En rekke EU-land har innført nettolønnsordninger. Ordningen har fått avgjørende betydning. Norske rederier driver godt og kostnadseffektivt, men det gjør også konkurrentene innenfor EU. Uten nettolønnsordninger vil norske rederier ha 40% høyere lønnskostnader enn konkurrentene i EU. Disse kostnadene er en vesentlig del av driftsbudsjettet, og det vil ikke være mulig over tid og konkurrere med slik forskjell. Gjennom Stortingets vedtak er i dag nettolønnsordning gjeldende for fergelinjer i utenriksfart under norsk flagg og offshorefartøyer i Nordsjøen og bøyelastere. Uten disse ordningene ville en betydelig del av disse skip vært utflagget med dertil tap av arbeidsplasser. Vedtakene om nettolønn er et avgjørende skritt på veien mot like vilkår for norske sjøfolk i forhold til sjøfolk i andre EU-land. Fortsatt står over halvparten av sjøfolk på NOR-registrerte skip utenfor ordningen. En betydelig del av disse er i konkurranseutsatt fart. Det gjelder bl.a. nærskipsflåten, taubåter i internasjonal fart og i fremtiden, norsk fergetrafikk i riksveisamband (regjeringens forslag om fri konkurranse). Nettolønnsordningen må derfor videreutvikles og gis for alle sjøfolk på NOR registrerte skip i konkurranseutsatt fart. Langsiktighet og forutsigbarhet I moderne skipsfart med høyteknologiske skip foretas betydelige investeringer. Markedet preges av svingninger og uforutsigbarhet. Den maritime næringens muligheter for å satse og videreutvikle seg i et slikt miljø er avhengig av langsiktige, stabile og forutsigbare rammevilkår. Dessverre har det motsatte vært virkeligheten. Avgjørende rammebetingelser er foreslått endret hele 23 ganger siden 1996. En slik situasjon er uholdbar for en slik betydningsfull og stor næring. Det er vår klare oppfatning at regjeringen må gå inn for å lovfeste nettolønnsordningen slik at den ikke blir gjenstand for årlig budsjett behandling med medfølgende usikkerhet og negative ringvirkninger. Nærfart Med begrepet nærfart legger vi til grunn innenriksfart og kystfart med anløp i våre naboland og land grensende til Nordsjøen. Norsk kystfart har tradisjonelt vært preget av lokalt eide skip med lokalt mannskap. Det har heller ikke vært stor interesse fra utenlandske skip å trafikkere lokalt langs norskekysten. I de siste ti år har dette bildet endret seg. For å øke fortjenesten har mange norske rederier flagget ut sine skip, bemannet dem med utlendinger (særlig fra Øst-Europa) og satt skipene inn i nærfart. Det antas i dag å være over 100 slike skip i nærfart. Mannskapskostnadene er en vesentlig del av utgiftskostnadene, og er den største forskjellen mellom norsk og utenlandsk tonnasje. Næringen selv angir at den utenlandske registrerte flåten som norsk registrerte skip konkurrerer med i nærfart kun har 1/3 til 1/4 av norske lønnskostnader. Konsekvensene er åpenbare. De utenlandske registrerte skip kan gjennom sitt kostnadsnivå underby frakttilbudet i markedet som igjen skaper lave fraktrater, hvilket gjør sjøtransport under norsk flagg ulønnsom. En viktig del av rekrutteringen til norsk maritim virksomhet bortfaller. Rekruttering er et sentralt element for å opprettholde en maritim industri i fremtiden. Manglende rekruttering får også betydning for bosetting i kystkommunene da mannskap til denne fartøysgruppe ofte ble hentet fra samme distrikt hvor rederiet har sin tilhørlighet. Situasjonen gir de norske redere under norsk flagg urimelige og illojale konkurranse. Ved utvidelse av EU østover fra 1. mai 2004 vil denne situasjonen forsterke seg ved at viktige rekrutteringsland for billige sjømenn slik som Polen, Litauen, Latvia og Estland blir medlemmer av EU. Derved trengs ikke arbeidstillatelse for denne gruppe sjømenn på utenlandskregistrerte og norsk registrerte skip i nærfart herunder ren innenriksfart. De fleste vil stå Loggen 1/04 15 ➜
Page 1 and 2: Informerer sjøfolk, havfiskere og
Page 3 and 4: leder Lisensforsikringen - endring
Page 5 and 6: ingen avklaring Onsdag 28. januar b
Page 7 and 8: Atle Jebsen og sønnen Bjørn Jebse
Page 9 and 10: Statslos Vermund Halhjem sa under s
Page 11 and 12: landene i Sørøst-Asia, og har inn
Page 13: Endringer i vilkårene for trygghet
Page 17 and 18: ÅRSMØTE I REGION MIDT-NORGE ONDAG
Page 19 and 20: Ansvar og organisering ved sjøulyk
Page 21 and 22: Norge har fått økte overføringer
Page 23 and 24: Forbundsveteraner hedret i Bergen A
Page 25 and 26: sen hadde følgelig ingen av naviga
Page 27 and 28: oppgaver om bord med videre. Denne
Page 29 and 30: Hurtigruten på anbud Dagens oppleg
Page 31 and 32: MS Color Fantasy setter en ny stand
Page 33 and 34: I butikken om bord - Tove Myklebust
Page 35 and 36: Maskinreparatør Toralf Hodt, Larvi
Page 37 and 38: Hovmester Odd Bergmann, Ålesund, o
Page 39 and 40: Husøkonomassistent Barbro Englund,
Page 41 and 42: pensjon er sjømannspensjon, og tat
Page 43 and 44: Dekning av utgifter til skolering M
Page 45 and 46: Tanja - stuert Halvard Brekke. Trit
Page 47 and 48: Norsk Sjømannsforbund - Maritimt H

MS Kronprins Harald - TVU-INFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?