MS Kronprins Harald - TVU-INFO

Hva er nettolønnsordning for sjøfolk – og hvorfor?
Felles for alle nettolønnsordninger for sjøfolk er
at sjøfolkene får samme netto utbetalt lønn som
om de ikke hadde hatt nettolønnsordning. Men
den praktiske gjennomføringen av nettolønnsordningen
er veldig forskjellig i forskjellige land.
Dansk modell
Danmark var det første land i Norden som innførte nettolønnsordning
for sine sjøfolk, og den eneste nettolønnsordning
som er nettolønn i den egentlige betydningen av ordet.
Den blir drevet i et samarbeid mellom den danske staten og
de danske rederiene som er medlem i ordningen. Sjømannen
får en lønnsslipp med en bruttolønn tilsvarende en gjennomsnittlig
netto utbetalt lønn med et gjennomsnittlig skattefradrag.
Eventuelle ytterligere skattefradrag som sjømannen
ville hatt ved vanlig skattetrekk får han tilbakebetalt etter
innsendt selvangivelse. Tilbakebetalingen kommer fra et eget
fond finansiert av medlemsrederier i den danske nettolønnsordningen.
Kostnaden for rederiet er lik netto utbetalt lønn, nettolønna,
og i tillegg til en liten avgift til fondet for skattefradrag.
Svensk modell
Den svenske modellen for nettolønnsordning er litt enklere
lagt opp. Sjømannen selv ser ingen forskjell på sin lønnsslipp.
Der står bruttolønn, skattetrekk inkludert de skattefradrag
sjømannen måtte ha, og netto utbetalt lønn,
akkurat som en hvilken som helst annen arbeidstaker. Det
svenske rederiet betaler inn sjømannens skatt, men trekker
fra hele sjømannens innbetalte skatt fra det beløpet de selv
skal innbetale. Det er altså ingen nettolønnsordning i ordets
egentlige forstand, men et skattefradrag til arbeidsgiver for
å ansette en svensk skatteyter. I tillegg betaler svenske rederier
SEK 500,- (ca. NOK 470,-) i måneden for hver
sjømann til et utdanningsfond.
Kostnaden for rederiet er da lik sjømannens netto utbetalte
lønn, etter sjømannens skattefradrag, og innbetalingen
til utdanningsfondet. En interessant bieffekt av den svenske
ordningen er at sjøfolk med få og lave skattefradrag, ofte
eldre arbeidstakere og kvinner, blir gunstigere å ansette for
rederiet.
Hva er den ordningen vi i Norge kaller nettolønnsordning?
Det er ingen tvil om at det de norske sjømannsorganisasjonene
ønsker seg er noe tilsvarende den svenske modellen.
Den er enklere for sjømannen som arbeidstaker. Og den har
som en uforutsett bonus en slags sosial profil. Og det er
tydelig at flere av de som på Stortinget i dag arbeider for
norsk nettolønnsordning har sett på den svenske modellen,
spesielt siden man har opprettet utdanningsfondet alt, med
kr 470,- innbetalt i måneden per mann.
Men den norske ordningen er fremdeles slett ikke lik
verken den danske eller svenske ordningen. For den enkelte
sjømann vil den oppfattes som lik den svenske, for lønnsslippen
vil ha bruttolønn, skattetrekk etter fradrag og netto
utbetalt lønn. Men for rederiet fungerer det ikke som et
skattefradrag, men som en refundering av skatten sjøman-
nen har betalt inn. Det er altså en refusjonsordning utvidet
til å tilsvare en nettolønnsordning. Sjømannsorganisasjonene
er av det synet at den svenske ordningen er enklere og
mindre byråkratisk, og derfor et godt forbilde for en permanent
norsk ordning.
Hvorfor en norsk nettolønnsordning for sjøfolk?
Det er faktisk ikke så vanskelig å forklare hvorfor nettolønn
er viktig for norske arbeidsplasser på sjøen. Den enkleste
måten å se det på er å sammenligne det norske Color Festival
som går Oslo-Hirtshals med feren til Stena Line som går
Oslo-Frederikshavn. Dersom den ene har nettolønn og den
andre ikke, slik det var før nettolønnsordningen ble innført
for de norske utenriksfergene, blir personalkostnadene for
den som ikke har nettolønnsordning 50% høyere. Det blir
altså to nesten like fartøy som går to tilsvarende ruter med
samme typen mannskaper og, ikke minst, med samme
lønnsnivå, og den ene ar 50% dyrere å drive. Med en nettolønnsordning
vil kostnadene bli like, og det er mulig å konkurrere
på like vilkår.
Hvorfor sjøfolk, og ikke tannbørstebindere eller
møbelsnekkere?
Den en vesentlig forskjell mellom det norske forsyningsskipet
som konkurrerer med et danskregistrert fartøy om
det samme fraktene, og tannbørstefabrikken som flytter til
England eller møbelfabrikken som flytter til Latvia.
Grunnen til at tannbørstefabrikken og møbelfabrikken ikke
klarer å konkurrere og må flytte ut er lønnsforskjellene. For
bøyelasteren er lønnsnivået det samme på norsk og dansk
skip, men skatteløsningen er forskjellen. I noen tilfeller
kommer forskjeller i lønnsnivå i tillegg. For tannbørstefabrikken
og møbelfabrikken derimot, er lønnsnivået det
eneste som skiller.
Men skummer rederen fløten?
Mange redere har klart å skaffe seg små overskudd selv om
de ikke har hatt nettolønnsordning, og det er ikke unaturlig
at noen stiller spørsmål med om disse rederne er verdige å
nyte godt av at sjøfolkene deres er på nettolønnsordning.
Men faktum er at dersom et selskap skal kunne investere, så
må de ha større inntekter enn at de bare går i balanse. Det
må eksistere et årlig overskudd stort nok til å vedlikeholde
og kjøpe inn nye fartøyer.
Og på toppen av det hele er det et faktum at dersom
rederne faktisk var ute etter å bare skumme fløten er faktisk
ikke nettolønn nok. Det ville gitt et ennå større overskudd
for rederen å flagge ut til et bekvemmelighetsflagg og fylle
opp med underbetalte sjøfolk fra typiske lavkostland, enn
ved bruk av norsk nettolønnsordning. De rederne som
faktisk har ønsket å skumme fløten, i stedet for å ansette
norske sjømenn, har allerede flagget ut og har i dag så godt
som ingen nordmenn igjen på sine skip. Disse vil heller ikke
kunne nyte godt av en nettolønnsordning, med mindre de
flagger inn igjen og ansetter nordmenn.
Derfor ønsker norske sjøfolk en nettolønnsordning for de konkurranseutsatt
fartøyene, for å ha en sjanse til å konkurrere
på like vilkår.
Innenriksoppgjøret
Norsk Sjømannsforbund arrangerer en tariffkonferanse for hovedtillitsvalgte på Scandic Bergen Airport
Hotel 1.–3. mars, i forbindelse med vårens hovedrevisjon av innenriksavtalene.
22 Loggen 1/04