Uranvåpen - IKFF
Uranvåpen - IKFF
Uranvåpen - IKFF
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Uranvåpen – konsekvenser for helse og miljø<br />
FORORD<br />
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (<strong>IKFF</strong>) er<br />
den norske seksjonen av Women's International<br />
League for Peace and Freedom (WILPF), som<br />
fyller 90 år i 2005.<br />
WILPF har ca 40 nasjonale seksjoner i 5<br />
verdensdeler og har hovedkontoret i Geneve og<br />
FN-kontor i New York.<br />
Gjennom alle år har WILPF arbeidet for<br />
nedrustning. Etter at USA slapp atombomber over<br />
Hiroshima og Nagasaki i 1945 begynte WILPF å<br />
engasjere seg i arbeidet for en verden uten<br />
kjernefysiske våpen "A nuclear free world".<br />
<strong>IKFF</strong>- medlemmer i Norge har i alle år vært aktivt<br />
med i kampen mot atomvåpen.<br />
Gruvedriften av uran til atomkraftverk starter en<br />
produksjonsprosess som gir råstoff til atomvåpen<br />
og i senere år også til uranvåpen. Denne<br />
aktiviteten fører til uløselige helse-, miljø- og<br />
sikkerhetsproblemer globalt. WILPF har derfor<br />
også engasjert seg i arbeidet mot bruken av<br />
atomkraftverk og i opplysningsarbeid om helse og<br />
miljøvirkninger av stråling.<br />
På en konferanse om såkalt fredelig bruk av<br />
atomkraft i 1955, foreslo Gertrude Baer som var<br />
WILPF's representant i Verdens<br />
helseorganisasjon (WHO), en uttalelse som ba<br />
WHO om å starte en studie av konsekvensene av<br />
radioaktiv forurensning fra prøvesprengningene<br />
av atomvåpen. Hun advarte også mot risikoen<br />
knyttet til bruk av såkalt fredelig atomenergi og ba<br />
om mer forskning på andre energikilder som sol<br />
og vindkraft. WHO ble også bedt om å arbeide for<br />
å få spørsmålene om bruk av atomreaktorer og<br />
virkningene på helse inn på FNs dagsorden.<br />
På konferansen "The Law of the Sea" i London i<br />
1959 ba WILPF om et forbud mot å ha atomvåpen<br />
stasjonert i havområder og dumping av radioaktivt<br />
avfall i havet.<br />
Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det<br />
internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har en<br />
avtale seg i mellom som i praksis gir fysikerne i<br />
IAEA kontroll over hva som blir sagt og gjort når<br />
det gjelder helsevirkninger av stråling. Den<br />
franske og norske seksjonen av WILPF har i flere<br />
år arbeidet for at avtalen mellom WHO og IAEA<br />
fra 1959 må revideres. Denne avtalen har ført til<br />
at det er atomindustrien som vurderer<br />
helsekonsekvensene fra radioaktiv stråling, og<br />
ikke medisinerne i WHO.<br />
Ikkespredningsavtalen om atomvåpen (NPT) har<br />
en paragraf 4 som innebærer at IAEA fremmer<br />
bruk av atomenergi. WILPF arbeider for å få<br />
forandret på dette.<br />
Nå gjelder det de nye typene uranvåpen som er<br />
tatt i bruk de seneste årene i krigføringen!<br />
De politiske og militære myndighetene i de land<br />
som bruker uranvåpen forsøker å bagatellisere og<br />
skjule de miljø- og helseskadene som bruken av<br />
denne type våpen medfører på sikt for<br />
sivilbefolkningen, så vel som for de militære og<br />
deres familier.<br />
Det norske forsvarsdepartementet fremhever at<br />
uranvåpen er folkerettslig sett fullt lovlig.<br />
I denne rapporten går Eva Fidjestøl grundig til<br />
verks mot de falske forutsetningene som debatten<br />
om uranvåpen hittil har vært basert på, noe som<br />
har ført til taushet om den trusselen<br />
menneskeheten er blitt utsatt for ved at våpnene<br />
blir brukt, slik som i Irak, Afghanistan og Kosovo.<br />
Også norsk militært og sivilt personell har blitt<br />
utsatt for virkningene fra bruk av uranvåpnene i de<br />
krigsområdene de har vært sendt til.<br />
Norske myndigheter har et selvstendig medansvar<br />
for å sette i gang en prosess for et forbud mot<br />
uranvåpen gjennom FN-organene og i NATO.<br />
<strong>IKFF</strong> takker vårt medlem Eva Fidjestøl som uten<br />
vederlag har gjort et enormt arbeid ved å skrive<br />
denne rapporten. Hun er cand real med hovedfag<br />
i kjernefysikk. Hun har undervist i realfag ved<br />
videregående skoler og ved Høyskolen i Bergen,<br />
der hennes fag var fysikk og miljøfag. Hun er<br />
aktivt med i <strong>IKFF</strong> og Norges Naturvernforbund og<br />
har spesielt arbeidet med formidling og prosjekter<br />
med tema "stråling og helse". Hun har arbeidet<br />
mye med informasjon om Sellafield- og<br />
Tsjernobylproblemene.<br />
<strong>IKFF</strong> takker Kari Enholms stiftelse og Forum for<br />
utvikling og miljø for økonomisk støtte til<br />
produksjonen av boka, og Øystein Berg som har<br />
hatt ansvar for den praktiske tilrettelegging og<br />
trykking. En takk også til vårt medlem i Bergen<br />
<strong>IKFF</strong>, Susanne Urban som har laget forsiden.<br />
Edel Havin Beukes<br />
Leder for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet<br />
(<strong>IKFF</strong>)<br />
3