MS Kronprins Harald - TVU-INFO

More documents

Recommendations

Info

Hva er nettolønnsordning for sjøfolk – og hvorfor? Felles for alle nettolønnsordninger for sjøfolk er at sjøfolkene får samme netto utbetalt lønn som om de ikke hadde hatt nettolønnsordning. Men den praktiske gjennomføringen av nettolønnsordningen er veldig forskjellig i forskjellige land. Dansk modell Danmark var det første land i Norden som innførte nettolønnsordning for sine sjøfolk, og den eneste nettolønnsordning som er nettolønn i den egentlige betydningen av ordet. Den blir drevet i et samarbeid mellom den danske staten og de danske rederiene som er medlem i ordningen. Sjømannen får en lønnsslipp med en bruttolønn tilsvarende en gjennomsnittlig netto utbetalt lønn med et gjennomsnittlig skattefradrag. Eventuelle ytterligere skattefradrag som sjømannen ville hatt ved vanlig skattetrekk får han tilbakebetalt etter innsendt selvangivelse. Tilbakebetalingen kommer fra et eget fond finansiert av medlemsrederier i den danske nettolønnsordningen. Kostnaden for rederiet er lik netto utbetalt lønn, nettolønna, og i tillegg til en liten avgift til fondet for skattefradrag. Svensk modell Den svenske modellen for nettolønnsordning er litt enklere lagt opp. Sjømannen selv ser ingen forskjell på sin lønnsslipp. Der står bruttolønn, skattetrekk inkludert de skattefradrag sjømannen måtte ha, og netto utbetalt lønn, akkurat som en hvilken som helst annen arbeidstaker. Det svenske rederiet betaler inn sjømannens skatt, men trekker fra hele sjømannens innbetalte skatt fra det beløpet de selv skal innbetale. Det er altså ingen nettolønnsordning i ordets egentlige forstand, men et skattefradrag til arbeidsgiver for å ansette en svensk skatteyter. I tillegg betaler svenske rederier SEK 500,- (ca. NOK 470,-) i måneden for hver sjømann til et utdanningsfond. Kostnaden for rederiet er da lik sjømannens netto utbetalte lønn, etter sjømannens skattefradrag, og innbetalingen til utdanningsfondet. En interessant bieffekt av den svenske ordningen er at sjøfolk med få og lave skattefradrag, ofte eldre arbeidstakere og kvinner, blir gunstigere å ansette for rederiet. Hva er den ordningen vi i Norge kaller nettolønnsordning? Det er ingen tvil om at det de norske sjømannsorganisasjonene ønsker seg er noe tilsvarende den svenske modellen. Den er enklere for sjømannen som arbeidstaker. Og den har som en uforutsett bonus en slags sosial profil. Og det er tydelig at flere av de som på Stortinget i dag arbeider for norsk nettolønnsordning har sett på den svenske modellen, spesielt siden man har opprettet utdanningsfondet alt, med kr 470,- innbetalt i måneden per mann. Men den norske ordningen er fremdeles slett ikke lik verken den danske eller svenske ordningen. For den enkelte sjømann vil den oppfattes som lik den svenske, for lønnsslippen vil ha bruttolønn, skattetrekk etter fradrag og netto utbetalt lønn. Men for rederiet fungerer det ikke som et skattefradrag, men som en refundering av skatten sjøman- nen har betalt inn. Det er altså en refusjonsordning utvidet til å tilsvare en nettolønnsordning. Sjømannsorganisasjonene er av det synet at den svenske ordningen er enklere og mindre byråkratisk, og derfor et godt forbilde for en permanent norsk ordning. Hvorfor en norsk nettolønnsordning for sjøfolk? Det er faktisk ikke så vanskelig å forklare hvorfor nettolønn er viktig for norske arbeidsplasser på sjøen. Den enkleste måten å se det på er å sammenligne det norske Color Festival som går Oslo-Hirtshals med feren til Stena Line som går Oslo-Frederikshavn. Dersom den ene har nettolønn og den andre ikke, slik det var før nettolønnsordningen ble innført for de norske utenriksfergene, blir personalkostnadene for den som ikke har nettolønnsordning 50% høyere. Det blir altså to nesten like fartøy som går to tilsvarende ruter med samme typen mannskaper og, ikke minst, med samme lønnsnivå, og den ene ar 50% dyrere å drive. Med en nettolønnsordning vil kostnadene bli like, og det er mulig å konkurrere på like vilkår. Hvorfor sjøfolk, og ikke tannbørstebindere eller møbelsnekkere? Den en vesentlig forskjell mellom det norske forsyningsskipet som konkurrerer med et danskregistrert fartøy om det samme fraktene, og tannbørstefabrikken som flytter til England eller møbelfabrikken som flytter til Latvia. Grunnen til at tannbørstefabrikken og møbelfabrikken ikke klarer å konkurrere og må flytte ut er lønnsforskjellene. For bøyelasteren er lønnsnivået det samme på norsk og dansk skip, men skatteløsningen er forskjellen. I noen tilfeller kommer forskjeller i lønnsnivå i tillegg. For tannbørstefabrikken og møbelfabrikken derimot, er lønnsnivået det eneste som skiller. Men skummer rederen fløten? Mange redere har klart å skaffe seg små overskudd selv om de ikke har hatt nettolønnsordning, og det er ikke unaturlig at noen stiller spørsmål med om disse rederne er verdige å nyte godt av at sjøfolkene deres er på nettolønnsordning. Men faktum er at dersom et selskap skal kunne investere, så må de ha større inntekter enn at de bare går i balanse. Det må eksistere et årlig overskudd stort nok til å vedlikeholde og kjøpe inn nye fartøyer. Og på toppen av det hele er det et faktum at dersom rederne faktisk var ute etter å bare skumme fløten er faktisk ikke nettolønn nok. Det ville gitt et ennå større overskudd for rederen å flagge ut til et bekvemmelighetsflagg og fylle opp med underbetalte sjøfolk fra typiske lavkostland, enn ved bruk av norsk nettolønnsordning. De rederne som faktisk har ønsket å skumme fløten, i stedet for å ansette norske sjømenn, har allerede flagget ut og har i dag så godt som ingen nordmenn igjen på sine skip. Disse vil heller ikke kunne nyte godt av en nettolønnsordning, med mindre de flagger inn igjen og ansetter nordmenn. Derfor ønsker norske sjøfolk en nettolønnsordning for de konkurranseutsatt fartøyene, for å ha en sjanse til å konkurrere på like vilkår. Innenriksoppgjøret Norsk Sjømannsforbund arrangerer en tariffkonferanse for hovedtillitsvalgte på Scandic Bergen Airport Hotel 1.–3. mars, i forbindelse med vårens hovedrevisjon av innenriksavtalene. 22 Loggen 1/04
Forbundsveteraner hedret i Bergen Arne Ringstad gjenvalgt Forbundsveteran hedret. Einar Loland (bildet) har fått overrakt LO-nålen med diplom for over 40 års medlemskap. Forbundsveteranen fra Nodeland tjenestegjør på bøyelasteren DE/T Randgrid, og han fikk overrakt hederstegnet av TVU-leder Per Hågensen i Conoco/Phillips. Ti forbundsveteraner ble hedret med gullmerke for over 25 års medlemskap eller LO-nålen for over 40 års medlemskap - samt diplomer - under middagen på Hotel Augustin i Bergen fredag 5. desember 2003, i tilknytning til Sjømannsforbundets internasjonale konferanse som ble arrangert der. Forbundsleder Erik Bratvold og regionleder Helga Kollen sto for utdelingen. Gullmerkemenn: Dagfinn Andreas Langøy, Olsvik, Henning Nødseth, Kalvåg, Reidar Østebøvik, Øystese, Tor Bjarne Ulvestad, Vangsnes, Steinar Martin Vikene, Fonnes, Odd Bjarne Sjøtun, Solvorn, Kjell Svendsen, Os, og Harald Særsten, Sæbøvik. De to som fikk LO-nålen sitter foran på bildet sammen med Helga Kollen: Kåre Raftstrand, Åsane, og Egil Vold, Haugesund. Arne Ringstad (bildet) er gjenvalgt som leder i TVU Fiskeri Region Midt-Norge. Etter årsmøtet på Radisson SAS Hotel i Ålesund onsdag 10. desember 2003, har Norsk Sjømannsforbunds tillitsvalgtutvalg (TVU) for fiskere i Region Midt-Norge denne sammensetning: Arne Ringstad (leder), Tjørvåg, MS King’s Bay, Per Helge Pettersen (nestleder), Ålesund, MS Norstar, Monica Westrum (sekretær), Ålesund, MS Norstar, Jermund Hide, Hareid, MS Arctic Swan, Arnstein Warholm, Eggesbønes, MS Knester, Jon-Ole Løvold, Batnfjordsøra, MS Sjøbris, og Carlos Parra, Valderøy. Varamedlemmer: Frank Robert Brandal, Brandal, MS Møgsterhav, Knut Åge Sandnes, Ålesund, MS Arctic Swan, Vegard Løvik, Ålesund, MS Norstar, Harry Birkelund, Vatne, MS Sæviking, Erling Viseth, Ørskog, MS Juvel, Romund Tjore, Midsund, MS Midøy Viking, og Ove Folkestad, Ålesund, MS Juvel. Hovedkontoret flytter Norsk Sjømannsforbunds hovedkontor i Oslo var i ferd med å flytte inn i Maritimt Hus i Rosenkrantz’ gate 15-17 da medlemsbladet gikk i trykken. Ny postadresse fra 15. februar: • Norsk Sjømannsforbund Postboks 2000 Vika 0125 OSLO Ny besøksadresse fra 15. februar: • Norsk Sjømannsforbund Maritimt Hus Rosenkrantz’ gate 15-17 Oslo • Telefon og telefaks forblir uendret etter flyttingen. Flyttingen blir gjort for å samlokalisere de tre sjømannsorganisasjonene i ett hus, som har fått navnet Maritimt Hus. Organisasjonene har benyttet seg av det gunstige markedet for næringsbygg og kjøpt dobbeltgården Rosenkrantz’ gate 15-17 for samlokaliseringen. Bygget huset tidligere Utdanningsforbundet (Norsk Lærerlag). De tre organisasjonene eier hver sin tredjepart av aksjene i bygget, etter at Det norske Maskinistforbund høsten 2003 bestemte seg for å gå inn som eier sammen med Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. Loggen 1/04 23
Page 1 and 2: Informerer sjøfolk, havfiskere og
Page 3 and 4: leder Lisensforsikringen - endring
Page 5 and 6: ingen avklaring Onsdag 28. januar b
Page 7 and 8: Atle Jebsen og sønnen Bjørn Jebse
Page 9 and 10: Statslos Vermund Halhjem sa under s
Page 11 and 12: landene i Sørøst-Asia, og har inn
Page 13 and 14: Endringer i vilkårene for trygghet
Page 15 and 16: Dette er ordlyden i brevet fra de n
Page 17 and 18: ÅRSMØTE I REGION MIDT-NORGE ONDAG
Page 19 and 20: Ansvar og organisering ved sjøulyk
Page 21: Norge har fått økte overføringer
Page 25 and 26: sen hadde følgelig ingen av naviga
Page 27 and 28: oppgaver om bord med videre. Denne
Page 29 and 30: Hurtigruten på anbud Dagens oppleg
Page 31 and 32: MS Color Fantasy setter en ny stand
Page 33 and 34: I butikken om bord - Tove Myklebust
Page 35 and 36: Maskinreparatør Toralf Hodt, Larvi
Page 37 and 38: Hovmester Odd Bergmann, Ålesund, o
Page 39 and 40: Husøkonomassistent Barbro Englund,
Page 41 and 42: pensjon er sjømannspensjon, og tat
Page 43 and 44: Dekning av utgifter til skolering M
Page 45 and 46: Tanja - stuert Halvard Brekke. Trit
Page 47 and 48: Norsk Sjømannsforbund - Maritimt H

MS Kronprins Harald - TVU-INFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?