Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

InternasjonalKvinneliga forfred og frihetKvinneblikk påatomenergi

Kvinneblikk på atomenergiUtgitt av IKFFStorgt 110155 Osloikff@ikff.nowww.ikff.noLayout og ombrekking:Camilla HansenRolf WermundsenForsidebilde:“Babels tårn”Ida HarsløfTrykk og innbinding:Bedriftstrykkeriet A/SOslo 2012Utgivelsen er støttet avStiftelsen Fritt Ord

Atomkraft - nei takk!I hensynet til klima, miljø og hensynet tilverdens fattige har atomkrafttlobbyen funnetnye veier å argumentere for atatomkraft girsvaret på viktige utfordringer.I denne boken har IKFF samlet fagfolk ogaktivister som gir andre perspektiver påatomkraft. Deres bidrag er basert på forskningog lang tids engasjement for fred, utvikling ogmiljø.Kapitlene kan leses enkeltvis. Noen kapitler girgrundig faglig bakgrunnsforståelse, mens andrefokuserer på samfunnsanalyser og kampen motatomkraft. Les først det som engasjerer mest,og gå videre til de andre kapitlene ettersom durives med!

INNHOLD6 Vaktbikkje i 65 år7 Blir Kassandra endelig hørt?Mari Holmboe Ruge9 Presentasjon av forfatterene11 SpillSidsel Mørck12 Lave stråledoser: Helseskader hos barnAnne Grieg16 Uranutvinning og helseskader: Er Finnmark i faresonen?Anne Grieg20 Helsevirkninger av atom prøvesprengningerAnne Grieg26 Kjernekraften - atomvåpenets fikenbladTove Billington Bye29 DeponeringssalmeErik Bye30 Vår radioaktive hverdagÅse Berg35 Tsjernobylnedfallet i NorgeÅse Berg42 Opplever sivil atomindustri ein renessanse i dag?Eva Fidjestøl55 FukushimaEva Fidjestøl59 UranvåpenEva Fidjestøl68 International Atomic Energy Agency (IAEA) ogWorld Health Organization (WHO)Eva Fidjestøl

73 SellafieldEva Fidjestøl83 Euratomdirektiv 96/29 av 13. mai 1996Eva Fidjestøl86 TsjernobylEva Fidjestøl91 Radioaktivt avfallEva Fidjestøl97 Atomkraft løser hverken klima- eller energiproblemeneEdel Havin Beukes101 Et norsk militærindustrielt atomenergikompleksEdel Havin Beukes111 Sammenhengen mellom atomenergi og atomvåpenEdel Havin Beukes117 Lokal motstand mot atomkraftEdel Havin Beukes122 Eksplosjon i et atom avfallslager i RusslandEdel Havin Beukes127 Rosalie Bertell (1929-2012)Berit Ås136 Sjøtransport av atomsubstansBerit Ås138 Radioaktive stofferVedlegg 1140 NedbrytingskjederVedlegg 2141 Strålingseffekter på menneskerVedlegg 35

Mari Holmboe RugeBlir Kassandra endelig hørt?11. mars 2011 veltet katastrofene inn over Japan:Jordskjelvet, tsunamien og ødeleggelsen av atomkraftverketFukushima. Det som ikke skulle kunne skjevar plutselig en forferdelig virkelighet.Da katastrofen kom var artiklene til denneboken ferdige. Strek kunne settes og den tekniskeproduksjonen begynne. Vi hadde tenkt å lansere dentil 25-årsmarkeringen av Tsjernobylkatastrofen. Såkom plutselig innholdet i et nytt og grelt lys. Mangeav artiklene skildrer tidligere uhell og ulykker, muligerisikofaktorer og sannsynligheter for nye ulykker oghvilke konsekvenser de kan få. Hadde forfatternetatt vel hardt i? Var det virkelig så farlig som de sa?Fukushima viste oss at nettopp er så farlig er det - omikke enda verre. Med dette i bakhodet blir vi minnetom Kassandra - hun som spår verdens undergang, utenat folk hører på henne og tar sine forholdsregler. MenTroja falt, som Kassandra hadde spådd, og Fukushimaeksploderte 25 år etter Tsjernobyl og den leksen detburde lært verden.Vi bestemte oss for ikke å endre det ferdigemanuset på bakgrunn av katastrofen, men å legge til etkapittel om denne saken. Behovet for bedre kunnskapom alle sider av atomkraft og atombomber ble endamer påtrengende enn før.De 6 kvinnene som har skrevet denne boka erpresentert i en egen artikkel. Hver for seg og i samarbeidhar alle gjort en stor innsats gjennom mangeår for å spre kunnskap om og påvirke den politiskeprosessen rundt atomkraft og atomvåpen. De harstøttet hverandre i offentlige debatter, holdt seg fagligoppdatert og skaffet fram ny kunnskap, ofte fra kildersom den ”kompakte majoritet” ikke interesserte segfor. Sammen innehar de et bredt tilfang av solid fagligkompetanse, i tillegg til lang fartstid som politiskeaktivister og folkeopplysere. To av dem er gått bortunderveis, de andre har fortsatt, noen langt inn ipensjonsalder. I denne boken deler de sine kunnskaperog erfaringer med oss andre. Tanken om å samle dettestoffet i en bok er flere år gammel, men først i løpet avdet siste året har det vært mulig å fullføre prosjektet.I 1950-årene begynte arbeidet med å snuskepsis og frykt etter Hiroshima og Nagasaki til å se påatomkraft som en positiv faktor i samfunnsutviklingenetter krigen. Norge var tidlig ute. Atomreaktoreni Halden ble satt i gang i 1951. To år senere holdtpresident Eisenhower sin tale om ”Atoms for Peace”i FN, (1) og UNESCO laget informasjons materiale om”Radio-Active Atoms for Everyday Use” og lovendenyvinninger innen medisin, industri og landbruk (2).Kvinneligaen var tidlig ute med advarsler. Allerede i1949 krevde de internasjonale avtaler for kontroll medatomkraften.Men den kalde krigen avløste snart samarbeidsklimaetetter verdenskrigen. NATO ville utplassereatomvåpen i medlemslandene. På vegne av Norge sastatsminister Gerhardsen nei i 1957. USA og Sovjetforetok prøvesprenginger av atombomber. Økt radioaktivitetetter prøvene ble målt i Norge i 1956. Deførste protestene begynte, kanskje med Elsa Jacobsensinnlegg i Dagbladet i januar 1957: ”Kan ikke alle vialminnelige mennesker for en gangs skyld samle ossog bruke vår makt mens det ennå er tid - hva om vi gikksammen om en allsidig og bred demonstrasjonsmarsjmot politikernes spill med våre liv, mot prøveeksplosjonerog bomber?” (3).I 1960- og 70-årene økte motstanden ogprotestene mot atomvåpen og radioaktive utslipp.Legen Anne Grieg, sosialpsykologen Berit Ås ogbiologen Edel Havin Beukes (med stråling somspesialområde) brukte sine faglige kunnskapertil informasjon og politisk påvirkning. De storeprotestmarsjene begynte. Mange av oss gikk medungene i barnevogn i ”stjernemarsjen” i Oslo i 1961sammen med 20.000 andre. Men prøve sprengningerforsatte, nå også i regi av Frankrike, Kina og etterhvert India. I Norge kom forslaget fra Granli-utvalgeti 1978 om at atomkraftverk kunne bygges i Norge.Tove Bye var medlem av utvalget og leverte en modigdissens. Hun kaller seg ”husmor” i rapporten. Uten7

universitetseksamener men med sunt kvinnevetthadde hun skaffet seg solide kunnskaper på annenmåte. Og - ikke minst - hun hadde mot til å stilleubehagelige spørsmål til den etablerte fagekspertisen.1980-årene fikk Tsjernobylulykken som et uhyggelig”høydepunkt” i 1986. Kjemikeren Åse Berg slo segikke til ro med at nedfallet ikke hadde konsekvenserfor hennes sauedrift i Røros-området. Sammen medandre startet hun et privat laboratorium for målingav radioaktivt nedfall. Det ble starten på et aktivtengasjement for informasjon om radioaktivitet. FysikerenEva Fidjestøl har besøkt Tsjernobyl og Hviterusslandmange ganger. Hun har skrevet utallige avisinnlegg omde tekniske forholdene både ved denne ulykken og omSellafield. Som aktivist har hun arbeidet for å reduserehelseskadene hos lokalbefolkningen i Hviterussland.Fukushima ble en dyster 25-årsmarkering av Tsjernobyl.Nå, ett år senere, er de radioaktive utslippene fremdelesikke stanset og problemene med lagring av forurensetsjøvann er ikke løst. Men vi ser også andre ringvirkninger:Tyskland vil fase ut sine atomkraftverk i løpet av fåår, og i Italia har en folkeavstemning gått helt motbygging av ny kjernekraft. Blir Kassandra endelig hørt ?Referanser:1. Unesco Courier desember 1953 (finnes på UNESCOs hjemmesider)2. Yngvar Ustvedt, Det skjedde i Norge, bind 3 1961-72, Gyldendal 19818

Presentasjon av forfattereneÅSE BERG f. 1948Dr. ing. i uorganisk kjemi fraNTH. I 1978 flyttet hun og mannentil Rugeldalen der de overtok hansodelsgård med sau. Hun har i alleår vært aktiv i fredsarbeid og kampmot atomvåpen. I 1983 husetde den grenen av Fredsmarsjensom gikk gjennom Østerdalen,i sitt nye fjøs. Hun har siden 1979 vært deltidsansattlektor ved Røros videregående skole, de siste årenemed permisjon. Etter Tsjernobylulykken var hun medå starte et privat laboratorium i Os i Østerdalen. Sidenden gang har formidling av kunnskap om radioaktivitetvært sentralt for henne gjennom utstillinger ogforedrag. Nå driver hun sitt eget lille firma ”Dr.ing.Åse Berg, Miljø og litteratur”, bosatt som hun er midt iJohan Falkbergets rike.EDEL HAVIN BEUKES f. 1937Cand. real, hovedoppgavei strålingsbiologi. Forsker vedRadiumhospitalet på virkningav lavdosestråling i to år. Dettemedførte et sterkt og varigengasjement i strålingsspørsmålmht kampen mot atomvåpen,atomkraftverk og gruvedriftav uran og thorium samt i internasjonal politikk.Sammen med ektefelle Hans Beukes sterkt engasjerti antiapartheid-arbeid. Lektor i biologi bl.a. på SkiGymnas og Eikeli videregående skole. ”Kuppet” inni kommunestyret i Ski for SF 1971, senere medlem avAkershus fylkesting og leder av Akershus SV. Boddemed familien i Zambia 1975/76 med NORAD-oppdrag.På 70-tallet aktiv i lokalsamfunnet mot planerom atomkraftverk på norsk jord. Sammen med AnneGrieg arrangerte hun seminarer for kvinner om bl.a.energispørsmål og atomenergi, og hadde også kontaktmed Tove Bye under Granliutvalgets arbeid.I 80- og 90-årene deltok hun på FNs og andreinternasjonale kvinnekonferanser, bl.a. i Sovjetunionen,med seminarer om atomkraftverk ogatomvåpen. I Sovjet var dette meget kontroversieltpga det offentlige hemmeligholdet av ulykker vedatomanlegg.De siste tiårene har Edel også vært aktivsammen med andre WILPF-medlemmer for å få endretIAEAs samarbeidsavtale med WHO, som gir IAEArett til å overprøve WHOs faglige synspunkter mhthelsevirkninger av radioaktiv stråling.Hun har skrevet to lærebøker om bl.a. omøkologi, forurensninger og naturressurs-spørsmål, oglaget tilvalgsfag om humangenetikk og om miljøvern.Hun er forfatter (sammen med Karin Aanes) av bokaKvinner, liv og vann (IKFF 2010).TOVE BILLINGTON BYE(1928-2008)Tove Bye var bosatt påHvalstad i Asker og engasjerteseg sterkt i lokalpolitikken påvegne av Senterpartiet. Hun varen av de fire kvinnene bak detsåkalte kvinnekuppet i Asker i1971 (sammen med Berit Ås, KariBjerke Anderssen og Marie Borge Refsum). Hun var 1.vara til Stortinget i 1973-1981, og senere både lederfor Akershus Senterparti og medlem av AkershusFylkesting.I 1974-75 bodde hun med familien i USA, like vedLos Alamos, hovedkvarteret for Manhattanprosjektetder den første atombomben ble utviklet. Der kom huni nær kontakt med mennesker som hadde kjernefysikksom sitt daglige virke, og skaffet seg informasjon ogkunnskap om kjernekraft. I 1976 ble hun medlem av9

det norske kjernekraftutvalget (Granliutvalget) underyrkesbetegnelsen ”husmor”. Av de 21 medlemmenei utvalget var det bare 3 erklærte motstandere:Tove Bye, Bergljot Børresen og Paul Hofseth. ToveBye var faglig meget godt oppdatert og lot seg ikkedupere av de andre medlemmenes titler og formellekompetanse. Hun skrev flere dissenser alene ellersammen med de to andre motstanderne. Hennesomfattende arkiv er som nå gitt til Nasjonalbiblioteket,håndskriftssamlingen, og kan brukes der.Da planene om å lage en bok om kjernekraftbegynte å ta form bestemte hun seg for at kapitlet”Kjernekraft, atomvåpenets fikenblad” skulle værehennes bidrag til den. Dessverre gikk hun bort i2008 og det er først nå i 2012 at boka blir realisert.Ved hennes bisettelse ønsket familien gaver tilproduksjonen av denne boka.Erik Bye, som var gift med Tove, skrev et dikttil kjernekraftutvalgets medlemmer i 1970-årene:”Deponeringssalme”, som er med i denne boka.EVA EIMHJELLEN FIDJESTØL f.1933Eva Fidjestøl er cand realmed hovedfag i kjernefysikk. Hunhar undervist i realfag ved videregåendeskoler og ved Høyskoleni Bergen. Hun er æresmedlem avNaturvernforbundet Hordalandetter flere aktive perioder dermed blant annet faglig ansvarfor en internasjonal Sellafieldkonferanse i Bergen i1992. I tiden 1990-1994 var hun medlem i komiteen”Ecology and Bioethics” innenfor Ecumenical Forumof European Christian Women (EFECW). Hun harsamarbeidet med Stiftelsen ”Barn av Tsjernobyl” iMinsk siden 1995, har vært deres representant i Norgeog er medlem i ”International Council for the Childrenof Chernobyl”. Hun var leder for Oslo Nei til atomvåpen2008 -2010. Hun har gitt ut bøkene Uranvåpen (IKFF2005) og Tsjernobyl + 22 (IKFF 2008), og har skrevetmange kronikker og holdt foredrag om atom- ogmiljøspørsmål.natur av urangruvedrift, atomprøvesprengning-ene,satsing på atomreaktorer, atomkraftulykker, bruk avuranvåpen og lagring av atomavfall. Hun var gjennomen menneskealder både fagmenneske og aktivist.I 1995 fikk hun Rachel Carsons internasjonalemiljøpris for ”litteraturstudier og opplysningsarbeidom konsekvenser av forurensning med radioaktivestoffer, med spesiell vekt på erfaring fra rammedeområder over hele verden”. Hun var aktiv i Leger motatomvåpen nasjonalt og internasjonalt, og i Nei tilatomvåpen, IKFF og Sosialistisk Venstreparti. Hunbygget tidlig opp et dokumentasjonsarkiv om helseogmiljøspørsmål knyttet til atomteknologien og tokmeget tidlig i bruk PC i arbeidet sitt. Hun døde alleredei 2006 men ville gjerne bidra med stoff til en bok omatomenergi hvis den ble noe av. Vi har tatt med tre avde artiklene hun har publisert gjennom årene.BERIT ÅS, f.1928Professor emerita i sosialpsykologi,UiO, politiker ogsamfunns forsker med spesiale:Ulykker og katastrofer, freds- ogkvinnestudier, samt forebyggendehelse.Mangeårig medlemav IKFF, initiativtaker til WISP(Womens’ International Strikefor Peace) i Norge under navnet: Kvinnenes Inter -nasjonale Fredsaksjon (1961). WISP samlet 500.000signaturer fra 22 land i verden med krav om”Våpenmilliardene til mat” og ”Nei til atomvåpen iøst og vest” til FN-konferansen i København 1980.Foreleser og æresdoktor ved universiteter i Sverige,Danmark, Nederland og Canada. Ridder av 1. klasse,St. Olavsorden. Mest kjent for sin teori om ”De femhersketeknikker”, som er oversatt til over 20 språk.ANNE MARIE GRIEG (1925-2006)Anne Grieg ble cand.med. i 1951 og ble spesialisti barnepsykiatri i 1964. Hunvar overlege ved VestfoldSentral sykehus 1964-77 ogved psykiatrisk poliklinikkfor Follo 1977-81. Men hunvar også fredsforkjemperen,atomvåpen- og atom kraftmotstanderen,naturelskeren, nett surferen,utforskeren, kunnskapskilden og med-mennesketAnne. Hun var med i lenkegjengen i Alta. Hun jobbetmot og drøftet virkningene på menneskers helse og10

SpillKjernekraftkaller de deti kjernekraftutvalget.Atomkrafter et mer ladet ordnoen kunne komme til å tenkepå atombomber.Og det er helt galtå spille på følelseri en så viktig sak.At det er galt å spillemed liv og helsetenker de ikke på.De tenkerpå kortsiktig lønnsomhetog plasserer følelserog annet brysomt avfalli nedlagte saltgruber.Hverken gud eller djevelvetnår det store jordskjelvetlar kloden sprekkei en grusom hevnlatter.Sidsel Mørck,Miljømagasinet nr. 7 & 8, 1978.11

Anne GriegLave stråledoser:Helseskader hos barnFørst publisert i Utposten 1991:20Akutte skader etter store doser ioniserendestråling har fått mye medisinsk oppmerksomhet.Helseskader fra lave doser er derimot dårlig klarlagt.Det samme gjelder subakutte effekter fra midleredoser.Befolkningsgrupper som gjennom mange år harvært utsatt for radioaktiv miljøforurensning, f.eks. fraatomprøvesprengninger, kan fortelle om betydeligehelseplager av mange slag, men får lite medisinskhjelp. (1-4) Omfattende undersøkelser av helseforholdi slike utsatte grupper er mangelvare over hele verden.Det finnes ingen store undersøkelser fra uavhengigeforskere. Carl Johnsons (5) intervjuundersøkelse avmormonfamilier i Utah, bosatt i vindretningen fraatomeksplosjonene i USAs prøvefelt i Nevadaørkenen,viste signifikant økt antall kreft-tilfeller, men gjaldt ikkeandre helseparametre.Vi vet i dag at stråling skader immunsystemet(6, 7), men lite er kjent om virkningsmekanismenepå cellenivå, og ved hvor lave doser helseskader kanoppstå. Både diabetes og hjerte-karsykdommer er satti forbindelse med bestråling, men dette er et sværtkontroversielt tema. Det samme gjelder tidlig aldring(4, 8-10).KreftrisikoDe store etterundersøkelsene fra Hiroshima ogNagasaki har gitt mengder av tall om risiko for kreft,men tolkingen er ikke enkel. Stråledosene ble beregnetetterpå, aldri målt. Bestrålingen var ekstern, kortvarigog høy - ikke intern, årelang og lav - slik det blir nårfolk spiser radioaktivt forurenset mat eller inhalererradionuklider fra nedfall. Risikotall for kreft er baregrove anslag med stor statistisk usikkerhet. Det er ogsåstor uenighet om dem.Livstidsrisiko for stråleindusert kreftTidlig på 80-tallet hevdet John Gofman ogRosalie Bertell, uavhengig av hverandre, at risikoenfor kreft etter bestråling var betydelig større ennFN-kommisjonen UNSCEAR og Den InternasjonaleKommisjonen for Strålevern (ICRP) regnet med. Denyeste risikoanslagene fra USAs vitenskapsakademi(BEER V) er adskillig større enn anslagene fra denneinstansen for 10 år siden. (ca 1980). Risikotallenejusteres stadig oppover. På den annen side er kreftav andre årsaker så vanlig at øking av krefttilfelleneetter lave stråledoser er vanskelig å påvise. De ekstratilfellene fra strålingen ”forsvinner” blant alle de andre.Barnas kreftrisikoDet bør legges vekt på at barn som utsettesfor stråling løper høyere risiko for kreft senere i livetenn voksne. Det har bl.a. vist seg at risikoen for kreftetter røntgenbehandling i oppveksten er større ennkreftrisikoen ved tilsvarende behandling av voksne(14). Likeså går det fram av en nylig oppdatering avetterundersøkelsene fra Hiroshima og Nagasaki at desom var barn under atomangrepet har fått adskilligmer kreft da de kom i eldre voksenalder, enn desom allerede var voksne den gang de ble utsatt forstrålingen (15).Folket på øya Rongelap i Stillehavet ble i 1954rammet av nedfallet fra en 15 megatonns vann stoffbombe.Med årene fikk nesten alle barna forstyrrelseri skjoldbruskkjertelen, ledsaget av veksthemning og12

god artede eller ondartede tumorer. Men disse barnable utsatt for store doser radioaktivt jod (16, 17).De radioaktive jod-dosene Norges befolkningfikk fra 1950- og 60-årenes bombeprøver i atmosfærenvar langt lavere, men synes allikevel å ha ført til en vissøkning i skjoldbruskkjertelkreft. Lund og Oftedal (18)har sammenholdt forekomster av denne kreftformeni aldersgruppen 0-24 år i perioden 1953-82 medberegnete stråledoser til hver årsklasse fra melkensinnhold av radioaktivt jod. De som ble født i 1957og 1958 fikk de største dosene, beregnet til knapt18 mSv. De som ble født før 1940 fikk mindre enn 4mSv, mens de som kom til verden etter 1962, ikkeble eksponert for radioaktivt jod fra melk. Økingen iskjoldbruskkjertelkreft samvarierer både tidsmessig oggeografisk med eksposisjonen for radioaktivt nedfall.Vestpå og nordpå hvor det var mest nedfall, varhyppigheten høyere. Antall ekstra tilfeller var i seg selvmeget lavt, men rammet særlig dem som var spedbarnog småbarn da bombeprøvene fant sted.Fosteret har relativt høy kreftrisiko: I 1958kunne Alice Stewart (19) vise signifikant statistisksammenheng mellom kreft i barneårene ogrøntgenundersøkelser under svangerskapet. Hennesfunn ble bekreftet av Mac Mahon (20) få år etterpå.Stewarts Oxford Survey of Childhood Cancers (21) er i dagStorbritannias mest omfattende og langvarige studieav disse forhold. Likevel betviler UNSCEAR (22) ennåen kausal sammenheng mellom røntgenbestrålingog barnekreft. Uenigheten bunner i at studier fraHiroshima ikke har vist øket kreft etter bestråling ilivmoren . Etter min mening har Hiroshimastudienefått en ufortjent rang over andre undersøkelser medbedre metodikk.Mange former for stråleskader i fosterlivetFosteret kan skades både etter en enkeltbestråling av moren og når hun utsettes for lengre tidspåvirkning fra smådoser. Strålingen kan gi økt celledødLivstidsrisiko for stråleindusert kreft (11-13)Ekstra krefttilfeller i en befolkning på 1 million eksponert for 10 mSv (=1 rem):UNSCEAR (FNs vitenskapelige komité) 1977 100ICRP (Den Internasj. Strålevernkommisjon) 1977 125BEIR III (USAs Vitenskapsakademi)Avgrenset til 11-30 år1980359-719JOHN GOFMAN 1981 3333-4255ROSALIE BERTELLavgrenset til 11-30 år1982359-823livstid549-1648ICRP 1984 600UNSCEAR 1988 100-1100BEIR IV 1990 800i fosteret eller forandringer i arvestoffet i fosteretsceller. At bestråling i livmoren kan føre til misdannelserer velkjent, likeså at risikoen for misdannelser er størsti første trimester. Men misdannelser er bare en av flereformer for stråleskade i fosterlivet.Aborter og dødfødslerAborter og dødfødsler er velkjent fra strålingsforsøkhos dyr og også kjent hos mennesker etterstråledoser større enn ca 1-1,5 Sv. En undersøkelsefra USA kan tyde på at også lave doser ioniserendestråling fra radionuklider i morens kost kan gifosterdød: New York by hadde flere spontanabortermidt på 60-tallet enn før og etter. Pålitelig registreringav spontanaborter er vanskelig, men New Yorkhadde en uvanlig god abortstatistikk. På denne tidenfalt det radioaktivt nedfall fra atomvåpenprøvenei atmosfæren over hele verden, og Strontium-90 ikumelk ble derfor målt systematisk mange steder i USA.Pisello og Piccioni (23) fant betydelig samsvar mellomforekomst av fosterdød i New York og meierimelkensstrontiuminnhold. Det samme fantes i to regioner somble valgt til sammenligning fordi de også hadde godabortstatistikk. Det ene lå oppe i nord, i Vermont, ogdet andre sydpå, i Mississippi. Analysen tyder på at dødi livmoren kan være relatert til eksponering av fosteretfra forholdsvis lave stråledoser via morens kost. Menom dette i så fall skyldes Strontium-90 eller andre avde mange radioaktive stoffene i bombenedfallet, kanikke dette arbeidet si noe om.Norge mottok adskillig mer nedfall fra 1950-og 60-årenes bombeprøver i atmosfæren enn USA,men norsk helsestatistikk tillater ikke tilsvarendesammenligning.Etter Tsjemobylulykken 26. april 1986 harUlstein og medarbeidere (24) ved Kvinneklinikkenpå Haukeland funnet øking av spontanaborter i seksnorske fylker i perioden aug. 86-jan.87. Fostere som varunnfanget de tre første måneder etter ulykken endteoftere som spontanaborter enn inoen annen tremånedersperiodeåret før og året etter.13De fostrene som overleverstrålingen kan komme til verdenmed misdannelser og/eller lavfødselsvekt eller svekket livsdyktighet.De kan også være tilsynelatendefriske, men ha latenteskader som først manifesterer segsenere i livet.I Finland økte antall prematurefødsler i områder somfikk mye Tsjernobyl nedfall.Økingen gjaldt barn som var isvangerskapets første tredjedelved ulykken (25).

SpedbarnsdødelighetEtter atomkraftulykken i 1979 ved Harrisburgi Pennsylvania ble det observert både økt forekomstav spontanaborter (26) og økt spedbarn dødelighet.MacLeod (27), som var helsesjef i Pennsylvania underulykken, opplyste året etter i en artikkel i New York Timesom skarp stigning i spedbarndødelighet de første 6måneder etter ulykken i områder i 8 og 16 kilometersavstand fra den havarerte reaktoren. Likeså opplystehan at hypofunksjon av skjoldbrus kkjertelen var 12ganger vanligere enn normalt hos spedbarn bosatt iområder i vindretningen fra ulykken. ”Slik signifikantstigning i spedbarndød etter en reaktorulykke kreverfullstendig oppriktighet og åpenhet, ikke forsinkelse ogbenektelse”, skrev MacLeod og etterlyste tilbakeholdtedata. Han hadde på dette tidspunkt forlatt sin stillingpå grunn av samarbeidsvansker med guvernøren.En statistisk undersøkelse fra det tidligere Vest-Tyskland viser økt spedbarndødelighet i de områder avSyd-Tyskland som fikk mest nedfall fra Tsjernobyl. (28)Et alvorlig signal gir en undersøkelse fraWisconsin av dødelighet hos barn med fødselsvektunder 2500 gram født 1963-76. Ved å sammenholdefødsels- og dødsattester fant Rosalie Bertell og hennesmed arbeidere (29) at dødeligheten i denne sårbaregruppen vari erte tids- og stedsmessig med oppgittegassutslipp fra nye atomkraftverk som var satt i drift iløpet av perioden.Risiko for mentale handicapDet kanskje alvorligste aspektet vedlavdosestråling hos fosteret er at sentralnervesystemeter særlig sårbart for stråleskader. Dannelsen av hjernentar lenger tid enn for andre organer, og den mestkritiske tiden er mellom 8. og 15. svangerskapsuke.Etter beregninger fra Hiroshima er risikoen for størrehjernemisdannelser 4 tilfeller pr. 10 000 levendefødteetter ekstern be strål ing av moren med 1 mSv mellom8. og 15. svangerskaps uke. Dette kan imidlertidvære toppen av et isfjell. I klinisk barnepsykiatri kanlærevansker eller andre utviklingsvansker hos barn ikkesjelden spores tilbake til mindre hjerneskader som detmange ganger kan være rimelig å sette i forbindelsemed forstyrrelser i svangerskapet. Funksjonssviktenhos barnet blir i slike tilfeller ofte ikke påvist mensbarnet er lite, men gjør seg gjeldende når kravene tilytelse øker lenger ut i livet. Det er ikke urimelig å antaat strålingsutløste hjerneskader kan forholde seg påsamme måte.Medfødte misdannelser i sentralnervesystemetøkte litt i Norge det første året etter Tsjernobylulykken.Lorentz Irgens og medarbeidere (32, 33) ved Detnorske medisinske fødselsregister i Bergen harfunnet signifikant statistisk sammenheng mellomslike misdannelser (og lav fødselsvekt) og mødrenesinterndose fra Tsjemobyl-nedfall, men ikke med dereseksterndose. Stråledosen er beregnet ut fra kostensinnhold av radioaktivt cesium i melk og kjøtt i morensbostedskommune omkring 45. svangerskapsdag.Per Oftedal (34) har påvist signifikant statistisksammen heng mellom nedsatte skoleprestasjoner iungdomsskolen og stråledoser fra radioaktivt bombenedfallover Norge da de unge var i fosterlivet.Prestasjonene ved normerte prøver i ungdomsskolenvar i gjennomsnitt svakere for de elevene som var 8-15uker gamle fostre den gang nedfallet var på sitt verste,enn for de øvrige elevene fra samme årgang og sammegeografiske områder. Dette gjaldt i områder med merenn 1000 mm årlig nedbør. I resten av landet, dernedbøren var mindre og nedfallet ikke på langt nær såstort, var det ingen slik forskjell.Fra USA er beskrevet lignende mental svikt hos18 år gamle rekrutter (35): Gjennomsnittsresultateneved evne måling var svakere hos rekrutter fra delstatermed mye nedfall på den tid rekruttene var fostre i morsliv, enn hos rekrutter fra delstater med lite nedfall,og størst hos de årgangene de årene det kom mestnedfall.Under et symposium i Coventry september1990 om helsevirkninger av radioaktivt nedfall ble detfra Alma Ata i Kazakstan (36) lagt fram urovekkendeopplysninger om markert øket forekomst av mentalretardasjon i annen generasjon i befolkningen som erbosatt i nærheten av det sovjetiske atomprøvefelteti Semipalatinsk. Prøveeksplosjoner har vært utførtder i 40 år, fram til 1963 i atmosfæren, og etter 1965under jorden. De eldste av disse retarderte barna ernå i 12-15årsalderen, og man ser med engstelse framtil tredje generasjon. Det er dobbelt så mye mentalretardasjon hos lokalbefolkningen i området innen 100kilometer fra prøvestedet som innen 200 kilometer, ogforekomsten innen 200 kilometer er markert forhøyet iforhold til gjennomsnittet for republikken.Farens rolleI løpet av 80-årene ble det påvist høyere hyppighetav barneleukemi i nærheten av flere britiskeatomanlegg enn ellers i Storbritannia (37-39). Leukemier sjeldent og antall tilfeller var meget lavt men likevelmarkert forhøyd enkelte steder, som f.eks. i den lillebyen Seascale ved opparbeidingsverket Sellafield.Etter engelsk gjennomsnitt skulle Seascale hatt 0-1tilfeller i årene 1952-85, mens det faktiske antallvar 5, senere korrigert til 6. Øking er også sett vedDounreay og ved atomvåpenfabrikkene Aldermastonog Burghfield. Der gjaldt økingen barn under 5 år.Miljøbevegelsen har rettet søkelyset mot utslippene,mens atomindustrien har betonet at ny industri førermed seg så mye tilflyttingen at årsaken kunne være etsmittsomt virus. For 3 år siden kunne imidlertid MartinGardner og medarbeidere (40, 41) vise at økingen vedSeascale gjaldt barn som var født der, ikke barn somhadde flyttet dit.I en case-control-undersøkelse publisert i fjor,har Gardner (42) sammenholdt 74 tilfeller av leukemihos barn i Vest Cumbria helsedistrikt i årene 1952-14

85 med 1000 jevngamle friske, og analysert mangemulige årsaksfaktorer. Man kan nå utelukke bl.a.virusinfeksjon, radioaktiv eksponering fra kosten og fralek på stranden som mulige årsaker. Den eneste faktorsom har klar statistisk sammenheng med økningeni bameleukemi, er farens yrke ved tidspunktet forbarnets fødsel. Flere av de rammede barnas fedrehar arbeidet ved Sellafield, og deres individuellestråleeksponering er derfor registrert, men bare somekstern gammastråling. Det foreligger en meget sterkstatistisk sammenheng mellom fedrenes yrkesmessigestråleeksponering og barnas leukemirisiko. Fedre medtotal strålebelastning over 100 mSv før befruktningenhar 6-8 ganger høyere risiko enn andre fedre for å fåbarn med leukemi. Den eksponering som er registrerthos disse fedrene, ligger vel og merke langt underanbefalte yrkesmessige grenseverdier.Gardners arbeid viser at noe på fedrenesarbeidsplasser må være utslagsgivende og rettersterk mistanke mot strålingen, men klarlegger ikkemeka nis men bak barneleukemiene. Det kan være atintern strålebelastning eller toksisk påvirkning er meravgjørende. Kanskje en oppsamling av radionuclideri testiklene? Det er plutonium som produseres vedSellafield, og plutonium akkumuleres i gonadene.(43)Resultatet er at sædcellene nå er kommet isøkelyset. Engangsdoser på 100 mSv til voksne mennkan nedsette produksjonen av sædceller i opptil ett årDet er ikke urimelig å tenke seg at en påvirkning somgir færre sædceller, også kan gi muterte sædceller.Kanskje ligger en viktig årsak til medfødte handicap pådette feltet? Foreløpig kan vi bare spørre, mens Gardnerfortsetter å lete. Hans resultater til nå er imidlertid ethardt slag mot den rest av tillit som mange ennå har tilde yrkesmessige grenseverdier for stråleeksponering.La meg summere opp:• BARNA er mer følsomme for stråling enn voksne• FOSTRENE er mer følsomme enn barna.• FOSTERETS HJERNE er særlig utsatt.• SÆDCELLENE kan være det svakeste ledd.Refreranser:(Fullstendig referanseliste ved henvendelse til IKFF)4. Bertell R. Ingen omedelbar fara? Prognos för radioaktiv värld. Stockholm/Lund: Symposium Bokfölag &Tryckeri, 1986.11. Bertell R. Handbook for Estimating Health Effects from Exposure to Ionizing Radiation. Toronto Institute ofConcern for Public Health. 67 Movat Ave. suite 343, Toronto, Ontario M6K 3E3, 1986.13. Committee on the Biological Effects of Ionizing Radiation (BEIR V). Health Effects of Exposure to Low Levels ofIonizing Radiation. Washington DC: Nat. Acad Press, 1990.15. Radford EP. ”Recent Evidence of Radiation-induced Cancer in the Japanese Atomic Bomb Survivors”. In:Jones RR and Soutwood R (eds) Radiation and health. The Biological Effects of Low-Level Exposure to IonizingRadiation. Chichester/New York: John Wiley & Sons, 198718. Lund E, Oftedal P. ”Radioaktivt nedfall og thyreoidekreft i Norge”. Tidsskr Nor Lægefor 1986; 106: 1680-8221. Gilman EA, Kneale GW, Knox EG, Stewart AM. The Oxford Survey of Childhood Cancers. BirminghamDepartment of Social Medicine, University of Birmingham, 1989.34. Per Oftedal. ”Radioactive fallout in Norway in 1964. Scholastic achievement of the 1965 cohort andthe repair induction lag hypothesis”. In Somatic and Genetic Effects of Ionizing Radiation. XVth. BerzeliusSymposium, Proceedings. Umeå: Berzelius Symposium, Nov 10-11, 198842. Gardner MJ, Snee MP, Hall AJ, Powell CA, Downes S, Terell JD. ”Results of case-control Study of leukemiaand lyrnphoma among young people near Sellafield nuclear plant in West Cumbria”. Br.Med.J. 1990; 300:423-9.15

Anne GriegUranutvinning og helseskader:Er Finnmark i faresonen?Fra Samtiden nr 5 1980”Dere tror dere er sikre. Men nei. Nå begynnerforandringene. Vi har gjennomlevet forandringene inesten 40 år. Vi har erfart faren på vår kropp” —”De radioaktive radongasser kommer til oss somen forbryter med vinden. Folk, trær og avlinger dør. Vimister formålet med livet.”Det var navajo-indianerhøvdingen HerbBlatchford som kom med denne advarselen iKøbenhavn i fjor på konferansen om den trusselenurangruvedrift betyr for befolkningen i den tredjeog fjerde verden. (1)Regjeringens kjernekraftutvalg(Granliutvalget) ordla seg annerledes, men slo fast atden største radiologiske yrkesrisikoen forekommeri urangruver, at drift av uran gruver og tilhørendeutvinningsanlegg kan gi en ikke ubetydeligstråledose, og at det i USA har forekommet vesentligemiljøforurensninger i forbindelse med uranutvinning.Kjernekraftutvalget mente ellers i sin innstilling i1978 at uranutvinning var så lite aktuelt for Norge atutvalget ikke gikk inn på eventuelle krav til virksomheti vårt Iand. (2)Da Norge i 1975 sluttet den såkalte assosiasjonsavtalenmed det internasjonale energibyrået (IEA),godtok imidlertid Regjeringen uten forbehold at ogsåvårt land skal være med og fremme utvikling av naturliguran og anriking av uran, bl.a. gjennom fellesfinansiertesamarbeidsprogrammer mellom medlemslandene.(3)Omtrent på samme tid forsøkte Norges geologiskeundersøkelser (NGU) å få istand en sterk økning avuran letingen her i landet, bl.a. ved samarbeid medlandets største bergverkselskaper, for å finansiere etomfattende leteprogram for uran. Disse planene bleimidlertid stanset av Industridepartementets politiskeledelse, som i 1976 tok det standpunkt at det ikke varaktuelt å stille statlige midler til rådighet for uranleting.(4)For noen år siden gikk en gruppe norskegruveselskap og selskap med gruveinteresser sammenom å danne selskapet Megon A/S som er nært knyttettil Instituttet for atomenergi på Kjeller. Megon står forMetal Extractor Group of Norway, og dette selskapethar bl.a. kompetanse i separasjon av radioaktivegrunnstoffer(5).Det siste året har nå brakt flere signaler om aturanleting er høyst aktuelt her hjemme. Mye tyderogså på at utenlandske storselskap står klar til å sikreseg uranrettigheter i FinnmarkI oktober i fjor kunne NTB fortelle at NGU pånytilrår sterkere uranleteinnsats. Begrunnelsen er at detinternasjonalt vil bli en sterk økning i uranforbruketuavhengig av Norges holdning til kjernekraft. (4) Firemåneder senere fulgte Olje og energidepartementetopp i energimeldingen. Der heter det: ”Som ledd ikartleggingen av norske naturressurser bør Norgesgeologiske undersøkelser også gjennomføre noenundersøkelser etter uran i Norge (6)”. Her dreier det segtrolig om ekstraordinære intensiverte undersøkelser.NGU har nemlig i lang tid brukt en del av institusjonensmidler til kartlegging av uranforekomster, bl.a. vedradiometriske målinger fra bil, tog og helikopter. Omdette kunne Aftenposten nylig opplyse at NGU i 1979har påvist interessante uranforekomster i Nittedal, iSalangen og i et område i Beiarn og Skjerstad. (7)Slike data er naturligvis tilgjengelige både forvåre hjemlige gruveselskaper og for våre IEA-partnereog dermed for de store flernasjonale selskapene. Av en16

nylig utredning fra Nordisk Ministerråd går det frem atdisse selskapene spiller stadig større rolle i Norge, ogat det er de største av dem som særlig har etablert segher (8).Uranleting i Finnmark?I slutten av mars i år kunne så Dagsrevyenfortelle at ny malmleting skal settes i gang iBieddjovaggeområdet i Finnmark. Letingen skalkonsentreres om å finne kopper og gull, og A/SSydvaranger forhandler med flere selskaper om dette- deriblant Gulf Oil. Det selskapet som inngår avtalen,skal sammen med Sydvaranger bruke inntil 16 millionerkroner på malmletingen over en femårsperiode.Flere forhold tyder samlet på at dette prosjektetegentlig dreier seg om uranleting:For det første finner vi Gulf Oil blant de interesserteselskapene. Gulf Oil er et av de oljeselskapene somhar kjøpt seg inn i kjernekraftindustrien og somproduserer uran. Gjennom sitt kanadiske datterselskapGulf Minerals Canada Inc. er Gulf Oil også med i detinternasjonale urankartellet. Urankartellet ble dannetav de største uranproduserende land (utenom USA)og noen selskaper i begynnelsen av 70-årene dauranprisene var fallende. Kartellet sørget først forstabilisering av prisene, deretter ble uranprisene hevettil det syvdobbelte i løpet av årene 1972-75.11975besto kartellet av 16 uranproduserende selskaperfra Australia, Sydafrika, Frankrike, Storbritannia ogCanada. Senere er flere selskap kommet til, mensprisene er gått ytterligere opp. (9)For det andre er uran tidligere påvist i nærhetenav Bieddjovagge - bl.a. 10 og 25 km fra gruvestedet,og selve Bieddjovaggefeltet er karakterisert sommalmgeologisk meget interessant. De nærliggendeuranforekomstene i Njallavzi har ikke vært ansett somdrivverdige, men drivverdighet er bl.a. et spørsmålom pris, og prisene stiger Et tredje forhold som erverdt å merke seg, er at en gruppe norske selskapermed Sydvaranger i spissen har utført omfattendemalmleting i Finnmark og sitter inne med myemateriale om malmforekomster - et materiale sommed visse unntak ikke er tilgjengelig for NGU. Disseselskapsinteressene er i hovedsak de samme som stårbak Megon A/S på Kjeller.Et fjerde vesentlig punkt gjelder konsesjonsforholdenei Bieddjovaggeområdet. A/S BieddjovaggeGruber som drev kopperutvinning der i årene 1970-75, er nå overtatt av Sydvaranger. Selskapet fikk i sintid meget gunstige konsesjonsvilkår som fortsattstår ved lag. Konsesjonen strekker seg frem til år2020 og gir rett til både å drive malmleting innenforBieddjovaggefeltet og til å sette igang bryting av nyefunn uten å søke om ny konsesjon(10).Situasjonen er altså at iallfall ett av verdensstore uranproduserende multinasjonale selskaper ogNorges største gruveselskap - som selv har interesseri anrikingsrelevant kjernekraftteknologi beggeønsker å investere betydelige beløp i malmleting i etmalmgeologisk interessant felt i nærheten av kjenteuranforekomster. Det norske selskapet sitter innemed slike rettigheter at eventuelle uranbrudd troligkan settes i gang i stillhet uten ytterligere politiskbeslutning dersom partene skulle finne drivverdigeforekomster.Nå heter det riktignok at letingen skalkonsentreres om kopper og gull, men uran har tendenstil ”å sitte sammen med” nettopp disse to metallene.Uran opptrer sammen med gull og svovelkis ikonglomerat og sammen med kopper og vanadium isandstein (11).Et sideblikk på internasjonal uranleting styrkerhypotesen om at Finnmark kan være i søkelyset formultinasjonale uraninteresser. En OECD-rapport fra1979 opplyser at påviste uranreserver er steget med10 % siden 1977. Det er prisstigningen på uranet somhar tilskyndet den hektiske letevirksomheten. OECDimøteser gradvis økende uranetterspørsel i 80-årenemed kraftig stigning gjennom 90-årene og eksplosivstigning i etterspørselen ved årtusenskiftet.Det ser ut til at de multinasjonale uranselskapenefor tiden gjerne investerer i uranleting i såkalt ”politiskstabile” områder, gjerne med spredt befolkning.Eksempler på slike aktuelle leteområder er Brasil,Grønland, Cornwall, Skottland, Irland og samiskeområder i Nord-Sverige og Nord-Finland. (12, 13)Det var også nylig på tale å gjenoppta uranbrytingi Sveriges store og tettbefolkete uranfelt iRanstad i Västgötland. Motstanden i befolkningener meget stor, og de lokale myndigheter har lagtned veto mot brytingen av frykt for de miljømessigekonsekvensene. Ved St. Hanstider kom et forlydendeom at fornyet drift ved Ranstad likevel ikke vil blilønnsomt. Kan det være slik at sikkerhetskravene blirså store at de blir for kostbare å oppfylle når det står ensterk og våpen opinion bak myndighetene?Epidemi av lungekreftHelse- og miljøskadene ved urangruvedrift ernemlig meget omfattende. Når man bryter uran, avgisradongass. Den er radioaktiv. Når gruvearbeidernepuster inn radon og gassens radioaktive spaltingsprodukter,utsettes deres lungeceller for bestråling,og de kan få lungekreft og andre alvorlige lungesykdommer,men det tar flere ti-år før kreften utvikles.Få yrkesmedisinske erfaringer er så grundigstudert og dokumentert som lungekreftproblemethos hvite arbeidere i underjordiske urangruver. I Utahi USA har V.E. Archer og medarbeidere fulgt 3.300 slikearbeidere ved gjentatte helseundersøkelser siden1950 og publisert en rekke studier. I et arbeid fra1978 sier disse forskerne at epidemien av lungekrefthos urangruvearbeidere ikke har avtatt til tross for atsikkerhetskravene i gruvene stadig er blitt skjerpetved senking av grenseverdiene for hva som kan tillatesav strålebelastning fra den omgivende gruveluften.17

Dessuten har lungelidelser av annen art enn kreftbegynt å nærme seg lungekreften i betydning somdødsårsak. (14)J. Seve og medarbeidere har gjort lignendestudier i Tsjekkoslovakia hvor en noe større gruppearbeidere i urangruver også er fulgt gjennom årtier.Den tsjekkiske undersøkelsen har grundigere målingerav radioaktiviteten i gruveluften enn den amerikanske,og et tsjekkisk arbeid fra 1976 viser forhøyetlungekreftrisiko også ved slike strålebelastninger somligger i nærheten av det som var tillatt i USA i 1978. (15)Nye erfaringer om senvirkning av lave stråledoserDette tsjekkiske arbeidet viser også en oppsiktsvekkendeforskjell i arbeidernes stråle ømfintlighet,avhengig av deres alder. Hos arbeidere som haddevært i 20- eller 30-årsalder da de begynte arbeideti urangruvene, viste kreftrisikoen seg, som ventet,å være større hos dem som hadde vært utsatt forhøyere oppsamlete stråledoser enn hos dem somhadde vært utsatt for lavere. Hos de arbeidernederimot som hadde vært over 40 år da de tok tilmed gruvearbeid, var forholdet annerledes. For detførste frembød de økt krefthyppighet etter slike laveoppsamlete stråledoser som ikke syntes å affisere deyngre arbeidernes krefthyppighet. Dessuten fant manhos disse eldre arbeiderne at krefthyppigheten varstørre ved lave enn ved høye oppsamlete stråledoser.Dette paradoksale funnet antyder at lave stråledoseri visse sammenhenger oftere kan gi kreft enn høyestråledoser og at ”eldre” menn (over 40 år) kan væremer stråleømfintlige enn yngre. Og nettopp dettegår frem av den store Hanfordundersøkelsen somStewart, Mancuso og Kneale la frem i 1977 og 1978.Den gjelder arbeidere i et plutoniumverk. Totalt visteHanfordstudien 10 ganger høyere kreftrisiko enn mantidligere hadde antatt. Andre arbeider fra de sisteårene peker i samme retning, at lave, til nå tillattestråledoser, kan være farligere enn før antatt, bådenår det gjelder kreft og kromosomskader, og at vissegrupper i befolkningen er mer sårbare enn andre (16).At fostre er mer utsatt enn voksne, vet vel de flestenå, selv om det gikk 10 år før kritikken stilnet motAlice Stewarts banebrytende arbeid i 1958 om øktkreftrisiko hos barn hvis mødre var røntgenundersøktunder svangerskapet. Denne gangen går uenighetenom tolkningen av funnene helt inn i det amerikanskevitenskapsakademis komité for biologisk effekt avjoniserende stråling (BEIR-komiteen). (17)Amerikanske barneleger har trukket sinkonklusjon: American Academy of Pediatrics vedtok19. sept. 1979 en resolusjon som understreker fareneved kjerneteknologi så vel i medisinsk virksomhetsom i forbindelse med atomkraft og produksjon avkjernefysiske våpen. De ber den medisinske verden ogall ansvarlig industri å innta en mer ansvarlig holdningoverfor våre barn som er mer følsomme for denuunngåelige strålingsrisiko som følger slik virksomhet.Navajoindianernes lange erfaringI indianerreservatene i New Mexico finnervi den totalbefolkning som har lengst erfaring i åvære utsatt for menneskefrembrakt radioaktivitet.Herfra ble uranet hentet til USAs atomvåpenprogramunder den annen verdens krig, her eksploderte denførste atombomben, her ligger verdens største åpneurangruve som eies av Anaconda Copper, her vardet Kerr Mc Gee (Karen Silkwoods arbeidsgiver)etterlot seg 2 millioner tonn radio aktivt avfall veden enkelt uranmølle i Shiprock. I nabostaten Arizonaplasserte Vanadium Corporation of America sineradioaktive slagghauger tett opp til boplassen for etnavajosamfunn i Monument Valley (18). Medisinskforskning har ikke interessert seg på samme måtefor denne befolkningens helsetilstand som for deyrkeseksponerte hvite urangruvearbeidernes helse.Foreløpig vet vi bare hva indianerne selv kan fortelle.Winona LaDuke som representerte InternationalIndian Treaty Council ved konferansen i København ifjor, oppsummerte situasjonen slik: Gruvearbeidereog lokalbefolkning dør av kreft, de får lungekreft ogfødselsskader, 5 år gamle barn får leukemi. (12)Befolkningen omkring urangruver og uranmøllerkan ikke unngå å bli utsatt for vedvarende bestråling.Av det som tas ut av uranbruddene blir nemlig 99 %liggende igjen som slagg, og slagget inneholder 85% av den opprinnelige radioaktiviteten. Gigantiskeslagghauger ligger igjen i landskapet og forurenserluft og vann med radioaktive gasser og støvpartikler.Væskeavfallet fra bare ett utvinningsanlegg kanutgjøre noen tusen tonn pr. dag og må tas hånd omi spesielle dammer for å begrense forurensning avgrunnvann og overflate vann.Den 16. juli 1979 brast en av avfallsdammeneved United Nuclears urananrikingsanlegg i ChurchRock i New Mexico og 1630 millioner liter radioaktivtvann strømmet ut i Rio Puerco River. Elven fortsetterinn i Arizona der forurensningen har nådd et av vannreservoarenefor Sør-California. I februar overveietCalifornia å saksøke United Nuclear, mens opinionen iUSA stort sett ikke kjente til hverken lekkasjen eller denutbredte forurensningen i tre stater. Mediadekningenav ulykken har vært minimal. 13)Protester verden overIndianerne søker nå å bringe sine erfaringertil den øvrige verden, og verden over samler ulikegrupper seg i protest mot uranutvinning.I Vermont har lokale myndigheter motsattseg at det tyske firma Urangesellschaft får fortsettemalmleting og det ser ut til at Urangesellschaftmå trekke seg tilbake. I Nederland har det værtmassedemonstrasjoner mot Urencos anrikingsanlegg.Bak Urenco står britiske, tyske og hollandske interesser,og motstanden mot selskapet er stor bl.a. p.g.a. detsforbindelser med Brasil som skal ha planer om å skaffeseg atomvåpen. Urencos talsmenn har erklært at de er18

i salgsbransjen og bestemmer ikke om kundene brukerderes produkter til fredelige formål.Fagbevegelsen i Australia har i en år rekke værtmotstander av uranutvinning, og fag kongressenbesluttet siste år å sette i verk en stor opp lysningskampanjeom farene ved slik produksjon og eksport.I USA leder olje-, kjemi- og atomarbeiderforbundeten fagopposisjon støttet av bilarbeiderforbundet ogmange andre.Nye allianser oppstår, som i Utah mellomkvegeiere, gruvearbeidere, indianere og mormoner. IBritisk Columbia har de forente kirker og legeforeningengått sammen med fagbevegelsen og to hundrelokale grupper i motstand mot urangruvedrift ogvunnet en foreløpig seier, idet premierministeren harerklært at regjeringen vil foreslå syv års utsettelse avutvinningsplanene.Rådet for Orknøyene har lagt ned veto mot urangruvedrift, men statlige myndigheter har foreslått en nylovgivning som vil frata rådet innflytelse over ”tillatteutviklingsprosjekter”. Striden går også om kronens ellergrunneiernes rett til mineralene, i lys av gamle avtalermellom Orknøyene og Skottland.Uranbryting er begynt i finsk Lappland. (19) Stårsamenes områder i Norge også for tur? Hva vil skje iFinnmark?Litteratur:1. Information 27-28 okt 19792. NOU 1979:35 A, Kjernekraft og sikkerhet, s. 10-113. IEA-avtalen kap VII, art. 42 § 1.d4. Nationen 25.10.19795. Håkon Gundersen m. fl; Spillet om atomkraften, Pax 19776. St.meld. 54 (1979-80) s. 597. Aftenposten 19.6.19808. Vår Framtid, nr 28, 19809. Raimo Väyrynen, Uran, pris och politik, Internationella studier nr 4 1978, s. 148-15110. NOU 1978: Finnmarksvidda - natur - kultur, s. 43-4811. Stranton, Ore Petrology. New York 197212. Atomkraft? Juni 1980, s. 16-1713. WISE vol 2 1979-80.14. Archer et al, Lung Cancer Among Uranium Miners, Health Physics 1973, 25, s. 351-37115. Seve et al, Lung Cancer in Uranium Miners, Health Physics 1976, 30, 433-43716. Marx, ”Low-level Radiation: Just How Bad Is It?”, Science 1979, 204, s. 160-16417. Culliton&Waterfall, ”Low-dose Radiation”, Br. Med. Jrn. 1979, 1545-4618. John Gustavsen, ”Står samene for tur?” Altaposten 17. juni 198019. ”CHARTA 79”, Tidsskrift for urbefolkningsspørsmål, nr 2-3 198019

Anne GriegHelsevirkninger avatom prøvesprengningerFra Utposten 1991:20Atomprøvesprengningenes historie er enhistorie full av overgrep:På Marshalløyene i Stillehavet finnes øybefolkninger som gang på gang er blitt tvangsflyttetfra sine bosteder av hensyn til USA’s atomprøver(1). Noen er flyttet til direkte nød, andre til sosial ogkulturell utarming. Sovjet gjorde det samme i 1957med nenetsene, urbefolkningen på Novaja Semlja (2).I Polynesia innledet Frankrike sitt atomprøveprogrammed å oppløse Tahitis Demokratiske Parti somsatt med 72 prosent av plassene i den folkevalgteforsamlingen (3).Slike påtvungne samfunnsforandringer i løpetav få år har naturligvis også helsekostnader, mendisse faller utenfor rammen av denne artikkelen.Jeg skal heller ikke gå særlig inn på umiddelbarehelseskader fra atomprøvespengningener, menavgrense temaet til erfaringer om senvirkninger avdet radioaktive bombenedfallet.Det finnes ikke noen systematisk undersøkelseav helsevirkninger i en hel befolkning utført avregjerings uavhengige forskere. Oftest har militæreinteresser bestemt forskningsoppgavene, mensuavhengig helseforskning har vært møtt medhindringer. Kunnskap om vårt tema kan derfor barevære bruddstykker.Innledningsvis omtales noen undersøkelser avkreft og leukemi hos militære mannskaper, deretterfølger litt om sammensetningen av radioaktivtbombe nedfall. Hoveddelen av artikkelen dreier segom helseskader hos sivilbefolkning ved prøvefeltene.I. Militære mannskap.Leukemi etter atomvåpenøvelser.Både USA og Sovjet utsatte med hensikt egnesoldater for bestråling under atomsprengninger på50-tallet (4, 5). Talsmenn for amerikanske veteranermener at mellom 250 000 og 400 000 amerikanskesoldater deltok ved kjernefysiske detonasjoner iatmosfæren, at hundrevis av dem døde av leukemiforuten tallrike dødsfall av annen kreft, forskjelligeblodsykdommer og andre lidelser.Ved øvelsen med kodenavn SMOKY iNevadaørkenen i 1957 ble det sprengt en atombombepå 44 kilotonn fra et 200 meter høyt tårn (6),mens 3000 utkommanderte amerikanske soldatervar tilstede, forsynt med dosimetre for registreringav ekstern stråling (4). I en etterundersøkelse avleukemi og kreft etter 22 år hos disse mannskapene,fant Caldwell og medarbeidere (7, 8) statistisksignifikant økt insidens og mortalitet av leukemii forhold til aldersspesifikke data fra kreftregister.Men økt insidens eller mortalitet av annen kreftble ikke påvist, heller ikke noe samsvar mellom deregistrerte stråledosene og forekomsten av leukemi.Konklusjonen ble at funnet kunne være tilfeldig.Data fra kreftregister er imidlertid ikke noegodt kontrollmateriale for soldater som jo på forhånder presumptivt friske.Marinesoldater ved Juleøyene.I en etterundersøkelse av britiske soldater bledet funnet mer leukemi hos soldater som hadde20

vært med ved atomprøvesprengninger, men dettearbeidet var vanskelig å tolke.I fjor ble det imidlertidpublisert en metodisk sterk undersøkelse avmarinesoldater fra New Zealand (10).Soldater fra New Zealand deltok nemlig påstøtteskip for værvarsling og redningstjeneste vedStorbritannias atomprøvespregninger i 1957-58 vedJuleøyene i Stillehavet.Pearce og medarbeidere ved Samfunnsmedisinskavdeling ved Universitetet i Wellington harunder søkt kreftmortalitet og insidens av kreft hosde 528 soldatene som deltok i atomprøvene. Somkontrollgruppe har de 1504 andre New Zealandskemarinesoldater i tjeneste andre steder på sammetid. Gruppene var like i alder, røyevaner, andeloffiserer, innkallingsår, dimitteringsår, tjenestetid,oppfølgingstid m.vEtter 30 år var 70 døde, mot 179 i kontrollgruppen.Men 7 av de 70 døde fra Juleøyene, vardøde av hæmatologisk kreft med en relativ risikopå 3,25. Relativ dødsrisiko for leukemi var 5, 58.Maaterialet er lite og tallene små, men risikoverdienestatistisk signifikante.Likevel – heller ikke her passet funnene medden eksterne bestrålingen som var målt. Forfatternepeker på at soldatene i tillegg kan ha fått internestråledoser. De kan ha pustet inn nedfallspartiklereller fått dem i seg med mat eller drikkevann. Skipenehadde besøkt Juleøyene etter sprengningene. Dervar trolig næringskjedene blitt forurenset av nedfall,men mulig intern strålebelastning var ikke blittregistert.II. Bombenedfall.Ioniserende stråling fra radionuklider.Bombenedfall inneholder en blanding avmange forskjellige radioaktive stoffer (radionuklider)som alle har den egenskap at det spontant skjerdesintegrasjon (kjernehenfall) av ett og ett atom istoffet. Hver gang dette skjer, blir det avgitt energii form av ioniserende stråling. Energien kan avgissom gammastråling, som betapartikler eller somalfapartikler. Disse forskjellige stråletypene harulike fysiske egenskaper og avsetter sin energi påforskjellig måte i biologisk materiale.Hver enkelt radionuklide har sitt særpregnår det gjelder hva slags stråling den sender ut.Cesium-137 avgis f.eks. både gammastråler ogbetapartikler, mens Strontium-90 bare senderut betapartikler. Plutonium gir alfapartikler oggammastråling. Måling av alfa- og betastråling erlangt mer komplisert enn måling av gammastråling.Vanligvis blir bare gammastrålingen målt. Fra USA’sStillehavsprøver ved Bikini i 1946 var det rapportertom nedfall med 50-100 ganger så mye bestrålingsom gammastråling, ja enkelte steder 1000 gangermer (11). Og nedfallspartikler som pustes inn ellertas opp fra tarmen og lagres i kroppen, resultereri meget høyere organdoser over tid enn det sommåles.Nedfallets sammensetning og fordeling.Nedfall fra kjernefysiske bombeeksplosjonervarierer i mengde, i nuklidsammensetning og ifysikalsk-kjemisk form, avhengig av bl.a. bombetypen,dens styrke og høyden den sprenges i.Store, høye eksplosjoner bringer det meste av detradioaktive materialet opp i stratosfæren hvor detkan holde seg i 1-5 år (12). Ved mindre eksplosjonergår det meste til troposfæren og kan derfra nåjorden etter timer, dager eller uker. Eksplosjoner nærbakken gir utstrakt forurensning med tidlig nedfall(13). Rundt regnet halvparten av nedfallet fra enatombombe vil komme tilbake til jorden i løpet avde første 24 timene som såkalt ”lokalt” nedfall (14).Mye av dette forblir nær eksplosjonsstedet, mendet tidlige nedfallets geografiske fordeling blirsterkt påvirket av variasjoner i vindretninger ognedbør.Vindhastigheten varierer i ulike høyder ogvindretninger skifter.Ved fisjon dannes flere hundre ulike radionuklider,(15) hver med sine spesifikke fysiske ogkjemiske egenskaper. Mange av dem er så kortlivete- med halveringstider på sekunder og minutter - atde ikke lenger er påviselige når nedfallet når tilbaketil jorden. Andre har halveringstider på timer ellerdøgn og vil bare forekomme i tidlig nedfall, detgjelder f.eks. flere jod-isotoper. Andre igjen harårelange halveringstider som Cesium-134 med fire år.Cesium-137 og Strontium-90 med omkring tretti åreller Plutonium-239 med ca. 24 000 års halveringstid.Langlivete radionuklider vil i stor grad fordele seg inedfallet avhengig av sin fysikalsk-kjemiske tilstandsom igjen kan avhenge av f.eks. temperaturforløpetunder eksplosjonen. Isotoper fra uran, plutonium ogandre transuraner kan bidra til opptil 40 prosent avden totale radioaktiviteten i bombenedfall i tidenfra 20 timer til 2 uker etter detonasjonen. Mye avaktiviteten skyldes alfastråling. Alfastråling blirikke adekvat målt ved registrering av nedfall fraatomvåpenprøver i Nevada i 1950-60 årene (11).Intern alfastråling fra inkorporete radioaktivestoffer anslås å gi 20ganger mer skade pr. energimengdeenn gamma og betastråling (16).Variasjonene blir altså meget store når detgjelder hva slags nedfall som havner hvor og når.Nedfallspartiklene fysikalsk-kjemiske form har igjenstor betydning for radionuklidenes omsetning i detøkologiske kretsløpet og dermed for deres virkningerpå helse og miljø.Jod-isotoper og opptak i thyreoidea.Stråling fra radioaktive stoffer kan ikke barelegge grunnlag for senere kreft, men kan ogsåpåvirke barns vekst og utvikling - både i fosterlivet21

og i oppveksten. En virkemåte går via thyreoidea(skjoldbruskkjertelen). Som nevnt vil tidlig nedfallinneholde mye radioaktivt jod. Mennesker og dyrsom befinner seg innenfor en nedfallssky, vil inhalereradioaktivt jod. Det meste av jodopptaket skjerellers via kontaminerte planter, drikkevann og særliggjennom melk fra utebeitende kuer. Radioaktivt jodblir som annet jod konsentrert i thyroidea. Spebarnog småbarn tar opp langt mer enn voksne, og det erangitt at fosteret konsentrerer 10 ganger mer ennettåringer (17).Jod -131 har fysisk halveringstid på ca. 8 døgn.Men tidlig nedfall vil også inneholde andre jodisotopersom er enda mer kortlivete: Jod-132. Jod-133 og Jod-135. Disse har henholdsveis 2,5, 2,1 og6-7 timers halveringstid og er langt mer destruktivefor thyreoida enn Jod-131 (18).Under ugunstige værforhold kan tidlig nedfallnå temmelig langt. F.eks. sprengte Frankrike 11.september 1966 en 120 kilotonns atombombe påMoruroa. Nedfallet nådde alle øyene vestenfor iløpet av timer eller dager. New Zealands radiologiskeforskningsinstitutt beregnet radioaktivitet i regnvannetpå Vestre Samoa til 5000 Bequerel pr. liter(3). Mellom Moruroa og Vestre Samoa er det 3700kilometer. Det er en distanse som fra Novaja Semljatil langt nede i Storbritannia.Et annet eksempel er en sterkt radioaktivsky som gikk over Norge i november 1962. Denkom sørfra opp over Sør-Norge og gikk ut i havetved Trøndelag. Skyen stammet fra en sovjetiskeksplosjon på Novaja Semlja der et høytrykk førsthadde presset luftmasser sørover.I en intern rapport fra Forsvarets Forskningsinstituttkonkluderte Thorleif Hvinden (19): ”Etterden økning i nedfallstoffer i luften som ble målt inovember 1962, må det regnes med at det etterprøve eksplosjonene kan føres så store mengder jod-131 inn over landet i løpet av få dager at melken frautebeitende kuer kan påføre barn en stråledose påover 5 rad til thyroidea.”Thyroideaskader og vekstforstyrrelser hosbarn etter bombenedfall er best dokumentert fraRongelap, en av Marshalløyene i Stillehavet.III. Utsatt befolkning med prøvefeltene.Kreft hos mormoner i vindretningen fra Nevada.USA brukte prøvefeltet i Nevada-ørkenen til183 atmosfæriske atomeksplosjoner i årene 1951-62. (20) Bombene ble helst sprengt når vindensto vekk fra Los Angeles og Las Vegas. Da blåsteden gjerne mot småbyene i grensestatene mellomNevada, Utah og Arizona. Senere har en rekkelekkasjer fra underjordiske detonasjoner nåddutenfor prøvestedet. Minst 40 slike utslipp var kjentfra Nevada i 1984. Det hevdes at underjordiskeatomsprengninger gir radioaktive lekkasjer ved 15prosent av eksplosjonene (21) - noen sier 30 prosent.I vitneprov for en føderal domstol i SaltLake City 10. mai 1984 (14) ble det fortalt hvordaninstrument ene gikk over skala når det lyserødestøvet falt i gatene mens barn lekte utenddørs oggravide arbeidet i hagen.Helsepersonell brente sine klær og dusjet,mens de - etter ordre fra Atomenergikommisjonen- beroliget folk om at ingen forholdsregler varnødvendige.En husmor vitnet at blant de 50 familienehun kjente i sitt lille samfunn, var det bare 4 hvoringen hadde kreft. En familie hadde hatt 12 aborterog 7 tilfeller av kreft. Selv hadde hun utviklet 4kreftformer.En mann som hadde vokst opp i 50-årene i enannen liten by i vindretningen, fortalte domstolenat han ble sjokkert da han ved et skoletreff ble klarover at ingen av hans ni kamerater fra skoledagenevar blitt eldre enn 28 år. De var alle døde av leukemieller kreft.I 1981 interjuet Carl Johnson (20) mormonfamiliersom hadde bodd i disse småbyene iprøveperioden, om forekomst av kreft i familien. 72prosent av Utah’s befolkning tilhører mormonkirken.Mormoner er en velegnet studiepopulasjon. Deholder godt rede på slekten sin og har sundt levesettmed lite kreft. Mormoner i Utah har 23 prosent laverekreftinsidens enn USA’s gjennomsnitt.Johnsons cohort på noe over 4000 familier vardefinert som de mormonfamiliene som var oppførti telefonkatalogen i nærmere angitte grensebyeri både 1951 og 1962 og som-med mormonkirkensbistand - lot seg oppspore i 1981. Som kontrollbrukte han mormoner i hele staten Utah. For demfantes data om kreftinsidens for ni-årsperioden1967-75.Kreftinsidensen ble kartlagt i to ad skilte niårsperioder,en foran og en etter kontroll gruppeperioden.Dette var en konservativ sammenligning.Kontrollgruppen hadde nemlig også værtnedfalls eksponert, men i mindre grad enn denundersøkte gruppen. Johnson fant fem gangermer ventrikkelkreft hos den utsatte befolkningenenn hos alle mormonere i Utah. Denne kreftformendebuterte forholdsvis tidlig. Det var også femganger mer leukemi enn i den tidlige perioden ennforventet, mens leukemi fortsatte å inntreffe ogsåsenere. Thyreoidea-kreft øket tidlig, og stigningenfortsatte til åtte ganger forventet, mens brystkreftvar doblet i siste periode.Den utsatte befolkningen hadde også nedsattfertilitet. Spørsmålet om spontanaborter, dødfødslerog misdannelser var inkludert i intervjuene med siktepå en senere rapport. Planen var å følge utviklingenav kohortens kreftinsidens i kommende periode.Men Carl Johnson ble bare 59 år gammel. Hansdød for 3 år siden kom beleilig for den amerikanske22

stat fordi han var kronvitne i Utah-befolkningenserstatningssøksmål.Polynesia.Frankrike måtte gi opp sine atomprøver i Saharaetter krigen mot Algerie, men flyttet virksomhetentil Stille havet til kolonien Fransk Polynesia der detbodde et lite folk med 120 000 innbyggere. Herforetok de over 40 prøver i atmosfæren fra 1966til 1974 (22). Under jordiske prøver pågår fortsatt(1991) - hittil over 60.Fra Tahiti fortelles nå om mange tilfeller avleukemi, livmorkreft og om barn som dør av hjernesvulster(23). Slike opplysninger er vanskelige åvurdere fordi Frankrike har hemmeligstemplet helsestatistikkensiden prøvene tok til. Den som forsøkerå skaffe seg informasjon om radioaktiv forurensning,blir rapportert til det hemmelige politi, og legene veddet sivile sykehuset i hovedstaden er militærleger(24, 3).I 1982 undersøkte en fransk journalist rykteneom epidemi av kreft (25). Han oppdaget at siden 1976har franske myndigheter i stillhet sendt grupper avpolynesere med militærfly til Paris for behandling avuvanlige kreftformer. Et av disse flyene transporterte50 pasienter, alle med hjernekreft.En lege vedParisersykehuset fortalte journalister at pasientenevar unge, ingen over 35 år.Her skimter vi det vi vet fra andre undersøkelser,at det er barn og unge, altså organismer i vekst, somblir verst rammet når en befolkning utsettes forbestråling (26).Cellene tåler strålingen dårligst likefør de skal dele seg.Marshalløyene.Amerikanerne brukte Marshalløyene til 66atom våpenprøver i årene 1946-1958.En av dem, medkodenavnet ”BRAVO”, var en 15 megatonns vannstoffbombe, sprengt på Bikini 1.mars 1954.Bombenble detonert nær bakken og ga derfor store mengdernedfall. Det falt bl.a. over en japansk fiskerbåt og flerebebodde øyer. Rongelap atollen, 180 kilometer fraeksplosjonsstedet ble verst rammet.3-4 timer etterdetonasjonen begynte nedfallet å falle som snøværover de 64 menneskene som da var hjemme og ogsåover 18 andre rongalesere som var borte på fiske påen annen øy et stykke unna (1).Folk på Rongelap fikk nedfallet i kroppen, imaten og i drikkevannet. Etter et par døgn ble deflyttet til USA’s marinebase på Kwajalein, der de bleundersøkt og badet flere ganger daglig. En gruppemarineleger kom snart tilstede, og forskere fraBrookhaven Laboratoriet har senere fulgt Rongelapfolketmed årlige undersøkelser og skrevet flere tusensider om dem. Ikke alle rapporter er offentliggjort.Brookhaven er en forskningsinstitusjon knyttet tilUSAs atomvåpenmyndigheter.I første omgang ble mange strålesyke medslapp het, kvalme og oppkast. 90 prosent haddeogså brannskader av huden og håravfall (27).Blodets celletall sank til halvparten, men tok segså langsomt opp igjen. Så sent som 1980 var detennå noe blodforandringer å finne, trolig pga varigbenmargskade.Rongelaps befolkning fikk i seg store doserradio aktivt jod før de ble flyttet. Syv år senere bledet funnet knuter i thyreoidea hos tre tenåringer.Siden har det utviklet seg neoplasmer i thyreoideahos stadig fler både i Rongelaps befolkning og hosfolk på andre rammete Marshalløyer.Mange er sendttil USA og operert. Insidensen har vært høyest blantdem som var barn da de ble rammet av nedfallet (28).Etterhvert ble det klart at –med eller utenthyreoideanoduler-hadde mange av barna hypofunksjonav thyreoidea ledsaget av vekst for styrrelserog dårlig trivsel.Thyreoide ahypo funksjon ble ogsåpåvist hos voksne, men langt oftere hos barna, ogmer vanlig jo yngre de var på tiden for nedfallet.En amerikansk kulturantropolog, GlennAlcalay, besøkte Rongelap i 1981 og skrev ned hvafolk selv kunne fortelle (29):Almira Matayoshi,44 år gammel, fortalte:- Den eldste sønnen vår var ett år gammelog lekte ute. Etter eksplosjonen spiste han ikke, oghan hadde gult støv overalt. Han var svak og led avåndenød. Håret hans ble rødt av nedfallet.Nå vokserhan ikke, og han er en av de guttene som dr. Conradprøvde ut nye medisiner på.Den andre sønnen min ble født på tiden fornedfallet. Han har fått skjoldbruskkjertelen sinfjernet.Jeg er helt sikker på at dette kom av bomben.Et av barna mine som ble født året etter bomben,hadde ikke bein i kroppen. Neste gang jeg ble gravid,bare blødde og blødde jeg---Fra Utirik , 440 km fra Bikini, fortalte Minji Kelat flere av barna hennes som var friske da de blefødt, døde før de var ett år gamle: - ialt mistet jeg firespebarn---De amerikanske militærforskerne skriver overfladiskat fruktbarheten, bedømt etter fødselstallet,ikke var forandret. Dette gjentas i rapport etterrapport sammen med en setning om at dødfødslerog feilslåtte svangerskap så ut til å forekomme ofterede første fire årene, men at dette var usikkert forditallene er små. Spebarnsdød omtaler de ikke, så langtjeg har kunnet se. Brookhavens leger har likevel visstmer; i en artikkel i 1966 (30) heter det at 13 av 32svangerskap endte med abort eller dødfødsel, og atdet var sett noen få medfødte misdannelser hos barnfødt av eksponerte mødre.Kvinnene selv gir et langt alvorligere bilde:På generalforsamlingen til Kirkenes Verdensråd iVancouver i 1983 talte en kvinnelig helsearbeider,Darlene Keju-Johnson, selv fra Marshall-øyene ogutdannet i ”public health” på Hawaii. Hun fortalteat nedfallet hadde ført til utbredte helseproblemer23

på mange av øyene (31, 32)med thyroideakreft,leukemi, katarakt, spontanaborter, dødfødsler ogmisdannelser.Selv hadde hun intervjuet mange kvinner medmer enn fire feilslåtte svangerskap. Til henne fortaltekvinnene at de ofte aborterte i sjuende måned. Nårde gikk tiden ut, ble det noen ganger født ”noe somrørte seg og pustet, men manglet øyne og armerja,ikke engang noen kropp.” Kvinnene kalte slikemisfostre for ”manet-babyer”.Noen av babyene lignetpå krabber, sa de. Det ble født barn uten underarmer,uten skalle, barn med hornlignende utvekster ellermed seks fingre eller tær.Kvinnene var så skamfulle og ydmyket over åføde misfostre at de til og med forsøkte å skjule detfor sine egne menn. Så også her kan vi bare få redepå bruddstykker av sannheten.Den mest grusomme sannheten om Rongelapfolketer at de sannsynligvis har vært offer for etplanlagt eksperiment : I amerikanske medisinskerapport er heter det at nedfallet rammet Rongelapved et ulykkestilfelle fordi vinden snudde uventet.Senere har det kommet for dagen at værrapportersom forelå på forhånd, ikke levnet tvil om at atollenmåtte bli rammet (33).Og - John Anjain, borgermester på øya, bleadvart før detonasjonen av en venn i den amerikanskemarine. Vennen sa at Rongelaps befolkning kunnevære i fare ved en planlagte BRAVO-testen, hankjente ikke datoen, men det var ikke kommet noenordre fra Washington om evakuering, sa han.I 1957 erklærte amerikanerne at det nå vartrygt å bo på Rongelap. Mange evakuerte flyttethjem.200 andre rongelapesere, som hadde værtborte på fiske under BRAVO , flyttet også tilbake.”En utmerket kontroll gruppe for undersøkelsene”,skrev forskerne.Men noen opprensking varikke gjort. Snart hadde ”kontrollgruppen” tattigjen”nedfallsgruppen” når det gjalt radioaktivtkroppsinnhold. Rongelap var blitt rikelig forsyntmed Cesium-137, Strontium-90 og andre langliveteradionuklider som nådde menneskene gjennomnæringskjedene. Det gjalt også plutonium som blefunnet i høye urinkonsentrasjoner ved gjentattemålinger. Denne viktige opplysningen var utelatt i enrapport amerikanerne oversatte til marshallesernesspråk (34).Institute of Concern for Public Health iToronto utførte i 1988 en surveyundersøkelse av544 personer fra Rongelap. I en preliminær rapporttil USA’s kongress (33) opplyses bl.a. at medfødtehelse problemer idag er vanligere hos barn ogbarnebarn av stråleeksponerte enn hos deresforeldre og besteforeldre. Reproduksjonstap erutbredt: 66 prosent av kvinner som ble direkte utsattfor nedfallet og deres voksne døtre har opplevetaborter og/eller dødfødsler og/eller spebarnsdød.For kvinner som flyttet tilbake til Rongelap i 1957 ogderes døtre, er den tilsvarende prosent 41. mot 23i en kontrollgruppe. Hver tredje mann som har værtdirekte eksponert for nedfallet , var infertil.I 1978 kom det for dagen at alle 14 øygrupperi de nordlige Marshalløyene er blitt forurenset avbombe nedfall (1). Hamilton og medarbeidere harsenere utført screeningundersøkelser av thyreoideahos mer enn 7000 marshallesere og funnetforhøyet prevalens av neoplasmer ikke bare hosfolket på Rongelap og Utirik, men også 12 andreøybefolkninger som tidligere var antatt ueksponert.Kasakhstan.USA er ikke alene om slike forbrytelser:Gjennom40 år har Sovjet sprengt kjernefysiske våpen vedSemipalatinsk i Kazakhstan. Også der oppleverlokalbefolkningen seg misbrukt som militærvesenetsforsøks kaniner (35). Gang på gang ble de utenadvarsel utsatt for nedfall og etterpå hentet ut tilmålinger og medisinske undersøkelser uten selv å fådel i resultatene.Med glasnost har Universitet i Alma Ata (36)nå fått adgang til slikt materiale. Ved et legemøte iCoventry i England september 1990 la en forskerfra Alma Ata fram urovekkende opplysninger omøkt forekomst av mental retardasjon hos barnatil mennesker bosatt i nærheten av prøvefeltet.Innenfor 100 km avstand er det dobbelt så myepsykisk utviklingshemming som innenfor 200 km, ogforekomsten innenfor 200 km er markert forhøyetiforhold ti gjennomsnittet ellers i republikken.Deeldste barna er nå i 12-15 årsalderen, og man sermed engstelse fram til neste generajon.I følge Olga Romanshko, professor i medisini Moskva (37) , ble det ved en forskerkonferanse iKasakhstan opplyst at ca. 10 000 mennesker var blittutsatt for stråling i de 14 årene med atmosfæriskeprøver fra 1949-62. Dette har resultert i økt forekomstav genetiske defekterog høyere småbarnsdødelighetsom følge av pneumonia, tarminfeksjoner og andresykdommer forbundet med svekket immunitet.Lignende opplysninger finnes i en reiserapportfra mai ifjor fra den svenske legen Anders Wassen(38). Han forteller at professor i biokjemi MairaZhangelova ved Universitet i Semipalatinsk la framen skremmende oversikt over hva som har rammetbefolkningen etter totalt ca.1000 atomvåpenprøverhvorav 160 i atmosfæren: Folk har lavt antallhvite blodlegemer og nedsatt immunforsvar. Deter økt frekvens av metabolske ”inborn errors”,leukemi,nevrologiske lidelser og hjereskader.Suicidalfrekvensen er dobbelt så høy som hosbefolkningen ellers. Hvert tredje barn blir født medhandicap, og barnedødeligheten er meget høyereenn ellers i Sovjet. Mange kvinner har anemi. Ifølgekilden er medisinske virkninger av bombeprøvenefortsatt militære hemmeligheter.24

Tove Billington ByeKjernekraften- atomvåpenets fikenblad26Våpen eller plogjernEtter at atombombene ble sprengt overHiroshima og Nagasaki, klynget politiske ledere seg tilhåpet om at man kunne smelte atomenergivåpenet omtil plogjern. Og i 1953 presenterte president Eisenhoweret PR-frem støt som både kunne tilfredsstille det militærindustrielle kompleks og samtidig gi folk en subtilfølelse av velgjørenhet ved at USA var villig til å dele sinvitenskapelige frukt med de fattige land: ”Det fredeligeatom” (” Atoms for peace”).Da den vakre Aurlandsdalen ble besluttetutbygget i slutten av 1960-årene, var vi mange somspurte om det ikke var andre måter å skaffe elektriskkraft på. Var det ikke noe som het atomkraft? Kanskjekunne man slippe å bygge ut flere verneverdigevassdrag?Og i Stortingsmelding 97 (1969-70) står det bl.a.:Ut fra en samlet vurdering av så vel energipolitiske,industrielle og forskningsmessige interesser, erdet Departementets oppfatning at den konkreteplanlegging av det første atomkraftverk nå børiverksettes. Departementet vil derfor på budsjettetfor 1971 foreslå avsatt de første beløp til dekningav de forberedende planleggingsutgifter. Det måbli NVE som får ansvaret for gjennomføringen avdet forberedende arbeid. Etter Departementetsoppfatning bør planleggingsarbeidet med det førsteatomkraftverk inkl. stedsvalg, innhentelse av anbud oglignende være avsluttet innen 1972-73. I løpet av 1973tar Departementet sikte på å framlegge et eventueltforslag for Stortinget om bygging av et atomkraftverk.Konkret planla NVE bygging av atom kraftverk (heretterkalt kjernekraftverk) i Oslofjord området med følgendeprioriteringer: 1 Vestby, 2 Rygge, 3. Hurum.Og i 1973 la Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesenfram planer for Norges eventuelle første kjernekraftverk. - Men et vedtak om bygging av kjernekraftverkvar ikke fattet i Stortinget.Med i interessen for kjernekraftverk og det såkaltefredelige atom fulgte imidlertid opplysninger om uløsteproblemer i forbindelse med mange usikre forholdvedrørende mulige skadevirkninger på menneskerog miljø i de nære omgivelser av et slikt kraftverk oguklarhet i om vi ved driften av et kjernekraftverk villekunne påføre våre etterkommere ureparerbare skader.Siden slutten av 1960-tallet hadde kjernekraftenblitt utsatt for mye kritikk i USA, og samtidig var detogså en voksende motstand i Sverige. Spesielt fremmei debatten var antatt risiko og mulige konsekvenserforbundet med en eventuell ulykke, og endeligdeponering av høyaktivt avfall som måtte holdesisolert fra omverdenen i titusenvis av år. Resultatene bleutallige konfrontasjoner mellom NVE og IFA (Instituttfor atomenergi) på den ene siden og Aksjonen motatom kraft (AMA) og snm (Samarbeidsgruppen fornatur- og miljøvern) ved Guri Refsnes og Karl GeorgHøyer på den andre siden. Snm-nytt og Atomnytt bidromed viktig informasjon. Det ble etter hvert også et stortengasjement blant det norske publikum i presse ogradio.I mars 1973 ble snm i brev fra NVE anmodet om åuttale seg om innholdet i brosjyren ”NVE. Lokaliseringav kjernekraftverk i Oslofjordområdet”. snm viste i sittsvar av 13.11.73 bl.a. til den amerikanske BrookhavenrapportenWASH-740 når det gjaldt den maksimalttenkelige ulykke ved en 150-200 MWe reaktor, lokalisertca. 50 km fra en større amerikansk by. Rapportenkonkluderer med: 3400 drepte, 43 000 skadde, 460000 evakuerte og eiendomsskader for 740 milliarderdollar. (I rapporten gikk man ut fra et utslipp på 50%

av den totale radioaktiviteten. (Rapporten ble ikkeoffentliggjort.) Union of Concerned Scientists (UCS)i USA fant dette i overkant av det sannsynlige oglaget en noe mer moderat versjon av de sannsynligekonsekvenser av en ulykke. snm konstaterte medforbauselse at konsekvensene av en større ulykke ikkevar nærmere omhandlet i brosjyren ”NVE informererom kjernekraft”.Opinionspresset og usikkerheten blant politikerneførte til at Stortinget den 13. mai 1975 bifaltIndustrikomiteens flertallsforslag om å nedsetteet kjernekraftutvalg for å ”kartlegge og vurdere”sikkerhets problemene med brenselssyklusen itilknytning til kjernekraftverk før man eventueltbesluttet å bygge kjernekraft i Norge. Og i 1976oppnevnte Regjeringen det norske Kjernekraftutvalget.MandatetUnder tittelen Drøfting av mandatet stårdet på s. 2 i utvalgets innstilling: ”Det går frem avmandatet at utvalgets oppgave er å foreta en bredanalyse av sikkerhetsforholdene ved eventuellbruk av kjernekraft i Norge. Andre forhold som foreksempel de sosiale, økonomiske, politiske ellerressursmessige konsekvenser av kjernekraft, er ikkeforutsatt vurdert av utvalget. Utvalget skulle såledesikke foreta en samlet vurdering av om Norge skullebygge ut kjernekraft.” Man behøver ikke nødvendigviså være professor i logikk for å heve øyenbrynene overovennevnte sitat. Hvordan kunne man analysere ogvurdere sikkerhetsforholdene ved kjernekraft, ogvurdere om kjernekraft kunne inngå som et alternativ iden fremtidige energiforsyning i Norge uten å vurderede sosiale, økonomiske, politiske eller ressursmessigekonsekvenser av kjernekraft? Og dette i en tid dakjernekraftindustrien, tekniske eksperter og offentligekomiteer begynte å bli pinlig klar over at det ikkelenger nytter å ignorere ubehagelige økonomiske ogpolitiske realiteter?Kjernekraftutvalget besto av 21 personer,-11 professorer hvorav noen dekket fagområdenekjernekraftteknologi, strålevern, genetikk, strålebiologi,natur- og miljøfag og kjernekjemi, og blantde såkalt ”samfunnsengasjerte ikke-eksperter” varder bl.a. en tidligere stortingsmann (formannen), enkranfører, en lærer, en kultursekretær, en husmor ogen professor i betong. Hvis de ikke skulle vurdere desosiale, økonomiske, politiske eller ressursmessigekonsekvenser av kjernekraft, hva trengte man dade samfunnsengasjerte ikke-eksperter til? Ville deha noen mulighet til å vurdere holdbarheten av detvitenskapelige materiale som ble lagt på vårt bord?Om glasset det høyaktive avfallet skulle plasseres i villevære ikke-oppløselig i 10 000 år, 100 000 år? Ville de bliet slags demokratiets gisler som sa ja og ha til alt deikke skjønte? Måtte de bare stole på ekspertene? - Tilderes overraskelse fant de at der også blant de såkalteeksperter hersket uenighet, og at det kunne værelettere for amatørene å stille spørsmål på innvikletefagområder enn for de anerkjente eksperter.Under arbeidet i utvalget ble det klart atkjernekraften ikke var noen hvilken som helst industriog at den inneholdt et risikopotensiale som ingenannen sivil industriform. I to år arbeidet utvalget. Detble et meget vanskelig arbeid, men uhyre interessant.Utvalgets flertall sa et slags ja til kjernekraft, men medså alvorlige sikkerhetskrav at det ble meget stille fraRegjering og Storting når det gjaldt spørsmålet omkjernekraft i Norge. Og et samlet utvalg (NOU1978:35 A)påpekte: ”En viktig side ved det risikobilde kjernekraftenrepresenterer er at vi er oss bevisst at risikoen også angårfremtidige generasjoner”.Jeg siterer her noen av de funn utvalget gjorde(NOU 1978:35 A):s. 81: ICRP: Alle stråledoser selv om de er små,innebærer en viss risiko for senskade (kreft) og arve skader.s. 74 Linearitet. Det er ingen nedre grenser forvirksomme doser med genetiske effekter. Alle stråledoserteller, selv de minste og helt fra befruktning en til nestegenerasjon settes til verden. Av den grunn er man enigeom at all unødig bestråling skal unngås, og hvor det ikkekan unngås, skal stråledosene holdes så lave som det ipraksis lar seg gjennomføre.s. 74: Noen typer arveskader vil vise seg alleredei første generasjon etter bestrålingen, men på grunn avarvemekanismens natur vil skader i arvestoffet ikke gjøreseg fullt gjeldende i en befolkning før det er gått et stortantall generasjoner.s. 83: Radioaktiviteten lar seg ikke redusere vedmenneskelig påvirkning.Dvs. at når vi leser at sauene slikker berlinerblåttfor at becquerelinnholdet skal bli mindre, så blir ikkeradioaktiviteten borte fra miljøet, men det skilles utfra sauen og går ned i gresset eller jorden og vil levevidere som nytt fõr for nye sauer eller andre dyr.Opplysningene om det radioaktive avfallman ville få å hanskes med ved å benytte denneenergikilde var tankevekkende og skremmende.Sverige hadde allerede kjernekraftverk i drift, ogen regjeringsoppnevnt komité fikk der i oppdrag åutrede en forsvarlig håndtering av radioaktivt avfallfra kjernekraftverk med følgende retningslinje: ”... detradioaktive avfallet skall inte under den erforderligaförvaringstiden (700 - 1 million år) kunna spredas tiljordytan genom olyckshändelse, krigshandling ellernaturliga processer.” I sannhet en hovmodig tankeav mennesker i det tyvende århundre. Lite vet vi omhvordan mennesket vil leve i fremtiden,500 år fra i dag? 1000 år fra i dag? Vil vi kunnepålegge dem å ta vare på avfall fra vår tidsepoke? Mensvenskene hadde oppfattet dimensjonene i avfallsproblemet:700 til 1 000 000 år. - ”Politikerne er vant til åtenke 1-3 år frem i tiden - vi må tenke kanskje 25 000 årfremover i tiden i denne saken,” sa arvelighetsforskerenK.G.Lüning fra Stockholm universitet på et seminarunder vårt arbeid i Kjemekraftutvalget.27

Så trygge vi følte oss som barn. Verden ville alltidbestå. Den første gang jeg hørte en annen mulighet varda jeg i 1975 besøkte NRC (Kjernekraftinspeksjonen) iUSA. Jeg var bekymret for lagringen av det høyaktiveavfallet som produseres i kjernekraftverk, og jegspurte om hvilken sikkerhet man hadde for at disseavfalls stoffene ikke ville ødelegge livsmiljøet for våreetterkommere om tusen år, - om titusen år. Lederen forNRC, William Anders, senere USAs ambassadør i Norge,som forøvrig også hadde vært rundt månen, så noeforbauset på meg: ”Tror De at vår verden vil bestå omtusen år?”I to år arbeidet utvalget. Vi hadde under vårtarbeid flere seminarer hvor utenlandske eksperter lafrem sine synspunkter til drøfting. To av våre seminarerer i sin helhet tatt opp på lydbånd, men de ble aldriskrevet ut til tross for at jeg ba om det så vel skriftligsom muntlig. Representanter for norske media varikke innbudt, så jeg er henvist til å referere mine egnenedtegnelser:Alvin Weinberg (direktør Oak Ridge National Lab.Institute for Energy Analysis, USA): Det er så mangefundamentale usikkerheter og ingen vitenskapeligkunnen om utslipp av plutonium, americium, tungmetallerat det er vanskelig å være sikker på noe. Oghan innrømmet at kjernekraftens kostnader hadde værtfeilkalkulert med en størrelse på 10.J.V.Neel (professor i humangenetikk, Universityof Michigan, USA) ville foretrekke å slippe å semiscalculations concerning genetic effects. ”Vi kan ikkebare vende ryggen til alt vi har lært og studert i desiste 50 årene når det gjelder bestråling og genetiskeskader. Vi må ha en øket overvåking - en løpendeanalyse av risikogrupper.”John H. Edwards (dr., Queen Elizabeth Hospital,Birmingham, England): To generasjoner er for Edwardssom genetiker et betydningsløst kort tidsrom. 200 årfør vi oppdager noe vedrørende genetiske effekter.Per Oftedal (professor): UNSCEAR tar ikke hensyntil de recessive mutasjoner. UNSCEAR følger ICRPsanvendte vei med bare å ta hensyn til de dominantemutasjoner. Edwards representerer en uro som i dager nødvendig. ICRP og IAEA fremmer sine forslag tilløsninger ut fra det oppdrag de er pålagt. Det behøverikke være 100% riktig av den grunn.H. Hamilton (dr. med., direktør BrookhavenNational Lab., USA): Mangelen på ”emotion” er detmest foruroligende. Det ser likesom betryggende utnår man sier at disse forurensningene vil man vurdereuten følelser.Kjernekraftutvaigets analyse viste at et kjernekraftverkav den type utvalget vurderte for bygging iNorge (en 1000 MWE lettvannsreaktor) som uunngåeligavfall vil produsere 200-300 kg reaktorplutonium pr.år, nok til 10-20 atomvåpen. Utvalget mente at deninternasjonale kontroll med spaltbart materiale harbetydelige svakheter og gir utilstrekkelig garanti motspredning og misbruk av spaltbart materiale.- I St.meld.nr.101, FN’s spesialsesjon fornedrustning, 2.6.78 påpeker utenriksminister KnutFrydenlund: ”Nasjonene må samarbeide om problemetmed å redusere faren for kjernefysiskspredning forbundetmed veksten i kjernekraftindustrien. ...I tilfelle avinteressemotsetninger må ikke-spredningshensyn gåforan kommersielle interesser.”- Og Verdenskommisjonen for miljø ogutvikling (1987) sier (s. 141): ”Det er nødvendigmed en internasjonal kontrollfunksjon som omfatterinternasjonal inspeksjon av reaktorer. Denne bør værehelt atskilt fra den rolle IAEA spiller når det gjelder åfremme bruken av atomenergi”. (Dette burde mankunne forvente at den norske Nobelkomiteen var klarover i 2005.)- I Verdenskommisjonen for miljø og utvikling(1987) spør V.A.Legasov, mdl. av Sovjetunionensvitenskapsakademi: ”Vil atomenergien bli fatal for vårsivilisasjon, for vår klodes økosystem?”I dag vet i at kjernekraften er en av de viktigsteårsakene til spredning av atomvåpen og atomvåpenkapasitettil stadig nye land, ved at kjernekraftland fårtilgang til kjernefysisk teknikk og spaltbart materiale(uran og plutonium). Drømmen om det fredelige atomhar utviklet seg til et mareritt som best kan sammenlignesmed en handel med djevelen. (Dette ble ogsåerkjent av kjernekraftmannen Alvin Weinberg som saat en satsing på kjernekraft krevde total vaktsomhet,dvs. one made a ”faustian bargain ”.)Norge bekrefter muligheter for spredning avatomvåpen via kjernekraft.Den norske innstilling S. nr. 189 (1977-78)fra Stortingets utenriks- og konstitusjonskomiteom arbeidet for rustningskontroll og nedrustning,påpeker at atomenergiproduksjon for fredeligeformål forholdsvis lett og på relativt kort tid kanomlegges til atomvåpenproduksjon. Det norskekjernekraftutvalgets analyse bekrefter dette syn.Produksjonen av atomvåpenladningeneforegår i dag i forskningsreaktorer, i anrikingsanleggfor uran eller ubønnhørlig og uunngåelig i verdenskjernekraftverk. Plutonium produseres ved nøytronbombardementav Uran 238, og regnes som ettav de farligste stoffene i det høyaktive avfallet frakjernekraftverk. Ved å ”rense” dette reaktorplutoniumeti gjenvinningsanlegg ved Sellafield eller la Hague,oppnår man plutonium av ren våpenkvalitet. Og somsagt produserer en 1000 MWe lettvannsreaktor årlig200-300 kg plutonium, nok til 10–20 atombomber.I USA er atomvapenproduksjonen ganskehensiktsmessig plassert under Energidepartementet(DoE). Kjernekraft er slik en god og sikker leverandør tillandets atomvåpenprogram, sa Reagan.28

Deponeringssalme(Melodi: Nisser og dverge)Erik ByeNisser og dvergeborer i bergetog de må boreså djupt som det går.Små smilehullerder avfalls-ampullerskal kose seg imillioner av år.Rart kan det høres ,men det kan gjøres,bundet i bergetder ligger de trygt.Og er vi flittigMed strontium 90skal kommende slekterfå gro uten fryktJa, vi skal gi deminstrukser og si demhva de skal gjøreom ti-tusen år.Får de regjeringmed data-skoleringog teknisk moraler det klart at det går!For, de må minneshvor hullene finnesder deres anergrov avfallet ned.”Hvor var’e de la’re?Ja, finner de svaretskal fremtidens barnkunne sove i fred.Alt er beregning,(vi har det på tegning).Ingenting kan jogå fandenivold.Men ,sku det klikke,engst dere ikke,bruk bare ”DetFennoskandiske Skjold.”Ja, gamle Norgemed ”Klippernes Borge”har sure granittersom tåler en støyt!Men skulle det sprekkeog surkle og lekke—så vil vel de færrestemerke en døyt!Fremtidens sønnermå bore seg brønnerAlpha- Omegafor all eksistens.Men om vårt grunnvannblir deres munnvann ???Ja, da må vi håpede har resistens.Alpha-partikleri deres testiklerkan nok forvoldeen ting eller to.Men mutasjoneri år-millionerer vanlig, det vet vifra Darwin og co.Sanctus Computergår så det tuter.lyser oss veientil fremtidens land.Deg kan vi like.Komme ditt rike!(men vær ufeilbarligSåfremt du kan.)EPILOG:Evolusjonenskal løfte nasjonenhøyt over grasrotog kålrot og slikt.Men neste vinterskal jaggu en splinternyDATA-MASKINskrive Utvalgets dikt!Hilsen eb29

Åse BergVår radioaktive hverdagEtter at jeg var med og startet opp RadiOsmiljølaboratorium i 1986, opplevde jeg at det varstor mangel på kunnskap omkring radioaktivitet.Mye tid gikk med til informasjon. I 1991 laget vien større utstilling med tittelen ”Vår radioaktivehverdag” som sto flere måneder i museet Smelthyttapå Røros. Etterpå har jeg hatt med meg hele ellerdeler av utstillinga ulike steder rundt i landet ogholdt foredrag i tilknytning til den, eller bare holdtforedrag om temaet, bl.a. på kvinne-konferanseni Åbo i 1994. Fra 1987 har radon vært et av mineviktige arbeidsfelt.Vi kan ikke unngå kontakt med radioaktivestoffer. De finnes overalt i miljøet og er en del avdagliglivet vårt. En del av dem er naturlige, noenFig. 1. Den gjennomsnittlige strålebelastningen for befolkningen i Norden. (1)er menneskeskapte; noen til nytte, andre bareforurensende. Figuren viser noe av dette.Den kosmiske strålingen (gul) er en del av detnaturlige livsmiljøet vårt. Vi blir alle utsatt for den, ogkan ikke selv være med på å redusere den. Den økernoe med høyden over havet, og er også årsaken til aten på lengre flyturer utsettes for noe mer av dennestrålingen enn om en oppholder seg på bakkenivå.Gammastråling fra hus og grunn (brun) erogså delvis en del av det naturlige livsmiljøet vårt.Overalt i grunnen finnes det større eller mindremengder av radioaktive stoffer som kalium, radiumog uran. Det innebærer at vi bl.a. utsettes forgamma stråling som vi har liten mulighet for å gjørenoe med. Denne strålingen vil variere avhengig avberggrunnen. Benyttes bergartermed høyt innhold av radioaktivestoffer i bygningsmaterialer, vildisse kunne gi oss gammastrålingogså innomhus. Det er antatt atdette for de fleste ikke utgjør såmye av strålebelastningen i detdaglige, derfor angivelsen 0,1 til 2,8mSv. Spesielt svenske hus bygd av”blåbetong” bidrar til den høyereverdien.Kalium i kroppen (grønn)kommer fra maten vi spiser, særligfrukt og grønnsaker. Kaliumforekommer i naturen som treisotoper, en av dem, K-40, erradioaktiv og utgjør ca. 0,01% av detnaturlige kalium. Det går ikke an åskille denne radioaktive isotopen fraresten av kalium. Alle våre levendeceller er helt avhengige av mineralet30

kalium. Det er bl.a. med på å styre syrebasebalansen,og er nødvendig for at nerver, muskler og nyrer skalfungere normalt. Dermed finnes det radioaktivtkalium i alle våre celler.Medisinsk stråling (lys blå) er en kilde iden radioaktive hverdagen for ganske mangeenkeltmennesker. Stråling brukes både i medisinskeundersøkelser og ved behandling. Figuren visergjennomsnitt, men det er mange som aldri utsettesfor dette, mens andre får store stråledoser.Radon i inneluft (rød) forekommer fordiberggrunnen som før nevnt inneholder mer ellermindre uran, thorium og radium. Jeg vil ta opp radonspesielt litt senere i artikkelen, men som figuren viserkan dosebelastningen fra radon bli ganske høy forenkelte, antydet med rødfarging helt opp.Prøvesprengingene av atomvåpen på1950- og 60-tallet i atmosfæren ga nedfall overdet meste av kloden, men de fleste sprengingeneble foretatt på den nordlige halvkule. Avhengig avvindretning og nedbør, ble nedfallet ulikt fordelt.Den stiplede trappekurven i figur 1 viser at noenble utsatt for mye mer enn andre. I Norge blesærlig Vestlandet og Finnmark berørt. (Det finnesfortsatt rester av dette nedfallet i norsk natur.)Det ble foretatt jevnlige overvåkningsmålingerav innhold av strontium og cesium i melk og kjøtt.Men målingene, som hovedsakelig ble foretatt avdet militære, ble hemmeligholdt. I ettertid ble detkjent at myndighetene hadde evakueringsplanerfor Finnmark og fortløpende vurderte hvordande skulle forholde seg. Spesielt var en bekymretfor strontiumnivået, fordi strontium erstatterkalsium og går inn i beinstrukturen der det blirværende og gir fra seg stråling over lang tid, pgaden lange halveringstiden. Det var også et visstfokus på radioaktive isotoper av jod. Disse har kortehalveringstider og er mest kritiske rett etter ensprenging eller ulykke. Jod er viktig for stoffskiftet ogkonsentreres i skjoldbruskkjertelen.I 1963 ble det inngått avtale mellomStorbritannia, USA og Sovjetunionen om atprøvesprengninger i luft, under vann og i den ytreatmosfæren skulle opphøre. Etter det fortsatteprøvesprengingene under jorden og under havet.I 1996 ble prøvestansavtalen (CTBT) som forbødalle typer kjernefysiske prøvesprenginger vedtatt,men ikke alle de 44 land som har mulighet forå skaffe seg atomvåpen, har undertegnet ennå.I april 2010 underskrev USA og Russland en nySTART-avtale som begrenser antall atomvåpen,utskytingsramper, ubåter og bombefly som er utstyrtfor interkontinentale atomraketter. Selv med den nyeavtalen vil det finnes mer enn nok atomvåpen til åutslette oss alle mange ganger.I 1970 trådte avtalen om Ikkespredning avatomvåpen, NPT (Non Proliferation Treaty) i kraft.Hvert femte år føres det Tilsynskonferanser. Flereland nekter å godta at det bare er de som alleredehar atomvåpen som fortsatt skal få lov til å ha dem.Dessuten går nedrustningen svært sakte når detgjelder å kvitte seg med eksisterende atomvåpen. Datilsynskonferansen i 2010 ble avsluttet i New York 28.mai, var resultatet et sluttdokument som på ingenmåte tilfredsstiller de kravene som fredsbevegelsenog mange land hadde på forhånd, nemlig atkonferansen skulle gå inn for å starte forhandlingerom en konvensjon som forbyr atomvåpen.Tsjernobylulykken i 1986 ga ny radioaktivforurensing. Også dette nedfallet ble ulikt fordeltavhengig av vindretningen og nedbøren den kritiskeperioden etter ulykken. Enkelte områder fikk sværtmye nedfall. Den heltrukne linjen i figur 1 viser det enregner med som gjennomsnittsbelastning i Norden,mens det stiplede linjen viser gjennomsnittligstrålebelastning for utsatte grupper. Den viktigstekilden til denne stråle belast ningen er gjennomforurenset mat. Ulike tiltak, som nedfôring ogkostholdsråd, har redusert strålebelastningen fradette nedfallet. I ettertid ble det også etablertet opplegg med utplasseringav jodtabletter for å reduserevirkning av radioaktivt jod deførste dagene etter en ulykke.Generelt gjelder det ved enulykke å vite hvilke radioaktiveisotoper det er snakk om, fordiulike stoffer krever ulike mottiltak.Tsjernobylulykkens virkning iNorge er beskrevet nærmere i egetkapittel.Fig 2. Verdens prøvesprenginger i atmosfæren 1945 – 1998 (2)31RadonDet er antatt at opptil 300 lungekreftdødsfall iNorge per år kan ha radon sommedvirkende årsak. Den radioaktivegassen radon dannes i

nedbrytningskjedene fra naturlige radium-, uran- ogthoriumisotoper i berggrunnen. Disse grunnstoffenegjennomgår en rekke kjerneomvandlinger før de enderopp som stabilt bly (Se vedlegg 2). Ett ledd i rekken erradon. Fordi radon er en gass, vil den bevege seg motjordoverflaten. Leddene etter radon er faste partikler ogkalles radondøtre. Den spesielle radonisotopen Ra-220som dannes i nedbrytningskjeden fra thorium, kallesfor thorongass og de neste leddene i kjedene kallesthorondøtre. Radongass som pustes inn vil kunneomvandles til døtre før den rekker å pustes ut.Figur 1 viser at den gjennomsnittlige strålebelastningenfra radon har økt fra 60-årene utover mot 1980.Årsaken til økingen er at husene er blitt bygget myetettere, mange med mekanisk avtrekk som skaperundertrykk. Radongassen kan da trenge inn dersom deter utettheter i konstruksjonen mot grunnen samtidigsom det er undertrykk inne i bygningen. Figuren visersamtidig at noen kan få svært høye stråledoser fraradon antydet ved at rødfargen fortsetter oppover idiagrammet.Omkring 1970 begynte det i Norge å bli snakk omat radon kunne være et problem i inneluft i bygninger.Fra gruver hadde radongass vært kjent lenge. I Sverigehadde de fokusert på radon, men det var oftest knyttettil hus som var bygget i ”blåbetong”, betong med et stortinnslag av den blåsvarte, uranrike alunskiferen. I Norgehar det ikke vært vanlig å bruke denne type betong.Hos oss konsentrerte en seg derfor først om områdermed alunskifer i grunnen, når en skulle finne hus medforhøyede radonkonsentrasjoner. I 1991 ble den førstestore kartleggingen av radon i boliger publisert (3). Enregnet da med en gjennomsnittlig radonkonsentrasjoni norske boliger på 55 – 65 Bq/m 3 . I Stortingsmelding nr.28, 1997 – 98 (4) het det: ”Radon er et inneklimarelatertproblem i visse, relativt avgrensede områder i Norge.”Etter hvert som det er foretatt kartlegginger avradon i bygninger rundt i norske kommuner, er en blittklar over at det forekommer områder med høy risiko forradon langt flere steder enn områdene med alunskifer.Blant annet kan områder med enkelte typer granittkan være utsatt og også områder med løsmasser ellermorenegrunn. Høyeste konsentrasjon i inneluft som blemålt i en kartlegging i 2002-2003 var 18.000 Bq/m 3 (5). Inoen av de kartlagte områdene hadde mer enn 50% avboligene over 200 Bq/m 3 . Ingen kan være sikker på atdet ikke finnes radon i en bygning før det har vært gjortmåling.WHO tok tak i radon i 1979, og i 1988 ble radonklassifisert som kreftfremkallende. I 2005 etablerte WHO”Det internasjonale radonprosjektet” for å identifisereeffektive strategier for å redusere helsevirkningene avradon. Prosjektet hadde deltakere og bidragsytere framer enn 30 land for å få en global forståelse. Prosjektetresulterte i at WHO i september 2009 la fram ”WHOHandbook on Indoor Radon”(6). Det er på grunnlagav denne den norske regjering baserte sin ”Strategifor å redusere radoneksponeringen i Norge” i juli 200932(7). Interessant er det i denne forbindelse at det iinnledningen i WHOs håndbok står følgende: Since evena single alpha particle can cause major genetic damageto a cell, it is possible that radon-related DNA damagecan occur at any level of exposure. Therefore, it is unlikelythat there is a threshold concentration below which radondoes not have the potential to cause lung cancer.Før 1995 var norsk tiltaksgrense for radoni eksisterende boliger 400 Bq/m 3 ; enkle tiltak bleanbefalt mellom 400 og 800 Bq/m 3 , mens meromfattende tiltak var berettiget over 800 Bq/m 3 . Dettegjaldt årsmiddelverdier, dvs. gjennomsnitt av måltradonkonsentrasjon i to oppholdsrom i fyringssesongenmultiplisert med en faktor på 0,75. Disse grensene blehalvert i 1995. I desember 2008 kunngjorde Statensstrålevern et anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m 3 . Alleredei september 2009 ble nye nasjonale grenseverdier forradon offentliggjort av Statens strålevern (8). Nå heterdet at radonnivåene bør være så lave som praktiskmulig (ALARA, det overordnede strålevernprinsipp).Tiltaksgrensen er 100 Bq/m 3 , i tillegg er det satt enmaksimumsverdien på 200 Bq/m 3 . Tiltak kan også væreaktuelt under tiltaksgrensen. Denne nye tiltaksgrensentilsvarer en stråledose på ca 3,3 mSv per år. Deninnebærer at omkring 1 million boliger kan ha for høyeradonkonsentrasjoner. I Regjeringens Strategiplaner målet: ”Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon skalreduseres betraktelig innen 2020, og en stor andel avboligmassen skal ha oppnådd så lave radonnivåer sompraktisk mulig.”I forbindelse med Nasjonal Kreftplan 1999 - 2003ble det innført en tilskuddsordning for tiltak ved forhøye radonkonsentrasjoner. Etter hvert som ordningenble kjent strømmet søknadene inn. Ikke alle som søktefikk midler, og ordningen ble ikke videreført etter atplanperioden var over.Det er satt i gang flere internasjonale studieromkring andre helseeffekter av radoneksponering ennlungekreft; leukemi hos barn, hjerte-karsykdommer,magekreft, multippel sklerose (MS) og hudkreft.Resultatene er sprikende, det er ingen bevis verken for åavkrefte eller bekrefte slike andre helseeffekter (9).Statens strålevern arbeider nå med en nyhandlingsplan for følge opp Regjeringens radonstrategi.Fra 2011 er det et vesentlig økt fokus på radon. Deter forholdsvis enkelt å måle radon i eksisterendebygninger, men faglig utfordrende å gjennomføretiltak. Dersom det ikke blir innført noen form fortilskuddsordning i forhold til den nye Strategiplanen, erjeg redd for at det vil gå svært sakte med å nå målet omå redusere radonnivåene.Den gangen Tsjernobylulykken inntraff, ble det frastrålevernmyndighetene sagt at radon innebar en myestørre risiko for kreft enn det nedfallet vi hadde fått.Enkelte prøvde å bagatellisere virkningene av ulykken.At radon representerer langt høyere stråledoser forlangt flere mennesker, er det ingen tvil om. Men haddede den gang sagt at vi måtte ta Tsjernobylulykken på

Fra StrålevernInfo 25-09 (8):2009 – et veiskille i norsk radonarbeidStrålevernet endrer sine anbefalingerStrålevernet foretar i 2009 et målrettet skifte i sitt radonarbeid.Radonreduksjon fra moderate til lave radonnivåerer det viktigste grepet for å redusere antallradoninduserte lungekrefttilfeller. Noen prinsipieltviktige endringer som følger av Strålevernets nye anbefalingerer:• Så lavt som praktisk mulig betyr at radonreduksjonstiltakbør implementeres slik at minimumsnivåerfor radon oppnås og ikke kun nivåer under engitt maksimumsgrense. Dette vil stille nye krav tilblant annet tilsynsmyndigheter, byggebransjen ogvirksomheter som tilbyr radonmåling og -tiltak.• Så lavt som praktisk mulig betyr også at bygningermed radonnivåer som allerede ligger under gittegrenseverdier likevel kan anbefales å gjennomføreradonreduserende tiltak, dersom nivåene medenkle grep kunne ha vært vesentlig lavere.•Radonrisiko reduseres innenfor alle bygningskategorierog ikke kun i boliger.• Radongrenseverdier senkes.• En av flere konsekvenser av disse endringene erat radontiltak vil bli aktuelt i et langt høyere antallbygninger enn før.alvor samtidig som vi tar tak i radonproblemet, så haddevi kanskje i dag vært kommet mye lengre i arbeidetmed å redusere det gjennomsnittlige strålingsnivåetfor innbyggerne i Norge. Er det fordi maten er envare vi betaler for og som vi forventer skal være fri forskadelige stoffer, at det var og fortsatt er vilje til å setteinn store økonomiske ressurser selv nå etter 25 år? Ogfordi lufta vi puster inn bare er en del av det naturligemiljøet, og fordi det er våre byggeskikker og boligvanersom har skapt en radioaktiv forurensing i mange norskehjem, så må vi ta ansvaret selv? Når denne radioaktiveforurensingen ikke kan sees, luktes, eller smakes, mådet en aktiv innsats fra det offentlig til for å redusereden. Det ble hevdet tidlig på 1990-tallet at dersomradon ikke hadde vært radioaktiv, men en hvilken somhelst annen luftforurensing som var medvirkende tilca. 300 dødsfall i året, og hadde sortert under Statensforurensingstilsyn, ville det ha vært et helt annet fokuspå å få gjort noe med problemet. Det er å håpe atRegjeringens nye strategien vil føre fram.Radioaktive stoffers bevegelse i naturenUønskede radioaktive stoffer kan spres ut i naturenved utslipp enten til luft eller vann. Det som havner iatmosfæren spres avhengig av meteorologiske forhold.Vindretning og nedbør er avgjørende. I hav og ferskvanner også spredningen kompleks. En rekke forholdbestemmer videre hvordan disse stoffene beveger segog blir tatt opp i næringskjeder og økosystemer. Deradioaktive stoffene når oss gjennom lufta vi pusterinn, vannet vi drikker og maten vi spiser enten det ergrønnsaker, frukt og bær eller husdyrprodukter, viltog fisk. Figur 3 under er en skjematisk framstilling avhvordan de radioaktive stoffene kan nå menneskenegjennom næringskjedene.Dersom det skjer et radioaktivt utslipp av en ellerannen art, vil noen av stoffene forbli i miljøet og barepåvirke oss ved ytre stråling om vi er i området. Får vistoffene inn i oss, blir vi utsatt for indre bestråling.Blir de tatt opp av blodet, kan de fraktes rundt tilalle organer i kroppen. Da vil det avhenge av hvilkeradioaktive stoffer det er snakk om, hvor de havner ikroppen. Mengden stoff og hvor fort det skilles ut igjen,har også betydning. Den radioaktive isotopen av jod,kan ikke kroppen skille fra stabilt jod som kroppen harbruk for, og det går i hovedsak til skjoldbruskkjertelen.Radioaktivt cesium ligner kjemisk på kalium og går innalle steder der kalium er naturlig, mens f.eks. strontiumligner kjemisk på kalsium og kan dermed gå inn i stedetfor kalsium i beinstruktur, cellemembraner og ellers derkalsium er viktig.Hvordan radioaktive stoffer oppfører seg utei naturen og dersom de kommer inn i kroppen, erkomplisert.Fig. 3. Hvordan radioaktive stoffer kommer inn i næringskjedene (10).33

Litteraturhenvisninger1. Figuren er brukt i ulike svenske sammenhenger fra 1986. RADiOs miljølaboratorium as videreutvikletden for bruk i utstillinger og foredrag.2. Figur 2: ”Atmosfæriske prøvesprenginger”,http:// www.nrpa.no/radioaktiv-forurensning-i-miljoet/kilder-til-forurensning3. ”Radon i norske boliger”, StrålevernRapport 1991:34. St.meld. nr. 28 (1997-98) Oppfølging av HABITAT II Om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren.Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 23. april 1998, godkjent i statsråd samme dag.5. ”Kartlegging av radon i 44 kommuner”, Strålevern-Rapport 2003:96. WHO handbook on indoor radon a public health perspective, Sveits 2009, ISBN 978 92 4 154767 3.7. Strategidokument, Departementene: Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge, 2009,publikasjonskode: I-1144 B8. Statens strålevern: StrålevernInfo 25:09http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=4153&amid=35479179. ”Radon Helserisiko og utfordringer”, innlegg holdt av Statens strålevern hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag 21.11.11.10. Kjernekraft og sikkerhet, NOU 1978: 35 A s. 67Annen aktuell litteratur:NOU 1987: 1 TsjernobylulykkenAndre publikasjoner om radon: http://www.nrpa.no/radon/publikasjoner-om-radon34

Åse BergTsjernobylnedfallet i NorgeMed en dr.ing. grad i uorganisk kjemi, pedagogisk utdanning og gift med en arkitekt, tok jeg ogvi vårt viktigste valg i 1977. Arkitekten, odelsgutt fraRugeldalen 2 mil nord for Røros, sto plutselig overforspørsmålet om å ta over saugården hjemme. Ingenav søsknene kunne tenke seg å ta over, så da ble detoss. Egentlig var det ikke så vanskelig, miljøbevissteog glad i naturen som vi var.Det første jeg gjorde høsten 1978 da vivar flyttet til Rugeldalen var å ta ”Den flyttbarejordbruksskolen for fjellbygdene”. Så begynte jeg åundervise deltid ved Røros videregående skole.I oktober 2009 kunne vi lese i flere aviser”Rekord mange sau med mye radioaktivitet”. Dentjuefjerde beite-sesongen etter at Tsjernobylulykkenskjedde! Hvordan kan det ha seg at vi i Norge, ca. 1500 km unna atomkraftverket i Tsjernobyl, fortsattsliter med virkningene av ulykken de siste dagenei april 1986? Fra myndighetene meldes det om atdet er brukt omkring 650 millioner kroner på tiltaksiden 1986. I juni 2007 kom det også meldingerom at tørke og skogbranner i området rundtTsjernobyl den sommeren hadde sendt ny radioaktivforurensing opp i atmosfæren, forurensing som ogsåvar registrerbar i Norge.La oss gå tilbake til de første maidagene i1986 da nyhetene om ulykken begynte å dominerei media.Usikkerheten bredte seg både blant oss iRugel dalen og mange andre etter hvert som avisoppslagenekom. Nord for Tynset skulle det ikkevære noe å bekymre seg for sa ”myndighetene”. Datafra Meteorologisk institutt om vind og nedbør i dissesiste dagene i april skulle vise at vi i Rørostraktenekunne føle oss trygge fordi verken vind eller regnhadde vært over oss! Men, var det virkelig sant? Vihusket jo godt at det hadde blåst fra sørøst og at detogså hadde gått regnskurer på denne tiden.Lamminga vår startet akkurat disse dagene.Sauene og lammene slapp etter hvert ut. Omkringmidten av juni ble et av lammene våre påkjørtog drept på riksveien. Vi sendte det derfor inn tilveterinærmyndighetene for at de skulle analyseredet med tanke på radioaktivitet.Svaret kom: 630 Bq/kg! (Av radioaktivt cesium.)To uker etter at det var sluppet ut! Hva innebardet? Og hva kom sommeren og høsten til å gi somresultat?? Ingen visste noe. Usikkerheten økte.Dette var bakgrunnen for at jeg engasjertemeg i formidling av kunnskap om og målingav radioaktivitet. Godt og vel tjue år etterTsjernobylulykken er det fortsatt bruk for grunnleggendekunnskaper på dette feltet. Nybyggingav kjernekraftverk, og trussel om spredning avatomvåpen, gjør at kunnskap trengs.Fordeling av radioaktiv forurensing i NorgeSkyer med radioaktive gasser og partikler blebrakt opp i atmosfæren og ført omkring, avhengig avvindretningen fra Tsjernobyl. Noe falt ned som støvog noe falt ned med regn eller snø. Vindretningenskiftet, og det gjorde at store deler av Europa blepåvirket. Etter hvert viste det seg at Norge var blantde landene i Europa som ble hardest rammet.Vårt lam var med på å sette fokus på atvirkningene av Tsjernobylulykken for norske beitedyrkunne være mer omfattende enn en først haddetenkt. Statens strålevern foretok kartlegging avnedfallet rundt i kommunene basert på jordprøver. Ihver kommune ble det tatt jordprøver fra forskjelligesteder som så ble blandet. Disse 450 blandprøvene frahver av kommunene lå til grunn for det nedfallskartetde offentliggjorde, fig 1 (1). En forholdsvis grovkartlegging, men kartet stemte ganske godtoverens med dataene fra meteorologiske institutt.På saudagene i Trøndelag i august 1986 var det35

tydelig at ingen visste noe om hva som ville skje,hvordan tilstanden var og hva framtida ville bringe.I slutten av august startet fylkesveterinæreneorganisert prøvetaking av slakt av sau og lam, oglandbruksdepartementet utarbeidet et kart medsoneinndeling for småfeslakt høsten 1986. Landetble delt inn i forbudssoner, tiltakssoner, frisoner,og kommuner ble også delt i forskjellige av dissesonene. I alt var det 35 kommuner med forbudssoner,noe som innebar at kjøttet fra 100 000 sauer/lam idisse sonene ikke ble godkjent som menneskemat.117 kommuner hadde tiltakssoner, det vil si at 320000 sauer/lam måtte fôres ned før de kunne slaktesog brukes til menneskemat. Nedfôringstiden var fra2 til 12 uker. (2)Her var Røros frisone! Vi følte oss temmeligusikre på dette. Særlig når et kart fra Direktoratetfor naturforvaltning viste at ferskvannsfisk fra Røroskommune i gjennomsnitt hadde mellom 600 og1500 Bq/kg av radioaktivt cesium, og vi hadde vårtlam fra juni i tankene. Hadde alle områdene i Røroskommune fått like lite/mye nedfall?I min utdannelse fra NTH var kjernekjemi etav fagene. Jeg følte at det var svært lite kunnskapomkring dette med radioaktivt nedfall blant folkflest, og i hvert fall blant saubønder. Det endte medat jeg sammen med en biolog fra Os i Østerdalen,Øystein Emanuelsen som også var saubonde, startetet privat laboratorium, RADiOS miljølaboratorium as,for å måle radioaktivitet i kjøtt, fisk, gras, høy o.l. forprivate som et tillegg til det som det offentlige stofor.Den relativt grove inndelingen i soner somble foretatt i kommunene gjorde at bøndenefølte seg usikre. Vi, dvs. RADiOS, ville vite mer, ogsammen med Sauavlslaget i Røros startet vi enbeitekartlegging basert på ullanalyser. Saueneklippes om våren og høsten. Den ulla som vokserut om sommeren er påvirket av hva sauene spiser,akkurat som vi med håranalyser på mennesker somkan vise hva vi har vært utsatt for. På den måtengikk det an på en relativt enkel måte å samle innprøver som ga en noe bedre oversikt over nedfalleti akkurat Røros kommune. I alt var det der ca. 75gårder med sau i 1986. De var organisert i 5 beitelag.Sauavlslaget sto for innsamling av ull om høsten forlevering til ullstasjonen på Tynset. Ved samarbeidmed hjelpemannen på ullbilen og med ullstasjonenfikk vi tatt ut tre tilfeldige ullprøver fra hver av 30buskaper som dekket hele kommunen. Vi analyserteprøvene, og på bakgrunn av resultatene kunne vilage en oversikt over nedfallet i Røros kommune,basert på sauene som hadde gått ute hele sommerenog beitet. Den viste et ganske komplisert mønster.Noen steder var det nesten ikke målbart innhold avradioaktivt cesium i ulla, mens andre steder spredt ikommunen var det relativt mye. Dette måtte hengesammen med lokale variasjoner i vind og nedbør iapril-mai-dagene 1986 og dessuten med snødekketog avrenningen under snøsmeltingen den våren.Det må også henge sammen med jordsmonn ogberggrunnen og dermed hva som vokser og beitespå i de ulike områdene.Slike lokale variasjoner vil det være overalt.Ved slaktinga høsten 1986 og de etterfølgendeårene ville det betydd enorme kostnader om hverenkelt buskap skulle kontrolleres før det ble avgjortom dyra kunne slaktes direkte eller om de måttegjennom tiltak. Ulike dyr i en flokk går delvis i ulikeområder, og enkelte dyr liker noen vekster bedre ennandre. Det vil alltid være store variasjoner.Også i 1987 ble Røros frisone, men i 1988 blekommunen klassifisert som tiltakssone. Dette årethadde vi på gården vår prøvemåling i august pånoen sauer vi ble pålagt å sanke hjem. På bakgrunnav resultatet fikk vi 4 ukers nedfôring, og resten avkommunen fikk 2 ukers nedfôring.Ullanalysene i 1988 viste høyere verdierenn de to tidligere årene, men mønsteret rundt iRøros kommune var det samme de to foregåendeårene. Vår gård er den som ligger øverst til venstrepå kartet i figuren, markert med helt svart somto andre. Vår buskap var den eneste i Røros somfikk 4 ukers nedfôring det året, alle de andre fikk36

Fig. 2 Beite-ull-analyser Røros kommune 19882 ukers nedfôring. RADiOS gjennomførte dissebeitekartleggingene i tre år. Slik kartlegging ut fra uller en relativ kartlegging, dvs. at den sier noe om hvordet er verst og best. Nivået mellom ulike områder bleregistrert, men vi kunne ikke si noe om mengden avradioaktive stoffer i kjøttet fra sauene. Vi gjorde noensammenhørende analyser mellom kjøtt og ull, mendet var et meget krevende arbeid som strandet påfinansiering.Nedfôring vil si at sauen i vårt tilfelle måttebeite hjemme på innmark der graset og rapsenhadde svært lite innhold av radioaktive stoffer. Vihadde nedfôring ett år til på gården vår, men så bledet frisone også hos oss. Andre steder i landet har dettatt lengre tid, og som det går fram av innledningentil denne artikkelen, har strålevernmyndighetenefortsatt et overvåkingsprogram. Utvalgte buskaperi de mest belastede områdene blir målt fire gangeri løpet av beitesesongen og dette danner grunnlagfor måling av levende dyr i de berørte kommunene.Slik kan myndighetene fastlegge hvilke kommunersom skal være tiltakssoner, hvilke som skal væreobservasjonssoner og hvilke som skal være frisoner.Resultatene kan gi at det innenfor en kommune blirulike soner.Myndighetene kom relativt raskt med tiltaksgrenserfor hvor mye radioaktivt cesium det kunnevære i matvarer, noe jeg vil komme tilbake til senere.Holder vi oss i første omgang til sau, viser detfølgende hvor omfattende virkningene har vært iNorge i årene etter ulykken:Den første høsten hadde myndighetene ikkeoversikt og saukjøtt fra 35 forbudssoner ble holdttilbake. I januar 1987 ble 2 800 tonn kassert. Etterneste beitesesong ble bare lite saukjøtt kassert,da en etter hvert fikk erfaringer med ulike typernedfôringstiltak. Forskning, utprøving og erfaringgjorde at det ikke lenger ble nødvendig å kasserekjøtt og nedfôringstiden kunne også reduseresmange steder, ved at tiltak ble satt i verk ute i berørtebeiteområder. I alt er omkring 2 mill. sau nedfôretsiden 1986. Det har kostet Staten ca. 250 mill. kr.Hva det totalt har kostet saubøndene i merarbeidog penger er det ingen som har full oversikt over.Mange har måttet hente hjem sauene sine langttidligere enn normalt. Sau som ikke har kunnet værtlevert direkte til slakteriet, men måtte nedfôres først,har spist av det fôret som skulle være vinterfôr forde sauene som skulle leve videre til neste år. Enkelteområder hadde 12 ukers nedfôringstid på det meste.Det betydde at vinteren kunne komme før sauene oglammene var klar for levering til slakteriet, og ikke allehadde plass til å sette dem inn. Å ha slaktemodne lamgående på fôring i lang tid, reduserer også kvalitetenpå kjøttet og dermed prisen bonden får for slaktetsitt. Selv om det blir gitt nedfôringstilskudd, hardet likevel betydd mye økonomisk for den enkelte.I 2006 var det 6 kommuner som hadde buskapermed 8 ukers nedfôring. I alt 37 kommuner fordeltpå 6 fylker hadde nedfôring i 2006, mens det i 2007så ut til at ingen skulle få lengre nedfôringstid enn 6uker. I 2009 var det rekordmange sauer som måttenedfôres. TV2 meldte 13.10.09 at bare i Oppland vardet 28 000 sau på nedfôring. Mange 8 uker.Hvorfor er radioaktivt nedfall problem for dyr somgår på utmarksbeite?Det radioaktive nedfallet kunne jo ikke sehvor gjerdene gikk? I utmark er det ofte lite av endel viktige næringsstoffer. På innmark gjødslervi for å sørge for at plantene har tilgang på noknæringsstoffene i jorda. I utmark går det ikke an ågjødsle.Kalium og kalsium er blant de viktige næringsstoffeneplanter trenger. Grunnstoffet kalium hørertil i samme hovedgruppe som grunnstoffet cesium.Grunnstoffer som står i samme gruppe lignerhverandre kjemisk. Det betyr at dersom det i jordafinnes tilgjengelig cesium, så forsyner planteneseg av dette når det ikke er nok kalium. Tilsvarendegjelder for grunnstoffet kalsium som vi finner i kalk.På innmark kalker vi jorda med jevne mellomrom,i utmark kan det ofte være kalkfattig. Grunnstoffetstrontium hører til samme gruppe som kalsium.Dermed vil plantene kunne ta opp strontium somerstatning for kalsium. Og når vi vet at kalsium erviktig både for benbygging og transport i cellene,skjønner vi hvorfor myndighetene er spesielt opptattav mengden strontium. Heldigvis var var mengdenstrontium beskjeden i forhold til mengden cesium inedfallet etter Tsjernobylulykken.Til å begynne med lå nedfallet fritt på toppen37

Fig. 3. Antall sauer på nedforing i Norge. (3)av jordsmonnet og i vegetasjonen. Sakte er det blittvasket ned med nedbør. Ulikt jordsmonn binder deradioaktive stoffene i ulik grad. Og det tok lengretid enn det forskerne hadde regnet med før deradioaktive stoffene var bundet i jorda slik at de ikkelenger var tilgjengelige for plantene. Forskjelligeplanter har røttene sine ulike dypt og tar dermedopp ulike mengder i samme område. Noe av denradioaktive forurensingen spres også videre gjennomdøde planter og dyr, gjennom avføring mm.Tidligere erfaringer med radioaktiv forurensingvar fra prøvesprengingene av atomvåpen iatmosfæren. Selv om det er nærmere 40 år sidenprøvene opphørte, går det fortsatt an å finne spor avdette nedfallet ute i naturen vår. Men problemet dengangen var ikke så langvarig for beitedyr. Og nivåetav radioaktive stoffer i kjøttet var ikke på noen måteså høyt som det ble etter ulykken i 1986.Men hvorfor er det noen år flere sau som månedfôres enn andre år?Ser en på 1986 og 1987 i tabell 3 kunne entro at problemet raskt ville forsvinne. Men så i 1988var jo tallet på antall sau som måtte fôres ned ogantall berørte kommuner høyere enn etter denførste beitesesongen. Det var i 1988 vi fikk 4 ukersnedfôringstid på gården vår. Hva var forskjellen fraåret før? Jo, det året var det soppår!Sopp lever delvis av døde elleri symbiose med levende planter. Detar opp næring på en helt annen måteenn planter. De forskjellige soppartenetar dessuten opp de radioaktivestoffene ulikt, derfor kan noen arterha svært høyt innhold mens andre harlavt innhold. Og på samme måte somi figuren over Røros kommune barei mindre målestokk; samme art soppkan ha stor forskjell i konsentrasjonbare på få meters avstand fordinedfallet er så ujevnt fordelt. Enkelte årer det soppår. Sau er svært glad i sopp!De kan spise store mengder, og nivåetav radioaktivt cesium i kjøttet blirvesentlig høyere enn i år med lite sopp.Ut fra figur 3 ser en at det var gode soppår i 1988,1993, 2001 og 2002. Også 2006 var et relativt godtsoppår, noe figur 4 fra Statens Landbruksforvaltning(4) viser:Enkelte år er det mer sopp i noen deler avlandet enn andre. Regn er ikke likt fordelt. Tidligfrost kan, særlig i fjellbygdene, plutselig sette enstopper for det som ser ut til å bli et godt soppår.Derfor har myndighetene samarbeid med bl.a.Nyttevekst- og soppforeningen om å melde fraom soppforekomstene rundt i landet for å væreforberedt i forhold til eventuelle tiltak.For oss mennesker kan det være en trøst atkantarell og rørsopper hører med til dem som taropp forholdsvis lite radioaktivitet. Rimsopp er avdem som tar opp mye, men det er vel de færrestesom bruker mye av denne delikate soppen. Selvhadde jeg dessverre akkurat lært den å kjenne likefør 1986. 20 år etter Tsjernobylulykken var det ikkeanbefalt å spise mer enn ett måltid rimsopp i året (5).Andre beitedyrReinsdyr har helt andre beitevaner ennandre dyr. Særlig om vinteren, men også restenav året beiter de på lav. Lav har ikke røtter i vanligforstand, men tar næring og fuktighet direkte fralufta. Svært mange steder lå rabbene uten snø daTsjernobylnedfallet kom. Innholdet av radioaktivtcesium i lav i de berørte områdene ble svært høyt,med den følge at innholdet i reinsdyrkjøttet blesvært høyt, over 100 000 Bq/kg enkelte steder.Mye kjøtt måtte kasseres det første året, noe måttegraves ned, annet ble brukt til mink- og revefôr.Og den sørsamiske befolkningen fikk reinsdyrkjøttfra Finnmark som i svært liten grad var berørt avTsjernobylulykken.Innen reindriftsnæringa ble det satt i gangforskning og utprøving av tiltak for å redusereinnholdet av radioaktive stoffer i kjøttet. Det bleutviklet måleteknikker som gjorde og fortsatt gjør atall tamrein måles levende i de utsatte områdene for åavgjøre om de kan slaktes direkte eller må fôres ned.Fig. 4. Antall dyr som ble nedfôret og kostnader som funksjon av tiden.38

Delvis har en i enkelte områder forskjøvet tidspunktetfor å unngå at reinen går over på mer belastet beitefør den blir slaktet. Nedfôring på rent fôr er brukt forrein som for sau. I år med mye sopp merkes det ogsåpå rein at konsentrasjonene av radioaktivt cesiumstiger i kjøttet. Den radioaktive forurensingen harmedført mye ekstraarbeid næringa.Spesielle saltslikkesteiner og vomtabletterer utviklet og tatt i bruk, både for sau og rein. Deinneholder stoffer som binder radioaktivt cesiumi magesekken og bringer det ut av kroppen slik atdet ikke havner i kjøttet. Det ble også laget spesieltkraftfôr som inneholdt cesiumbindene stoffer.I hovedsak er det kjøtt fra sau og rein tiltak harrettet seg mot, men også geit og ku på utmarksbeitei enkelte distrikter har vært berørt. Geit har delvis littandre beitevaner enn sau og ku. Dessuten brukesgeitmelka til brunost. Ved ystinga damper vanneti melka bort, og vi får en sterk konsentrering avstoffene. Derfor må innhold av radioaktivt cesium igeitmelka i utgangspunktet være lavt for at det ikkeskal bli for høyt i den ferdige osten.De radioaktive stoffene forurenser selvsagtogså beite for ville dyr. Det har vært tatt prøver av dedyra det drives jakt på, for å følge utviklingen.De radioaktive stoffene havnet for en deldirekte i elver og sjøer, og nedbør har ført stoffene fraland ut i elver og innsjøer. I enkelte sjøer i de berørteområdene har forurensingen påvirket dyrelivet ogfisken. Nå er noe av nedfallet bundet i bunnslammet,men der lever smådyr som er mat for fisk. Gjennomnæringskjeden konsentreres mengden radioaktivestoffer, og det tas fortsatt prøver av fisk for å følgeutviklinga enkelte steder.HelsevirkningerSå lenge de radioaktive stoffene er utenfor ossog på avstand, skal det høye konsentrasjoner til forat helsa vår påvirkes. Men når vi puster inn luft ogdrikker og spiser mat som inneholder disse stoffene,får de en helt annen virkning.Radioaktive stoffer kan sende ut alfa-, betaog/ellergammastråling. Den energien strålingengir er stor nok til å gjøre skade på arvestoff ogceller. Nedfallet etter Tsjernobylulykken inneholdtmange ulike radioaktive stoffer, isotoper. I forholdtil mat og helse er det isotoper av hovedsaklig 3grunnstoffer myndighetene bryr seg om: jod, cesiumog strontium.Det var flere radioaktive isotoper av jod iTsjernobylnedfallet, den vi vanligvis nevner erI-131 med halveringstid på 8 døgn. Den kortehalveringstiden gjør at problemet med jod er størsti den første tiden etter en ulykke.Kroppen kan ikke skille mellom disseisotopene av jod som er radioaktive og dennaturlige ikke-radioaktive isotopen som vi er heltavhengige av for stoffskiftet i kroppen vår, styrt fraskjoldbruskkjertelen. Derfor vil radioaktivt jod somvi får inn via lufta vi puster og i melk vi drikker, menogså fra andre matvarer vi spiser den første tiden, ihovedsak gå til skjoldbruskkjertelen dersom vi ikkefår nok naturlig jod gjennom kosten vår. Dette erogså grunnen til at et svært aktuelt tiltak ved enkjernekraftulykke er utdeling av jodtabletter.Ingen snakket om jod de første dagene etterTsjernobylulykken i 1986. Ingrid Storholmen skriver ietterordet i sin bok ”Tsjernobylfortellinger” (6):”Da jeg var ti år gammel, eksploderte kjernekraftverketi Tsjernobyl. Det kom store mengder radioaktivtnedfall med vinden fra øst den våren. Jeg vokste opp iet område i Midt-Norge som ble hardt rammet. Vi vartre søstre som var ute og lekte den aprildagen regnetførte med seg Cesium 137. Søstrene mine har måttetfjerne skjoldbruskkjertelen, de har et smykkeformet arrpå halsen. (…… )På Skole nr. 6 som jeg besøkte i nærheten av Kiev,hadde svært mange av ungdommene likedanne arr sommine søstre. Skjoldbruskkjertelen tar opp radioaktivitet,jodtilførsel kunne ha hjulpet, men helsemyndigheteneorienterte ikke om dette. Skoleelevene i Ukraina fikkheller ikke slik informasjon.”Tsjernobyl pågår fremdeles, folk blir syke iUkraina og Hviterussland, men også i Norge. Ennå erjorden kondemnert der, ennå må sau og rein nedfôresher. Nedbrytningstiden for visse radioaktive stoffer ersvært lang. Tsjernobyl er en katastrofe som så vidt harbegynt.”Om dette med å ha fjernet skjoldbruskkjertelenkommenterer Ingrid Storholmen privat at hun vetFig. 5 Kantarell, lavt opptakFig. 6 Rimsopp, høyt opptak39

det er unormalt mange som har fått den fjernet denpå Levanger sykehus og ellers, men det er veldigforskjell på legene, noen mener det kan tilskrivesTsjernobyl, andre er mer skeptiske. Det finnesforeløpig ingen tall som kan vise noe om dette.Det var to isotoper cesium i nedfallet, Cs-134 og Cs-137. Cs-134 har 2,4 års halveringstid ogkan nå knapt registreres. Cs-137 har halveringstidpå 30 år. Det vil si at den mengden Cs-137 som faltned over Norge ennå ikke er halvert. Det betyr atdet fortsatt finnes i økosystemet og beveger seg inæringskjedene. Cesium er enkelt å måle på grunnav gammastrålingen det gir. Cesium er kjemisk liktkalium. Det betyr at dersom en får cesium inn viamatvarer, blir det tatt opp av kroppen og fraktet uttil alle celler som har bruk for kalium, for eksempelmuskelvev.Det var også strontium i nedfallet. Den radioaktiveisotopen strontium-90 har halveringstid påca 29 år. Den avgir alfastråling og er vanskeligereå måle enn cesium-isotopene. Fordi det var myemindre strontium sett i forhold til cesium i nedfalletfra Tsjernobyl enn i bombe nedfallet i tidligereår, ble det ikke lagt spesiell vekt på det. Med dekostholdsrådene som ble gitt, ble det antatt atmengden strontium ikke var av vesentlig betydning.Strontium ligner kjemisk på calsium. Detbetyr at det går inn alle steder der calsium (enav bestanddelene i kalk) er viktig; i ben, tenner,cellemembraner og annet. Når noen i redsel forradioaktivitet etter ulykken sluttet å gi barna sinemelk og i stedet brukte juice uten samtidig å gikalktabletter for å erstatte kalken, gjorde de barevondt verre. Kroppen fikk for lite kalk, og om det dahadde vært strontium i melken, ville kroppen tattopp dette til erstatning.Det var også en rekke andre radioaktiveisotoper i nedfallet etter Tsjernobyl. Med ulikekjemiske egenskaper, ulike strålingstyper og ulikehalveringstider.18. mai 2010 kunne en lese dette i Aftenpostenog andre aviser i Norge: ”Tsjernobyl-nedfall kan haskadet fostre. Norske ungdommer som ble utsatt forstråling fra Tsjernobyl da de var fostre, scoret dårligerepå IQ-tester enn andre ungdommer. De nye funneneer omstridt.” Kritikken går bl.a. på at det er en relativtliten gruppe ungdommer som er studert, og valgav kontrollgruppe synes ikke helt sammenlignbar.Foreløpige resultater fra en lignende undersøkelsebasert på et stort utvalg svenske ungdommer,kunngjort flere år tidligere, hadde samme konklusjon,men har senere ikke vært omtalt i norske aviser.I Årsrapporten fra Statens institutt forstrålehygiene for 1991 (7) er det et avsnitt om Helsemessigekonse-kvenser av Tsjernobyl-ulykken. Medde nedfôrings-tiltak som er gjort og de kostholdsrådsom er innført, regner myndighetene med at dehar redusert den gjennomsnittelige stråledosenfra nedfallet til det halve, og for enkelte grupperer den redusert med nærmere 90%. Det er likevelberegnet at ulykken kan medføre 100–500 tilfellerav kreft i den norske befolkningen over en periodepå 50 år, og at 80 % av disse vil kunne ha dødeligutgang. Usikkerheten er stor, og sett i forhold til de17 000 krefttilfellene hvert år i Norge, blir det umuligå si hvilke som eventuelt skyldes ulykken. Det antasvidere at opptil 90 tilfeller av alvorlige genetiskeskader vil kunne forekomme totalt, men her erusikkerheten enda større. Det ble videre antatt at ca.1 % av befolkningen hadde psykiske problemer denførste tiden etter ulykken.Om noe av den økte forekomsten av kreftde senere årene kan ha noen sammenheng medTsjerno byl nedfallet er det altså svært vanskelig åfinne ut av.I flere rapporter gjennom årene sier Statensstrålevern: ”Risikoen for helseskader som følgeav Tsjernobyl-ulykken er svært liten. Det er en noehøyere risiko for reindriftssamer eller andre med høytkonsum av reinsdyrkjøtt, vilt og sopp.” (8)Statens strålevern har foretatt målinger avinnhold av radioaktivt cesium i reindriftsamergjennom en årrekke. Figuren under viser at det erforskjell mellom Finmark og Midt-Norge i hvor fortstoffene er ute igjen av kroppen. I det første tilfelletskyldtes forurensingen bombenedfall, i det andreTsjernobylulykken. Figuren viser også at det er envesentlig forskjell mellom innhold hos kvinner ogmenn.Tiltaksgrenser og kostholdsrådMyndighetene kom med tiltaksgrenser relativtraskt, dvs. hvor mye radioaktivt cesium det kunnevære per kg i den maten vi spiste. Grensene var denførste tiden satt høyere, men i dag gjelder følgende:Melk og barnemat370 Bq/kgAndre matvarer:600 Bq/kginkl. honning, bær og soppTamrein, vilt og vill ferskvannsfisk: 3000 Bg/kg(6000 Bq/kg før 2006)Grensene er satt slik for at en skal være på densikre siden. Melk og barnemat har lavere grense ennannen mat, melk fordi det utgjør en viktig del avkostholdet, barnemat fordi barn er mer utsatt ennvoksne.De som har vesentlig del av kosten fra naturenmed rein, vilt, villfisk og sopp, har fått egne råd. Entabell angir hvor mye et enkelt måltid kan inneholdeog hvor ofte de kan spise mat som er radioaktivtforurenset, ut fra hvor høyt innholdet er. Det er ogsågitt råd om måter for tilberedning slik at maten skalinneholde minst mulig radioaktive stoffer når enspiser den.Det første året fikk samene i sør reinkjøtt fra40

Finnmark, en landsdel som hadde vesentlig mindrenedfall. Anbefalingene var at ingen skulle spise matsom gjorde at stråledosen ble høyere enn 5 mSv.Det andre året hadde myndighetene fått bedreoversikt over hvordan ulykken hadde rammet ognye kostholdsråd kom. Ingen skulle spise mat somresulterte i en stråledose på mer enn 1 mSv per år.Samekulturen er viktig, strengere grenser villeødelagt den sørsamiske kulturen helt. Kostholdsråd,anbefalingene om tilberedning av maten ogovervåkning gjennom helkroppsmålinger avutvalgte grupper, har gitt grunnlag for å vurdere omtiltakene har virket. EU har lavere grenser: 600 Bq/kg for alle matvarer. Det har vært diskutert om vårgrense på 3000 Bq/kg for en del matvarer skullehalveres, men de oppdaterte kostholdsrådene iNorge fra 04.04.2006 viser at vi holder fast på våregrenser. Og begrunnelsen er: Den jevne nordmannog kvinne spiser så lite vilt og reinkjøtt at det ikke ernoe problem. De utsatte gruppene har fått spesiellekostholdsråd.En artikkel i Nationen i 2006 som omhandlet deoppdaterte rådene, sa at det ville ta en mannsaldertil om reinkjøttet i de verst rammede områdene iNorge skulle komme ned på EU-grensene. Artikkelenvar litt uklar på hva de regnet som en mannsalder,om det var 30 eller 60 år.Uansett, om vi nå er 25 år etter ulykken,den kommer til å påvirke enkelte gruppe i årtierframover.Fig. 7 Helkroppsmåling av radioaktivt cesium-137 i menn og kvinner i Nord-Norge og Midt-Norge som funksjon av tiden. (9)Litteratur:Artikkelen er bygd på det arbeid jeg har gjort gjennom 25 år, fig. 2, 5 og 6 er egne.1. ”Femten år siden Tsjernobylulykken - konsekvenser i Norge”, Stråleverninfo 5:20012. ”Radioaktivitet og nedfôring av sauer”, Stråleverninfo 8:20113. ”Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr”,http://www.miljostatus.no/Tema/Straling/Radioaktiv-forurensning/4. ”Erstatning for nedfôringskostnader m. m. etter radioaktivitet”, mars 2011, www.slf.dep.no5. ”Soppelskere – elsk med forstand”, L. Olstad, august 2006, www.forskning.no6. Ingrid Storholmen, Tsjernobylfortellinger, 2010.7. Årsrapport 1991, Statens institutt for strålehygiene8. ”Tsjernobyl-ulykken”http://www.miljostatus.no/Tema/Stråling/Radioaktiv-forurensning/9. ”Radioaktiv forurensing i reindriftsutøvere”, Stråleverninfo 13:200541

Eva FidjestølOpplever sivil atomindustriein renessanse i dag?InnleiingDagens omtale av atomkraft både i media,mellom ekspertar og til og med i miljøorganisasjonargår ut på at sivil atomkraft opplever ein renessanseog at vi ikkje kan klare oss utan denne energien for åkjempe mot klimaendringane og for å vedlikehaldeog forbetre livskvaliteten vår. Sidan det er godt kjentat den fissile uranisotopen U-235 i det vanlegastedrivstoff i dagens atomkraftverk, tek til å minke, blirplutonium (Pu) og thorium (Th) lansert som drivstoffein må satse på i framtida. Dette skreiv eg i 2010.Året etter skjedde ulukka i Fukushima og synet påatomkraft har brått endra seg. Men InternationalAtomic Energy Agency (IAEA) som er den viktigastepådrivaren for internasjonal sivil atomkraft hevdarlikevel at sjølv om dette var ei alvorleg ulukke kanvi ikkje klare oss utan atomkraft i framtida. Menteknologien må forbetrast og reaktorane må blisikrare.Både Alvin Weinberg, den første direktøren iOak Ridge-anlegget i USA, som sa at uran i fjellet var eiuuttømmeleg energikjelde, nok til å berge menneskai hundrevis av millionar år, og leiaren av AtomicEnergy Commiccion (AEC), Lewis Strauss, som sa atatomstraumen ville bli for billeg til å måle, tok feil. (1)Dette sa dei på 1950-talet og dei tok dermed for gittat omdanning av U-238 til plutonium, gjenvinningav plutonium frå brukt atombrensel og bruk avplutoniumbrensel i formeiringsreaktorar eller brukav thoriumbrensel, var framtida til atomindustrien.Dette har gjennom dei seksti år som har gått ennoikkje lukkast å få til kommersielt. Det har vore satsaenormt på forsking og utvikling. Omtrent 10 landhar bygd små og store pilot formeiringsreaktorarmed plutonium som brennstoff men resultatet harvore lite straum, store kapitalutgifter, ulukker oguhell. Flaggskipet i denne flåten var Super Phoenixi Frankrike som slutta å produsere straum i 1998 ogvart stengd for godt i all stillheit i 2009.Så har vi hatt ein periode på eit par tiår medMOX-brensel. Det er ei blanding av plutonium- oguranoksid som kan brukast i ombygde lettvassreaktorar.Det har vore ein måte å bli kvitt littav alt det sivile plutonium som var tenkt tilformeiringsreaktorane, og har blitt lansert som bådeøkonomisk og ressurs-sparande. Men det har vist segat det er dyrare enn å bruke uranbrennstoffet i berreein gjennomgang utan gjenvinning. I tillegg utnyttarein berre omtrent ein prosent meir av energien iuranet ved å bruke MOX-brensel. Dessutan førerMOX-bruken til større mengder farlegare avfall somkrev meir energi til kjøling over lenger tid samanliknamed uranbrensel. Det medfører også store risikoarfor ulukker og spreiing av våpenmateriale underproduksjon, lagring og transport. Dei landa somproduserer MOX har problem med anlegga sine ogkundekretsen har minka dei siste åra. MOX brenselblir produsert både i Sellafield i Storbritannia og i LaHague i Frankrike.Thorium som brensel har det vore forska påsidan starten av atomalderen, og det har vore bygdpilotanlegg i mange land. Men ingen kommersiellthoriumreaktor har blitt konstruert. Dei to mestmoderne reaktorane i verda som er under byggingi Frankrike og Finland skal ikkje bruke thorium sombrensel. European Pressurized Water Reactor (EPR)er ein såkalla 3+-reaktor, på ein skala frå 1 til 4,42

som har blitt knytt til håpet om ein renessanse foratomindustrien. Så langt har det ikkje gått bra medEPR. Byggetida har blitt overskriden med over tre årog budsjettet har blitt fordobla. Reaktoren har fåtttilnamnet “European Problem Reactor”. Generasjon4-reaktoren som skal oppfylle alle krav til økonomi,tryggleik, minimum avfall og lang levetid, skalbyggast i Frankrike i form av pilotprosjektet ASTRID.I den er det heller ikkje satsa primært på thorium ibrenselet. Det er ein formeiringsreaktor som ermykje meir komplisert enn Super Phoenix og sometter planane skal takast i bruk kommersielt om 20år.Atomindustrien har vore utsett for kraftigkritikk som kan samlast i fire hovudpunkt: uøkonomisk,avfallsproblem, ulukker og spreiing av atomvåpen.Arkitektane bak generasjon 4-reaktoranehevdar at dei skal løyse alle desse problema. Menatomindustrien har gjennom heile si historie hattein tendens til å presentere seg sjølv utifrå det deiplanlegg, ønskjer og trur dei skal få til i framtida, ogikkje utifrå røyndomen og problema i dag.Dagens slagord og mantra om kjernekrafter at det problematiske atomavfallet frå bruktkjernebrensel ikkje er eit problem lenger, men einressurs til ny energiproduksjon. Dermed er ogsåavfallsproblemet løyst. Særleg i Frankrike påstår deiå ha løyst dette problemet. I denne artikkelen vileg vise at dette slagordet høyrer til i same gruppefalske løfte som lova at atomenergi ville bli forbilleg til å måle. Og det som blir lova om framtidaer like lite truverdig som det som vart sagt omformeiringsreaktoren på 70-talet. Konklusjonen måbli: Atomindustrien opplever ikkje ein renessanse idag. (1,2)Fissile og fertile materialeI midten av 1930 åra klarte forskarane ålage kunstige radioaktive atom. Den naturlegeradioaktiviteten var oppdaga, og dei hadde utviklautstyr for å akselerere proton og alfapartiklar frånaturlege radioaktive kjelder slik at dei fekk stor fart.Desse partiklane vart så brukte til å bombarderestabile atom. Det førte ofte til danning av nyeisotopar som ikkje fanst i naturen, der nokre av deivar radioaktive. Då nøytronet blei oppdaga i 1934vart det brukt til slike forsøk og talet på kunstigeradioaktive isotopar steig raskt. Nøytronet har ikkjeelektrisk ladning og blir derfor ikkje påverka av detelektriske feltet som omgir atomkjernen og trenglett inn i kjernen det blir sendt mot. I desse forsøkavart det oppdaga eit nytt fenomen. Nokre av deityngste atoma delte seg omtrent på midten når eitnøytron vart fanga inn samstundes som det vartfrigjeve store mengder energi. Dette blir kalla fisjonog er grunnlaget for dagens atomkraftreaktorar ogatombomber. Dei stoffa som har denne eigenskapenblir kalla fissile. Uranisotopane U-235, U-233 ogplutoniumisotopane Pu-239, Pu-241 og Pu-242 erfissile, men av desse er det berre U-235 som førekjemi naturen i slike mengder at det kan utvinnast. U-235utgjer 0,71 prosent av natururan i vekt. Dei andrefissile isotopane finn ein berre spor av.Materiale som ikkje er fissilt, men kanomdannast til fissilt materiale ved bestråling mednøytron (transmutasjon) blir kalla fertile materiale.Dei viktigaste fertile material som finst i naturen eruranisotopen U-238 og thoriumisotopen Th-232.U-238 blir ved å oppta eit nøytron omdanna til Pu-239 som er fissilt og Th-232 blir på same måtenomdanna til den fissile isotopen U-233.Då dette vart oppdaga på slutten av 1930talet, var det krig og det vart nokså snart fokusertpå at denne enorme energien kunne brukast til åutvikle eit supervåpen. Det var to stoff i naturensom kunne brukast som råstoff, uran og thorium. Istarten vart begge brukt. Fordelen med thorium sombrensel i eit atomkraftverk var at det fanst i mykjestørre mengder enn uran, og at ein ikkje fekk deisterkt radioaktive og langliva plutonium-isotopanei avfallet. Men sidan det var våpen dei konsentrerteseg om var det nettopp den fissile isotopen Pu-239 dei ønska å produsere. Heilt frå starten vart detplanlagd å lage to ulike typar atomvåpen, ein typeav uran med stor konsentrasjon av isotopen U-235(høganrika uran HEU) og den andre av isotopen Pu-239 som blir til inne i reaktoren ved at U-238 fangarinn eit proton. Det betydde at dei måtte byggemilitære anrikingsanlegg for å produsere HEU, ogmilitære gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrenselfor å separere ut plutonium.Den første uranreaktoren blei sett i gangi desember 1942 i Chicago i USA. Det vart bygdmange ulike typar atomreaktorar i 50-åra. CalderHall i Storbritannia vart teken i bruk i 1956 og iObninsk i Sovjet gjekk den første atomreaktoren pånettet alt i 1954. Dei første reaktorane var militæreog produserte plutonium til atomvåpen i tilleggtil at nokre av dei også produserte litt straum tilnettet. Etter kvart kom det fleire og fleire reaktorarsom primært produserte straum og det vart i deifleste land eit skarpt skilje mellom sivile og militærereaktorar. I Sovjet hadde dei ikkje dette skilje, og tildømes Tsjernobyl-reaktorane vart bygde for både åskaffe plutonium til Sovjet sitt atomvåpenprogramog straum til nettet.I 60- og 70-åra var utviklinga av thorium iatombrensel av stor interesse over heile verda. Detsynte seg at thorium kunne brukast i nesten alle typarav eksisterande reaktorar. Mange forsøksreaktorarvart bygde for å prøve dette ut i Tyskland, USA,Canada og India. Men dei fleste av desse programmavart avslutta i 1980-åra. Unnataket er India som harutvikla og brukt thorium i atombrensel heile tida,men også her i små pilotprosjekt. Årsaka til at detbrått vart slutt på bruken av thorium elles i verda43

Fig 1er nok samansett, men det viktigaste var storeproblem med framstillinga av thoriumbrennstoffetog at brennstoffsyklusen til thorium ikkje kunnekonkurrere økonomisk med den meir kjende ogbrukte uransyklusen. Då sivil atomkraft voks frambygde dei vidare på alle dei anlegga og teknologianeden militære atomindustrien hadde utvikla, og sombrukte uran som ressurs. I dag opplever atomkraftein renessanse, blir det hevda, og thorium har blittlansert som noko nytt, som det altså ikkje er. (2)Fisjonsenergi brukt til atomkraftI dei mest vanlege atomreaktorar er detanrika uran i form av uranoksid som blir brukt sombrennstoff. Natururan er anrika slik at den fissileisotopen U-235 utgjer omkring tre prosent. Det blirkalla brennstoff sjølv om dette ikkje er nokon kjemiskforbrenning. Energien kjem frå kjernespaltinga nårisotopen U-235 blir treft av eit nøytron. I tillegg til tospaltingsprodukt blir det frigitt energi og to-tre nyenøytron. Spaltinga kan skje på mange ulike måtarog ein kjenner 200 ulike spaltingsprodukt frå uransom alle er radioaktive. Nøytrona blir sendt ut medstor fart og for at dei skal bli innfanga av nye fissileuranisotopar må farten bremsast ned. Til dette blirdet brukt ein moderator som kan vere vatn, tungtvatneller grafitt. Når nøytrona kolliderer med atoma imoderatoren taper dei energi og endar med å vere itermisk balanse med atoma omkring. Ein slik reaktorblir kalla termisk. Med tungtvatn som moderatorgår det an å få til fisjon i natururan sidan dei tungekjernane i tungtvatn ikkje så lett trekk til seg nøytron.For å setje denne prosessen i gang blir det bruktei nøytronkjelde som sender ut første generasjonmed nøytron. Seinare er detviktig at kvar generasjon mednøytron treff like mange fissileatomkjernar som dei blir sendtut frå. Då seier ein at reaktorener kritisk. Nokre nøytronblir fanga inn av U-238 somdermed blir omdanna tilplutonium (Pu-239) og andretransuran. Nokre blir sendtut av reaktoren, eller fangaopp av materialet som omgirkjernen og fører til danning avradioaktive aktiveringsproduktsom til dømes Co-60. Nøytronstraumenblir regulert medstenger som inneheld stoffsom absorberer nøytron. Desseinneheld bor eller kadmium ogkan skyvast inn eller trekkastut mellom stengene medbrennstoff. Pu-239 er fissilt ogblir spalta når det blir treft avnøytron. Noko av det nyskapteplutoniumet bidreg dermed til energiproduksjoneni ein slik reaktor med opptil 30 prosent. Etter ei tidmå brenselsstengene skiftast ut. Då inneheld deiomkring 96 prosent uran der innhaldet av U-235har gått ned frå tre til omkring 0,8 prosent. Vidareinneheld dei ein prosent Pu-239 og tre prosentradioaktive fisjonsprodukt som strontium (Sr-90),cesium (Cs-137) og jod (I-131). Desse isotopanevart godt kjende etter Tsjernobylulukka. For å fåtak i plutoniumet som er produsert og som kanbrukast som brennstoff i andre typar reaktorar,eller til atombomber, må stoffa i dei bruktebrennstavane separerast ved kjemiske reaksjonar ieit gjenvinningsanlegg.Hurtige reaktorarPu-239 gir fisjon med hurtige nøytron. Derfortrengst det ingen moderator i ein slik reaktor ogU-238 kan brukast som utgangspunkt for å lagebrennstoff. I naturen finst det 140 gonger så mykjeU-238 som U-235. Gunnar Randers, som var einføregangsmann når det gjaldt å utvikle atomkraft iNorge, skreiv i 1968: “Kan vi forsyne oss med strømi 200 år med U-235 har vi nok til 28 000 år ved åbruke U-238.” Han skreiv vidare at ved å ta i brukthorium, som kan nyttast både i termiske og hurtigereaktorar, har vi berga verda frå energidøden foromtrent dei neste 50.000 år. På 50- og 60-talet reknamange med at den hurtige reaktoren på lenger siktskulle overta for den termiske.(3)FusjonsenergiVed å smelte saman to lette atomkjernar (tildømes hydrogen) til ein tyngre (til dømes helium)44

lir det frigjort store mengder energi. Dette blirkalla fusjon og det er den prosessen som skjer påsola. Fusjon krev temperaturar på fleire millionargrader og hittil har ein ikkje klart å oppnå kontrollertfusjon der ein produserer meir energi enn ein brukar.Fusjonsforskinga har likevel mange ivrige tilhengararsom set si lit til at dette er framtidas energikjelde.Det har vore forska på dette i over 50 år. ITER(International Thermonuclear Experimental Reactor)er eit internasjonalt forskingsprosjekt som byggjerverdast største og mest avanserte forskingsanleggfor å få til ein fusjonsreaksjon som gir meir energi utenn det ein puttar inn for å få reaksjonen i gang, nokosom ikkje har vore mogeleg ved tidligare forsøk.Anlegget ligg i Cadarache i Frankrike og byggingatok til i 2008. Medlemmene i dette internasjonaleprosjektet er EU, Japan, Kina, USA, Sør-Korea, Indiaog Russland. EU betaler 45 prosent av kostnadane ogdei andre ni prosent kvar. Den første kommersiellefusjonsreaktoren DEMO er alt planlagd å følgje etterITER. Greenpeace kallar dette ein dyr og meiningslausstupiditet. ITER skal koste 10 milliardar Euro utan åprodusere noko straum, men i staden bruke storemengder energi for å starte. Ingen reknar med atfusjon kan takast i bruk til straumproduksjon førlangt inn i framtida, om ein i det heile får det til.I første generasjons atombomber brukar deiisotopane U-235 og Pu-239. Bombene får slik masseog volum at kjedereaksjonen frå fisjon utviklarseg eksplosivt. Ved starten av fisjonen er massenoverkritisk. I reaktoren er massen av det fissile stoffetunderkritisk eller kritisk. I hydrogenbomba blir eifisjonsbombe brukt til å starte fusjon i hydrogengasssom er plassert omkring bomba. (2)Uran og thorium ressursarThorium finst i rikelege mengder i fjell og jord,i gjennomsnitt omkring 12g/tonn. Det finst omtrenttre gonger så mykje thorium som uran. Thorium ergodt spreidd over planetens overflate men dei størsteresursane finn ein i Australia, India, USA, Norge,Canada. I ein OECD/NEA-rapport frå 1977 er verdaskjende thoriumresursar oppgitt til 490.000 tonnmed ein reserve på 830.000, til ein utvinningspris påunder 20 USD/kg. Rapporten hevdar at truleg er storedeler av verdas reservar ikkje påviste. Dei kjendenorske ressursane på 130.000 tonn er ikkje med. Detkan skuldast at dei fell utanfor kostnadsramma. Dennorske thorium- rapporten frå 2008 seier at Norgehar potensielle thoriumresursar i Vestfold, Nordland,Trøndelag, Telemark og Agder. Fenfeltet i Telemarker lovande, men dårleg undersøkt. Dei anbefaler nyegranskingar for å avgjere om nokon av desse områdainneheld thoriumressursar som kan utnyttast. (4 )Dei totale ressursane av uran er delt opp ito grupper. Den første gruppa inneheld kjendemineraldeponi av ein slik størrelse at dei kanutvinnast innanfor dagens teknologi og kostnad.Den andre gruppa inneheld uran som er vanskelegtilgjengeleg og dårleg kartlagd. Land som er ekstrarike på uran er Australia, Kazakhstan, Canada, USA,Sør-Afrika, Namibia, Brasil og Namibia. (4)Ulike måtar å gruppere typar av atomkraftverk påAtomkraftverk kan delast inn i tohovudgrupper. Den eine gruppa omfattar deialler fleste reaktorane som er i bruk i dag og erkjenneteikna ved at dei forbrukar det brennstoffetdet blir tilført. Den andre gruppa som hittil er påforsøksstadiet og på teiknebrettet produserermeir brennstoff enn det dei blir starta med, deisåkalla formeiringsreaktorane. Det finst to typar,termiske og hurtige. Hurtige nøytron er nøytronslik dei kjem frå fisjonen og termiske nøytron ernøytron som er bremsa opp og er i termisk likevektmed ein moderator. Atomreaktorane har òg blittdelt inn i tre grupper, vasskjølte, gasskjølte ogformeiringsreaktorar.Den mest brukte måten å dele inn dei uliketypane av reaktorar på er likevel å gi dei namnetter kva slags stoff som blir brukt til moderator ogkjølemiddel, eller ved hjelp av andre kjenneteikn. Påengelsk får dei då desse namna og forkortingane:Magnox (MAGNesium nonOXidizing, engelskgasskjølt reaktor)AGR (Advanced Gas-cooled Reactor)HTGR (High Temperature Gas-cooled Reactor)PWR (Pressurized Water Reactor)BWR (Boiling Water Reactor)SGHWR (Steam Generating Heavy Water Reactor)PHWR (Pressurized Heavy Water Reactor)CANDU (CANada Deuterium Uranium)LMFBR (Liquid Metal Fast Breeder Reactor)GCR (Gas Cooled Reactor)LWGR (Light Water cooled Gas Reactor)RBMK (Reaktor Bolshoy Moschnosti Kanalniy, pårussisk)FBR (Fast Breeder Reactor)LMFBR (Liquid Metal Fast Breeder Reactor)VVER (Russisk lettvassreaktor)ADS (Accelerator Driven System)MSRE (Molten Salt Reactor Experiment)AHWR (Advanced Heavy Water Reactor)LWBR (Light Water Breeder Reactor)CHTR (Compact High Temperature Reactor)GFR (Gas-cooled Fast Reactor)LFR (Lead-cooled Fast Reactor)MSR (Molten Salt Reactor)SCWR (Super Critical Water-cooled Reactor)SFR (Sodium –cooled Fast Reactor)VHTR (Very High Temperature gas Reactor)EPR (European Pressurized water Reactor)ASTRID (Advanced Sodium Technological Reactor forIndustrial Demonstration)45

I november 2010 var det 441 kraftproduserandereaktorar i drift i 30 land. Det er planlagd 148 nye og58 er under konstruksjon. Det er også forslag om 331til. Dette er tal frå Nuclear World si webside. Andrekjelder opererer med litt lågare tal, spesielt for nyeplanar. I tillegg til dette har 56 land til saman 250forskingsreaktorar og det finst 140 reaktorar påmilitære undervassbåtar og skip. Russland har einflåte på seks store atomdrivne isbrytarar og eit stortfraktskip. Dei byggjer eit flytande atomkraftverk tilbruk i avsidesliggande område. PWR er den mestvanlege typen av kraftproduserande reaktorar. Avden finst det i dag 265. På andre plass kjem BWR med94 reaktorar og på tredjeplass PHWR/CANDU med44. Resten er fordelt på dei andre reaktortypane. (5,6)LettvassreaktorenAv denne finst det to typar, BWR og PWR. BWR(kokvassreaktor): Varmeutviklinga i reaktorkjernenblir regulert ved hjelp av kontrollstavane somblir førde inn mellom brenselselementa. Vatnet ireaktoren blir pumpa opp gjennom kjernen og blirvarma opp av fisjonane i U-235 i brenselselementatil omkring 280 grader. Vatnet kokar og dampen blirleia direkte til turbinen som driv ein generator. Dettevatnet inneheld tritium H-3 og litt fisjonsprodukt ogureinheit i vatnet som har blitt radioaktivt. Etter atdampen har passert turbinen blir han kondenserttil vatn og blir pumpa tilbake til reaktoren. Vatnet idenne lukka kretsen blir reinsa gjennom eit filter ogfiltermassen er ein del av det radioaktive avfallet.Kondensatoren består av ein stor tank sominneheld mange røyr som, blir gjennomstrøymdeav kaldt vatn. Dette kjølevatnet blir henta frånærliggande hav, innsjø eller elv. Det blir underFig 2. Trykkvassreaktor PWRnormal drift med konsesjon slept ut igjen somsvakt radioaktivt og fører til lokal oppvarming ogforureining.Alle atomkraftverk har daglege utslepp avradioaktive stoff til luft og vatn. Dette er isotoparav hydrogen, karbon, strontium, jod, cesium,plutonium, krypton, argon og xenon. Desse stoffabreier seg i lufta og fell ned i vatn og jord. Nokon avdei blir opptekne i organismar og konsentrerer seggjennom næringskjeda. Eksempel på vanleg utsleppfrå eitt atomkraftverk i eitt år som er godkjent avstyresmaktene er: Ein billion Bq edelgassar ogkarbon, 50 billionar Bq tritium, 30 milliardar Bq støvog 10 milliardar Bq jod.Kontrollstavane inneheld bor som er eitnøytron-absorberande materiale. Regulering aveffekten til reaktoren kan utførast ved å skyvekontrollstavane ut eller inn og ved å regulerekjølevatnet. Til bruk ved uhell er det eit reservesystemsom kan pumpe ei løysing med eit sterkt nøytronabsorberandemateriale, ofte bor, direkte ut ikjølevatnet.Trykkvassreaktor (PWR) (se figur 2) har tolukka kjølekretsar, primærkretsen med reaktorenog sekundærkretsen med turbin og kondensator.Vatnet som passerer kjernen blir varma opp til 320grader, men kokar ikkje på grunn av høgt trykk.Det blir ført vidare til damp-generatoren der detblir produsert damp i sekundærkretsen. Både PWRog BWR har ein verknadsgrad på opp til 34 prosent.Resten er varmetap. I begge typane blir mellom1/3 og 1/4 av brenselsstavane bytta ut kvart år. Dåer dei høgradioaktive og må lagrast ved reaktorenunder avkjøling nokre år før dei blir sende vidaretil gjenvinning eller mellomlagring. Dei bruktebrenselstavane inneheldfisjonsprodukt, transuran ogutarma uran (DU). Eit deponieller endelager for bruktkjernebrensel finst enno ikkjei noko land (2011). Reaktoraneer innebygde i ein gasstettbygning, som er bygd avbetong og stål.46Gasskjølte reaktorar: Magnoxog AGRMagnox-reaktoren vartutvikla i Storbritannia førstpå 1950-talet for å produsereplutonium til det nasjonaleatomvåpen programmet. Detteer ein reaktor som brukarkarbondioksid til kjølemiddel,grafitt til moderator ognatururan til brennstoff.Namnet skriv seg frå denlegeringa av magnesium

som blir brukt i brennstoffrøyra. Det vart bygd 11stasjonar med i alt 16 reaktorar i Storbritannia.Våpengrad plutonium vart teken ut frå reaktorane togonger i året. Dei eksporterte slike reaktorar til Japanog Italia. Nord-Korea utvikla eigne Magnox-reaktoraretter britisk design. Den første Magnox i Calder Hallvar i 1956 verdas første atomreaktor som generertestraum i industriell skala. Frå 1964 vart Magnoxreaktoranefor det meste brukte til å produserestraum, men det var først i april 1995 at denbritiske regjeringa annonserte at produksjonen avplutonium hadde slutta. Miljørørsla har kjempa motdesse reaktorane i alle år og påstår at dei er usikre.I dag er det berre to stasjonar som ikkje er stengde.I Frankrike hadde dei ein liknande reaktortype deiførste åra som heiter UNGG. Magnox-reaktoranevart i Storbritannia erstatta med Advanced Gascooled Reactor (AGR). Magnox-legeringa er her byttut med stål og kan dermed operere ved ein høgaretemperatur. AGR har større effekt enn Magnox ogbrukar anrika uran som brensel. I dag har dei sjustasjonar med to AGR-reaktorar på kvar.CANDUDette er ein reaktor som vart utvikla i Canadapå slutten av 50-talet. Alle dei 17 reaktorane iCanada er av denne typen. Det er ein reaktor sombrukar tungtvatn som moderator og natururan sombrennstoff. Canada har bygd slike reaktorar i mangeandre land. I India er det i dag i bruk 13 CANDUetterlikningarsom vart utvikla frå CANDU etter atIndia detonerte ei atombombe i 1974 og Canadastoppa samarbeidet med India.ADSEit akseleratordrive system er ein subkritiskreaktor som ikkje kan halde ein kjedereaksjongåande åleine. Reaktoren kan berre gå dersomnøytron blir tilførde utanfrå. Dette skjer ved å brukeein lineær akselerator eller ein syklotron. Mest kjender Carlo Rubbia sitt prosjekt som blir kalla EnergyAmplifier (EA) og som hittil ikkje har blitt prøvd ut.Reaktoren består av to tankar utanpå kvarandre. Deninste er fylt med smelta bly og reaktorkjernen avthorium er plassert i den ytre. Protonakseleratorensom er plassert på utsida sender ein stråle av protonmed høg energi mot behaldaren med bly som førertil at det blir produsert omkring 30 nøytron for kvartproton. Når nøytrona treff thorium Th-232 i brenseleti kjernen blir det danna U-233 som er fissilt. På denmåte blir det produsert brennstoff til reaktoren frådet ikkje-fissile, fertile materiale thorium. Dennereaktoren skal kunne produsere ein effekt på 675MWe der 30 MWe går til å drive akseleratoren.Når akseleratoren blir slått av, stansar reaktoren.Det blir hevda at denne reaktoren er sikker motkjernenedsmelting. Det brukte brenselet vil ikkjeinnehalde isotopar av plutonium men U-233, somogså kan brukast til atomvåpen. Det blir hevda atTh/U-233-brensel er lettare for eventuelle terroristarå få tak i enn plutonium-brensel er. Den norskethoriumrapporten endar likevel opp med å anbefalesame type tryggleikstiltak for begge typar brensel.Denne reaktortypen er rekna for å vere ekstra dyr åkonstruere og eksisterer enno berre i teorien.MSREI denne avanserte formeiringsreaktorensirkulerer brennstoffet i smelta salt utan noko ytrekjølesystem for kjernen. Den primære kretsengår gjennom ein varmevekslar som overførerfisjonsvarmen til ein sekundær saltkrets forstimproduksjon. Denne reaktortypen vart utviklai USA på 60-talet og nokre små prototypar var idrift nokre år på slutten av 60-talet. Det som gjerdette aktuelt no er at India prøver å utvikle dennereaktortypen for thorium.Formeiringsreaktoren: FBR og LHFBRFormeiringsreaktorar kan vere både termiskeog hurtige. Ved å bruke plutonium som brenseli hurtige reaktorar er det mogeleg å produseremeir fissilt materiale enn det som blir brukt. Slikereaktorar blir kalla formeiringsreaktorar (ellerbreeder). Brenselet i desse reaktorane er ei blandingav uranoksid og plutoniumoksid. Rundt kjernenblir det plassert eit lag med natururan eller utarmauran. Dette blir etter kvart omdanna til Pu-239.Som kjølemiddel blir det brukt flytande natrium.I ein lettvassreaktor blir berre ein prosent av dentotale spaltingsenergien i uranet utnytta. I einformeiringsreaktor derimot vil ein kunne utnytte 60til 80 prosent av denne energien. Ikkje rart at dethar vore satsa så sterkt på å utvikle denne reaktoren.Heilt sidan starten på 70-talet har det vore bygdpilot-prosjekt i Sovjet, Frankrike, Storbritannia,Tyskland, Japan og USA. Den første kommersielleformeiringsreaktoren i verda, Super Phoenix vartbygd i Frankrike i Creys-Marville. Reaktoren blei einøkonomisk katastrofe. Han var plaga med tekniskeproblem og ei lang rekke med uhell og produserteberre litt elektrisitet i seks av dei 12 åra han opererte.Flytande natrium eksploderer dersom det kjem ikontakt med luft og vatn og natriumlekkasje harvore eit stort problem i denne reaktortypen. Det errekna ut at Super Phoenix hadde produsert straumtil 1,35 euro/kWh. I 1998 ga Frankrike opp breederprogrammetsitt.RBMK (Tsjernobylreaktoren)Dette er ein reaktor som vart utvikla og bygdi Sovjet i 1950-åra. Han vart bygd for å produserebåde straum og våpenplutonium. Reaktoren nyttarlettvatn til kjøling og grafitt til moderator og kandermed bruke natururan til brensel. Dermed trengstikkje anrikingsanlegg og produksjon av tungt vatn.47

Reaktorane er ikkje innebygde i ein tett bygningsom hindrar spreiing av stråling i tilfelle ulukker.Reaktorane vart konstruerte slik for at bruktebrennstavar kan fjernast ofte ved hjelp av ein kranpå toppen av reaktoren utan at han må stoppast.Dette var viktig for å få tak i plutonium til våpen somikkje inneheldt for mange andre plutoniumisotoparenn Pu-239. RBMK-reaktorane vart modernisertemed tanke på tryggleik etter Tsjernobylulukka. Avdei 17 RBMK som vart bygde i Sovjet er, forutanden øydelagde Tsjernobyl 4, også reaktor 1, 2 og3 i Tsjernobyl stengde. Tsjernobyl 5 og 6 som varunder konstruksjon vart stoppa etter ulukka. Beggereaktorane i Ignalina i Litauen er og stengde. Russlander i dag det einaste landet som brukar denne typenreaktorar. Dei har fire i St. Petersburg, tre i Smolenskog fire i Kursk. Kursk 5 er under konstruksjon.(1, 4)Dei norske reaktoraneNorge fekk sin første forskings reaktor påKjeller i 1951 og den andre i Halden i 1958. I dei åravar vi pionerar på atomforsking og heilt opp til 1980brukte vi meir midlar til forsking og utvikling innanatomenergi enn alle andre energikjelder til saman. Idag opererer IFE (Institutt for Energiteknikk) to gamleforskingsreaktorar. Dei brukar tungtvatn til bådemoderator og kjølemiddel. Halden-reaktoren har eineffekt på 20 MWt og Kjeller 2 MWt. IFE sitt mandater mellom anna å utføre forsking og utviklingsarbeidinnan atomteknologi. I Halden er uranet i brenseletanrika til 13 prosent. Av alt radioaktivt avfall som blirdanna i Norge kjem 60 prosent frå denne reaktoren.Kjernen består av mellom 90 og 120 element, medeit varierande tal testelement (i eit typisk år 30 til 35).Halden-reaktoren testar ulike typar brensel, som MOXog thorium, for den internasjonale atomindustrien.Også på Kjeller har dei testa atombrensel, til dømesfrå Sellafield. Norge er eit ikkje-atomland somhar Stortingsvedtak på at det ikkje skal byggastatomkraftverk. Likevel blir norske skattepengarbrukte på dyr atomforsking og på å utvikle og støtteatomenergien i andre land.(5,7)ThoriumGrunnen til at thorium har dukka opp i dagsom noko nytt og aktuelt er at atomindustrienhar teke utfordringa frå klimadebatten. Deihevdar å kunne produsere straum med småklimagassutslepp. Til dette har dei valet mellom åbruke brennstoff av plutonium eller thorium. Menplutoniumindustrien har problem, er risikofylt,uøkonomisk og teknisk vanskeleg. Thorium er ikkjenoko nytt. Det har vore arbeidd med og forska påi dei fleste atomland sidan 50-talet. Det har voreutført gruvedrift, bygd reinseanlegg, brennstofffabrikkar,gjenvinningsanlegg og mange typarreaktorar med thoriumbrennstoff. Men alt dette harvore pilotprosjekt og forskingsanlegg. Også i Haldenhar dei gjort forsøk med thoriumbrensel. Ingenkommersielle reaktorar med thorium har så langtblitt bygde.Sidan thorium ikkje er eit fissilt, men eit fertiltmateriale, må ein reaktor som brukar thorium sombrensel også innehalde eit fissilt materiale, ellervere kopla til ein akselerator som fører til at nøytrontrenger inn i thoriumkjernen. Det tilsette materialekan vere separert frå det fertile brennstoffet, men ofteer det eit blanda brennstoff (MOX). Dette kan beståav oksid av plutonium (Pu), thorium (Th) og uran (U)som (Th,O)O 2eller (Th,Pu)O 2der uran kan vere U-235eller U-233. Eit av dei største problema med Th-232/U-233-brennstoffsyklusen er den gjennomtrengandegammastrålinga frå dotterprodukta til U-233som alltid er i lag med U-233. Dette krev avstand,automatisering og skjerming i varme celler for åhalde eksponeringa til arbeidarane innanfor tillatnegrenser. Dette gjorde at mange land slutta å satsepå thorium for omkring 30 år sidan. Likevel har småanlegg i Frankrike, Tyskland og India halde fram medå produsere thoriumbrensel i form av oksid, metallog MOX. Dei hevdar at “remotized fuel fabrication”har gjennomgått ei rivande utvikling sidan 80-åra,men det er enno ikkje bygd kommersielle anlegg.I Norge blei thorium presentert som noko heiltnytt for nokre år sidan. Det var to grunnar til det. Fordet første blei det fokusert på at Norge er eit land medstore thoriumressursar. For det andre fordi ein norskprofessor i fysikk kjende Carlo Rubbia i Cern og haddesett seg godt inn i hans oppfinning: Energy Amplifier(EA), kalla Rubbia-reaktoren, som er ei utgåve avADS-reaktoren. EA blir lansert som ein reaktor somikkje kan smelte ned sjølv om kjølesystemet sviktar,og som gir lite langliva radioaktive isotopar i avfallet.Dette er ikkje heilt sant. Rubbia-reaktoren er lettareå stanse dersom noko går gale, men reaktorenkan smelte dersom kjølevatnet forsvinn. Å fjernedei langliva isotopane i avfallet byr på uløysteproblem. Det var mange som hevda at kanskjeNorge skulle bruke oljepengar og bygge ein slikreaktor. Olje- og Energidepartementet sette ned einkomité for å greie ut spørsmålet og rapporten deira“Thorium as an Energy Source. Opportunities forNorway” kom i januar 2008. Rapporten konkluderermed ei rekke gode råd til Norge. Fenfeltet børundersøkast for å finne ut om det er økonomiskmogeleg å utvinne thoriumressursane der. Så børtestinga av thoriumbrensel i Haldenreaktorenstyrkast. Vidare bør Norge slutte seg til Euratomsitt forskingsprogram og ta del i The Generation IVInternational Forum (GIF) for å utvikle generasjon-4reaktorar som kan bruke thoriumbrensel. Norgebør samarbeide med Sverige og Finland omhandsaming av radioaktivt avfall. Dei gir også rådom å styrke kompetansen innan reaktorfysikk vedå løyve til forsking og utvikling, og til nye stillingarved universitet og forskingsinstitutt. Alt dette for å48

møte utfordringa frå den nye satsinga på atomkraft iEuropa. Men det blir ikkje gitt noko råd om å byggeein thorium-reaktor i Norge no. Rubbia-reaktoren erikkje bygd nokon stad og det finst ingen planar omutprøving i eit pilotprosjekt. Dette er ein veldig dyrreaktor å bygge og akseleratoren med så stor styrkesom trengst er enno ikkje oppfunnen. Det trengstlang tid med utviklingsarbeid og forsking før ein slikreaktor kan bli røyndom. Ein akselerator av dennetypen kan òg brukast til å produsere plutonium ogrepresenterer dermed ein teknologi ein ikkje børspreie. Ein kommersiell thorium-brennstoffsyklus harstore økonomiske og tekniske utfordringar. Thoriumblanda inn i brennstoffet i ein reaktor vil gi avfallmed langliva radioaktive isotopar og planen om åomdanne desse til kortliva kjernar er lite utprøvd,energikrevjande, dyrt og teknisk vanskeleg. Fenfelteter ikkje lett å starte gruvedrift i, så det må utforskastvidare. Den totale effektive radioaktive dose til dennorske populasjonen frå naturleg bakgrunnsstrålinger rekna til å vere 2,5 mSv/år. I Fenfeltet kan denkritiske gruppa lett ta imot meir enn 10 mSv/år.Konklusjonen for dei norske politikarane vart at deter ikkje aktuelt for Norge å satse på atomkraft, korkjemed eller utan thorium.(4, 8)GenerasjonarUS Department of Energy (DOE) introduserteomgrepet ”generasjon” for å kunne beskrive firereaktorgenerasjonar. Generasjon I er då dei allerførste, og slik ein ser det i dag, primitive reaktorane.Generasjon IV er draumen om den heilt sikre,økonomiske og miljøvenlege reaktoren som forbrennsitt eige avfall i ein slutta krets og som enno berreeksisterer i teorien.Generasjon I: Dei første reaktorane som vartkonstruerte i 1950- og 60-åra var tidlege prototyparpå ulike typar reaktorar. Eksempet er Fermi 1,Shipping port, Dresden og dei første Magnox reaktoranei England. (1950-1970)Generasjon II: Dei første kommersielle reaktoranehøyrer til i denne gruppa og dei fleste av deier i bruk i dag. Det er PWR, BWR, AGR og CANDU.Desse vart bygde for ei levetid på 20 til 30 år, mennokre har fått ei forlenga levetid på opp til 60 år, ogav økonomiske grunnar kan det bli eit press på åforlenge dette enno meir. Moderne reaktorar bygdeetter 2000 med forbetra tryggleikssystem blir kalla2+ og konkurrerer med dei mykje dyrare generasjon3-reaktorane. Eksempel på ein 2+ er ein reaktortypekalla CPR-1000 som er bygd i Kina. (1970-2030)Generasjon III: Desse reaktorane representererei modernisering og vidareutvikling av dagensreaktorar både når det gjeld brenselsteknologiog tryggleik. Dei har standardisert design. Nokrefå generasjon 3 er alt i bruk og både 3 og 3+ erunder konstruksjon. Generasjon 3+ representererovergangen til generasjon 4. Reaktoren har fåttnamnet European Pressurized Reactor eller EuropeanEvolutionary Power Reactor, forkorta til EPR.Reaktoren er teikna og utvikla av Framatome (noAREVA), Electricité de France (EDF) og Siemens AG.Samanlikna med tidlegare PWR har desse reaktoranemange nye aktive og passive tiltak mot ulukker,skal vere meir økonomiske i drift, har lenger levetidog større effekt enn dagens reaktorar (1650 MWe).Reaktoren kan bruke fem prosent anrika uranoksidog 50 prosent MOX til brensel. MOX er ei blanding avuranoksid og plutoniumoksid. (2000-)EPR: Bygginga av Olkiluoto 3 i Finland startai august 2005. Det var planlagd at reaktoren skullevere ferdig i 2009, men prosjektet har blitt forseinkaog er no venta ferdig i 2013. Det er enno venta atdette skal bli den første EPR-reaktoren bygd ogden første generasjon 3+ i heile verda. Kostnadanevar rekna til 3,7 milliardar Euro. Men i juni 2010 vardette overskride med 2,7 milliardar. Flamanville3 i Frankrike er den tredje reaktoren i Flamanvilleog den andre EPR i verda etter Finland. I 2010annonserte EDF at kostnadane hadde auka med 50prosent til 5 milliardar euro, og opninga vart utsett til2014. Atomkrafttilsyna i Frankrike, Storbritannia ogFinland skreiv eit fellesbrev til AREVA og klaga overalvorlege problem med EPR sine digitale instrumentog heile kontrollsystemet. Operatørane til kraftverkaskuldar på at alle dei strenge krav til tryggleik ogkontrollar fører til forseinkingar, og at det er mangelpå arbeidarar og firma som har erfaring i å byggekompliserte atomkraftanlegg. Organisasjonen “Sortirdu nucleaire” har arrangert store protestar mot åbygge EPR.Generasjon IV: Dette er den atomreaktorensom skal oppfylle draumen om den heilt sikre,miljøvennlege og økonomiske reaktoren som i tilleggbrukar det meste av sitt eige avfall til nytt brennstoff.Generasjon 4 er eit sett av teoretiske reaktorar somer under forsking og utvikling på teiknebordet.Regjeringa i Frankrike løyva 650 millionar euroi november 2010 for utvikling av ein prototypegenerasjon 4 reaktor som skal stå ferdig i 2020 og somblir kalla Advanced Sodium Technological Reactorfor Industrial Demonstration (ASTRID). Han skal hasame tryggleik som EPR, resirkulering av stoffet i detbrukte brenselet, sterk ikkje-spreiingssperre og einlukka kjernebrenselsyklus og er av SFR typen. Deilangliva isotopane i det brukte brenselet skal vedtransmutasjon omdannast til isotopar med kortarehalveringstid. Den vesle delen som blir avfall skalglasifiserast og deponerast.The Generation IV International Forum(GIF) er eit internasjonalt samarbeid som harorganisert seg for å prøve å få til den forskingog utvikling som ein treng for å bygge nestegenerasjon atomenergisystem. GIF har 13medlemmer som signerte ein avtale i 2006. Deter Argentina, Brasil, Canada, Frankrike, Japan,49

Sør-Korea, Sør-Afrika, Storbritannia, USA, Sveits,EURATOM, Kina og Russland. Dei har valt sekstypar atomreaktorar for vidare utvikling (GFR,LFR, MSR, SFR, SCWR og VHTR). Desse har storevariasjonar i reaktortype, energiomsetting, ogbrennstoffsyklus. Dei har termiske og hurtigenøytron, open og lukka brennstoffsyklus og ei storbreidde av reaktorstørrelsar, frå veldig små til veldigstore. Planen er at generasjon 4-system skal blitilgjengelege for kommersiell bruk mellom 2015 og2030. IAEA og OECD er permanente observatørar.(2030-) (2,9)Kva er framtida til sivil atomkraft?Framtida til atomindustrien blir i dag diskuterti store medieoppslag, rapportar og granskingar,og blir drøfta av ekspertar og politikarar. Detdominerande synet, til og med langt inn i miljørørsla,er at atomkraft opplever ein renessanse i vår tid og erviktig for å redusere utslepp av drivhusgassar. Mykjeav det publiserte materialet om dette er basert påspekulasjonar heller enn på djuptpløyande analysarav atomindustrien si historie, status i dag og trendarsom peikar framover. Ein rapport som synleggjerdette er “The World Nuclear Industry Status Report2009” skriven av Mycle Schneider og medarbeidarar,på bestilling av det tyske miljøverndepartementet.Konklusjonen i denne rapporten er at atomindustriener på vei nedover, og årsakene er mange. Deiviktigaste er reaktorane si korte levetid, mangelpå kvalifisert fagutdanna arbeidskraft, økonomi,avfallsproblem, risiko for ulukker, helseproblem,motstand i regjeringar og i folket og spreiing avatomvåpen-materiell og teknologi. Eg skal seie littom kvart av desse problema.(2)Levetid for atomkraftverkI 1989 hadde dei 27 landa som no ermedlemmer i EU totalt 177 atomreaktorar. I 2010har dei same landa berre 144. Gjennomsnittsalderentil dei reaktorane som opererer i dag er 25 år. I detsiste har fleire land teke til å forlenge levetida tilreaktorar som nærmar seg stenging til 40 år. Faktaer at gjennomsnittsalder for alle dei 123 reaktoranesom alt er stengde har vore omkring 22 år. Ei doblingav levetida verkar optimistisk. Rapporten tek likevelutgangspunkt i 40 års levetid for alle reaktorar somopererer i dag og er under konstruksjon, og reknarut kor mange reaktorar som då må stengast år forår framover. Dette brukar dei vidare til å rekne utdet minimum av nye reaktorar som må komme tilover dei neste ti åra for å halde det same talet påreaktorar i drift. Det viser seg at i tillegg til dei som erunder konstruksjon må det planleggast, byggast ogstartast opp 42 til før 2015. Det betyr ein ny reaktorkvar sjette veke. I den neste ti års perioden må detbyggast 192 nye reaktorar, ein kvar 19. dag. Sjølvom ein del gamle reaktorar får fornya lisens for einny periode slik 54 reaktorar i USA fekk i 2009 og slikdei to eldste AGR-reaktorane i Storbritannia fekk, ogresten vil få etter kvart som dei når aldersgrensa, vilein ikkje ta igjen det talet av reaktorar ein hadde dåatomindustrien var på topp. Den einaste løysingapå dette er om gjennomsnittsalderen vart hevautover 40 år. Det ville igjen føre til nye typar problemsom auka risiko for ulukker og uhell, og mangel påkomponentar og reservedelar og arbeidskraft til altdet ekstra vedlikehaldet dette ville føre til.(2)Mangel på reservedeler og arbeidskraftIntrykket av atomindustrien er at han hartilgang på alt som finst av moderne teknologi ogkompetanse, men slik er det ikkje. Aktiviteten harlege nede i mange år. Fabrikkar som har produsertdeler til atomreaktorar har gått konkurs eller lagt omproduksjonen på grunn av for få bestillingar. Dessetreng lang tid for å bygge opp att kompetansen.I dag er det til dømes berre eitt firma i Japan somproduserer tankar til reaktorkjernen. Det er mangelpå rekruttering av spesialutdanna arbeidskraft ogtap av eldre arbeidskraft med erfaring. Til og medFrankrike, som kanskje er det landet som har størstkompetanse på sivil atomkraft, er trua av alvorlegmangel på fagarbeidarar. Sjølv om dei har storeøkonomiske og tekniske problem med Flamanville3 så er det eit veldig viktig prosjekt for å få tak iungdom og bygge opp kompetanse. Hos Electrisitéde France (EDF) vil 40 prosent av fagarbeidarane gåav med pensjon i 2015. I dag har dei 300 nyutdannatil 1500 stillingar. Situasjonen er lik eller verre iandre atomland. I Storbritannia er atomindustrienpå desperat jakt etter hjelp for å ta tilbake taptkompetanse. Dei vil trenge 1000 utdanna arbeidararkvart år fram til 2017. I Tyskland manglar dei utdannafolk både i industrien, forskinga og i strålevernet.Atomindustrien i USA treng 26.000 nye arbeidararover dei neste ti åra for å drive dei eksisterandeanlegga. Dei har dei siste åra løyva store beløpfor å rekruttere studentar og starte nye program iatomteknologi ved universiteta.(2)ØkonomiAtomindustrien er spesiell, og har eirekke problem som annan straumproduserandeindustri ikkje har. Atomkraft har ekstremt storekapitalkostnader, lang konstruksjonstid, utslepp avradioaktive stoff og produksjon av høgradioaktivtavfall. I tillegg kjem risiko for helse- og miljøskadeved små og store ulukker og risiko for spreiingav atomvåpen med utgangspunkt i eit siviltatomprogram. Alt dette kostar. Regjeringar overheile verda har lenge støtta atomindustriengjennom store investeringar frå skattebetalaranesine pengar til forsking og utvikling av heileatombrenselskjeden. Mellom 1974 og 2007 gjekk 55prosent av forskingspengane i verda til atomforsking.50

Flaggskipet EPR i Olkiluoto, som er bygd av denstørste atomkraftbyggar i verda AREVA NP (66 %AREVA, 33% Siemens), og som er den reaktortypendei viser til når dei snakkar om renessansen tilatomindustrien, har blitt ein økonomisk fiasko.Prosjektet er tre år etter skjema og i det minste 55prosent over budsjett. I USA har dei budsjettertekostnadane på nye atomkraftverk auka frå 1000USD/kW til 5000 USD/kW på ti år. Årsaker er langbyggetid, auka krav til tryggleik, auka prisar påmetall, sement og stål. Atomindustrien møter i dagutfordringar med avfallshandsaming og riving- ognedbyggingsutgifter som er mykje større enn detein før hadde rekna med. Prisen til atomstraumener hevda å vere 2 cent/kWh, medan det er 4 for gassog 7 for olje, vasskraft og vind. Så atomstraumener billegast. Men kostnaden er berre basert pådriftsutgiftene og tek ikkje med konstruksjon avreaktoren, vedlikehald, handsaming av avfall og tilslutt etter om lag 30 år, nedbygging og sluttlagring.Konstruksjon av ein vanleg reaktor kostar omkring1,5 milliardar USD og nedbygginga kostar i detminste like mykje.(2)AtomavfallGlobalt volum av brukt atombrensel var i år2000 på 220.000 tonn og aukar med 10.000 tonnkvart år. Kvar atomreaktor produserer omkring 10tonn radioaktivt avfall kvart år. I USA har dei eit lagerpå 50.000 tonn brukt atombrensel, 350 millionar litermed høgaktivt avfall frå plutoniumproduksjonen,tonnevis med plutonium og høganrika uran (HEU),500.000 tonn DU, millionvis m 3 lågradioaktivt avfallog 25 millionar tonn avfall frå urananlegga. USA harfor tida ingen plan for handsaming av dette, menDepartment of Energy (DOE) har rekna ut at dei vilmåtte bruke meir enn 1000 milliardar dollar over deineste 100 åra for å løyse problemet.(10)Små og store ulukkerThe International Nuclear and RadoilogicalEvent Scale (INES) blei introdusert i 1990 av IAEA ogden deler atomulukkene i 7 nivå. 1 betyr unormalhending, 2 uhell, 3 alvorleg uhell, 4 ulukke med lokalekonsekvensar, 5 ulukke med større konsekvensar,6 alvorleg ulukke og 7 stor ulukke. Det er også eit0-nivå som slår fast at det har vore eit avvik frå detnormale. Lista er logaritmisk. Det betyr at kvartnivå representerer ei ulukke som er ti gonger størreenn nivået under. Eksempel på eit nivå null-uhell erbrannen i eit atomanlegg i Tokaimura i Japan i 2006.Det er og mange småuhell som blir rekna for å liggeutanfor skalaen. Eksempel er ein kjemisk eksplosjon iein atombrennstoffabrikk i Hyderabad i India i 2002.Ei liste over kjende atomulukker viser atdet var fire slike i 50-åra, der ulukka i Chalk River iOntario hadde nivå 5 på INES-skalaen. I 60-åra vardet registrert 5 og i 70-åra 2 ulukker, der Bohunice iJugoslavia hadde nivå 4 og Harrisburg i USA haddenivå 5. I 80-åra var det 6 ulukker, Orléans i Frankrike i1980 hadde nivå 4, Tsuruga i Japan i 1981 hadde nivå2, Buenos Aires i 1983 hadde nivå 4 og Tsjernobyl iUkraina i 1986 hadde toppnivå på 7 INES. I 90-årahadde ulukka i Tomsk i Russland nivå 4 og det varto ulukker i Japan med nivå 2 og 4. Etter år 2000 hardet vore fire større ulukker der lekkasjen i THORPanleggeti Sellafield hadde nivå 3. Den godt kjendeKystum-ulukka i Russland i 1958 er ikkje med i dennelista sidan den skjedde i eit militæranlegg. Det finst eiheil rekke med etter kvart kjende ulukker i militæreatomanlegg, men det er også store mørketal.Det er ikkje eit spørsmål om det vil skje ei ny storatomulukke, men om når det vil skje.(9,11)Helsekonsekvensane av atomkraftNår prisen på atomkraft blir rekna ut tek einikkje med det helsevesenet må betale for behandlingav alle som får kreft og andre sjukdomar som resultatav eksponering for radioaktivitet frå atomindustrien.I tillegg til små og store uhell og ulukker kjem deidaglege lovlege utsleppa av radioaktive stoff frå alleatomreaktorar og andre atomanlegg. I USA fører2300 kreftpasientar sak mot Hanford atomkraftverk.Frå 1944 har dette anlegget slept ut i atmosfærenein million Ci frå jodisotopen I-131. Dette har blittspreidd med vinden og har forureina 120.000 km 2land og meir enn to millionar menneske. Dr. JayGould som er direktør for the Radiation Public HealthProject (RPHP) hevdar at han gjennom si 50 år langeforsking har funne ut at i USA åleine har det vorehundretusenvis av dødsfall som har hatt normalrutinedrift av atomkraftverk som årsak.(1)Atomvåpen og atomkraftSamanhengen mellom sivil og militær bruk avatomenergi var tydeleg i starten og har vore medheile tida, sjølv om tilhengarane av sivil atomkrafthar forsøkt å skjule det. I dag når det igjen blirgjort forsøk på å få til nedrusting av atomvåpen erdet umogeleg å sjå bort frå denne samanhengen.Høganrika uran (HEU) er brukt i sivil reaktorbrenselpå meir enn hundre stader. Den totale mengda brukttil dette er nok til å lage omtrent tusen bomber avHiroshima-typen, ein type som kanskje er mogelegfor terroristgrupper å lage.The Fissile Material Cutoff Treaty (FMCT), somvil stoppe all produksjon av fissilt materiale til våpen,har kome tilbake på toppen av den internasjonaleagendaen for atomvåpen-nedrustning. UnitedNations Conference on Disarmament (UNCD) iGenéve sa seg i 2009 villig til å starte forhandlinganeom ein slik avtale.President Barack Obama sa i si tale i Praha5. april 2009 at han gjekk inn for ei verd utanatomvåpen. Ideen om ikkje berre å redusere talet påatomvåpen, men å eliminere dei heilt har ikkje blitt51

uttalt så klart sidan President Truman la fram Baruchplaneni FN i 1946. (6)Prosessen med å bli kvitt atomvåpna, viss detlukkast, vil ta ei avgrensa tid, men den atomvåpenfrieverda vil måtte eksistere for all framtid. Vanskelegareenn å komme ned til null vil bli å bli verande der.Talet på atomvåpen i verda har gått ned frå entopp på meir enn 60.000 under den kalde krigen tilomtrent ein tredjedel av dette i dag. Etter som taletpå våpen minkar, aukar betydinga av fissilt materiale.Merksemda snur seg vekk frå stridshovud og rakettarmot urananriking, gjenvinningsanlegg og sivile ogmilitære lager av anrika uran og plutonium.Ved eit punkt i nedrustingsprosessen må alleatomvåpen, våpenkomponentar og konteinarar medfissilt materiale vere deklarert, identifisert og merka.Så må alt dette vere under internasjonal kontroll tilalt er eliminert eller trygt deponert.I ei verd fri for atomvåpen ville det viktigastetrugsmålet om brot på avtalen komme frå anlegga ibrenselskretsen og frå kjernebrenselet i reaktorane.Dersom nasjonale statar i tillegg hadde lov åseparere plutonium frå brukt kjernebrensel, slik detblir gjort i dag i Frankrike, India, Japan, Russlandog Storbritannia, kunne dette plutonium brukasttil å lage atomvåpen i løpet av nokre veker. Landmed store nasjonale anrikingsanlegg kunne fortlage store mengder HEU til våpen. Å bryte avtalenom atomnedrusting ville ta lenger tid i ei verd utangjenvinningsanlegg og der statane ikkje hadde eignenasjonale anrikingsanlegg. Men også ein stat medberre reaktorar kunne bygge eit ”kvikt og ureint”gjenvinningsanlegg og utvinne plutonium frå bruktkjernebrensel i løpet av seks månader til eitt år. Detteville også gå an å få til i ein stat utan atomkraft, menmed lager av brukt kjernebrensel under nasjonalkontroll i langtids mellomlager på overflata eller ifjellhaller.I juni 2009 var det globale lageret av HEU1600 pluss/minus 300 tonn. Det er nok til å lage60.000 atomvåpen. Atomstatane til saman står for 99prosent av det globale HEU. Ikkje-våpen statar harberre 10 tonn HEU i dag, men det er likevel nok tilhundrevis av atomvåpen. Dette siste minkar sidanmange forskingsreaktorar blir bygde om frå å brukeHEU til å bruke låganrika uran (LEU) og det høganrikauranet blir sendt til USA eller Russland der det blirblanda med utarma uran (DU) og dermed fortynna tilLEU som kan brukast til sivilt atombrensel.I 2009 var den globale mengda av plutonium500 pluss/minus 25 tonn, halvparten produsert tilvåpen og halvparten i sivile atomprogram. Sidan denkritiske massen til plutonium er omkring ein tredjedelav den til HEU betyr det at dette plutoniumet er noktil 60.000 atomvåpen.Sidan 1944 har meir enn 60 reaktorar blittbrukt av dei ni atomvåpenstatane til å produsereplutonium for våpen. I 2009 var omtrent alle dessereaktorane stengde og berre India, Pakistan ogkanskje Israel held fram med å produsere plutoniumfor våpen. I tillegg er det seks land som gjenvinn sittkommersielle brukte brensel. Frankrike, India, Japanog Russland satsar mykje på gjenvinning. Kina testarut eit nytt anlegg medan Storbritannia ser ut til åmåtte stanse anlegg på grunn av tekniske problem.I løpet av dei seksti åra sidan atombomba bleiutvikla har det blitt gjort mange forsøk på å få til eininternasjonal avtale som skulle forby slike våpen.I 1946 burde dette ha vore enkelt. Det fanst berreein atomvåpenstat med eit arsenal på omtrent tiNagasaki-type atomvåpen. Langtrekkande rakettarvar enno ikkje oppfunne, sivil atomkraft låg i framtidaog heile byråkratiet og det militær-industriellekomplekset som utvikla seg omkring atomvåpengjennom den kalde krigen, var ikkje der. Med Sovjetsi første bombe starta atomvåpenkapplaupet. Likevelhar statar, organisasjonar, og enkeltindivid somkjende vitskapsmenn og kvinner heile tida haldefast på målet om full atomnedrusting. Det endelegemålet har dei ikkje nådd, men dei har hjelpt til medå få avtaler på plass som har bremsa utviklinga, tildømes prøvestansavtalen TBT frå 1963 og ikkjespreiingsavtalenNPT frå 1970.Debatten i dag om den rolla atomenergienskal ha i framtida og om spreiing og kontroll avatomteknologien og heile atombrenselskjeden ogmidlane for å hindre at dette blir brukt til å produserevåpen, markerer starten på ein diskusjon som vilkomme til å bli meir og meir viktig ettersom verdanærma seg avskaffing av atomvåpen. Det sterkastetekniske hinder mot ny atomopprusting ville vere eiverd utan både militære og sivile atomanlegg av alleslag, kanskje med unnatak for produksjon av viktigeradioisotopar til medisin og forsking. Men likevelville det vere eit problem at nokre statar hadde lagrasivilt brukt atombrensel som inneheldt plutonium,og brukt brensel frå ubåtar og forskingsreaktorarsom inneheldt HEU.(10)Draumen om reaktoren som brenn sitt eige avfallog er økonomisk og miljøvenleg.Dei siste åra har ein fransk feber påverkadei som argumenterer for atomkraft i USA. Deilovprisar Frankrike for at dei gjenvinn sitt bruktereaktorbrensel og brukar gjenvunne plutonium oguran til nytt brennstoff i atomreaktorane sine somrein rutine. Bill Magwood som vart vald til leiar avNuclear Regulatory Commission (NRC) av presidentObama, skreiv i eit ope brev til presidenten i januar2009 at Frankrike er ein av dei første plassane å gåfor å lære korleis ein skal handsame atomavfall. Deiser ikkje på det som avfall, men omformar det til nyenergi, hevdar han. Frankrike er det leiande landi heile verda innan atomkraft, likevel har det aldrivore ei avstamming i Parlamentet før start av nyeatomprogram. I førti år har dei store avgjerdene52

innan utviklinga av fransk atomindustri vore styrd avei gruppe personar godt plassert i nøkkelposisjonarinnan næringsliv og administrasjon. Denne eliten avteknokratar, kalla Corps des Mines, har blitt sittande itiår medan politikarane har kome og gått. Dette hargitt høve til langsiktig planlegging og gjennomføringutanfor demokratisk kontroll. (12)Det er rett at Frankrike gjenvinn bruktatombrensel og produserer MOX av gjenvunneplutonium og uran, og brukar dette i omkring 20 avlettvassreaktorane sine, som er rekna for å vere deimest moderne reaktorane i bruk i dag. Dette bliromtalt som ein slutta brennstoffkrets der reaktorenbrukar sitt eige avfall til nytt brennstoff. La oss sjå påeit eksempel som er vist skjematisk (Fig 3).Her blir det vist ein runde av gjenvinning ogre-anriking av gjenvunne uran i eit anrikingsanlegg(nr.2), og produksjon av MOX som blir bruktsom nytt brensel i reaktoren. Dette kan i teoriengjentakast i fleire rundar, men for kvar runde blir detmeste av uranet ein del av avfallet (den mørke linjaøvst). I tillegg brukar Frankrike i dag berre 1/3 avdet gjenvunne uranet. Ein kan rekne ut at Frankrikebrukar mindre enn seks prosent av uranressursane idet originale friske brennstoffet og over 80 prosentav dette er brukt i første runde. Det betyr at utgifter,risiko og forureining skapt av fransk gjenvinning ogMOX-produksjon berre fører til marginal auke avutnyttinga av uranressursane. I tillegg blir ikkje reanrikingautførd i Frankrike, som manglar anleggfor dette, men i Russland. Utarma uran frå denneprosessen blir liggande i Russland. Ved å gjenvinneuran og produsere MOX, og gjenta dette gjennomfleire rundar, kan ein ikkje auke utnyttinga av urannoko særleg – så lenge dette brennstoffet er brukt iein lettvassreaktor. Utsegn om at Frankrike har funneut korleis dei kan bruke 95 prosent av uranressursaneer usanne. Dette føreset bruk av formeiringsreaktorar.Men det er ein reaktortype Frankrike har gitt oppetter å ha brukt mange år, mykje ressursar, storepengebeløp og fagfolk. No planlegg dei generasjon3, 3+ og 4 som skal overgå formeiringsreaktoren.Men det ser ut til å vere langt igjen før planane kanrealiserast. Når ein kjenner historia til Super Phoenixer det vanskeleg å tru på eit prosjekt som er ennomeir komplisert og dyrt. Dette er igjen eit eksempelpå at planane som finst i draumar, på teiknebrettog i prøveprosjekt for å utvikle atomkraft blirpresenterte som realitetar og som teikn på at heileatomindustrien opplever ein renessanse.(1)KonklusjonIAEA annonserte i 2008 at verdas produksjonav atomstraum hadde gått ned med to prosent frååret før til 14 prosent, den største reduksjon sidanden første reaktoren vart kopla til nettet i 1954. I EUvar nedgangen seks prosent. Det er berre 31 land iverda som brukar atomenergi, eller 16 prosent avdei 192 medlemslanda i FN. Dei store atomstraumprodusentaneer USA, Frankrike, Japan, Tyskland,Russland og Sør-Korea som til saman produsererto tredeler av verdas atomenergi. Alle desse harproblem med reaktorane sine.Å satse stort på atomkraft i utviklingslandvil gi mange av desse landa store problem istartfasen. Manglande infrastruktur og kraftlinjenett,som slike anlegg krev, er ikkje på plass. I tilleggblir dei avhengige av utanlandsk kapital ogmultinasjonale selskap. Det vil også auke risikoenfor spreiing av atomvåpen. Mohammed El-Baradei,nobelprisvinnar og tidlegare generalsekretær i IAEA,Fig 3sa i 2008 at den nye interessa for atomkraft i mangeutviklingsland, etter hans syn, var å oppnå “latent”atomvåpenkapasitet. (1)I dei vestlege demokratia er det veksandemotstand mot atomkraft. Sjølv i Frankrike visergallupar at eit fleirtal av folket ynskjer å bruke mindreatomstraum. I Tyskland er det store demonstrasjonarmot politikarane når dei snakkar om å forlengelevetida til dei gamle reaktorane og utsette sluttenpå atomprogrammet.Thorium slik det blir brukt i dei mest modernereaktorane i dag fører til mindre plutonium i avfallet,men i staden får ein den fissile isotopen U-233 somogså kan brukast til atomvåpen.Generasjon 4-reaktoren er berre ein teori, ogfrå all erfaringa omkring eksperimenteringa medformeiringsreaktorane er det liten grunn til å tru atdet skal gå betre denne gongen.Så svaret på det spørsmålet eg starta med måbli: Nei, atomindustrien opplever ikkje ein renessansei dag. Å lansere atomenergi som ei løysing påklimakrisa er ikkje berre feil, men er også eit hinderfor å ta fatt på dei løysingane som må til.Vidare satsing på atomkraft stel tid, kapital, ressursar og hjernekraft som skulle vore brukt på forskingog utvikling av alternative energiformer og enøk.Denne artikkelen var skriven før ulukka i Fukushima.53

Litteratur:1. Makhijani, Arjun: The Mytology and Messy Reality of Nuclear Fuel Reprocessing, IEER, 20102. Schneider, Mycle et al: The World Nuclear Industry Status Report 2009, Paris 20093. Randers, Gunnar og Døderlein, Jan M.: Reaktoren og bomben, J.W.Cappelens Forlag, Oslo 19684. Thorium Report Committee: Thorium as an Energy Source – Opportunities for Norway, IFE 20085. NOU 1978:35A: Kjernekraft og sikkerhet6. www.world-nuclear.org7. Forland, Astrid: ”Atomer for krig eller fred?” Forsvarsstudier 2/19888. Rubbia et al: Conceptual design of a fast Neutron Operated high power energy amplifier, CERN/AT/95-44(ET)9. www.oeko.de10. Global Fissile Material Report 2009: A path to Nuclear Disarmament11. www.fissilematerials.org12. Schneider, Mycle: Nuclear Power in France, The Greens-EFA Group in EU Parliament, Brussels 200854

Eva FidjestølFukushimaKatastrofen i Fukushima 11. mars 2011 hargitt dødsstøtet til myten om den miljøvennlige,rene og sikre atomindustrien og avdekket littmere av de enorme skadene på mennesker, miljøog samfunnsøkonomi denne industrien fører til.I verdens viktigste atomland, Frankrike, går storefolkegrupper i dag inn for å fase ut atomindustrien.Den 11. mars 2012 ved ettårs markering avulykken var det store demonstrasjoner i Frankrike.Organisasjonen ”Sortir du nucleare” og innbyggerei Rhônedalen, som er det området i Europa som harflest atomanlegg, gikk sammen og dannet en kjedeav 60.000 mennesker mellom Lyon og Avignon. Deviste til Tyskland som i årevis har samlet titusenertil demonstrasjoner mot atomkraft. (1) Tyskland ogSveits har allerede vedtatt å fase ut atomkraften,og Italia har bestemt seg for ikke å starte et nyttplanlagt atomprogram. I Japan øker motstanden.Atomkraft blir diskutert i alle atomland og i landsom planlegger å bli det, men det er få politikereved makt som deltar i den diskusjonen. Og media ertause. Over ett år etter en atomkatastrofe som fikksamme vurdering på INES-skalaen for atomulykkersom Tsjernobyl, ser det ut til at folk flest her i landethar glemt Fukushima. Var det bare en av de mangekatastrofefilmene vi så på TV-skjermene i mars 2011?Eller var det en virkelig, menneskeskapt katastrofeav slike dimensjoner at vi ikke orker å ta det inn oveross? Vi som er opptatt av dette må finne informasjoni de nye sosiale mediene og gjennom NGO-nettverk.Japans atomprogramFør Fukushima hadde Japan 54 atomreaktoreri gang, som dekket 30 prosent av landets elektriskeforbruk og med planer om å bygge ut til 50 prosentinnen 2030. Dette var en viktig del av Japansklimapolitikk. Hele brenselskjeden, inkludertanrikning, gjenvinning og formeringsreaktor var medi Japans første atomenergiplan i 1956. Den politikkenforble uforandret til Fukushimaulykken skjedde, selvom formeringsreaktoren er 70 år etter planen og småog store ulykker og tekniske problemer har forfulgtalle disse anleggene siden starten. Også reaktorenesom leverer strøm har opplevd skandaler, ulykker ogjordskjelv. Et jordskjelv i 2007 ved atomkraftverket iKashiwazaki førte til stengning av alle syv reaktoreneog tre av disse har vært stengt siden. (2)Hva skjedde i Fukushima?Ved kraftverket Fukushima Dai-ichi ble reaktor1, 2 og 3 ødelagt av hydrogeneksplosjoner ogbranner etter at vann- og strømtilførsel ble brutt pågrunn av jordskjelvet og tsunamien. Samtidig bleflere basseng med brukt atombrensel ved reaktoreneskadet og store mengder med radioaktivt materialeble spredd. Først 15. mai innrømmet ledelsen forselskapet TEPCO, som eier og driver atomkraftverket,at det hadde foregått total kjernenedsmelting ireaktor 3 dagen etter jordskjelvet, og noen dagersenere sa de at nedsmelting også hadde skjedd ireaktor 1 og 2. Reaktor 3 brukte MOX-brensel sominneholder plutonium. Det betyr lavere smeltepunktog farligere avfall. Reaktor 4 ble ødelagt på grunnav brann og eksplosjoner i et basseng med bruktatombrensel. Reaktor 5 og 6 ble stanset på vanligmåte. Det samme gjelder alle reaktorene i FukushimaDai-ni som ligger like ved og reaktorene i Onagawaog Tokai Dai-ni, nord og sør for Fukushima. Alle 15reaktorene i dette området av Japan er nå ute avdrift og de fire mest skadde vil aldri bli åpnet igjen. Iaugust var bare 15 av Japan sine 54 reaktorer i gangog i mars 2012 ble det meldt at det bare var to i drift.(3)Situasjonen i januar 2012TEPCO arbeider for å få reaktor 1, 2 og 3 i55

Fukushima Dai-shi i en “kald avslåings-tilstand”. Detbetyr at temperaturen i kjølevannet må kommeunder 100 grader og trykket inne i reaktortankenmå bli det samme som lufttrykket utenfor. De prøverogså å få kontroll på de radioaktive utslippene bådetil luft, jord og sjø. Store tanker for å lagre radioaktivtvann fra kjøleprosessene er på plass og mengdenav radioaktivt vann som renner ut i sjøen har blittredusert. Utslippene av radioaktive stoff til jord ogluft er også redusert. Tiltak for å fjerne smådeler avradioaktivt materiale som ligger spredd omkring påområdet mellom reaktorene fortsetter og omtrent700 konteinerlaster av dette var samlet og lagretinnen 17. oktober 2011. Videre planer som blirdiskutert er å bygge barrierer under reaktoreneslik at det hindrer radioaktive stoffer å forurensegrunnvannet, og konteinere over reaktorene for åhindre utslipp til atmosfæren.Utlufting, eksplosjoner og branner denførste tiden førte til utslipp av store mengder medradioaktive stoff. I rapport fra Regjeringen til IAEA iapril oppgir de et utslipp til luft på 7,6×10 17 Bq og irapporten fra juni ble et utslipp til sjøen fra reaktor2 oppgitt til 4,7×10 15 Bq. (4) Utslipp til luft ble tattav vinden og ujevnt fordelt med regn over et stortområde. Dette ble målt, men folk ble ikke advart førlenge etter og evakueringen kom altfor sent i gang.Etter Tsjernobyl var grenseverdien for evakueringen dose på 5mSv/år men i Fukushima valgte de20mSv/år. Grenseverdien for de som arbeider mednedkjøling av reaktorene og oppryddingsarbeidble satt til 250 mSv/år, mens den ellers i verden er20mSv/år. Radioaktiv forurensing ble snart påvist imelk, grønnsaker, fisk og vann. I en periode i sluttenav mars var det restriksjoner på bruk av vann pågrunn av for høye verdier av I-131 i Tokyo og i julible det oppdaget at kjøtt fra husdyr som hadde spistradioaktivt fôr var blitt solgt over hele landet. Detble målt opptil 4350 Bq/kg av Cs-137 i dette kjøttet.Siden er det utarbeidet retningslinjer for tillattradioaktivitet i alle vanlige matvarer, og forbud motdyrking av ris og grønnsaker i store områder.Regjeringen, TEPCO og hele pro-atomeliten har mistet publikums tillit. Det førte en tidtil nettopp den panikk som disse hadde forsøktå hindre. En annen grunn for autoritetene til åhandtere denne katastrofen så dårlig kan ha værtfrykt for å skade atomindustrien sitt rykte. Spesielthar de fått mye kritikk for å ha utsatt barna for altfor store doser av radioaktivitet. Det ble tillatt å gåi skoler og leke ute dersom dosen var mindre enn20mSv/år. Dersom dosen var høyere ble det lagtrestriksjoner på tiden barna fikk lov til å oppholdeseg ute. Dette ble så sterkt kritisert at myndighetenemåtte love å ha som mål å redusere grenseverdienfor stråledose til befolkningen ned til 1mSv/år såfort som mulig. Dette er den vanlige verdien ellersi verden. Menneskene i Japan er skuffa og sinte ogmotstanden mot atomkraft øker. De har lang erfaringmed strålingsindusert sykdom og lar seg ikke lure. (4)Fukushima atomkraftverk. Foto: Giovanni Verlini / IAEA56

Hva vet vi om nedfallet fra Fukushima?Landskapet som ligger innenfor en avstandav 100 km fra Fukushima Dai-shi og Fukushima Danier nå oppdelt i fire typer områder. Det er områdermed påbudt evakuering, forberedt evakuering itilfelle noe hender, frivillig evakuering og anbefaltevakuering fra små flekker spredd utover. Japanskemyndigheter har målt konsentrasjonen av isotopeneCs-137 og Cs-134 på 2200 steder i dette område vedå undersøke luft og jordprøver, og det er dette somer grunnlaget for soneoppdelingen.Men de radioaktive utslippene fra Fukushimahar ikke kommet ned bare lokalt i Japan. CTBTO(Comprehensive Test Ban Treaty Organization)har som oppgave å registrere radioaktivitet ogseismiske rystelser over hele kloden for å kunneoppdage prøvesprengninger av atomvåpen. Avmålestasjonene de har plassert ut har 63 av demsensorer for radioaktive stoff. Måleresultatene blirsendt til alle de 183 medlemsland med en gang.12. mars ble det målt økning av I-131 og Cs-137 iatmosfæren i en avstand av 200 km fra Fukushima.Den 14. mars ble det målt i Øst-Russland og to dageretter på vestkysten av USA. Ni dager etter ulykkenhadde de radioaktive skyene krysset over Nord-Amerika. Tre dager etter det målte en stasjon påIsland økt radioaktivitet. Skyene hadde nådd Europa.15 dager etter ulykken ble spor fra utslippene iFukushima målt over hele den nordlige halvkule. Den13. april hadde radioaktive stoffer spredd seg til densørlige halvkule og blitt målt på stasjoner i Australia,Fiji, Malaysia og Papua New Guinea. Målestasjonenekunne påvise at disse radioaktive stoffene kom fra enatomkraftulykke. De informerte også om at de målteverdiene av radioaktivitet var så små at det haddeingen innvirkning på helse og miljø. (5) Det somblir underkommunisert i slike meldinger er at disseradioaktive isotopene ikke finnes i naturen, men ermenneskeskapte, og at det ikke er noen nedre grensefor den skadelige virkningen av radioaktivitet. I enundersøkelse gjort i åtte byer nordvest i USA er detpåvist en økning i barnedød hos barn under ett år.(6) Undersøkelsen er utført i en periode på fire ukerfør Fukushima sammenlignet med ti uker etter. Ogspørsmålet er: Kan dette ha Fukushimakatastrofensom årsak? Dette spørsmålet stiller forskerne seg.Noen av de isotopene som kommer ut fra de ødelagtereaktorene er jod (I-131), strontium (Sr-90) og cesium(Cs-134 og Cs-137) som alle blir tatt opp i matkjedenog i vann. Når mennesker får dette inn i kroppengjennom mat og innpusting konsentrerer jod seg iskjoldbrusk-kjertelen, strontium i bein og tenner ogcesium i kjøtt og muskler, inkludert hjertet. Fosterog babyer er mer utsatte for dette på grunn av atcellene deler seg fort og dosen de mottar blir størreenn hos voksne. Vi vet at radioaktiv stråling skaderlevende celler. Mye ny forskning de siste tiårene viserat selv ved små doser kan stråling føre til kreft oggenskader. I USA er det påvist sammenheng mellomfoster- og barnedød og utslipp fra atomindustrien.(7)Etter Tsjernobyl for 25 år siden er det påvist økt antallav syke og svake nyfødte, og et øket antall aborterog dødfødte, spesielt like etter nedsmeltingen avreaktoren. Dette er påvist ikke bare i de tidligereSovjetrepublikkene som fikk det meste av nedfallet,men også i mange land i Europa. Lignende funner også gjort i dyr og planter i områder med storradioaktiv forurensning. (8)FN sitt engasjement i Fukushima katastrofenEn ekspertgruppe fra International AtomicEnergy Agency (IAEA) som er FN sin ekspertorganisasjonpå atomspørsmål, har vært påto ekskursjoner til Fukushima for å samle inninformasjon og for å gi faglig hjelp. Både IAEA ogRegjeringen i Japan har sendt flere rapporter til FN.(9)Den 22. september innkalte GeneralsekretærBan Ki-Moon til et høynivå møte i FN om atomsikkerhet.En uke før hadde han gitt ut enfyldig rapport som hele FN systemet stod bakom betydningen av Fukushimaulykken. (10)Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (WILPF) gasamtidig ut en rapport som heter “Kostnader, risikoerog myter om atomkraft” til dette møtet. Rapportener ført i pennen av Ray Acheson, leder av WILPFprosjektetReaching Critical Will. Rapporten bestårav en hoveddel og en samling av mindre innsendtebidrag fra WILPF medlemmer i mange land, også fraNorge. (4)WILPF sin evaluering av FN rapporten omatomsikkerhet og FukushimaI sin grundige vurdering av FN-rapporten medbidrag fra hele 16 FN avdelinger, starter Ray Achesonmed å beklage at IAEA fungerer som en ledendekoordinator for hele studien. Selvsagt er det IAEA somhar ansvaret for saker som angår atomsikkerhet, menorganisasjonen er også ansvarlig for å utbre bruk avatomenergi i hele verden. Å bruke en organisasjonmed en slik konflikt innebygd i sitt mandat til åkoordinere rapporten om atomsikkerhet måtte føretil den overveldende pro-atomkraft skjevheten somgår igjen gjennom hele rapporten. IAEA fastholderat atomenergi fortsatt er viktig for å bekjempefattigdom og ignorerer det fakta at atomkraft er dyrog sentralisert og derfor gjør lite for å hjelpe til medå bringe elektrisitet til små jordbruksbefolkninger.De hevder også at atomenergi er viktig for å redusereklimagassutslipp. Dette blir sterkt tilbakevist i WILPFsin rapport. All diskusjon om sammenhengen mellomatomkraft og atomvåpen mangler i FN-rapporten.Det samme gjelder gruvedrift og avfallsbehandling.Alt dreier seg om sivile atomkraftverk i drift og deter selvsagt sterkt understreket at sikkerheten måbli bedre. Ray Acheson påpeker at det er spesielt57

eklagelig at Verdens helseorganisasjon (WHO) sittbidrag i denne rapporten er så svakt. (11)Generaldirektøren for IAEA, japaneren YukiyaAmano, sa I sin tale på møtet i FN 22. Septemberat Fukushima Diichi var en grusom ulykke, mendet betydde ikke slutten på atomkraft. De sisteprosjektplanene til IAEA viste at global bruk avatomkraft vil komme til å øke de neste tiår, om ikkeså fort som tidligere planer antok, hevdet han. (12) IWILPF sin rapport til dette møtet, som beskriver allesidene ved atomkraft, blir det derimot konkludertmed at denne form for energiproduksjon aldri kanbli sikker eller økonomisk.I desember 2011 kom det endelig en størreuavhengig rapport om Fukushimaulykken. Detidligere rapportene fra TEPCO, som eier og driverFukushima, og fra IAEA, som er en pådriver for sivilatomkraft i hele verden, kan ikke ventes å væreuavhengige. Rapporten kom 26. desember 2011og komiteen som står bak den er ledet av professoremeritus Yotaro Hatamura fra Tokyo Universitet.(13)Rapporten er på over 500 sider og komiteen harbrukt 900 timer på å intervjue 456 mennesker i løpetav seks måneder. Likevel er ikke dette den endeligerapporten. Den ventes først å komme sommeren2012. Det mangler flere viktige intervju, blantannet med den tidligere statsministeren Navto Kanog andre fra regjeringen. Rapporten har avdekkettidligere falske rapporter om atomsikkerhet ogkvalitetskontroller ved japanske atomkraftanleggog inneholder en sterk kritikk av Atomkontrollen iJapan, NISA (Nuclear Industrial and Safety Agency).Rapporten kritiserer også regjeringen for den måtenden har behandlet de 160 000 tvangs-evakuerte på.Regjeringen har ikke gitt noen informasjon om hvormange som kan returnere, og når. (13)I desember 2011 annonserte regjeringen iJapan at rivning og opprydding (decommissioning) iFukushima Daiichi vil ta 30 til 40 år. Dette gjelder barereaktorene og ikke omgivelsene, som for det mestebestår av jordbruksland. Oppryddingsmannskaperplanlegger å fjerne brukt brennstoff fra reaktorene før2014, mens fjerning av rester av smeltet brennstoffvil ta tiår. Mange hevder at dette er urealistisk ogat oppryddingen vil ta mye lenger tid. En offisiellrådgiver har regnet ut at oppryddingen vil kosteomkring 15 milliarder USD, mens andre ekspertersier at det kan bli tre ganger så mye. (3)Enda mangler vi nok informasjon ogkunnskap til å kunne evaluere Fukushimaulykkenog konsekvensene den vil ha for helse, miljø ogøkonomi, ikke bare for Japan, men for hele verden.Men det er grunn til å frykte at denne ulykken, påsamme måte som Tsjernobylulykken, vil vokse medtiden.Litteratur:1. www.chainehumaine.org2. Schneider, Mycle et al: The World Nuclear Industry Status Report 2009, Paris 20093. Nuclear Monitor, January 13, 2012/No.7404. Reaching Critical Will: Costs, risks, and myths of nuclear power. NGO world-wide study on the implicationsof the catastrophe at the Fukushima Dai-ichi Nuclear Power Station5. Fukushima-related measurements by the CTBTO(www.ctbto.org/press-centre/highlights/2011/fukushima )6. Sherman D., Janette: Is the Increase in Baby Deaths in the US a Result of Fukushima Fallout? www.counterpunch.org/2011/06/107. Sternglass E. J.: Infant Mortality and Nuclear Power Generation, hearings of the Pennsylvania SenateCommittee on Reactor Sitting, Harrisburg, Okt.19708. Yablokov, Alexey V.: Chernobyl Consequences of the Catastroohe for People and the Environment,New YorkAcademy of Sciences, New York 20099. Nuclear Emergency Response Headquarters. Government of Japan: Additional Report of the Governmentto the IAEA-The Accident at TEPCO´s Fukushima Power Stations, September 201110. SG/HLM/2011/1: United Nations system-wide study on the implications of the accident at the FukushimaDaiichi nuclear power plant. Report of the secretary-General. UN 16August 201111. Acheson, Ray: Assessment of the UN system-wide study, Reaching Critical Will, New York 22 September201112. Yukiya Amano, Director General: High-level meeting on nuclear safety and security. Opening Statement.International Atomic Energy Agency, New York 22 September 2011.13. www.bloomberg.com/news/2011-12-27/fukushima58

Eva FidjestølUranvåpenNår vi snakkar om uranvåpen meiner vi våpensom brukar metallet uran (kjemisk symbol U) oglegeringar av uran som ammunisjon og armering.Uran til dette føremålet er for det meste utarma uran(DU), men kan også vera natururan (NU), gjenvunneuran (RU) og anrika uran (EU). Avkortinga kjem frådei engelske namna: depleted uranium, naturaluranium, recycled uranium og enriched uranium.Av anrika uran skjel vi mellom låganrika uran (lowenriched uranium LEU) og høganrika uran (higlyenriched uranium HEU).Uran er det tyngste av alle grunnstoff somfins i naturen. Vi finn det i jordsmonn og berggrunni kjemiske sambindingar, som regel i veldig småkonsentrasjonar. Berre steinen inneheld nokre tidelarpromille uran blir steinen kalla uranmalm. Uran erdet viktigaste råstoffet for produksjon av atomkraftog atomvåpen. Over hele verda er dei rike og godttilgjengelige uranførekomstane snart oppbrukte.Med dagens forbruk reknar ein med at det er nok tilopptil 80 års vidare drift i atomindustrien.Alle atomkjernar er bygde opp av proton ognøytron. Det er talet på dei positive protona somavgjerd grunnstofftypen og dei kjemiske reaksjonanetil atomet. Men det finst ei rekke isotopar av kvartgrunnstoff. Desse skjel seg frå kvarandre ved at taletpå dei elektrisk nøytrale nøytrona er ulike i dei ulikeisotopane. Det er vanleg å gi opp summen av protonog nøytron i ein atomkjerne for å avgjere kva for einisotop det er snakk om. Den vanlegaste uranisotopenhar 146 nøytron i kjernen i tillegg til dei 92 protonsom er i alle urankjernar. Denne uranisotopen hartil saman 238 partiklar i kjernen. Det skriv ein slik:U-238.Uran førekjem i naturen som tre ulike isotopar:U-238 (99,27%), U-235 (0,72%) og U-234 (0,0055%). Halveringstidene til desse isotopane er i samerekkefølgje: 4,468 milliardar år, 703,8 millionar årog 245.500 år. Alle uranisotopane er radioaktive ogsender ut α-partiklar. Dei isotopane som har lengsthalveringstid er minst radioaktive. U-235 er i tilleggfissil. Det betyr at når kjernen blir treft av eit nøytrondeler han seg i to nye radioaktive stoff, sender ut totrenye nøytron og energi. Det er denne energiensom blir utnytta både i kjernekraft og i bomber. Deito nye radioaktive stoffa som blir danna, omkring200 ulike spaltingsprodukt eller fisjonsprodukt,utgjer det høgradioaktive avfallet. For at uranetskal kunne brukast i eit vanleg kjernekraftverk måkonsentrasjonen av U-235 vere større enn i naturen.Natur-urane må anrikast slik at innhaldet av U-235blir auka frå 0,7% til ca 3%. Som den primærekomponenten til ei atombombe blir uran anrika tilover 90 %. Slik blei Hiroshima-bomba laga. Det sameanlegget kan brukast til begge deler, og mangefryktar at Iran brukar sine anrikingsanlegg til åprodusere bomber. Sjølv hevdar dei at dei anrikaruran berre til bruk i atombrensel. Når natururan bliranrika blir han delt opp i to grupper, anrika uran (EU)og utarma uran (DU). Definisjon på utarma uran erat den inneheld mindre U-235 enn i natururan, somregel er det mellom 0,2% og 0,4% U-235. Utarma uraner om lag 40 % mindre radioaktivt enn natururan.Dette er viktig å merke seg sidan det ofte blir bruktsom eit argument for at DU er så svakt radioaktivt atdet kan forsvarast å bruke det til ammunisjon.Sidan natururan inneheld så lite U-235, går detmed store mengder natururan ved anrikinga og detblir produsert mykje utarma uran. Produksjon av 1 kguran (LEU) til atombrensel i eit vanleg atomkraftverkvil gi 6-7 kg DU, og produksjon av 1 kg uran (HEU) tilatomvåpen vil gi omkring 150 kg DU.Eit vanleg atomkraftverk brukar omkring 30tonn LEU i eit år. Dersom vi gangar dette med taletpå reaktorar i verda, som er cirka 440, og vidare medtalet på driftsår, som for mange reaktorar er mellom59

30 og 40 år, så skjønar vi at det finst store mengdermed utarma uran. For atomindustrien er dette avfall,og i tillegg eit problemavfall, både på grunn avdei store mengdene og på grunn av eigenskapanetil stoffet. Det ligg lagra i store mengder ved alleanrikingsanlegg i verda. I 2001 var det 1,3 millionartonn på lager og det aukar med 50.000 tonn kvartår.(1,2)UrangruverTo tredjedelar av verdsproduksjonen avuran er i dag i hendene til fire store internasjonalegruveselskap. Rundt 70 prosent av uranreservane idag ligg i urfolkområde. Uranutvinning øydelegglandsbyane deira, røvar frå dei jakt- og jordbrukslandog forgiftar vasskjeldene. For å utvinne eitt tonnnatururan ligg det igjen 10.000 tonn oppmalen steinsom inneheld mange tungmetall og radioaktivestoff. Store støvhaugar og store innsjøar av slam erradioaktivt avfall som urangruvedrifta etterlet seg.Det må handsamast og lagrast i hundre tusenvis avår og det kostar masse pengar. Tyskland betalte 6,5milliardar euro for å rydde opp etter urangruvedriftai DDR. Folk som arbeider i gruvene og lever inærleiken, blir sjuke av kreft og andre sjukdomar.Uran til elektrisitetsproduksjon, uranammunisjon(DU) og atomvåpen kjem frå dei same gruvene.Atomstatane er avhengige av råstoffimport ogmultinasjonale selskap.(3)AnrikingsanleggDet er utarma uran i metallform militære kanbruke. Dette må vere ein ønskjesituasjon for beggedei involverte partane. For atomindustrien er detteeit avfall dei ønskjer å bli kvitt. For våpenindustrienog krigsherrane er det kjempeeffektivt, fins i storemengder og vi må rekne med at dei får det billeg.Før anrikinga blir natururanet overført til einfluorforbindelse, uranheksafluorid UF6, populærtkalla ”hex”. Etter anrikinga blir den utarma ”hexen”lagra i tønner i form av eit salt som sublimerer til eingass ved 56,4 grader C. Gassen er veldig reaktiv ogdannar med vatn ein giftig og korroderande gass.Den tærer på tønnene slik at dei må overvakast oghaldast ved like. Det er dyrt og risikabelt. Hexenkan omdannast til uranoksid som er et kvitt pulver,eller til uranmetall. I denne form har det historiskblitt brukt i sivil industri. Men etter ny kunnskapom helseskadar har det blitt strengare reglar fordette. Atomindustrien har prøvd å kvitte seg medutarma uran ved å dumpe det i havet eller blandedet i fyllmassar og bygningsmateriale. Men etterIAEA sin definisjon av radioaktivt materiale skalDU deponerast som lågaktivt atomavfall. Dettemå også Pentagon ta omsyn til. Når dei står forlagring, transport og produksjon som inneheldutarma uran må dette registrerast i spesielle skjema.Våpenekspertar kan dermed finne ut kvar, når og kormykje som blir brukt i det militære i USA. Men i andreenden der uranammunisjon blir spreidd i miljøetog forureinar jord, vatn, planter dyr og menneskeer det ingen kontroll eller meldeplikt. Det blir ogsåavslørt ulovlege metodar for å kvitte seg med detteavfallet når lagera blir for store. Greenpeace ogBellona påviste i 2008 at anrikingsanlegget i Gronaui Tyskland har sendt fleire tusen tonn utarma uran tilRussland, offisielt deklarert som ”kjernebrennstoff”.Selskapet Urenco i Tyskland betalar det russiskeselskapet Tenex for å bli kvitt avfallet. I Russlandblir behaldarane lagra under open himmel vedatomanlegg i Ural.I dag er det 23 anrikingsanlegg i bruk, underkon struk sjon eller planlegging, fordelt på 12 land.Berre to er gassdiffusjonsanlegg, mens alle deiandre er sentrifuger. USA planlegg eit stort laseranrikingsanleggi Nord Karolina. I India og Pakistaner dette militære anlegg, mens alle dei andre ersivile. Men det er berre anlegget i Iran vi høyrer omi media.(4)Eigenskapane til metallet uranUranmetallet oksiderer i luft og er bløtt,plastisk og kan pussast skinande blankt. Det hareigenvekt 19 g/cm3 (bly 11,3 g/cm3). Dersom detblir finfordelt i luft er uranmetallet brennbart. Deter pyroforisk. Når det brenn kan temperaturen stigetil over 3000 grader C og det blir danna ei blandingav uranoksid i form av små partiklar heilt ned til eindiameter på nokre nanometer (nm). Desse partiklaneoppfører seg som en gass, nokre løyser seg opp ivæske og andre ikkje. Dei kan halde seg svevandelenge og vandre over store område. Både soldatarog sivile i område kan puste det inn og få det i seggjennom mat og drikke. I 1999 blei det påvist i luftaover Hellas etter bruk i Serbia, og i 2003 hevda ChrisBusby at det blei påvist luftborne uranpartiklar overLondon frå bombinga i Irak.I alle former for uran, bortsett frå høganrika,er det isotopen U-238 som dominerer. Han senderut α-partiklar med energien 4,2 MeV og γ-strålingmed energien 48 keV og har ei halveringstid på4500 millionar år. Alfapartiklane er tunge og harkort rekkevidde, gammastrålinga er svak, ogaktiviteten er liten. Difor blir uran rekna for å veresvakt radioaktivt og ufarlig for menneske. Dette blirbrukt som eit hovudargument av dei som forsvararbruken av uran til ammunisjon og armering.Dette blir og understreka i rapportane frå WHO(Verdshelseorganisasjon) og FFI (Forsvarets forskingsinstitutt). At uran er lite radioaktivt er rett så lengeuranet ligg i steingrunnen, kjemisk bunde og i småkonsentrasjonar. Men når det blir manipulert avmenneska, utvunne, konsentrert, påtent og førekjemsom nanopartiklar i luft og lunger og er oppløyst ikroppsvæske og har funne vegen til næringskjeden,har det ein helt annan verknad. Alle uranisotopane60

er kjemisk giftige. Nanopartiklane som blir danna nåruran brenn går rett gjennom celleveggene i kroppen.Slike partiklar finst ikkje i naturen og kan ikkjesamanliknast med uranpartiklane i urangruvene.At uran oppteke i kroppen hos menneske og dyrkan føre til skade på DNA, er kjent frå forsking heilttilbake til 40-talet.(5)Bruk av uran til ammunisjonUran er ikkje eksplosivt. Grunnen til at detlikevel er så brukbart som ammunisjon er at deter tungt og sjølvantenneleg. Når det blir skotemot eit hardt mål med stor fart blir den kinetiskeenergien omdanna til varme og uranet brenn medein temperatur i flammen som ligg mellom 3000 og6000 grader C. Til samanlikning så er temperatureni flammen når vanleg sprengstoff (TNT) brennberre 575 grader C. Som vi har sett finst DU også istore mengder og er billig og lett å få tak i. Treffurangranatane eit blautt mål som vatn eller jordblir ikkje temperaturen høg nok til at uranet tek tilå brenne. I slike tilfelle ligg uranet og løyser seg oppi vatn og jord over tid, og forureinar miljøet. Nåruran brenn, så brenn også andre metall som finst inærleiken, som stål, jern, nikkel, aluminium og blirtil ei gassblanding av giftige tungmetall saman medden radioaktive og kjemisk giftige urangassen.Sjølv om uranammunisjon har blitt brukt isnart 50 år, var det først i Golfkrigen i 1991 at DUammunisjonblei utprøvd i stor stil i ein verkelegkrig. DU blei brukt av både USA og Storbritanniasom panserskyts som inneheldt 4-5 kg DU, og 30millimeter prosjektil med ei vekt på 0,3 kg, samt irakettar og som armering av panserkjøyretøy. I dagreknar ein med at mellom 300 og 800 tonn DUmetallbitarog støv ligg strødd over jord og vatn overdelar av Kuwait, Saudi-Arabia og Irak på grunn avdenne krigen. Dei irakiske tapa i den første Golfkrigenvar enorme med mange hundretusen døde og såra,medan USA rekna med eit tap på 294 soldatar, dermeir enn halvparten døde på grunn av ”friendly fire”.Dette blir brukt som bevis på kor effektiv den nyeammunisjonen og den høgteknologiske krigen var.Det som ikkje er teke med her er dei døde og kronisksjuke amerikanske veteranane i ettertid.(6)Ulike typar uranvåpenSidan 1991 har det blitt utvikla nyevåpensystem mot harde og nedgravne mål.Uranammunisjon har blitt brukt i Desert Storm 1998,Bosnia 1994-95, Kosovo og Serbia1999, og Irak 2003.Mange hevdar at det også blei brukt og blir brukti Afghanistan. Dette er ikkje sikkert påvist og bådeUSA og NATO nektar at dei har brukt det der.I 2002 påviste UNEP (United Nations Environmental Project) spor av isotopen U-236 i DU-metalldei fann i kampsonene i Kosovo. Denne isotopenfinst ikkje i naturen, men har blitt til inne i reaktoren.Det betyr at det uranet som er brukt her stammarfrå gjenvunne uran (RU). Det blei og funne spor avplutonium og spaltingsprodukt etter fisjon. Dettehar blitt omtalt som ”Kosovo-DU-skandalen”.Ei gruppe frå UMRC (Uranium MedicalResearch Center) rapporterte om funn av storekonsentrasjonar av natururan (NU) i bombekrater iAfghanistan etter ”hard-target” bombinga i 2001.Chris Busby hevdar å ha påvist anrika uran (EU) ibombekrater i Libanon i 2005.Det ser ut som det militære brukar ulikeformer av uran. Er det nye våpen som blir utprøvde?Eller er det forsøk på å skjule bruk av DU? Ordeturanammunisjon dekkjer alle desse typane. Analyseav prøvar kan lett påvise isotop-samansetninga slikat ein kan finne ut kva slags type uran det dreiarseg om i kvart tilfelle. Det er grunn til å tru at detmeste av uranammunisjonen som blir produsertinneheld utarma uran sidan det finst i så storemengder og atomindustrien ønskjer å kvitte segmed det. Nokon stader er det også store lager avgjenvunne uran, som til dømes i Sellafield. I sisteårsrapporten til Nuclear Decommissioning Authority(NDA), den noverande operatøren av Sellafield, stårdet at Forsvarsdepartementet eig 3000 tonn ogutanlandske kundar eig 2500 tonn med gjenvunneuran (RU) som er lagra der.(7)Kven brukar og produserer DU-våpen?Ein reknar i dag med at 18 land har DU-våpeni sitt arsenal. Det er: USA, Storbritannia, Frankrike,Russland, Kviterussland, Hellas, Tyrkia, Israel, SaudiArabia, Bahrain, Oman, Egypt, Kuwait, Pakistan,Thailand, Kina, India og Taiwan. Det er og standardammunisjon i NATO. Men Tyskland har utstyrt sinetanks med wolframammunisjon, og Belgia harvedteke eit forbod mot produksjon, lagring og brukav uranammunisjon.I Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) sinrapport frå 2001 er det ei liste over 16 kjendeammunisjonstypar som inneheld DU, Innhaldetav uran varierer frå 70 g til 7 kg. Dei blir brukte ikanoner og ulike typar skytevåpen og blir skotneut frå stridsvogner, fly, helikopter og skip. Uran blirogså brukt til pansring av stridsvogner og militærekjøretøy, til vektbalansering i fly og helikopter, til vernmot radioaktiv stråling og i rakettdrivne penetratorar.Det blir heilt sikkert brukt av USA, Storbritannia,Frankrike og Russland. Det blir produsert av treselskap i USA; Aerojet, Alliant Techsystems (ATK)og General Dynamics. BAE Systems i Storbritanniaproduserte uranammunisjon inntil 2003 då deislutta av miljøomsyn. I Frankrike er det Nexter (GiatIndustries) og i Pakistan er det Ordonance Factoriessom produserer denne typen ammunisjon. Det blirog produsert i mange andre anlegg i Frankrike, Kina,India, Serbia, Pakistan og tidlegare Sovjet.Dei amerikanske stridsvognene M1A1 og61

M1A2 har innleggsplater med mellom eitt og totonn utarma uran på kvar vogn. Det amerikanskeflyet A-10 Thunderbolt (også kalla Warthog) brukaruranammunisjon. Det gjer også Harrier-flya, Apachehelikoptera og stridsvognene M1. Dei nye flya JointStrike Fighter F-35, som også Noreg skal kjøpe,er planlagd for uranammunisjon. Styrde bomber,”cruise missiles”, bunker bomber og rakettar inneheldtungmetall der litt av det, eller alt kan vere uran, mendette er ikkje dokumentert.Det er kjent at USA har eksporterturanammunisjon til Egypt, Israel, Jordan, Pakistan,Saudi-Arabia og Tyrkia. Ein reknar med at Russlandhar eksportert til Finland, land i Aust-Europa, Indiaog Syria, men det er dårleg dokumentert.(5,8)Offisielle rapportar om helse og miljøeffekt vedbruk av DU i ammunisjonDen intense og aukande interessa for helsatil soldatane som deltok i den første krigen i Iraki 1991 og i konfliktane på Balkan i åra etter, ogsivilbefolkninga i desse områda, har ført til kunnskapom at helseeffekten ved bruk av uranammunisjoner mykje større enn militæret som brukte det,og regjeringane som godtok bruken, har hevda.Pentagon, NATO og EU har heile tida nekta for atdet er nokon samanheng mellom påvist sjukdomhos veteranane og sivilbefolkninga, og brukenav uranvåpen. Støtte i dette har dei fått frå FNorganisasjonane World Health Organization (WHO),International Atomic Energy Agency (IAEA), UnitedNations Committee on the Effects of AtomicRadiation (UNSCEAR) og United Nations EnvironmentProgramme (UNEP).(9)WHO kom med ein stor rapport i 2001 medtittel: Depleted Uranium. Sources, exposure andhealth effects. Denne rapporten har blitt følgd oppmed mindre rapportar, den siste så langt kom i2008. Rapporten frå 2001 er ei grundig, historisk ogteoretisk handsaming av uran og helseproblem. Deibyggjer på erfaringane med arbeidarane i urangruverog i atomindustrien. Felles for desse rapportane er atdei ikkje tek opp det spesielle med nano-partiklaneog blandinga med andre giftige tungmetalloksidi DU-gassen. Denne gassen inneheld partiklar somikkje finst i urangruver og atomanlegg. Dei harunnlate å vise til ei heil rekke med fagfellevurderteartiklar som er publiserte. Dei nemner ingenting omden mutagene og kreftframkallande effekten av DU.WHO blei i FN-resolusjonen i 2008 bedt om å kommemed ein oppdatert ny rapport til dette skulle takastoppatt i FN i 2010. Det fekk dei ikkje gjort, men harsagt i frå om at dei arbeider med saka. (2)I WHO sitt siste skriv til generalsekretæren iFN i 2008 skriv dei at dei vil oppdatere seg på nyeepidemiologiske og eksperimentell granskingar, menventar ikkje å komme fram til nye konklusjonar. Detteer jo eit politisk standpunkt og ikkje eit vitskapleg.WHO byggjer på International Commission onRadiological Protection (ICRP) sin modell nårdei reknar ut strålingsdosar og har akseptertrisikovurderinga frå International Basic SafetyStandard (BSS). Denne byggjer på ein ”tap/vinningteori”, som aldri kan brukast på risikovurdering avvåpen. Når det gjeld uranvåpen så vil dei menneskasom er skada av desse våpna aldri oppleve fordelenved dei.WHO understrekar at det er mykje vi ikkje veit,og at vi treng meir forsking. Men dei foreslår ikkje”føre-var prinsippet” som vart så sterkt framhevapå den store miljøkonferansen i Rio i 1992. Tvert imot slår dei fast at generell gransking og målingarfor å finne mogelege DU- relaterte helseeffektari folkegrupper der dette har blitt brukt, ikkje erturvande. Dette står heilt i strid med WHO sitthovudoppdrag: å verne menneska på jorda motmiljøskadar og sjukdom.IAEA har evaluert miljø- og helseeffekt avuranvåpen i dei forureina områda i lag med UNEPog WHO. Dei har fagfolk når det gjeld radioaktivtmateriale og har både ansvar for rådgjeving og tilsynmed forsvarleg bruk og lagring av dette. IAEA girsom råd til dei nasjonale styresmaktene når det gjeldmiljø-forureining etter bruk av uranammunisjonat dei skal samle saman alle restane etter DUammunisjonenog alt krigsutstyr som har vore idirekte kontakt med denne ammunisjonen. Såskal dei isolere det på ein høveleg stad langt unnamenneske og matproduksjon til det til slutt kanbli trygt deponert som lågradioaktivt avfall. Mennokon stader kan det vere nok å dekke over denforureina jorda med rein jord, hevdar dei. Genereltkonkluderer IAEA med at den radiologiske risikoener liten og kan kontrollerast med enkle tiltak frådei nasjonale styresmaktene. Med dette har IAEAblokkert internasjonal hjelp til dei forureina områdaog folka som bur der.I Noreg ga Forsvarets Forskings institutt (FFI) utrapporten: Ammunisjon med utarma uran-Bakgrunnog virkninger. Dei viser til WHO sin rapport som komnokre månader før og hevdar at det i litteraturenikkje finst bevis på at soldatane under Golfkrigenskulle ha vore utsett for så mykje utarma uran at detville føre til negative helseeffektar.(5)Alle dei nemnde rapportane har det til fellesat dei ikkje byggjer på epidemiologiske granskingarav veteranane og folk i dei aktuelle områda, men påteoretiske utrekningar og vurderingar.Andre kjelder til informasjon om DU og helseDet er dei nemnde offisielle rapportanebåde politikarane og det militære viser til når deigodtek bruken av uranvåpen. Men det finst mangeandre pålitelege kjelder til kunnskap om dessevåpna. Dei første som reagerte var journalistar,folk i hjelpeorganisasjonar, uavhengige forskarar62

og veteranorganisasjonar. Det kom dramatiskemeldingar frå Basra i Irak midt på nittitalet ommisdanna nyfødde og auke i mange typar kreft ogbarneleukemi. Journalisten John Pilger og forskarendr. Rosalie Bertell var tidleg ute med informasjon omdette.Det har og blitt arrangert fleire internasjonalekonferansar om DU-ammunisjon og konsekvensanefor menneske og miljø. Den største hittil var i Hamburgi 2003. Konferansen hadde tittelen ”AtomkrigensTrojanske hest”. Der var samla 200 deltakarar frå 21land og 5 kontinent og foredrag vart haldne av 35forskarar, veteranar, sivile eksponert for DU, ekspertarpå Internasjonal humanitær lov (IHL) og NGO-ar. Detblei lagt fram mykje dokumentasjon. Fem forskararfrå Irak la fram sine vitskaplege arbeid, og fekk ros fordet solide arbeidet dei hadde fått til under særdelesvanskelege tilhøve. Eg vil berre sitere litt frå det Dr.Jawad Ali-Ali sa. Han la fram statistikkar, foto, videoarsom viste effekten av DU på folket i Sør Irak. Hanrapporterte om auke i kreft, abort, fødselsskade,muskelsjukdommar, nervesjukdommar, lunge- ognyresjukdommar. Dei observerte fenomen som deiikkje hadde sett før 1991, lokal opphoping av kreft,familiar der mange av medlemmene hadde kreft,og personar med 3-4 ulike typar kreft på same tid.Han hadde arbeidd som lege i dette område i 35 årog hadde aldri opplevd slike tilfelle. Han hadde ogfunne ein samanheng mellom barneleukemi ogfedrar involvert i Golfkrigen. Dr. Jawad Ali-Ali som erleiar av eit kreftsjukehus i Basra får i dag økonomiskstøtte frå UD i Noreg til forskinga si. Der er å håpe atWHO er merksame på hans resultat når dei etterlyserny forsking.(6,10)Historia til Kenny Duncan frå Edinburgh vartog fortald på denne konferansen. Han opplevde åbli alvorleg sjuk etter deltaking i Golfkrig. Han fekktre barn etter krigen som hadde alvorlege symptom.Både han og barna vart testa ved eit forskingssenterfor sosialmedisin i Tyskland. Dei fann same typekromosomskade hos alle som var typiske forstrålingseksponering, og DU vart påvist i kroppenhans. Han vann rettssaka om økonomisk erstatning.Ei slik undersøking kostar 5000 euro per person og fåveteranar har råd til det.Ein ekspertrapport som åtvara mot eksponeringav uran frå amerikanske og britiskevåpen brukt i Iran var ferdig i 2001, men varthalden hemmeleg. Rapporten hevdar at bruk avuranammunisjon vil føre til alvorleg skade på helsatil sivilbefolkninga i landet. Han var utførd av treinternasjonalt kjende forskarar på radioaktivitet oghelse og var leia av Dr. Keith Baverstock som varWHO sin ekspert på dette fagfeltet i 11 år. Baverstocksa i eit intervju i Sunday Herald 22. februar 2004: ”Granskinga vår viste at den utbreidde bruken av DUi Irak kan utsette folket der for ein stor helsetrussel.Vi har aukande vitskaplege bevis for at cellenei kroppen blir skada av radioaktiviteten og denkjemiske gifta i frå uranammunisjon i større grad ennvi før har trudd. Eg trur at arbeidet vårt vart sensurertog holdt hemmeleg fordi WHO ikkje likte innhaldet.Dette er enno eit eksempel på at dei tilsette i WHObøyer seg for presset frå IAEA, som har som sitthovudmandat å spreie sivil atomkraft. Hadde dennerapporten blitt publisert då han var ferdig ville detha blitt eit større press på USA og Storbritannia for åminske bruken av uranvåpen i Irak i 2003, og å ryddeopp etterpå.” Baverstock sa dette etter at han haddeslutta i WHO.(10)Situasjonen i dagStatistikk frå 2003 viser at 240 000 USAveteranar, som deltok i Golfkrig 1, er kronisk sjuke og12 000 er døde.To av dei som tidleg gjekk i spissen for å hjelpedei sjuke veteranane i USA, og forske på dette, erprofessor Asaf Durakovic (nuklearmedisinar), somno er leiar av Uranium Medical Research Centre(umrc), og Major Doug Rokke som er helsefysikar.Han var med i krigen i Irak i 1991, der han i etteretidfekk på plass reglar for soldatane si handsaming avuranvåpen og uranforureining. Dei har begge mistajobbane og er no aktive i NGO-ar. (11)I november 2008 vart det publisert einrapport i USA: Gulf War Veterans: Scientific Findingsand Recommendations. Det var departementet forveteransaker som hadde bedt Research AdvisoryCommittee (RAC) om ei gransking. Eit hovudpoengi denne rapporten var at Golfkrig-syndromet, førstmeldt om i 1991, er ein reell sjukdom med reelleårsaker og alvorlege konsekvensar. Det er ein multisymptomsjukdom som er kjenneteikna ved kroniskhovudverk, pusteproblem, utslett, problem med åhugse, smerter, kronisk trøyttleik, ustabilt humør,diare og kroniske fordøyelse problem. Årsak til denpåviste sjukdommen trur dei er vaksinen soldatanefekk og sprøytemiddel brukt for å hindre insektplager.Dei uttrykker uro omkring den potensielle faren vedeksponering av DU og hevdar at det er store hol ikunnskapen om dette. Difor trengst det meir forskingfør ein kan komme med anbefalingar på basis av deifå observerte tilfella der ein meinte å kunne sjå einsamanheng mellom eksponering for DU og kreftog misdanning. At innbyggarane i krigsområda hardei same sjukdomane endå dei ikkje vart utsettefor dei same vaksinane og kjemiske giftstoffa somsoldatane, er ikkje eit tema. ICBUW seier om dennerapporten at det er ein dom over 17 år med forskingsponsa av regjeringa i USA.Italia er det einaste landet som hittil har gitt eistor gruppe sjuke veteranar og etterlatne erstatningetter teneste på Balkan, og har oppgitt DU sommedverkande årsak til sjukdom og død. Statistikkfrå regjeringa frå 2008 viser at 2358 av veterananehar kreft og 167 er døde av leukemi. Regjeringa har63

avsett eit fond på 30 milliardar euro til erstatning, ogbevisbyrda for at det ikkje er DU som er årsaka er lagtpå regjeringa og det militære.ICBUW var på ein granskingstur til Balkan i juni2010 og fann at av dei tre statane Bosnia, Serbia ogKosovo var det berre Serbia som hadde rydda oppnokolunde effektivt etter bruken av DU. Statar somgjenreiser seg etter ei konflikt har ikkje kapasitet tilå ta seg av slikt som uranvåpenforureining. Bosniamåtte vente i seks år før NATO tilstod at dei haddebrukt DU, og kvar dei hadde brukt det. I den tidavart dei sivile eksponert unødvendig. Protokoll V iKonvensjonen om konvensjonelle våpen (CCW) harein standard for merking og identifisering av områdeder klasevåpen og landminer har blitt brukt. Detsame burde gjelde DU. Korleis kan område bli ryddaog avstengde dersom autoritetane ikkje veit kvar deier? Og korleis kan ein forske på helseeffekten av DUutan å vite kvar våpna har blitt brukte? (12)Irak ventar enno på at USA skal opplyse omkvar dei brukte DU i 1991 og 2003. Likevel røystaUSA mot FN-resolusjonen i 2008 som ber om meirforsking på helse- og miljøeffekten av DU. USA hevdaat det hadde blitt utført nok forsking til å vise at DUvar lovleg å bruke.Alle dei offisielle rapportane konkluderermed at vi manglar vitskapleg bevis for at det er einsamanheng mellom uranstøvet og den påviste auke isjukdom, og hevdar at vi treng meir forsking. Og deter rett at dei store epidemiologiske granskinganeav store folkegrupper over lang tid med tilhøyrandekontrollgrupper manglar. Men alle meldingane omhelseeffekten av uranvåpen har ført til mange seriøsestudiar dei siste tiåra. Dusinvis av fagfellevurderteartiklar har blitt publiserte i anerkjende vitskaplegejournalar. Dette har gitt oss ny innsikt om korleisuranvåpen kan vere årsak til helseskade. Sjølv omlaboratorieforsøk med celler og dyr ikkje kan kopierekorleis uranpartiklane oppfører seg inne i kroppen,kan dei gi verdfull informasjon. Det er til dømespåvist at DU kan vere årsak til leukemi hos mus ogat det endrar beinceller frå menneske til kreftceller.Denne type forsøk blir brukt til å avgjere tryggleikentil medisinar, mat og kosmetikk, men dei statane sombrukar DU hevdar at slike forsøk ikkje er sikre nok tilå dømme om effekten av våpen. At uran oppteke ikroppen hos menneske og dyr kan føre til nyreskade,kreft og skade på DNA er kjent frå forsking heilttilbake til 40-talet. Ein av dei siste artiklane publisertdette året påviser unormal kjønnsfordeling mellomgutar og jenter, auke av kreft og misdanna nyføddrelatert til bruk av uran i krigshandlingar i Fallujai Irak i 2004. (13) I oktober 2009 sende ministerenfor kvinnespørsmål i Irak eit brev til presidenten forGeneralforsamlinga i FN der ho fortel om dei ungekvinnene i Fallujah som er redde for å føde barnpå grunn av det aukande talet på nyfødde medgroteske misdanningar. Ho fortel om barn utanhovud, med to hovud, eit auge og manglande lemer.I tillegg får små barn kreft og leukemi. Ho ber om atGeneralforsamlinga i FN må utnemne ein uavhengigkomité som kan granske dette. (14)Dei norske veteranane og DUI oktober 2007 stod ein mann ved namnOddvar Haugsdal fram i Bergens Tidende og fortaldeat han frykta at ammunisjon brukt i Bosnia var årsaktil at han hadde fått beinmergkreft berre 58 år gamal.Han gjorde teneste i Bosnia 15 månader i 1998/99i område der amerikanske fly nokre år tidlegarehadde brukt utarma uran i ammunisjonen. Dei førstesymptoma fekk han eit halvt år etter han kom heim.Kor mange norske veteranar frå Bosnia som har fåttkreft veit ingen (kanskje Forsvaret veit det?), menNy Tid skreiv i mars 2001 om seks. Haugsdal seier athan kjende tre av desse, og dei er alle døde. Før hansjølv døydde like før jul i 2007 stilte han eit krav tilForsvaret om at alle norske veteranar som har vore ikrigssoner må få ein ny helsesjekk.Meir enn 13 000 nordmenn har opp gjennomåra blitt sendt til land der det har blitt brukt DU.Ca 500 nordmenn deltok i Kuwait/Irak etter atSaddam Hussein var blitt driven ut av Kuwait. 5500nordmenn deltok i NATO-styrkar i Bosnia og Kroatiai etterkant av krigen frå 1995 til 2004. Noreg har hatt3500 soldatar og offiserar under NATO-kommando iKosovo sidan 1999. I den 2. Golfkrigen har Noreg hattmed 163. Brigader Svein Ødegåren bad forsvaretom å teste norske soldatar for uran i urinen før ogetter internasjonale oppdrag. Han fikk svaret nei.Det kostar NOK 6000 per soldat, så økonomien kanikkje vere grunnen. I 2005 skreiv han i Norsk MilitærtTidskrift: ” Ingen veit kor mange norske soldatar somgår omkring med DU i skjelettet etter å ha vært eneller fleire gonger i område der slik ammunisjonhar blitt brukt”. Då han skreiv dette hadde han gåttav med pensjon. Først i 2006 oppretta Forsvareteit veterankontor som skal ta vare på dei 100 000soldatane som har tenestegjort i NATO og FNoperasjonardei siste 50-åra. Organisasjonen SIOPS(Skadde etter internasjonale operasjonar) er opprettaav veteranane sjølv for eit par år sidan. Dei er ogopptekne av dei som meiner dei har vore utsette forDU. Krav om erstatning og rettssaker er planlagde.ICBUWInternational Coalition to Ban UraniumWeapons (ICBUW) vart stifta I 2003 og har i dag 157organisasjonar frå 32 land som medlemar. Måletdeira er å få til ein konvensjon som forbyr produksjon,transport, lagring og bruk av uran til ammunisjon ogarmering av krigsutstyr. Dei har base i Manchesteri Storbritannia med ein person fast tilsett og eitstyre på 12. Dei har ein vitskapskomitè som gir rådog kritikk. Leiar for komiteen er dr. Katsumi Furitsusom er spesialist i stålingsbiologi og genetikk. Ho64

ur i Japan og har forska på dei overlevande etteratombombene i Japan og offera etter Tsjernobylkatastrofen.ICBUW har nokre få hovudpunkt i sinkampanje. Først held dei fram føre-var prinsippet idet dei viser til den auka kunnskapen om korleisuran kan skade menneska si helse og til alleproblema med å reinske område der uranvåpen harblitt brukt, og til verknaden av DU-ammunisjonenpå dei sivile i Irak. Irakiske spesialistar melder om eidobling av krefttilfelle i Basra og auke i misdannanyfødde. Korkje USA eller Storbritannia har synt nokainteresse i å granske dette. ICBUW trur at utan ei storlangtidsgransking av eksponerte folkegrupper er detumogeleg for dei som brukar DU å rettferdiggjeredet.ICBUW trur at berre ein omfattande uranvåpenkonvensjonkan sikre den medisinske støtte som alleoffer for uranvåpenbruk har krav på, og garantere atstatar startar oppreinsking av område forureina avuranvåpen.ICBUW trur at mykje av sjukdommen mellomveteranane frå Irak og Balkan kan knytast tileksponering av uranvåpen og at ei mykje størresatsing skulle vore teken av regjeringane for åkartlegge lidingane frå kreft og multi-symptomsjukdomar (syndrom), og hevdar at alle veterananesom lir av golfkrig- og balkansyndrom måundersøkast.ICBUW hevdar at uranvåpen bryt deigrunnleggande prinsippa om vern av sivile og miljø ikrig, som er nedteikna i IHL. Dette er våpen som ikkjeskjel mellom soldatar og sivile, fører til stor miljøforureiningog som verkar lenge etter at krigen erover.ICBUW hevdar også at det er brukarane avuranvåpen sitt ansvar å bevise at dei ikkje fører tiluakseptabel stor skade på sivilbefolkinga og miljøet,også etter at krigen er over. Det kan ikkje vere detsivile samfunnet og NGO-ane sitt ansvar å bevisedesse skadane.(8)FN-resolusjonar om uranvåpenI desember i 2007 vedtok generalforsamlingai FN ein historisk resolusjon som sette søkelyspå helsekonsekvensane av utarma uran. Det varIndonesia på vegne av NAM-landa (ikkje-allierteland) som foreslo denne resolusjonen. Det endelegemålet deira er å få til ein konvensjon som forbyrproduksjon, lagring, transport og bruk av DU tilammunisjon og armering av krigsutstyr. For å fåmed eit stort fleirtal valde dei eit delmål, å samle innrapportar frå medlemsland om helsekonsekvensaneav DU. Sjølv dèt var det seks land som stemde imotog 36, mellom andre Noreg, let vere å stemme. Dådenne resolusjonen kom opp igjen i FNs førstekomitèfor nedrusting i oktober 2008, kunne dei vise tilrapportar frå 15 land. Vi var to observatørar frå IKFFsom fekk følgje dette på nært hald.Det var venta at resolusjonen denne gongenskulle ha eit sterkare innhald, kanskje eit krav ommoratorium. Men det skjedde ikkje. Resolusjonenhadde omtrent same ordlyd som året før og minnadei landa som enno ikkje hadde sendt inn rapport omå gjere dette, til saka skulle opp igjen på 65. sesjoneni FN i 2010. Resolusjonen bad og medlemslanda omå oppfordre dei internasjonale organisasjonane somuttalar seg om helse- og miljøeffekten av DU til åoppdatere og utfylle rapportane sine. I samtale meddei norske delegatane fekk vi vite at den viktigastegrunnen til at Noreg stemde avhaldande i 2007 varnettopp desse rapportane frå IAEA, WHO, UNEP ogEU som konkluderer med at det ikkje kan påvisasthelseskade ved bruk av uranammunisjon. Men desseorganisasjonane hadde sett bort frå forsking sompåviste helseskade av DU, og som var tilgjengelegpå den tida rapportane kom ut. I åra etter dette,har det blitt publisert mange nye vitskaplege,fagfellevurderte artiklar i godkjende fagtidsskriftom helse- og miljøeffekten av DU. I tillegg fins detmengder av ikkje-vitskaplege rapportar frå seriøsejournalistar, legar og hjelpeorganisasjonar som fortelom auke av kreft og misdanna nyfødde i alle land derDU har blitt brukt.I 2008 stemde Noreg i lag med 141 land ja tilresolusjonen om ”Effekten av bruk av armering ogammunisjon som inneheld utarma uran”. Berre fireland stemde i mot, USA, Storbritannia, Frankrikeog Israel. I resolusjonsteksten for 2010 var mykjedet same som for to år sidan, men med eit viktigtillegg. Medlemsland som har brukt armering ogammunisjon som inneheld DU i væpna konflikt blirbedne om å gi opp kvar dei har brukt det, og kormykje, når statar som har blitt utsette for denne typevåpen ber om det. Mellom dei som stemde ja dennegongen var det seks Natoland, der Norge var eitt avdei. Saka skal opp i FN igjen om i 2012. Det betyr småsteg i rett retning.(15)Situasjonen i Norge og IKFF sitt prosjektSituasjonen i Norge er at vi ikkje har og ikkjebrukar uranammunisjon. Så vidt forsvaret veit hardet heller aldri blitt brukt i Norge under øvingari lag med utanlandske tropper, i fylgje FFI. Menvi har lenge samarbeidd med land som brukardenne ammunisjonen og har problemet medveteranane frå internasjonale oppdrag og krigar deruranammunisjon har blitt brukt. Dei har ikkje fåttgod nok oppfølging med tanke på psykisk og fysiskhelse og økonomisk situasjon.Den 30. november 2010 var det ein langinterpellasjonsdebatt i Stortinget om utarmauran. Laila Gustavsen (A) stilte spørsmål omhelsekonsekvensane frå bruken av denne typeammunisjon til utanriksministeren. Ho spurdeom utanriksministeren vil ta initiativ til å jobbe65

for eit internasjonalt forbod mot bruk av utarmauran. I svaret sitt sa Jonas Gahr Støre at regjeringaser med alvor på den uro som eksisterer rundtbruken av ammunisjon med utarma uran, men hanunderstreka at det ikkje fins eintydig dokumentasjoneller fellande bevis for samanhengen mellombruk og helsekonsekvensar. Han sa: ”Verdenshelseorganisasjon, WHO, FNs miljøprogram, UNEP,og Det internasjonale atomenergi byrådet, IAEA, haralle levert rapporter som påpeker at det ikke har værtmulig å trekke vitenskapelige konklusjoner om atdet eksisterer et slikt negativt årsaksforhold mellombruken av utarmet uran i våpen og helsemessigeeller miljømessige konsekvenser. …[…] Det er ikketid, slik vi ser det nå, for å ta initiativ til en prosess iretning av et forbud mot bruk av utarmet uran. Mendet er tid for å holde saken på dagsordenen, skaffemer forsking og støtte opp under de internasjonaleprosessene som kan bringe mer klarhet til etspørsmål som helt åpenbart trenger mer lys, merkunnskap for mulig fremtidig handling”. Støreorienterte også om det Norge har gjort på detteområdet. Det vart vedteke alt i 2001 at det norskeforsvaret ikkje skulle bruke utarma uran i våpen ogammunisjon. Veka før debatten i Stortinget haddeForsvaret inngått ein kontrakt med Nammo om åutvikle ammunisjon til F-35 flya. Målet var at denogså kunne nyttast av andre kjøparar av flyet somikkje ønska å bruke uranammunisjon. Støre oppgavsom einaste grunn for at utarma uran blir teke i brukav våpenindustrien at det har svært høg tettleik. Deter rett at det er ein grunn, men ikkje den viktigaste.At DU er eit lågradioaktivt avfall frå atomindustriensom finst i store mengder, og som industrien ønskjerå kvitte seg med, var det ingen som nemde. DU erikkje lov å lagre, transportere og handsame utanat det blir rapportert, og det skal deponerast etterIAEA sine reglar for radioaktivt avfall. Det var helleringen som påpeikte at dei rapportane Støre viste tiler svært mangelfulle. Det er derfor FN-resolusjonaneom DU legg vekt på at alle desse organisasjonanemå oppdatere rapportane sine og få med all den nyeforskinga som finst.Den 16. desember 2010 innkalla Seksjon forhumanitære spørsmål i UD representantar frå fredsogmiljøorganisasjonane til eit møte. Dei fortalde atutarma uran er ei av tre prioriterte saker dei arbeidermed for tida. Dei to andre er handvåpen (Small arms)og ein handelsavtale for våpensal (ATT). Når det gjeldDU så gir dei økonomisk støtte til ICBUW sitt arbeid.Norsk Folkehjelp sin representant sa at dei vil starteopp eit arbeid i Sør Irak for å kartlegge omfangetav forureining etter bruken av uranammunisjon ogprøve å finne ut korleis ein kan rydde opp. I dettearbeidet er kontakten med ICBUW viktig.Internasjonal kvinneliga for fred og frihet(IKFF) er ein av to organisasjonar i Norge som ermedlem i ICBUW. Arbeidet vårt med DU-ammunisjonstarta etter FN sin Kvinnekonferanse i Beijing i 1995.Dr. Rosalie Bertell fortalde der frå ein tur til Basrai Irak om denne nye ammunisjonen som førdetil at småbarn fekk leukemi. Edel Havin Beukes,som hadde jobba med atomspørsmål innan IKFFi mange år, og Eva Fidjestøl var der. Vi starta strakså samle informasjon om DU-ammunisjon og deltoketterkvart på møter og seminar, skreiv aviskronikkarog laga eit temahefte. I 2005 overtok IKFF-Bergenmed Susanne Urban som leiar dette prosjektet. Vihar arrangert seminar, laga temahefte på engelskog anna opplysningsmateriale, samla underskriftermot DU-våpen, delteke på seminar og konferansar iinn- og utland og har teke kontakt med soldatar ogveteranar og med media. Vi har og teke initiativ til åopprette Nordisk Nettverk mot Uranvåpen (NNmU)og har hatt utsendingar til å drive lobbyarbeid i FN.Vi har sendt brev til norske politikarar og har hattgod kontakt med UD gjennom mange år. Vi har ogteke kontakt med andre norske organisasjonar for åbygge opp ei felles plattform som kan påverke deinorske politikarane til å ta større initiativ i kampenmot uranvåpen. I desember 2010 arrangerte vieit dagseminar i Oslo der to frå styringsgruppa iICBUW orienterte om det internasjonale arbeidetog utfordringane framover. Der fekk vi knytt kontaktmellom norske NGO-ar, ICBUW og representantar fråUD og FD.IKFF ønskjer at den norske regjeringa skal følgjenatolandet Belgia sitt eksempel og forby uranvåpen.Vi ønskjer også at Norge skal starte forhandlingardirekte med andre statar for å få til eit forbod.(16)KonklusjonDet er mykje vi ikkje veit om produksjon ogbruk av uranvåpen. Det gjeld og omfanget av skadepå miljø, menneske og dyr. Det som blir sagt ogskrive er ikkje alltid like godt dokumentert.Kvifor tok så USA og Storbritannia i brukutarma uran i Irak og Jugoslavia?Bruk av DU i Irak i 1991 braut eit 46 års langttabu mot bruk av radioaktive stoff i krig. Dette harskapt ein militær vane som har ført til at bruk avradioaktivt materiale i krig blir godteke i dag. Dethar blitt hevda at dette vidare kan føre til bruk av nyesmå atomvåpen i framtida. Dette syner seg til dømesi bruken av symbolet ”Den Trojanske hesten”, som varnamnet på Hamburg-konferansen om DU.Men det er ikkje nødvendig å bruke slikeargument i kampen mot uranvåpen. ICBUW er veldigklare på at det vi veit sikkert om desse våpna er meirenn nok til å krevje eit forbod no. Konklusjonen måbli at det er viktig å støtte ICBUW sitt arbeid på allemåtar. Dette er ein kampanje som arbeider seriøstog målretta. Vitskapskomiteen passar nøye på atny forsking på dette området blir vurdert og at alleargument som blir brukte er kvalitetssikra og sanne.Vi har ei god sak og treng ikkje å overdrive ved å66

uke argument som ikkje er heilt sikre. Mangehevdar at det har blitt brukt utarma uran i rakettarog bunkerbomber. ICBUW hevdar at det ikkje er godtnok dokumentert. Men det er nok dokumentasjonom bruk andre stader, om helse- og miljøeffektog om brot på Internasjonal humanitær lov (IHL)frå desse våpna, til at kravet om eit forbod er solidunderbygt.Difor ønskjer vi at Norge ved sida av å støtteresolusjonen om DU-våpen i FN også kan starte eitarbeid utanfor FN. Vi fryktar at det som går føre segi FN på dette området ikkje er nok og at det går forseint. Derfor håpar vi at Norge i samarbeid mednorske NGO-ar og ICBUW vil makte å starte eit arbeidetter mønster frå Klasevåpenkampanjen (Osloprosessen)som kan føre til ein internasjonal avtalesom forbyr uranammunisjon.Litteratur:1. Fidjestøl, Eva: Uranium Weapons, Oslo 2005 (ikff.no)2. World Health Organization: ”Depleted uranium. Sources, exposure and health effects”, rapport nr WHO/SDE/PHE/01.1.3. WWW.100-GUTE-GRUENDE.DE4. www.Fissilematerials.org5. Høibråten, Steinar og Dullum, Ove: Ammunisjon med utarmet uran. Bakgrunn og virkninger,FI/RAPPORT- 2001/044716. Gut, Anne and Vitale, Bruno: Depleted Uranium- Deadly, Dangerous and Indiscriminate. The Full Picture,CADU Manchester 20037. Nuclear Decommissioning Strategy, March 2006, www.nda.gov.uk8. www.icbuw.org9. UNEP: Depleted Uranium in Serbia and Montenegro. Post-Conflict Environmental Assessment in theFederal Republic of Yugoslavia, 200210. Baverstock, Keith et al: Radiological toxicity of DU, (Repressed WHO Document) 5.nov http//www.mindfully.org/Nucs/DU-Radiological-Toxicity-WHO5nov01.htm11. Durakovic,A: Medical Effects of Internal Contamination with Uranium, Croatian Medical Journal 40(1): 49-66,199912. ICBUW: The Human Cost of Uranium Weapons, The Greens in The European Parliament, 200713. Busby, Chris et al: Cancer, Infant mortality and Birth Sex-Ratio in Fallujah, Irak, IJERPH, 1660-4601, 200914. Al-Sammarai, Nawal Majeed: Re deformed Babies in Falluja, October 12th 200915. www.reachingcriticalwill.org16. www.ikff.no67

Eva FidjestølInternational Atomic Energy Agency (IAEA)og World Health Organization (WHO)Ulike vurderingar av TsjernobylulukkaTil 20-års markeringa av Tsjernobylulukka komTsjernobyl Forum, oppretta i 2003 etter initiative fråIAEA, i samarbeid med seks andre FN-organisasjonar,med ein rapport. Rapporten vart presentert somden mest omfattande evalueringa av Tsjernobylkonsekvensanefor menneske og miljø så langt.Rapporten har fått stor autoritet og blir brukt avregjeringar og industriselskap over heile verda.Rapporten slår fast at atomulukka har vore direkteårsak til 50 dødsfall mellom brannmannskapetog operatørane på kraftverket, 200 krefttilfelle fråakutt stråling og 4000 tilfelle av skjoldbruskkjertelkreft,der berre ni har hatt dødeleg utgang. Dei harog rekna ut at mellom 4000 og 6000 menneske kankomme til å dø av kreft på grunn av nedfallet fråTsjernobylulukka. Denne rapporten undervurderteog ignorerte store mengder med helserapportar ogvitskaplege arbeid frå tidlegare Sovjetrepublikkar, ogbrukte utdaterte modellar for strålevern til å rekne uthelse- og miljøkonsekvensane av Tsjernobylulukka.(1)Til 25 års markeringa av Tsjernobylulukka girNew York Academy of Sciences ut ei artikkelsamlingder dei presenterer medisinske rapportar ogvitskaplege artiklar der dei fleste før dette berre harvore tilgjengelege på russisk. Heile 5000 artiklar liggtil grunn for utvalet. Konklusjonen i denne boka erat hittil har omtrent ein million menneske dødd somresultat av Tsjernobylulukka. (2)Hovudårsaka til at ei så alvorleg atomulukkeblir vurdert så ulikt er ei avtale mellom IAEA og WHOfrå 1959 (Res. WHA 12-40, 28. May 1959). (1) Denneavtalen har ført til at IAEA har hatt einerett på åevaluere Tsjernobylulukka og andre atomulukker forå verne om den sivile atomindustrien sitt gode rykte,medan WHO med sine ekspertar på stråling og helse,har vore sett på sidelinja. (3)Historia til internasjonalt strålevernLike etter at dei atmosfæriske atom bombetestanestarta i Nevada i USA i 1951 vart InternationalCommission on Radiological Protection (ICRP)oppretta. Heile Nord-Amerika blei i 1950-åra tilein stor atombombefabrikk med urangruvedrift,anrikingsanlegg, brenselsfabrikkar, atomkraftverk,gjenvinningsanlegg og mange anlegg for åprodusere dei ulike delane av atombombene.Før andre verdskrigen var det medisinaranesom leia arbeidet med strålevern, men etterManhattanprosjektet for å bygge dei førsteatombombene (1942-45), var det fysikarane somovertok. På grunn av atomløyndomar og nasjonaltryggleik vart ICRP danna slik at medlemmenesjølve skulle både velje og supplere kvarandreog avgjere lengda av medlemsskapet. Ingenprofesjonell organisasjon, ikkje ein gong WHO, kanfå ein person inn i hovudkomiteen til ICRP, somi dag er retningsgjevande for alt internasjonaltstrålevern. Dei foreslår dosegrenser for arbeidaranei atomindustrien og dei vanlege borgarane, somnasjonane er frie til å implementere eller ikkje. Deifleste land godtek ICRP sine grenseverdiar sidan deiikkje sjølve har ekspertise eller ressursar til å utviklesine eigne standardar. Strålevernet til ICRP bygger påei avveging mellom risiko og nytte. I retningslinjenedeira er dette uttrykt slik: “The main objective of theCommission´s recommendations is to provide anappropriate standard of protection for man withoutunduly limiting the beneficial practices giving rise toradiation exposure.”Kommisjonen har aldri hatt barnelegar,gynekologar, filosofar eller sosialantropologarsom medlemmar. Alle medlemmane representerer68

folk og miljø som brukar stråling. Kommisjonen erheller ikkje ei gruppe av uavhengige vitskaplegeekspertar. ICRP har aldri teke parti for ofra etterbombetesting, atomulukker eller eksperimenteringmed radioaktivitet på menneske. Det siste foregjekk IUSA i stor grad i tidsrommet 1944-1974.Då reglane for strålevern først vart utvikla, vardet atomkrigen ein planla og frykta. Grenseverdianevart fastslegne for å verne soldatane og finneut kor mykje dei tålte utan å bli stridsudyktige.Hovudstraumen av forsking var ikkje opptekenav rapportane om spontanabortar, barn medlåg fødselsvekt, auke i barnedød og medføddemisdanningar som følgje av eksponering forradioaktivitet.Dei første grenseverdiane til ICRP var 150mSv/år. Dette vart redusert til 50mSv for arbeidarane iatomindustrien og 5mSv til vanlege folk. Dennegrensa stod fast til 1990, då presset frå meir enn700 forskarar og legar førde til ny reduksjon. Ei avdei som var aktive i denne aksjonen var dr. RosalieBertell som alt i 1984 hadde gitt ut ei handbokfor å estimere helseeffekten frå eksponering avioniserande stråling.(4)I dag er grensene 20mSv/år for arbeidaraneog 1mSv/år til vanlege folk. Uavhengige forskararhevdar at dette stemmer bra for ytre stråling frårøntgen og gammastråling, men ikkje når det gjeldstråling frå radioaktive isotopar inne i kroppen.Dette er godt underbygt med forskning, spesielti åra etter Tsjernobylulukka. ICRP blir kritisert for atdei ikkje tek omsyn til dette, men nyttar ein utdatertmodell for å fastsette stråledosar. Ei gruppe avuavhengige forskarar med Chris Busby i spissen tokdenne utfordringa og stifta i 1997 “The EuropeanCommittee on Radiation Risk”. I 2003 gav dei ut sinførste rapport med nye retningslinjer for strålevern.Til dette fekk dei støtte av Dei Grøne og andremedlemmar i Europaparlamentet.(5)Starten på sivil atomindustriI 1954 testa USA si første hydrogenbombe ogdemonstrerte at eit atomvåpen som var tusen gongersterkare enn Hiroshimabomba kunne lagast. Det vardenne hendinga som førde til Dwight Eisenhower sitale om “The Peaceful Atom” i FN der han gjekk innfor sivile atomkraftverk. Dette førde til starten påutvikling av sivil atomindustri parallelt med vidareutvikling av den militære atomindustrien i USA.Sivil atomenergi vart lansert som løysinga på verdasenergibehov. FN svara på dette med å opprette “TheUnited Nations Scientific Committee on the Effects ofAtomic Radiation” (UNSCEAR). Denne organisasjonenfekk som oppgåve “å vurdere og rapportere omeffektar av eksponering frå ioniserande stråling”.I følgje UNSCEAR si heimeside er regjeringar ogorganisasjonar over heile verda avhengige avkomiteen sine vurderingar, som den vitskaplegebasis for å vurdere strålingsrisiko. UNSCEAR vartdanna som ein organisasjon av berre fysikarar ogdet var ofte dei same fysikarane som arbeidde iatomindustrien. Fleire av desse var også medlemmarbåde i ICRP og UNSCEAR på same tid. Dette betyrat dei same personane er med og bestemmer bådereglane for strålevern og den vitskaplege vurderingaav dei. Atomindustrien vart frå starten av ein industrisom kontrollerte seg sjølv.I 1957, også som reaksjon på Eisenhower sitale, oppretta FN organisasjonen “InternationalAtomic Energy Agency (IAEA). Denne organisasjonenfekk som mandat å arbeide for å utvikle og utbreiesivil atomkraftindustri som skulle føre til fred, godhelse og velstand over heile verda. Dei skulle påsame tid halde kontroll med materiale og teknologislik at det ikkje vart brukt til å lage atomvåpen, menfekk ikkje noko mandat til å kontrollere dei femetablerte atomstatane. (USA, Sovjet, Kina, Frankrikeog Storbritannia). På grunn av at IAEA fekk somoppgåve å overvake spreiing av atomvåpen, skaldei rapportere direkte til Tryggleiksrådet i FN, ogstår difor over alle dei andre atomorganisasjonanei FN, som rapporterer til Generalforsamlinga. IAEAhar sekretariat i Wien med 2200 tilsette frå 90 land.Dei driv eller støttar forskingssenter og vitskaplegelaboratorier i mange land. Inspektørar reiser omkringfor å passe på at fissilt materiale og aktivitetar ikkjeblir brukt til militære formål. Dei overvakar Ikkjespreiingsavtala (NPT) der 145 land i 1970 forpliktaseg til eit endeleg mål om total atomnedrusting.Dei hjelper og land å utvikle fredeleg atomvitskapog teknologi innan energi, miljø, helse, industriog jordbruk, på same tid som dei hjelper til med åstyrke atomtryggleik og vern av folk og miljø motunødvendig radioaktiv stråling. I dette arbeidetbrukar dei ICRP sine grenseverdiar og modellar, sombetyr at menneske og miljø skal eksponerast for sålite stråling som mogeleg, utan at det går utoverarbeidet i dei anlegga og den aktiviteten som erårsaka til stålingseksponering. (6)WHOThe World Health Organization (WHO) vartoppretta av FN alt i 1948. Ein skulle trudd at alle deinye atomorganisasjonane ville gått til medisinaranei WHO for å be om hjelp og samarbeid i prosessenmed å vurdere strålingsrisiko. Det gjorde dei aldri.Det var ICRP som fekk den oppgåva. WHO fekk ingarolle i å vurdere helseskadane frå denne nye globaletrusselen for menneske og økologiske system.Deira rolle blei å pleie offera utan å prøve å forståårsakene til sjukdom og skadar som vart observerte.Heilt frå starten var det ei interessekonflikt mellomWHO som hadde som mandat å ta vare på helsa tilmenneska i heile verda, og IAEA som hadde sommandat å spreie sivil atomteknologi til heile verda.Skræmde av atomtestane i atmosfæren kalla WHO69

i 1957 kjende genetikarar saman til ein konferansefor å vurdere skaden desse radioaktive utsleppakunne påføre genpolen til menneske, dyr og planter.Professor Hermann Müller, som fekk Nobelpris i 1944for sitt arbeid om genetisk mutasjon av bestråltebananfluer, deltok på konferansen. Han og dei andregenetikarane som var der åtvara sterkt mot utvidingav atomteknologien for sivil bruk. Dei konkludertemed at det ikkje var nok informasjon tilgjengeleg iden vitskaplege verda til å garantere at dette ikkjeville skade framtidige generasjonar.Res. WHA 12-40, 28. mai 1959Denne konflikten mellom dei som ønska åutvikle den nye teknologien for både sivil og militærbruk, og dei ansvarlege for folkehelsa, vart løystgjennom ein avtale (Res. WHA 12-40, 28 May 1959)som slo fast at IAEA og WHO var einige om å deleansvar og arbeidsområder når det galt atomenergi.I WHA 12-40 står det formulert slik: “The IAEA hasthe primary responsibility for encouraging, assistingand coordinating research on, and development andpractical applications of, atomic energy for peacefuluses throughout the world without prejudice to theright of the WHO to concern itself with promoting,developing, assisting and coordinating internationalhealth work, including research, in all its aspects.” […]“Whenever either organization proposes to initiate aprogram or activity on a subject in which the otherorganization has or may have a substantial interest,the first party shall consult the other with a view toadjusting the matter by mutual consent.” (3)Kritikk av WHODette har ført til at IAEA har teke på seghovudansvaret for å evaluere Tsjernobylulukkaog andre atomulukker medan dei profesjonellepå stråling og helse i WHO har blitt hindra i å haei sjølvstendig rolle i dette. WHO er ansvarlegfor å arbeide med globale helseproblem, settenormer, skaffe teknisk hjelp til land som trengdet og evaluere helsetrendar. Dei skal bekjempeepidemiar og styrke helsesystem, spesielt i fattigeland. Dei 193 medlemslanda i WHO møtest kvartår i Genéve til Verdens Helseforsamling (WHA). Herblir arbeidet planlagt og budsjettet vedteke. Seksregionale komitear arbeider med helseprobleminnan sitt område. Aksjonen mot tobakksindustrien,som WHO førde i mange år, er eksempel på atarbeidet lukkast. Ser vi derimot på skadane fråatomindustrien, så har WHO gjort eindårleg jobb. Då Margaret Chan blei valdtil generaldirektør for WHO, understrekaho at ein av organisasjonen sin storestyrke var den verknad han hadde påfolkehelsespørsmål. “Vi har ein absoluttautoritet gjennom våre direktiv”, saho. Men når det gjeld radioaktivitetog helse ville det ha vore meir realt åinnrømme at det faktisk er IAEA som hardenne absolutte autoriteten, utan å hamedisinsk kompetanse innan offentlegfolkehelse.Alison Katz var tilsett i WHO i 18 årog arbeider no for ein NGO. Ho skreiv ieit opent brev til sin tidlegare sjef, datert22. januar 2007: “WHO sin talsmannhevda at alle dokumenta frå FN sininternasjonale konferanse om Tsjernobyli Genève i 1995 var blitt offentleggjorde. Men detblei dei aldri. Heller ikkje frå konferansen i Kiev i 2001kom det nokon fullstendig rapport. Då journalistarkonfronterte WHO med dette, vart løgnenegjentekne om at desse rapportane var gitt ut. Somreferanse viste dei berre til samandrag av foredragai Kiev, og eit svært avgrensa utval (tolv av fleirehundre) artiklar og foredrag frå Genève-konferansen.Dette er typiske eksempel på den institusjonelletilsløringa av helsekonsekvensane frå Tsjernobylulukkeog frå heile atomindustrien. IAEA fungerersom ein lobby-organisasjon med dobbeltmandat.Organisasjonen har ingen kompetanse påhelsepolitikk eller helseforsking. Men WHO, som hardet, må ha IAEA sitt samtykke for å uttale seg. WHOhar gong etter gong måtta gå god for IAEA sinemangelfulle helsestatistikkar. Vi krev ein revisjon avavtalen mellom IAEA/WHO slik at WHO kan fungeresom den dirigerande og koordinerande autoritetenpå internasjonalt helsearbeid […]..oppmuntre ogleie forsking og skaffe informasjon, råd og assistansepå området helse.” (7)Det finst også andre eksempel på at tilsette iWHO har gått ut med denne typen kritikk, etter at deihar slutta i organisasjonen. Tidlegare generaldirektøri WHO, Hiroshi Nakajima, sa i eit intervju i Kievi 2001 at det var IAEA som stansa utgivinga avden lenge etterspurde rapporten frå WHO sin70

Tsjernobylkonferansen i Genève i 1995. Det er førstegong at ein person i ein så høg stilling har sagt nokoslikt rett ut. (8)Dr. Keith Baverstock var tilsett i WHO somspesialist på lågdosestråling og helse i 11 år. Idesember 2001 gjorde han saman med to kollegaerferdig ein rapport om utarma uran og helse, einrapport som ikkje vart publisert. Tre år etter, dåBaverstock hadde slutta i WHO, sa han i eit intervju iSunday Herald, 22.february 2004 at det var IAEA somhadde pressa WHO til å stanse denne rapporten: “because they did not like our conclusions”.Krav om endring av avtalen mellom IAEA og WHOI fleire år har internasjonale organisasjonar somKvinneliga for Fred og Frihet (WILPF) og Legar motatomkrig (IPPNW) sendt brev til, og møtt opp ved deiårlege WHA-møta i Genève, for å krevje at avtalenmellom WHO og IAEA må endrast slik at WHO kanbli fri til å arbeide sjølvstendig med eit av dei størstehelseproblem i vår tid. Den norske avdelinga av WILPFhar hatt mange møte med norske helsepolitikarar,og ein lang korrespondanse med dei. I eit brev tiloss frå Helsedepartementet av 27.06.2002 skriv dei:“Direktøren i WHO for Division for Human Health,Steffen Groth, opplyste at WHOs gjennomgang avavtalen med IAEA foreløpig konkluderte med atdet ikke var behov for revisjon og at relasjonenemellom de to organisasjonene fungerer godt”.Helsedepartementet hadde søkt råd hos StatensStrålevern som i sitt brev av 24.06.2002 skriv: “WHOhar ikke på egen hånd engasjert seg i særlig gradinnenfor strålingsområdet, men samarbeider praktiskmed IAEA innenfor de områder hvor dette er naturlig.WHO har en tilsvarende medlemsmasse som IAEA,og da det jo er medlemmene som staker ut kursen,synes det lite trolig at den ene organisasjonen kanoverkjøre den andre, slik det antydes i begrunnelsenfor endringsforslagene.”Den 12. februar 2001 var ei gruppe medaktivistar frå mange land samla utanfor WHO sitthovudkvarter i Genève. Dei var der for å overrekkeein pakke med underskrifter og eit brev til dendåverande Generaldirektør i WHO, Gro HarlemBrundtland. Dette er filma av TSI Swiss Television oger med i filmen “Atomic Lies” av Wladimir Tschertkoff.(8) I brevet uttrykkjer dei skuffelse over at WHO, i dei15 åra som har gått sidan Tsjernobylulukka, har vorefråverande. Det er berre IAEA som har granska oguttalt seg om ulukka. Dei ber om endring av avtalenmellom IAEA og WHO og fridom for WHO til å arbeidefritt med helseeffektane frå radioaktiv stråling. Detsom skjedde var at ein delegat frå WHO kom ut ogsa at WHO hadde fått brev om dette før og haddesvart at aktivistane si uro var ugrunna. Han lova atdei skulle få svar denne gongen òg. Dr. Brundtlandskulle svare før veka var omme. Til slutt takka hanfor at dei kom. I 2006 markerte vi 20-års dagen forTsjernobylulukka. Sidan denne dagen har det ståttfolk utanfor WHO-bygget i Genève med plakatarsom ber om eit “uavhengig WHO”. Internasjonaltkjende forskarar som russaren A.V. Yablokov ogkviterussaren V.B. Nesterenko har delteke.Det skulle vere mogeleg å få til endring iordlyden til Res WHA 12-40. Artikkel 12 i avtalenopnar for å revidere avtalen når som helst. Dei somarbeider med dette har klare meiningar om kva slagsendringar dei ønskjer. Dei konkrete endringsforslagaser slik ut:Artikkel 1, §3: …”the first party shall consultthe other with a view to adjusting the matter bymutual agreement” bør endrast til å heite…..”the firstparty shall inform the other”.Artikkel 3, §1 og §2: …”safeguarding ofconfidential material” bør endrast til: …”safeguardingof confidential information to allow for nondisclosureof only such information which has nobearing on health or environmental risks”.Krava i artikkel 3 ovanfor om konfidensiellhandsaming av informasjon står i kontrast til WHOsi hovudoppgåve slik den er formulert WHO sinkonstitusjon i kapittel 1: “The attainment by allpeoples of the highest possible level of health” og ikapittel 2: “To act as the directing and co-ordinationauthority on international health work […] To assistin developing an informed public opinion among allpeoples on matters of health.”Tsjernobyl 25 årDen 26. april 2011 markerte vi 25 årsdagenfor Tsjernobyl-ulukka og det var igjen storedemonstrasjonar i Genève. Mellom andreorganisasjonen “Barn av Tsjernobyl” reiste medbuss frå Minsk til Genève og hadde opphald, møterog demonstrasjonar undervegs. Ein heil generasjonfrå Kviterussland har blitt offer for ein internasjonalpolitikk som går ut på å bagatellisere helse- ogmiljøproblema deira, og no ba dei igjen om at WHOmåtte få fridom til å arbeide sjølvstendig med dette.Nettverket ”For eit uavhengig WHO” arrangertemøte mellom den internasjonale organisasjonen,Legar mot atomvåpen (IPPNW), Barn av Tsjernobyl,Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (WILPF)med fleire, og Generaldirektøren for WHO, MargaretChan. Slike møte er viktige for å samle opposisjonenog for spreiing av informasjon, men for å oppnåeit WHO som er fritt til å uttale seg om radioaktivstråling og helse er det ein annan arbeidsmåtesom er viktigare. Dette sa Dr. Baverstock på einkonferanse om Fukushima og Tsjernobyl i Berlin imai 2011. Ei endring av avtalen mellom IAEA ogWHO må komme frå medlemslanda i WHO, hevdahan. Han kjenner WHO frå innsida og har sett korleissamtaler med folka på toppen i organisasjonen, derkrav om endringar har blitt presenterte, har blittavviste med spissfindige juridiske formuleringar i71

år etter år. I perioden 2010-2013 er Norge mellomdei 34 medlemmene i WHOs Executive Board (EB).Denne komiteen møtest ei veke i januar for å førebuden årlege generalforsamlinga, WHA, i Genève imai. Landsstyret i IKFF (den norske avdelinga avWILPF) vedtok i 2011 å stare ein ny aksjon overforWHO. Vi har formulert eit brev som er sendt ut fråkontoret til WILPF i Genève. Dette brevet er sendttil alle medlemslanda sine delegatar i EB. Vi ber deiom at endring av IAEA/WHO avtalen må komme pådagsorden i Genève i mai 2012. Vi meiner at dettehastar og gjev som grunn alle offera frå ulukkene iTsjernobyl og Fukushima som ikkje får den hjelp deitreng.Litteratur:1. The Chernobyl Forum: Chernobyl´s Legacy: Health, Environmental and Socio-Economic Impacts, 20052. Yablokov, Alexey V. et al: Chernobyl: Consequences of the Catastrophe for People and the Environment,New York Academy of Sciences, 20113. WHA 12-40: Agreement between the international Atomic Energy Agency and the World HealthOrganization, 28 May 19594. Bertell, Rosalie: Handbook for Estimating Health Effects from Exposure to Ionizing Radiation, Institute ofConcern for Public Health, Toronto Canada 19845. Busby, Chris: ECRR2003 Recommendations of the European Committee on Radiation Risk, Green AuditPress, Aberystwyth, SY23 1DZ, UK 20036. www.IAEA.org7. Katz, Alison: Open letter to Dr. Margaret Chan , Director-General WHO 22 januar 2007, www.next-up.org/pdf/AlisonKatz og Le Monde Diplomatique, Norsk utgave nr.3 mars 20088. Atomic Lies, video/DVD, copyright TSI Swiss Television9. www.independentwho.org72

Eva FidjestølSellafieldHistoriaI 1939 vart ein kongeleg våpenfabrikk bygdpå kysten av Vest Cumbria på ein stad med namnetSellafield. I 1947 overtok forsyningsdepartementetfabrikken og gav han namnet Sellafield. Her bygdedei eit gjenvinningsanlegg for brukt atombrensel(B204) og to grafitt- modererte, luftkjølteatomreaktorar kalla ”the Windscale piles”, og heileanlegget fekk namnet Windscale.Windscale vart bygd av ein einaste grunn,å skaffe Storbritannia si eiga atombombe.Eksplosjonane som øydela dei japanske byaneHiroshima og Nagasaki i august 1945 var resultat aveit amerikansk-britisk- kanadisk samarbeidsprosjekt.Då krigen tok slutt vedtok den britiske regjeringa atdei måtte ha sine eigne masseøydeleggingsvåpen. Istaden for å bruke uran satsa dei britiske forskaranepå å produsere plutonium. Dette var starten på detengelske atomvåpenprogrammet. Dei to Windscalereaktorane vart starta opp i 1951 og avstengde i1957 etter ei alvorleg ulukke i reaktor nr. 1 som førdetil store utslepp av radioaktivitet, omkring 376.000Ci frå meir enn 40 radioisotopar over ein periode påto dagar. Etter dette vart namnet på anlegget endratilbake til Sellafield. Kort tid etter Tsjernobylulukkaviste ein teikneserie i the Guardian ein sovjetiskatomforskar som sa til ein annan: ”Vi har søkt råd i UKog dei foreslo at vi skulle endre namnet.” (1)Eigarskapet til anlegget har endra seg mangegonger. I 1954 vart det overteke av United KingdomAtomic Energy Authority (UKAEA) og i 1971 av BritishNuclear Fuels (BNFL) som var eit statseigd selskap.Etter mange år med både økonomi- og driftsproblemovertok British Nuclear Group (BNG) ansvaret fordrifta ved anlegget i 2004, og året etter fekk detsin noverande eigar, Nuclear DecommissioningAuthority (NDA). I dag blir Sellafieldanlegget drive avNuclear Management Partners Ltd (Ames, Areva ogURS Washington) på vegne av eigaren NDA.I 1953 godkjende Winston Churchill byggingaav to reaktorar til som skulle produsere bådeplut o nium til våpen og litt elektrisitet. Dei vartbygde i Calder Hall i nærleiken av Windscale.Desse reaktorane starta opp i 1956 og det brukteatombrenselet vart gjenvunne i Sellafield året etter.Likevel vart dette for lite til å skaffe nok plutonium tilEnglands atomvåpenprogram. Det vart difor bygd tonye reaktorar ved Calder Hall og fire ved Chapelcrossi Scotland. Alle desse var i gang i 1959. Og det brukteatombrenselet frå alle vart sendt til Sellafield forgjenvinning. Den militære produksjonen av plutoniumsteig frå omkring 50 kg per år til omkring 400 kg.Nagasakibomba inneheldt 8 kg plutonium.(2)Magnox-reaktoraneReaktorane i Calder Hall og Chapelcross vardei første av Magnox typen som det etterkvart vartbygd 26 av i England fram til 1971. Greenpeace har imange år bedt den engelske regjeringa om å tvingeBNFL å stenge alle Magnox-reaktorane så fort sommogeleg. Dei hevdar at alle Magnox-reaktorane ergamle og er mellom dei farlegaste atomreaktorarpå planeten og dei skulle ha vore stengde for lengesidan. Planen var lenge at dei siste ti stasjonane skullestengast frå 2000 til 2010. Situasjonen i 2009 medden nye eigaren NDA var at fem av desse anleggahar fått forlenga levetid som del av den britiskeklimapolitikken. På dei fem andre har nedbyggingateke til. Magnoxreaktorane brukar brensel i form avmetallisk uran som er innkapsla i magnesiumoksid.Dei brukar grafitt som moderator og er gasskjøltemed karbondioksid. Desse reaktorane var ogsåeit ledd i å ”sivilisere atomkrafta” og var mellomdei første reaktorane i verda som produserte sivilstraum. Magnox-reaktorane er gode til å produserevåpengrad plutonium, men gir store mengder avfall.(3)73

Nye gjenvinningsanleggI 1964 vart det bygd eit nytt anlegg B 205 forå gjenvinne brukt Magnox-brennstoff, ikkje berrefrå dei militære reaktorane, men og frå alle dei sivile.Etter det har ein i Sellafield først og fremst drive medkommersiell gjenvinning. Den dåverande eigarenBNFL presenterte det som ein god måte å handsameatomavfall på og ein måte å tene utanlandsk valutapå.I 1977 arrangerte miljøverndepartementet iEngland ein 100 dagars høyring for å drøfte BNFL sineplanar om å byggje enno eit nytt gjenvinningsanlegg,Thermal Oxide Reprocessing Plant (THORP), somskulle gjenvinne brukt atombrensel frå utanlandskelettvassreaktorar med brenselstavar av uranoksid.Argumenta mot å byggje dette var sterke oggjekk på auka risiko frå rutineutslepp, ulukker,transport og spreiing av bombematerial. Men deiforventa inntektene THORP ville bringe, spesielt fråsamarbeidet med Japan vog tyngre. Anlegget vartbygd og kom i drift i 1996. All dokumentasjonensom vart lagd fram på høyringa, og som sterkt råddefrå bygging, var til inga nytte som så ofte før vedliknande høyringar.Det har blitt skrive ei bok om dette Rationalityand Ritual av Brian Wynne om det absurde i åignorere alle fakta og berre lytte til motargumentafor moro skuld. Det fakta at heile høyringa var eitskodespel vart stadfesta gjennom lekkasjar frådokument som vart frigjorde i åttiåra. Her viser detseg at atomindustrien var einige i Friends of theEarth (FE) sine argument. Det var ingen grunn tilhalde fram med gjenvinning. Det er to hovudpunktå slutte av dette. Gjenvinning vart starta av militæregrunnar og sidan vart det ein vane. For det andre hardet i tida etter blitt nekta å lytte til motargumenta.Shaun Burnie frå FE sa det slik på ein konferanseom Sellafield i Bergen i 2002: ”THORP vart bygdfor å tillate reaktorane i Europa å ”handtere”avfallsproblemet sitt ved å sende det til UK. UtanSellafield og La Hague i Frankrike ville vi ikkje hattså mange atomreaktorar i Europa og Japan i dag.” (4)Situasjonen i dagSellafield inneheld i dag meir enn 1000 anleggog den allsidige aktiviteten består av gjenvinningav brukt atombrensel, glasifisering av atomavfall,lagring av atomavfall, produksjon av sivil og militærplutonium og sivil og militær utarma uran (DU),produksjon av atombrensel, MOX produksjon,urananriking, dekommisjonering og transport. Detblir produsert lite atomstraum der i dag, men eit nyttgasskraftverk skaffar straum til aktiviteten.(5)Sellafield er eit av åtte anlegg i England somhar hatt viktige funksjonar i produksjonen av britiskeatomvåpen. Dei fire viktigaste er AWE Cardiff, AWEBurghfield, Chapelcross i Skotland og Sellafield.Mellom desse stadane er det også i dag ein regulærtransport av fissilt materiale og komponentar tilatomvåpen. Hovudingrediensen plutonium har blittprodusert i Sellafield. For å produsere plutoniumtreng ein to typar anlegg, ein atomreaktor som innei reaktorkjernen omdannar uran U-238 til plutoniumPu-239, og eit gjenvinningsanlegg som i kjemiskeprosessar kan separere plutonium frå uran og fisjonsprodukt i dei brukte uranstavane frå reaktoren. Etter12-18 månader blir atomreaktoren stansa og ¼ avbrenselstavane blir tekne ut. Dei inneheld no einprosent plutonium, 96 prosent utarma uran og resten,tre prosent, er sterkt radioaktive fisjonsprodukt.Uranstavane blir oppdelte i små deler og oppløyst isalpetersyre. Uran og plutonium blir felt ut gjennommange steg der kvart av dei slepp ut flytande, fasteog gassformige radioaktive avfallsstoff. Dette erein gamal og skitten metode som vart utvikla påførtitalet under eit sterkt tidspress for å produseredei første britiske atombombene.Men same metoden, PYREX, blir medsmå endringar brukt også i dag. Etter 1985 hardet ikkje blitt produsert plutonium til våpen igjenvinningsanlegga i Sellafield. Etter at plananeom formeiringsreaktorane (breeder) som skullebruke plutonium som brennstoff ikkje slo til, blirsivilt plutonium brukt til MOX-brensel i ombygdelettvassreaktorar. Men lageret av sivilt plutoniumveks og ved THORP-anlegget er det no på omkring100 tonn. Trass i slutten på den kalde krigenog nedrusting i USA og Russland har UK likevelsatsa på sitt nye strategiske atomrakett-system.Tridentprogrammet og nye våpen til RAF går singang og plutonium kjem som før frå Sellafield.Men ettersom dei ikkje lenger produserer militærplutonium der, kjem våpengrad plutonium no frålager av militært plutonium.(3)THORP, som vart bygd for å gjenvinne utanlandskbrukt atombrensel frå lettvass-reaktorar ogfrå eigne gassreaktorar, starta opp igjen i sluttenav 2007 etter at det hadde vore avstengt i nestento år etter den alvorlege ulukka i 2005. Det er no(februar 2010) stengt igjen for ein lenger periodemed vedlikehald og reparasjonar. Gjenvinning avdei 7000 tonn med brukt atombrensel som var medi kontrakten om å finansiere konstruksjonen avTHORP, skulle vore avslutta i 2003. Situasjonen er noat 3750 tonn ventar på gjenvinning. Når det gjelddet utanlandske brenselet går kontrakten ut på at UKskal returnere både det høgaktive avfallet i fast formog det gjenvunne plutoniumet til landet det kom ifrå. Plutonium skal leverast enten i form av MOX ellerplutoniumoksid.(6)Dei første utsleppa av radioaktive stoffHandsaminga av avfallet frå våpenprogrammetdei første åra var hemmeleg, og store mengder medhøgaktivt avfall vart dumpa rett i sjøen.Då dei daglege utsleppa av radioaktive stoff74

til luft og vatn frå anlegga i Sellafield starta for 60år sidan var det lite kunnskap om verknaden av deii naturen. I fylgje atomindustrien sjølv var nokreav dei tidlegaste utsleppa del av eksperiment for åundersøke korleis radioaktive isotopar oppførdeseg i naturen. Operatørane i anlegga brukte ikkjeføre-var prinsippet, men tenkte at den utslepteradioaktiviteten ville bli trygt fortynna og spreiddi det marine miljøet. Frå dette materialet vart detkonkludert at publikum berre ville bli utsette fortre ”potensielle farar”. Dette var inntak av forureinafisk og sjøplanter, og eksponering for forureinasediment langs kysten. Informasjonen innhentafrå desse eksperimenta blei brukt til å etablere deialler første grenseverdiane for utslepp frå anlegga.Desse var baserte på den trua at miljøet kunne”ta imot avfall trygt”. Operatørane meinte ogsåat desse grenseverdiane var ”unødig restriktive”.Konsekvensen av det var at det blei trudd at detville vere ”absolutt sikkert” å sleppe store mengdermed fisjonsprodukt ut i Irskesjøen dagleg. Regulære,rutineutslepp til Irskesjøen tok til i 1952 som del av”planlagde eksperiment” for å utforske oppførselentil radioaktive stoff i sjøen. Som ein del av detteeksperimentet vart utslepp ”med vilje holdt på eitnivå høgt nok til å oppnå aktivitet i prøvar av fisk,sjøplanter og sand som kunne målast”.I 1956 vart utsleppa auka med vilje, delvis forå bli kvitt uønskt avfall, men mest for å oppnå ”betreeksperimentelle data”. Som resultat av desse utsleppavart det autoriserte utsleppet auka med ein faktor påfem. Då B 205 vart teken i bruk i 1964, for å gjenvinnebrukt brensel frå det aukande reaktorprogrammet,vart grensene for utslepp frå dette anlegget ogsåbasert på tilliten til at dei radioaktive stoffa villebli uttynnte i havet. Slik var det ikkje i La Hague iFrankrike som hadde eit liknande anlegg. Her bruktedei ”føre var prinsippet” og nytta teknologi somreduserte utsleppa og oppnådde mykje lågare nivåav utslepp enn i Sellafield.I 1971 vart det oppdaga lekkasje i tankane medhøgaktivt avfall (HLW) frå gjenvinning av magnoxbrennstoffeti B 205. Dei måtte stanse gjenvinningaog konstruere nye tankar. Men brukt magnoxbrenselsom ligg til avkjøling og ventar på å bli gjenvunnekan ikkje lagrast under vatn lenger enn seks månaderutan å gå delvis i oppløysing. Dette skapte problemog gjenvinninga gjekk med redusert fart. I 1975 varsituasjonen blitt slik at for å minske den radioaktiveeksponeringa av arbeidarane vart det vedteke åsleppe det høgradioaktive kjølevatnet, som detbrukte reaktorbrenselet låg i, rett ut i sjøen ogdermed fordele radioaktiviteten på fleire menneske.Ti år seinare hadde dei på plass eit anlegg for å reinsedette kjølevatnet før utslepp til sjøen.(2,7)Regulering av radioaktive utsleppDen innhenta informasjonen frå dei radioaktiveutsleppa dei første åra vart brukt til å etablere deiførste tillatne grenseverdiane for utslepp til luft ogsjø. Grenseverdiane endra seg ettersom nye anleggkom i drift. I 1986 vedtok regjeringa i Storbritanniaei lov om nasjonal regulering av radioaktive utslepp.Lova byggjer på det prinsippet at all praksis som førertil auke av radioaktivt avfall må rettferdiggjerast. Detfinst inga nedre grense for når ioniserande strålinger skadeleg. Derfor må nytten av den praksisensom fører til utslepp av radioaktive stoff vereviktigare enn den skade den fører til. Ikkje nokorisikonivå kan tolererast frå ein aktivitet som ikkjekan rettferdiggjerast. I dag blir det slege fast i lovaat publikum ikkje må ta imot ein stråle-dose over1mSv (millisievert) kvart år, eller 70mSv over heilelivet. Det er tillate å ta imot 5mSv i nokre år dersomikkje livstidsdosen overskrid grensa. Alle atomanleggmå operere innan desse grensene. I tillegg krevregjeringa at dosane blir redusert til å vere så lågesom det er mogeleg å få til (ALARA). Desse nasjonaledosegrensene byggjer på råd frå ICRP (InternationalCommission on Radiological Protection).Det er mange feilkjelder ved denne måten årekne ut dosegrenser på. Sidan gjenvinning tok til hardet vore ein pågåande revisjon av den vitskaplegeinformasjonen relatert til strålingseksponering ogrisiko. Ved kvar revisjon har stråling synt seg å vereskadelegare enn før anteke. Det går heller ikkje anå rekne ut dei dosane publikum blir utsette for påein vitskapleg sikker måte. Dosane blir estimertefor dei gruppene som er mest eksponerte, deisåkalla kritiske gruppene. Desse vurderinganebyggjer på ein serie av føresetnader, på målingar avforureining i miljøet og i mat og kartlegging av folkslevemåte. Men det er mykje som er usikkert i dette.Nivået av miljøforureining og forureining i sjømatvarierer med tid og stad. Den mottekne dosen i eitindivid vil variere med faktorar som alder, kjønn ogmetabolisme. Ei anna feilkjelde er at stråledosar fråtidlegare utslepp ikkje blir teke omsyn til. Dennemåten å rekne ut stråledosar på er altså veldig usikkermen er likevel grunnlaget for å sette utsleppsgrenserfor ei heil rekke med radioaktive isotopar til luft ogvatn. Desse grenseverdiane blir og brukte i rettssakerog har blitt brukte til å bevise at stråledosen er forliten til å kunne vere årsak til den registrerte auke ikreft i området.(7,8)Utslepp i dagDen store auken i technetium-99 (Tc-99) somvart målt langs Norskekysten for nokre år sidankom ikkje frå THORP slik mange trudde, men frågjenvinning av magnox-brensel i B 205- anlegget.Flytande høgaktivt avfall frå B 205 har sidan tidlegpå 80-talet blitt lagra i store tankar medan ein ventapå at det nye reinseanlegget Enhanced ActinideRemoval Plant (EARP) skulle bli ferdig. Då EARP startai 1994 tok dette anlegget til å sleppe det flytande75

avfallet ut i sjøen etter at restar av plutonium, detmeste av cesium og strontium var reinsa bort. Menreinseanlegget var ikkje konstruert slik at dei storemengdene med Tc-99 vart reinsa ut. Dette førdemellom anna til at ein i tidsrommet mellom 1996 og2001 målte ein auke frå 100 til 600 Becquerel per kgtørrvekt i blæretang på Vestlandet (IFE). Tc-99 løyserseg i vatn og blir teke opp av sjø- og landplanter. Dettek ca. 2,5 år før desse utsleppa når Norskekysten ogTc-99 har ei halveringstid på 213 000 år. Dette førdetil store demonstrasjonar og protestar mot Sellafieldfrå mange land. I Norge oppnådde Bellona i lag mednorske politikarar å presse fram ei avtale med BNFLsom gjekk ut på at dette avfallet skulle lagrast påland til ein fann ein god måte å handsame det på.(4)PlutoniumProblema med technetium er godt kjendeog har vore i sentrum for aksjonane mot Sellafieldanlegget,men problema med plutonium har detvore lite snakk om. Tc-99 har dominert debattenog trusselen frå plutonium og andre radioaktiveisotopar har ikkje blitt fokusert på. Plutonium er eit avdei farlegaste radioaktive stoff ein kjenner. Ein litenpartikkel kan føre til kreft dersom den blir inhalert.Det har blitt rekna ut at mellom 1952 og 1995 vart detdumpa 182 kg plutonium gjennom røyr frå Sellafieldut i Irskesjøen. Dette svarer omtrent til halvpartenav plutoniumet i nedfallet i heile Nord Atlanterhavetfrå 520 atmosfæriske bombetestar i 1960 åra. Dettetalet kan vere undervurdert og mange hevdar at 500kg er eit meir realistisk tal. Ny forsking i Tyskland ogNorge har vist at dette plutoniumet ikkje ligg trygtgrave ned i sedimenta på botnen av Irskesjøen slikein har trudd. Dei har påvist at plutonium blir sendttilbake til kysten gjennom sjøsprøyt og sendt vidareinnover land med vinden. Slik forureinar det strenderi Cumbria og Sør-vest Skotland og område i landetinnanfor. Det er påvist plutonium på strendene ogi husstøv og i åkrar med matproduksjon. Vidare hardet blitt ført med havstraumar nordover og inn iNordsjøen.Norske forskarar har funne spor av dei gamleutsleppa frå Sellafield i Nordsjøen, Norskehavetog Barentshavet. Dei britiske forskarane seier atforureininga er mindre skadelege jo meir uttynnaplutoniumet blir, mens den medisinske ekspertisenhevdar at sidan plutonium er skadeleg i veldig småkonsentrasjonar spreier ein berre risikoen vidareutover ved fortynning. I staden for eit trygt deponihar sedimenta i Irskesjøen blitt kjelde for utslepp avplutonium i dag og i framtida. Det som alt er sleptut kan ikkje samlast inn igjen, men dei nye utsleppasom skjer i dag kan og bør stansast.Å halde fram med å sleppe ut plutonium slikein gjer i dag betyr å gjere eit stort problem større.Eit problem i tillegg er at forskarane ikkje kangjere greie for omkring 40 prosent av det utslepteplutoniumet. Det må bety at enten ligg det nedgravei sand djupare enn dei 25 cm prøvane er tekne frå,eller så er den mengda som er ført med straumar utav Irskesjøen undervurdert.(4,7)UlukkerUtanom dei daglege utsleppa av radioaktivestoff til luft og vatn har det vore fire store ulukker iSellafield som har ført til stenging av anlegg, fleirelekkasjar med utslepp av radioaktive stoff og over250 uhell sidan oppstartinga. Den siste ulukkaskjedde i 2005. Overvakingsanlegget ved THORPhadde lenge vore i ustand og det gjekk ni månaderfør ein oppdaga at 83 m 3 med høgradioaktivt avfallhadde leke ut av ein tank og hadde blitt liggjande pågolvet. Det var ikkje utslepp til miljøet slik det oftehar blitt framstilt i media, men ulukka vart likevelgradert til nivå tre på INES-skalaen for atomulukker.Denne skalaen går frå null til sju. THORP-anleggetvart stengt i lang tid etter dette. Dei storemiljøorganisasjonane WISE, Greenpeace, Friends ofthe Earth, Bellona, og regjeringar og NGO-ar i landakring Nordsjøen protesterer som dei har gjort såmange gonger før og hevdar at THORP må stengastfor godt. Men eigaren av Sellafield som no er NDAviser til gamle avtaler med italienske, japanske, ogtyske atomreaktor-selskap om gjenvinning. Nokoav dette brukte atombrenselet er 30-40 år gamalt.Fleire av kundane har alt betalt og mykje av penganevart brukte til å bygge THORP i si tid. Planen er åvere ferdig med alle avtalene i 2011, men Bellonatrur ikkje at det er mogeleg med den kapasitetenfabrikken har hatt dei siste åra.(9)Gjenvinning og MOXDå det sivile atomenergiprogrammetvart lansert i 1953, vart gjenvinningsanleggog formeiringsreaktorar (breeder) sett på somframtidas produksjon av elektrisitet. Dei truddeat med kommersiell utnytting av atomenergienville uran i naturen snart bli mangelvare, men atein om nokre tiår ville kunne bruke plutoniumsom drivstoff i andre generasjons reaktorar, såkallaformeiringsreaktorar. Men formeiringsreaktorenvart ein stor fiasko, både økonomisk og teknisk.Mange land har prøvd seg, men har måtta gi oppetter årevis med store kostnader. Det gjeld USA,Russland, Frankrike, England og Tyskland. Japan harstore problem med sitt program. Det kunne betyat behovet for gjenvinningsanlegg til sivilt bruk varborte. I mangel på eit verkeleg behov for gjenvinningmåtte atomindustrien finne ein ny måte å brukedei titusenvis av kilo med plutonium som hopa segopp. Og svaret var MOX-brensel. Det er ei blandingav utarma uran og plutonium. Dette kan nyttast ivanlege lettvassreaktorar etter litt ombygging. Fleireland som Tyskland, Belgia, Frankrike og Japan harteke dette i bruk, eller har planar om det.76

World Information Service on Energy (WISE)snakkar om MOX-myten, og hevdar at MOX førstog fremst er eit alibi for å kunne halde fram medgjenvinning. Det er om lag tretten gonger så dyrtå produsere MOX-brensel som uranbrensel ifølgjeWISE-Amsterdam. Atomkraftverk som brukar MOXer usikrare enn dei som brukar uran, har størreutslepp i dagleg drift og produserer meir avfall.Men det alvorlegaste er at bruken av MOX førertil auka transport av plutonium og radioaktivtavfall og auka risiko for spreiing av plutonium tilvåpen. MOX blir lansert som ei førebels løysing tilformeiringsreaktoren ein gong i framtida kanskjekan bli teknisk og økonomisk mogeleg. Japanaraneseier at dei håpar å få det til ein gong mellom 2030og 2050.Gjenvinning er ein dyr og dårleg måte åhandsame radioaktivt avfall på. Ved denne prosessenaukar avfallet i volum og sivilt plutonium kan ein idag berre bruke til MOX, som altså er ei unødvendig,dyr og risikabel løysing. MOX føreset ei kontinuerleggjenvinning. Gamalt plutonium er vanskelegare ogdyrare å bruke sidan det gjennom nedbryting harblitt så radioaktivt at arbeidarane ikkje kan handsamedet, og det må nyttast robotar. Til dette trengst detnye anlegg som enno ikkje er bygde. Gjennomårevis med propaganda har atomindustrien gjevefalske førestellingar om seg sjølv. Gjenvinning vartlansert som avfallshandsaming, men det som skjerer ei avfallsformeiring. Av 1000 tonn med bruktebrennstavar blir det ni til ti tonn plutonium, omkring900 tonn utarma uran og 30 000 m 3 flytande høgradioaktive fisjonsprodukt. Plutoniumet kan berrebrukast til MOX, uranet som er utarma kan sendasttil anrikingsanlegg eller brukast i MOX og tilammunisjon (DU). Sidan dette uranet har vore innei reaktoren er det ureint og kan innehalde spor avplutonium og fisjonsprodukt. Etter NATO-krigen påBalkan vart desse isotopane påvist i område medrestar og støv etter bruk av DU-ammunisjon. Detflytande avfallet blir lagra på tankar under avkjølingtil det blir handsama for sluttlagring.Sellafield har to fabrikkar for produksjon avMOX. Sellafield MOX Demonstration Facility (MDF)har vore i drift sidan 1993. Den andre, Sellafield MOX-Plant (SMP) er mykje større og denne fabrikken startaopp produksjon i 2001 etter at han hadde venta pålisens frå 1996. SMP var planlagd for å produsere 120tonn MOX i året men klarde berre å produsere 5 tonndei første 5 åra. I 2008 måtte COGEMA i Frankrikeoverta ordrane deira. SMP vart omtala som forfeila.Irland har hatt problem med å få andre land medseg i protestane mot SMP. Landa kring Nordsjøenprotesterer mot radioaktiv forureining frå Sellafieldnår dei måler den langs sine eigne kystar. Det sistenye våren 2011 er at SMP skal stengast og det erplanar om å bygge eit nytt MOX-anlegg.(10)I Noreg har vi hatt store demonstrasjonar oglangvarige aksjonar for å ”stoppe Sellafield” spesieltetter at innhaldet av fisjonsproduktet Tc-99 aukai fisk, skaldyr og tang og tare langs Norskekystenpå slutten av nittitalet. Men vi har samstundesgjennom forskinga ved Halden-reaktoren, og detsamarbeidet med Sellafield som har gått føre segder, vore med og støtta produksjonen ved THORPog SMP. Den lokale organisasjonen CumbriansOpposed to a Radioactive Environment (CORE)har problem med å få mange med seg. 70 prosentav innbyggarane i området arbeider på anlegga iSellafield som til saman har 12 000 tilsette. Heileområdet er bygd opp omkring denne industrien, såavvikling er ikkje populært for dei som bur der. Påein internasjonal konferanse om Sellafield arrangertav Naturvernforbundet Hordaland i Bergen i 2002,spurde leiaren av CORE meg kva nordmenn meintemed slagordet ”Stopp Sellafield”. ”Skulle alt som skjerpå denne industristaden stoppast over natta så villedet verkeleg bli farleg for oss som bur her”, sa ho.Trøysta hennar med det å drive jordbruk så nær slikeanlegg var at dersom det skulle hende ei stor ulukkeså ville det vere det same kor ein budde i Europa.(4)Dei 21 tankane med HALDet anlegget det er knytt størst risiko til ved eituhell er B 215. Det er 21 tankar med flytande høg aktivtavfall (Highly Active Liquor, HAL) som er plassert iein lagerhall. Avfallet stammar frå gjenvinning vedB205 og THORP og inneheld alle fisjonsproduktafrå brennstavane etter at det meste av uran ogplutonium er fjerna. Denne væska skal omdannasttil fast stoff og glasfiserast for langtidslagring i WasteVitrification Plant (WVP). Dette anlegget opna førsti 1990, mange tiår etter at produksjonen av HALtok til, og WVP har hatt mykje mindre kapasitetenn planlagt. Innhaldet i dei 21 tankane minkarderfor langsamt. I 2001 skriv Bellona i ein rapportat tankane inneheld 1570 m 3 væske medan einrapport frå Statens Strålevern frå mars 2009 reknarmed at det totale volum var1000 m 3 . I årsrapporten2008/2009 til NDA, den noverande eigaren tilSellafield, står det at dei har redusert innhaldet itankane med HAL til sitt lågaste nivå på 20 år. Detteavfallet utviklar varme og må kjølast kontinuerleg. Iein rapport frå WISE-Paris i 2000 står det at tankanemellom anna inneheld 2100 kg av isotopen Cs-137.Til samanlikning var det 27 kg av denne isotopen iTsjernobyl-nedfallet som forureina store deler av dennordlege halvkula. Statens Strålevern har i rapportenfrå mars 2009 simulert og rekna på kva ei stor ulukkei Sellafield kan føre til i Norge. Dei hevdar at dersom10 prosent av innhaldet i HAL-tankane i B 215 slepput, kan det føre til nedfall i Norge som er 50 gongernedfallet i dei mest kontaminerte områda i Norgeetter Tsjernobyl-ulukka. Dette kan nå oss ni timaretter utsleppet i Sellafield.(11)77

Avfallshandsaming. Kva skjer med avfallet fråSellafield?Når det høgaktive flytande avfallet frå B 215blir sendt vidare til WVP blir det blanda med glasog gjort om til eit fast stoff som blir pakka inn i einkonteinar av stål. Konteinarane blir plasserte i einunderjordisk lagerhall med plass til 8000 konteinarar.Til 2001 var det lagra 2280 slike som heile tida måavkjølast. Dette blir rekna som ei sikker lagring formiddels til lang tid, men det er ikkje eit endelager.Her skal det ligge til den britiske regjeringa har funneein stad for eit endelager.Det mellomaktive avfallet frå aktivitetane iSellafield blir putta i ståltønner som blir fylte medsement og lagra over jorda i ein hall nær Sellafield.Dette er òg ei førebels ordning til regjeringa har eitendelager på plass.Det lågaktive avfallet blir frakta til einavfallsplass i Vest Cumbria, fire mil frå Sellafield.Dette er eit nasjonalt deponi for slikt avfall og berre50 prosent kjem frå Sellafield.I ei gruppe for seg kjem dei store mengdenemed utarma uran (DU). Detter er eit biprodukt fråanrikingsanlegget og frå dei to gjenvinningsanleggaTHORP og B 205. Ved anrikingsanlegget ligg detutarma uranet lagra som UF 6”hex”. Dette er eindyr og risikofylt måte å lagre det på og det børomdannast til metall og oksid. I dag ligg det omkring35.500 tonn med ”hex” på lager i Sellafield. Avdette eig Forsvarsdepartementet fem tonn. I tilleggfinst det 36.000 tonn utarma uran frå gjenvinningav Magnox-brensel (MDU) og (DU) frå THORP. Avdette eig Forsvarsdepartementet 3.000 tonn ogutanlandske kundar eig 2.500 tonn. Der er og mangelager av natururan (NU) og høganrika uran (HEU).NDA hevdar i sin strategi-rapport frå 2006 at uran ialle desse formene er trygt lagra på området utan atdet fører til skade på miljøet. Det britiske forsvarethar brukt uran til ammunisjon i krigane i Irak og påBalkan.(5,6)Halden-reaktoren og IFE sitt samarbeid medSellafieldAtomreaktoren i Halden er eigd og blir drivenav Institutt for Energiteknikk (IFE). Der driv deimellom anna med eksperiment med ulike typaratombrensel og materiale for å finne ut korleisdrifta av atomreaktorar kan bli meir effektiv ogøkonomisk. Dei fleste prosjekta er fellesprosjektmed dei 18 landa som er med i det internasjonaleatomforskingsprosjektet kalla OECD-Halden ReactorProject, men det er og bilaterale prosjekt mellom IFEog ulike oppdragsgjevarar. Forskinga blir presentertsom nøytral tryggleiksforsikring og har blitt støttaav alle norske regjeringar sidan starten. Siste løyvingtil drift i ein ny treårsperiode fekk dei av den rødgrøneregjeringa i desember 2008. Men denne typenforsking i Halden har lite med tryggleik å gjere. Detdreiar seg om å gjere atomkraft meir effektiv ogdriftsøkonomisk.Etter Three Miles Island-ulukka i 1979 ogTsjernobylulukka i 1986 stansa bygging av nyeatomkraftverk nesten heilt opp i heile verda. Dettegav atomindustrien eit auka behov for å vise atden var økonomisk og konkurransedyktig. Behovetfor å forlenge levetida til gamle reaktorar og aukeutnyttingsgraden deira i mange land, gjordeHaldenprosjektet interessant for den internasjonaleatomindustrien. Materialforskinga gav gamlereaktorar ”godkjent-stempel”. Dette skreiv Bellona iein rapport om Halden-reaktoren i 2002. Forskingapå ulike typar reaktorbrensel i Halden har hattøkonomisk betyding for atomindustrien og har førttil forlenga levetid for både austlege og vestlegeatomreaktorar.Ein sentral del av programmet er å teste MOXbrensel.Forsking på MOX medfører at gjenvinningslik som i Sellafield blir halden oppe og kanskjeutvida. Resultatet blir at utslepp vi protesterer motheld fram. Sellafield hadde i 2001 planar om årlegproduksjon av MOX på 120 tonn for sal til Tyskland ogJapan. Ei av dei føreslegne transportrutene til Japangår langs Norskekysten og gjennom Barentshavetsom er Europas spiskammer og oppvekstområde forvåre viktigaste fiskeslag. BNFL var eit av dei selskapasom dreiv forsøk med testing av MOX i Halden. IFEmeinte at BNFL er ein ”partnar” på linje med andrepartnarar. Nuclear Installations Inspectorate (NII)påviste i 1999 at BNFL hadde ”alvorlege manglarved sin tryggleikskultur”. Dei hadde systematiskforfalska tryggleiksanalysane av MOX-brenselet sittsidan 1996. Som følgje av dette innførde ei rekkeeuropeiske og japansk selskap lenge moratorium forbruk av MOX-brensel produsert i Sellafield. Bellonahevdar at IFE i Halden aldri vurderte eit liknandemoratorium. IFE-Halden utfører også oppdrag forfleire av Sellafield sine kundar og bidreg til eininternasjonal MOX-database. Produksjon av MOXbrenselfører med seg ei spreiing av plutonium somi dag blir lagra i Sellafield og La Hague. Sal av MOXvil føre til kraftig auke i transport av, og spreiing avplutonium over landegrensene.Å bruke våpenplutonium i MOX blir lansert somein miljøvennleg måte å fjerne dette farlege stoffetpå når ein skal demontere gamle atomvåpen. Mendette er ikkje ein måte å fjerne dei store lagera medvåpenplutonium på, heller ein måte å spreie det på.Når kjernevåpen blir demonterte bør plutoniumetlagrast saman med høgaktivt avfall som er handsamafor langtidslagring, såkalla imobilisering.Då Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sinrapport om Haldenreaktoren frå 2002 vart lansertsa NUPI-direktør Sverre Lodgaard: ”Vi har gått langti å argumentere for at virksomheten strider mot deforurensings- og ikkespredningshensyn som Norgelenge har oppebåret”. Eit halvt år seinare kom Bellona78

med sin rapport der dei enno sterkare hevdar at dendel av verksemda i Halden som forskar på MOX, ogdermed støttar produksjon, transport og bruk avdette kjernebrenselet, strir mot norsk miljøpolitikkog ikkje-spreiingspolitikk av kjernevåpenmaterial.Dei slår og fast at forskinga i liten grad betyr noko fornorsk atomtryggleik.(11,12,13)Transport av radioaktive stoffI England blir dei brukte tørre brennstavanefrå eigne kraftverk sendt til Sellafield med tog ispesielle transportflasker. Brennstavane som ersterkt radioaktive blir tekne ut av flaskene under vatnog lagra for avkjøling til dei blir hakka opp og blandamed syre før gjenvinning. Det brukte brenselet fråutlandet kjem med spesialbåtar til Barrow i Furnessog blir sendt vidare med bil og tog til det blir plasserti dei to åtte meter djupe lagerbrønnane som er fellesfor både innanlandsk og utanlandsk brukt brensel.Etter gjenvinninga blir det glasifisertehøgaktive avfallet og plutoniumet i form av oksideller MOX sendt tilbake til dei landa det kom i frå.Denne transporten går både med båt, tog og bil.Dette er risikotransportar som blir følgde med væpnapoliti og nokre gonger helikopter.Den første sendinga med MOX frå Sellafieldtil Japan gjekk med det spesialbygde skipet ”PacificPintail” i 1999. Dette vart ein stor skandale. Det synteseg at SMP hadde juksa med kvalitetstryggleiken avMOX-brennstoffet. Japanarane nekta å ta i mot detog skipet måtte returnere den lange sjøvegen tilbaketil Sellafield med den farlege lasta. Dette utsette detoffisielle løyve til å produsere MOX i SMP-anleggetsom først kom i 2001. To nye sendingar med MOX i1999 og 2001 er lagra i Japan og kjem aldri til å blibrukt. Etter dette har Japan gått over til å kjøpeMOX frå Frankrike. I mars 2009 gjekk det ei last fråCherbourg til Japan med MOX som inneholdt 1,8tonn plutonium, nok til 225 atomvåpen. 22. januar2010 starta ei sending med radioaktivt avfall fråSellafield til Japan. Det er tørt, glasifisert høgaktivtavfall etter gjenvinning som skal tilbake til landetdet kom ifrå. Avfallet er plassert i 28 stålkonteinararinne i ei stor gul metallflaske. Flaska blei først sendmed eit spesialtog til Barrow og vidare derifrå medspesialskipet ”Pacific Sandpiper”. Ruta gjekk gjennomPanamakanalen til Japan. I 2007 utførde selskapetPNTL 12 liknande transportar til Japan på oppdrag fråden franske atomindustrien. Dei reklamerer med atdei har sendt skip meir enn fem millionar miles medslik last utan ulukker med utslepp av radioaktivitet.Eit eksempel på ein annan risikotransportmed plutonium er skipet ”Pacific Pintail” somkom til Cherbourg i Frankrike i 2002 med 140 kgvåpenplutonium om bord. Velkomstkomiteen bestodav militærbåtar og helikopter. Greenpeace var der ògmen vart jaga vekk. Plutoniumet kom frå Los Alamosi USA med bil og vart sendt vidare frå ei amerikanskhamn med båt til Cherbourg. Derifrå gjekk reisavidare med bil til Cadarache i Syd Frankrike, eireise på i alt 6589 km. Dette var eit eksperimentfor å lage MOX av våpenplutonium frå demontertekjernevåpen. Dette er ein av framtidsplanane tilatomindustrien. På denne måten kan ein bli kvittlagera med våpenplutonium og løyse problemetmed minkande uranresursar. Planen er å sende dettilbake til USA som MOX der det skal prøvast ut.Risikoen ved slike transportar er at plutonium kanbli spreidd over store område ved trafikkulukker,brann, terrorisme eller sabotasje. Det er ikkje nokoteknisk problem å utvinne plutonium frå nytt MOXbrensel.Derfor fryktar ein at terrorgrupper kan fåtak i det. Det er lettare å utvinne plutonium frå nyttMOX-brensel enn frå vanleg brukt uranbrensel, somer farlegare og vanskelegare å handtere enn nyttMOX. Det er arrogant av USA å handsame ei lastmed plutonium på denne måten og samstundeskrevje av andre land at dei skal avstå frå spreiing avkjernevåpenmateriale. Desse transportane har opnaaugo på mange slik at dei har oppdaga tryggleiksogspreiingsproblema med fissilt materiale forårsakaav gjenvinning og plutoniumtransport.(10)NedbyggingAt NDA (Nuclear Decommissioning Authority)overtok leiinga av Sellafield i 2004 signaliserte eittidsskifte. NDA har ansvar og tilsyn med nedbyggingav atomanlegg i Storbritannia. Det betyr at Sellafieldhar gått inn i ein fase av nedbygging. På heimesidasi hevdar NDA at Sellafield i dag er verdas mestkomplekse og kompakte atomanlegg. Utfordringa idag er ei akselererande opprydding, oppreinsking ognedbygging kombinert med vedvarande kommersiellgjenvinning av brukt atombrensel og handsamingav radioaktivt avfall for langtidslagring. Dei tilstårat behovet for å generere inntekter samstundesmed aukande nedbygging og opprydding er ei storutfordring. Ein rapport som kom i 2006 legg oppplanane for dette arbeidet i eit langt perspektiv.Returnering av det glasifiserte, utanlandske avfalletskal vere avslutta i 2025. Handsaming av alt HALskal vere ferdig i 2095. Nedbygging av alle anleggog reinsing av jord og grunnvatn skal vere ferdig i2120. Men når ein les historia til Sellafield er det ikkjemykje som har gått etter planane. Om 110 år blirdette oldebarna våre sitt ansvar. Det er litt av ein arvdei har fått å forvalte.Men nedbygginga av Sellafield er i gang. Einarbeidsgjeng på 2240 mann arbeider berre meddette. 25 bygningar er trygt rivne ned så langt, ogdet er planlagt at det same skal skje med 150 til.Nedbygging betyr at bygningane blir tekne ut avaktiv bruk. Så blir alt som er radioaktivt fjerna, entenmanuelt eller ved bruk av robotar. Dette avfallet blirundersøkt og sortert etter om det er låg-, mellomellerhøgaktivt. Noko av det lågaktive blir blanda med79

eint stoff til ein kjem under grenseverdien for når eitstoff er definert som radioaktivt. Det kan så brukastom att, eller blandast i bygningsmateriale ellervanleg søppel. Resten av dei radioaktive stoffa målagrast eller deponerast etter reglane som gjeld forradioaktive stoff. Når dette er gjort kan bygninganerivast på vanleg måte.Den største utfordringa er å rive ned eitatomkraftverk. Det er dei og i gang med i Sellafieldno. Det gjeld Windscale Advanced Gas-CooledReactor (WAGR) som opererte i 17 år og vart slåttav i 1981. Som ein av dei første fullskala reaktoranei verda er den under nedriving. Men medan alt dettegår føre seg held gjenvinning og MOX produksjonfram, berre stansa av ulukker og uhell.(14)Helsekonsekvensane av utsleppa i SellafieldDen 10. oktober 1957 oppstod det ein brannetter eit rutinearbeid i reaktor nr.1 i Windscale. Detvar ein luftkjøla, grafittmoderert reaktor brukt tilplutoniumproduksjon. Reaktoren brann i to døger ogdette frigjorde fisjonsprodukt, plutonium, poloniumog uran til atmosfæren. Dei radioaktive skyene vartspreidd over England, Wales, Skottland og Irlandog vidare austover til mange land i Europa. Ulukkahar mellom anna blitt handsame i to regjeringsrapportar.Det er stor semje om kva som skjeddei reaktoren, men usemje om kvar dei strålandepartiklane vart av. Vindretninga vart veldig sentral iden diskusjonen. Chris Busby fortel om dette i boka:Wolves of Water. Det vart oppdaga at dei registrertemeteorologiske data frå tida omkring og etter denneulukka var blitt endra og delvis fjerna. Det nasjonalestrålevernet, National Radiological Protection Board(NRPB), påstod at: ”Det er ikkje sett fri store mengdermed radioaktivitet. Utsleppet er ikkje skadeleg ogvindretninga førde dei radioaktive skyene trygtrett til havs.” Ingen ting av dette var sant. Likevelgjentok både ekspertane som målte høge verdiar avradioaktivitet på bakken, det nasjonale strålevernetog alle journalistane som strøymde til, heile tidasame bodskap om at her var det ingenting å frykte.I ettertid har det kome fram at mange av desseekspertane var lynsnare med å sende sine eignefamiliar langt vekk frå området.Men det var ein strålingsrisiko dei ikkjekunne sjå bort i frå, risikoen for at folk skulle få i segisotopen I-131 gjennom kumjølk frå forureina gras.I-131 har ei halveringstid på åtte dagar og er farlegi tre månader etter utsleppet. Omkring to millionarliter mjølk vart samla inn og tømt i sjøen først etterat dei lokale bøndene hadde brukt og sendt denforgifta mjølka omkring til folk i området i fleiredagar. Utdeling av jodtablettar, noko som i dag erpålagt ved alle atomulukker vart ikkje utført. Dettefekk sjølvsagt stor innverknad på helsa til folk.Først i 1982 publiserte NRPB ei fullstendig oversiktover dei radiologiske konsekvensane av Windscalebrannen. Dei hevda at den utslepte radioaktivitetenkunne ”i teorien” ha vore årsak til 260 tilfelle av krefti skjoldbrusk-kjertelen, 13 av dei med dødeleg utfall.Uavhengige forskarar påpeikte store feil og manglarved denne rapporten.Ein annan isotop som også representerte einstor helserisiko var polonium Po-210, ein sterk alfautsendarmed halveringstid 140 dagar og ein høgopptaksrate i kroppen. Det var store utslepp av denneisotopen men det vart ikkje snakka om. Ein grunnvar kanskje at denne isotopen var ein svært viktigkomponent i atomvåpen-produksjonen og derfor litthemmeleg. Ein uavhengig forskar hevda i ettertid atkanskje så mange som 1000 menneske kan ha døyddpå grunn av berre denne isotopen. Folk opplevdesjukdom og for tidleg død som dei relaterte til denneulukka, men det er veldig få eksempel på at nokonvann fram med erstatningssaker.I 1983 vart det for første gong påvist opphopingav barneleukemi ved Seascale i nærleiken avSellafield. Ti år seinare vart dette prøvd i ei rettssak.Den dåverande eigaren av Sellafield, BNFL, vannsaka sidan det vart ”påvist” at stråledosane til folk iområdet var for små til å kunne vere årsaka til denpåviste auken i leukemi. Retten bygde sjølvsagt påICRP sin risikomodell. Synet på dette tek til å endreseg sidan det dei siste åra er påvist auke i leukemi inærleiken av atomanlegg i mange andre land, somFrankrike, Tyskland og Japan. Dessutan vinn kritikkenav ICRP sin måte å rekne ut dosar på stadig størreterreng. Forklaringa om at denne sjukdommen kjemfrå eit virus eller frå folkeblanding blir ikkje hevdalenger.I følgje deira eigne rapportar har anlegga iSellafield i perioden 1952-95 slept ut 135 PBq avα-stråling og 115 PBq av β-stråling frå menneskeskapteradioisotopar rett ut i Irskesjøen. ( P er eitveldig stort tal: P = eit eittal følgt av 15 nullar, ellertusen tusen tusen millionar. (Til samanlikningminner eg om at dersom ein sau inneheld 600 Bq/kg må han fôrast ned før han kan slaktast og brukasttil menneskemat). Ser vi berre på plutonium såutgjer plutoniumutslepp frå all våpentesting til heileplaneten 11 PBq. Sellafield har slept ut 1/8 av detterett ut i den vesle Irskesjøen. Dei viktigaste isotopanesendt ut i sjøen er: H-3, C-14, Co-60, Sr-90, Zr-95, Tc-99, Ru-106, I-129, Cs-134, Cs-137, Ce-144, Np-237, Pu-239, Pu-241, Am-241 og til luft: H-3, C-14, S-35, Ar-41,Co-60, Kr-85. I tillegg til dette kjem store mengderuran, U-238, som sjeldan blir rapportert sidan det blirsett på som eit naturleg element. Det er det og, menikkje i den form og konsentrasjon som det førekjemi her.Desse radioaktive isotopane kan målast isvært små konsentrasjonar og gjennom analyse avisotopsamansetninga kan ein finne ut kvar dei kjemi frå. Nedfall frå bombetesting, Tsjernobylnedfall ogutslepp frå Sellafield kan skiljast frå kvarandre. Derfor80

kan ein følgje desse utsleppa og finne ut kvar dei harhamna. Og dei ligg ikkje trygt lagra på sjøbotnenog uttynna i havet slik meininga var. Det syner segat store mengder med langliva, menneskeskapteradioisotopar gjennom sjøsprøyt, bølgjeaktivitet ogvind har blitt førde frå sjøen og tilbake til land. Noforureinar dei strender, elvemunningar, innsjøar, luftog vatn over store deler av Storbritannia. Ein finnsmå område på kysten av Irland, Wales og Cumbriasom er sterkt radioaktive og som kan samanliknastmed Tsjernobylsonene. I Irskesjøen er det måltradioaktivitet i fisk og skaldyr. Frå midten av 1990talet vart det påvist plutonium som stammar fråSellafield i tennene til barn over heile Storbritannia.Det er påvist plutonium i sauer i område som ligg opptil ti kilometer frå kysten. Dersom desse partiklanekan forureine sauer må dei også vere ein risiko formenneske. Målingar gjorde på døde menneske synteat slik er det. Største mengder av plutonium fann deii døde frå Cumbria.Plutonium kan altså i dag påvisast i sediment,sjøvatn, luft, jord og i kroppen på menneske og dyrover store deler av Storbritannia. Plutonium er bundetil partiklar som førekjem i størrelsar frå under μm tilstore ”hot” partiklar. Dei minste partiklane oppførerseg som ein gass og er mobile over store område.”Hot” partiklane er påviste i sediment på strendene.Korleis kan dei styrande ha tillate at alt dettehar fått lov til å halde fram, med daglege giftutslepptil Irskesjøen, til folk som lever like ved og til heileplaneten vår?Det nasjonale strålevernet held fast på atall denne påviste radioaktive forureininga ikkje erskadeleg. Dosane folk får i seg er for små. Ein kjemingen veg med å konfrontere dei med den eksplosiveauken av kreft og opphoping av barneleukemii nærleiken av mange atomanlegg. Det blirbortforklara ved bruk av statistikk og argument omaldrande befolkning. Mykje ny forsking hevdar at deter sjølve modellen for å rekne ut stråledosen som erfeil. Når eit menneske får i seg plutonium i form avein ”hot” partikkel vil α-partiklane frå han berre nånabocellene omkring partikkelen. Det vanlege er åfordele energien på massen til heile organet han liggi. Det vil gi ein liten dose, ettersom dose er definertsom motteken energi delt på den råka massen. Menden råka massen er i dette tilfelle mikroskopisk liten.Brukt i same formel ville det gi ein svært stor dose.Dette er eit eksempel på at helseskaden frå indrelågdose stråling ikkje blir rett tolka og handsama avstyresmaktene. Det internasjonale strålevernet ICRPog avtalen mellom WHO og IAEA hindrar at den nyekunnskapen om dette blir teken i bruk.Stopp Sellafield!Kva betyr det? Dei norske aksjonane motutsleppa i Sellafield har vore prega av stor mangelpå kunnskap om kva som går føre seg i Sellafield.Samanhengen mellom MOX-forsking i Norge ogproduksjon av MOX i Sellafield har ikkje vore eittema. Kva kan Norge gjere for å påverke utviklingai Sellafield? Korleis kan det sivile samfunn og NGOanevere med på dette?Kva kan skje i Norge etter ei større ulukke iSellafield? Har vi kriseberedskap til å takle det?Her er fleire spørsmål enn svar.I ei pressemelding trykt i Stavanger Aftenbladi 1999 står det mellom anna: ”Det er et viktig pressvi (Miljøverndepartementet) legger på britiskemyndigheter for å få stengt anlegget der nede(Sellafield), eller i det minste få redusert utsleppaav radioaktivitet. Anlegget står for 90 prosent avutsleppa av det radioaktive stoffet technetium somnår Norskekysten.”Kva meiner dei med dette? Er det THORP sombør stengast? Men dei store Tc-99 utsleppa kjemikkje frå THORP, men frå B 205. Og B-205 bør velikkje stengast før det brukte Magnox-brenselet erferdig gjenvunne. Det ser ut som dei har det sameproblemet med det brukte magnox-brenselet somNorge har med omkring 10 tonn av det bruktebrenselet frå Halden-reaktoren. Det er i ein slikustabil tilstand at det ikkje kan handsamast forlangtidslagring før det har blitt gjenvunne. Detsom bør stansast er alle Magnox-reaktorane somproduserer dette problematiske avfallet, som i si tidvart bygde for å lage atomvåpen. Dei to Magnoxreaktoranesom fekk forlenga levetid i 2010 måstengast. Og kva med alle dei andre radioaktivestoffa? Er det berre Tc-99 som er farleg for Norge?Kva med MOX produksjonen og Norge som støttarden produksjonen gjennom forskinga i Halden? Kandei tru på oss når vi protesterer mot noko vi støttar?Og kva med det farlegaste av alle anlegga i Sellafield,tankane med HAL, skal dei og stengast?Og kva med avfallshandsaminga og lagringa?”Stopp Sellafield” er eit dårleg slagord. Å stoppeSellafield er korkje mogeleg eller ønskjeleg på kortsikt, men vi må stå fast på kravet om at det må blislutt på gjenvinning og produksjon av plutonium ogMOX. Det betyr også at Norge må legge ned MOXforskingaved Halden-reaktoren. Denne forskingastøttar produksjonen av plutonium. Deretter vilnedbygging og demontering, avfallshandsaming,lagring og overvaking måtte overta. Mykje av avfalletsom er i Sellafield-området må lagrast trygt i hundretusenvis av år.Shaune Burnie frå Greenpeace sa det slikpå konferansen vår i Bergen i 2002 då han fekkspørsmål om kva Norge kan gjere for å få slutt på deiradioaktive utsleppa i Sellafield:- ”Det er gjenvinning av brukt brensel som erproblemet, ikkje Tc-99, slik mange i Norge ser ut til åtru. Det er gjenvinninga som må stoppast, og det erdet nordmenn og norske politikarar må halde framå protestere mot.—Meir enn eit dusin radioaktive81

nuklidar frå Sellafield kjem i dykkar retning i ulikemengder og tidsskalaer.—Norge skulle presse på slikat dei farlege tankane med HAL blir tømde så fortsom mogeleg, før ei ulukke sender radioaktive skyermot Skandinavia.- Norge må fortelje den svenske regjeringa atdet er totalt uakseptabelt for eit nordisk land somhar protestert mot Sellafield at dei sjølve planleggå importere MOX-brensel derifrå slik Sverige nogjer. Norge er medeigar i OKG, som ønskjer MOXprodusert i UK. Norge investerer også i Nikkei i Japansom eig dei største japanske atomanlegga. Gjennomoljefondet støttar dei norske skattebetalaranespreiing av plutonium og forureining av land,inkludert sitt eige.- Haldenprosjektet spelar ei viktig rolle i åassistere plutoniumindustrien, spesielt ved å testeMOX-brennstoff. Denne forskinga fører til farlegbruk av dette brenselet i reaktorar i Frankrike, Belgia,Tyskland, Sveits, Japan og kanskje Sverige. Detteprosjektet i Halden må stansast.- Norge må påverke Japan og Tyskland som erBNFL sine viktigaste kundar- Norge må protestere mot dei farlege transportane med plutonium og høgaktivt atom avfall.”Dette vart sagt i mars 2002. Ikkje så mykje harendra seg, bortsett frå at anlegga i Sellafield ikkje ereigd av BNFL lenger, men av NDA.Gjenvinning av brukt brensel i Sellafield og LaHague fører til dei største menneskeskapte utslepp avradionuklidar til miljøet i heile verda. Utsleppa svarartil ei stor atomulukke kvart år. Plutoniumisotopen(Pu-239) har ei halveringstid på 24 000 år og nokre avdei andre isotopane har ei halveringstid på millionvisav år. Skulle det skje ei større ulukke i eit av desseanlegga kunne det komme til å bety at det vart eitmykje større utslepp av radioaktive stoff enn vedTsjernobyl ulukka.(2,4)Friends of the Earth har i mange år kjempaog argumentert for at gjenvinning i Sellafield måstansast. Gjenvinning kan ikkje rettferdiggjerastkorkje økonomisk eller med omsyn til reglane forstrålevern og handsaming av radioaktivt avfall.Ingen tenar på dette og alle tar skade. Likevel har deinoverande eigarane, NDA, lov til å halde fram medå sleppe plutonium og andre radioaktive stoff rettut i sjøen. Det må bli slutt på gjenvinning og MOXproduksjon i Sellafield og planane om å bygge ein nyMOX-fabrikk på stansast.NDA har nok med å ta fatt på det viktige oglangsiktige og allsidige arbeidet med nedbyggingog avfallshandsaming. Det burde dei få lov til åkonsentrere seg om utan samstundes måtte haldefram å produsere plutonium og MOX i anlegg medstore tekniske problem.Litteratur:1. Strålevern Rapport 2009/6: Konsekvenser for Norge ved en mulig ulykke ved Sellafield-anlegget,Statens Strålevern, Østerås 20092. Naturvernforbundet Hordaland: Sellafield. Rapport fra en konferanse om de radioaktive utslippene fraSellafield, Bergen 20023. Cassidy, Nick and Green, Patrick: Sellafield The Contaminated Legacy, Friends of the Earth, London19934. Martiniussen, Erik: Sellafield, Bellona, Oslo 20015. Schneider, M.: Possible toxic effects from the nuclear reprocessing plants at Sellafield (UK) and Cap dela Hague (France), Wise, European Parliament 20016. WISE News Communique 469/4707. Martiniussen, Erik og Bøhmer, Nils: Haldenreaktoren, Bellona, Oslo 20028. Mærli, Morten Bremer: Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden ReactorProcect, NUPI-notat 627, 20029. International Panel on Fissile Materials (IPFM): Global Fissile Material Report 200910. www.NDA.gov.uk11. NDA: Annual Report & Accounts 2008/200912. NDA: Strategy, 200613. Busby,Chris: Wolves of Water, Green Audit, Wales UK, 200614. Cutter, James and Edwards, Rob: Britain´s Nuclear Nightmare, Sphere books, London 198815. www.greenpeace.org16. www.bellona.no82

Eva FidjestølEuratomdirektiv 96/29 av13. mai 1996Euratom blei stifta av Det EuropeiskeFellesmarkedet (EF) i 1957 som den gongen besto avdei seks landa Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland,Luxemburg og Italia. I dag er Euratom ein del av EUtraktaten,men ikkje av EØS.(1)I Traktat om opprettinga av det europeiskeatomenergifellesskapet står det at alle medlemslandi EU er forplikta av målsettinga til Euratom.(3) EUbestår etter den siste utvidinga av 27 land der berreti har atomkraft. Av desse ti har Sverige, Tyskland,Nederland og Belgia sagt at dei vil fase ut atomkrafta.Ein skulle derfor tru at Euratom var uaktuell fordagens energipolitikk i Europa, men i ”Traktatom en forfatning for Europa” står det: --- De højekontraherende parter, som erindrer om betydningenaf, at bestemmelserne i traktaten om oprettelse afDet Europeiske Atomenergi-fællesskap fortsatt harfuld retsvirkning.” (2)La oss først sjå litt på innhaldet i Euratomtraktaten,slik at vi kan forstå litt av dei pliktenemedlemslanda har teke på seg:Artikkel 1: ”[F]ellesskapet skal ha til oppgaveå bidra til å heve levestandarden i medlemsstateneog til å utvikle forbindelsene med andre stater ved åskape de nødvendige vilkår for en hurtig etableringog vekst av atomenergiindustrien”.Artikkel 2: ”—[u]tvikle forskning og sikrespredning av tekniske kunnskaper – fastsette ogovervåke anvendelsen av ensartede sikkerhetsreglerfor å beskytte befolkningens og arbeidstakerneshelse – sikre oppbyggingen av de grunnleggendeanlegg som er nødvendige for utviklingen avatomenergien innen Fellesskapet – sikre storeavsetningsmuligheter og adgang til de bestetekniske hjelpemiddel ved å skape et felles markedfor spesielt materiell og utstyr, ved fri bevegelighetfor kapital og investering i atomenergisektoren ogved fri adgang for spesialister til å ta arbeid innenFellesskapet – få i stand enhver form for forbindelsemed andre stater og internasjonale organisasjoner,egnet til å fremme utviklingen av den fredelige brukav atomenergien.”Artikkel 4: ”[K]ommisjonen skal ha tiloppgave å fremme og lette atomenergiforskningeni medlemsstatene og å utfylle denne forskningved å gjennomføre Fellesskapets forsknings- ogundervisningsprogram.”Artikkel 10: ”[K]ommisjonen kan gjennomkontrakter overlate til medlemsstater, enkeltpersonereller foretak og til tredjestater, internasjonaleorganisasjoner eller borgere av tredjestater ågjennomføre enkelte deler av Fellesskapetsforskningsprogrammer.”Artikkel 24: ”[N]år det kan skade en eller fleremedlemsstaters forsvarsinteresse å gi adgang tilopplysninger som Fellesskapet har oppnådd undergjennomføringen av sitt forskningsprogram, skalslike opplysninger holdes hemmelig etter følgenderegler-----”(1)På slutten av 70-talet brukte EU omkring80 prosent av løyvingene til energiforsking påatomenergi, og bare omkring 20 prosent på alleandre energiformer. Gjennom program som PHAREog TACIS har EU hjelpt austblokklanda med deigamle og dårlege atomkraftverka deira. Dermed hardei forsterka, ikkje redusert, atomtrusselen frå austved å låne ut pengar til å ruste opp gamle verk somskulle vore stansa.83

I debatten omkring folkerøystinga hausten1994 då vi skulle stemme ja eller nei til norskmedlemskap i EU var Euratom eit ikkje-tema. Slikvar det ikkje i Austerrike som hadde folkerøystingomtrent samstundes. Austerrike har som Norgesagt nei til atomkraft. Likevel var dei redde for å bliein del av det europeiske atomprogrammet vedå bli medlem i EU. Dei var redde for å tape kontrollmed transport av radioaktivt materiale gjennomlandet, kontroll med fastsetting av grenseverdiarfor radioaktivitet i mat og dyrefôr og redde for åbli tvinga til forskingssamarbeid. At senteret foratomteknologi i Europa ligg i Brüssel gjer det omtrentumogeleg for lokale og regionale folkegrupper åpåverke utviklinga.EuratomdirektivEuratom har i alle år sendt ut direktiv gjennomEU-kommisjonen til alle medlemsland. Direktivakan handle om alt frå tryggleik ved atomkraftverk,handsaming av radioaktivt avfall, til medisinsk brukav radioaktive stoff og strålevern. Det er meiningaat desse direktiva skal innarbeidast i medlemslandasine lover. Dette er fullmaktslover og dei nasjonalemyndigheitene står i prinsippet fritt, men reglanesom blir innarbeidde i lovene skal basere segpå prinsippa i Euratomdirektiva. Dette har ikkjebetydd noko for Norge sidan EURATOM ikkje ermed i EØS-avtalen. Likevel har Norge plukka utregler frå Euratomdirektiv når vi har hatt bruk fordet. Frå Euratomdirektiv 97/43 som handlar om”Strålingsbeskyttelse og sikkerhet ved medisinskbruk av ioniserende stråling” har Statens Stråleverntatt regler som har blitt norsk lov på dette området.Euratomdirektiv 96/29 av 13. mai 1996 bleisendt ut til alle EU-land og landa blei bedne omå implementere det som lov før 13. mai 2000. Detblei ikkje sendt til Norge, men 12. mai 2000 vedtokStortinget ei ny Lov om Strålevern der deler av dettedirektivet er teke med. Særleg paragraf 20 i dennye Strålevernlova er vanskelig å forstå utan at einkjenner innhaldet i Direktiv 96/29. Paragraf 20 lyderslik: ”[S]tatens strålevern kan nekte import elleromsetning av ethvert produkt eller stoff og enhvervare som kan medføre en helse- eller miljørisiko pågrunn av stråling, forutsatt at dette ikke strider motinternasjonale avtaler som Norge er tilsluttet.”(3)Direktiv 96/29 blei diskutert i mange europeiskeland og det oppstod protestaksjonar der EuropaParlamentet deltok aktivt. Det førde til at direktivetberre blei delvis implementert innan fristen i mangeland for eksempel England og Frankrike. I Norge blei”Lov om strålevern og bruk av stråling” vedtekensamrøystes og utan debatt.Euratomdirektiv 96/29 handlar om to ting: 1)Auka vern av helsa til arbeidarane i atomindustrienog vanlege borgarar frå skadane ved ioniserendestråling. 2) Få til ein felles internasjonal standardsom skal harmonisere grensene for radioaktivstråling i alle EU-land. Men i eit tillegg til direktivetblir grensene for når eit stoff/ting skal handsamastsom radioaktivt avfall endra. Det er sett opp eiliste over 300 radioaktive isotopar (naturlegeog menneskeskapte) med nye grenseverdiar fortillaten aktivitet (målt i Bq og Bq/g). I artikkel 3.2står det at det er ikkje lenger krav om rapporteringav utslepp og bruk av radioaktive stoff dersommengda eller konsentrasjonen av dei radioaktiveisotopane ligg under det som er oppgjeve i lista.Dette opnar for at atomindustrien kan spreie nokretypar radioaktivt avfall i miljøet, uttynne radioaktivtavfall med vanlig avfall, deponere det som søppeleller blande radioaktivt materiale i forbruksvarer ogbygningsmateriell.Atomindustrien er på desperat jakt etterstadar og metodar for å kvitte seg med dei storemengdene radioaktiv avfall som har samla seg deisiste femti åra, og som for det meste ligg uforsvarleglagra. Og atomkraftverka produserer heile tida nyttavfall og har ingen stad å lagre det trygt. Dumping isjøen blei forbode i 1996, og ingen vil ha dette i sinbakgard. I Sverige har dei i mange tiår diskutert kvardet høgradioaktive avfallet skal plasserast. I Norgeligg vårt avfall mellombels lagra ved reaktorane iHalden og på Kjeller. Dette høgradioaktive avfalletbør lagrast slik at det ikkje kjem i kontakt med luft ogvatn minst i 200 000 år!!Mykje av det lågradioaktive avfallet kan einno på grunn av Direktiv 96/29 bli kvitt ved å tynnedet ut til radioaktiviteten ligg under verdianefrå isotoplista i direktivet. OECD har rekna ut atnedbygginga av hundrevis av gamle atomanlegg iEuropa dei neste tiåra vil frigi 30 millionar tonn medradioaktivt metall i tillegg til større mengder andretypar bygningsmateriell. Det blir mykje lettare å blikvitt dette når det er lov å gjenbruke det og spreiedet tilbake til miljøet. Grenseverdiane for tillatenaktivitet frå dei 300 isotopane har auka mykje fråtidlegare nivå, og auken er størst for dei isotopaneatomindustrien har mest problem med. Tritium harfått ei grense på 1000 000 000Bq/kg, Krypton-85 har100 000, Strontium-90 har 10 000, Cesium-137 har10 000. Nå er det ikkje fritt fram å blande radioaktivestoff i kva som helst. I artikkel 6.5 står det at det erikkje lov å tilsette ”deliberate” radioaktive stoff iproduksjon av mat, leiketøy, smykke og kosmetikk.(4)Det har gått nokre år sidan dette direktivetkom. Det som er viktig no er å finne ut kor mangeland i Europa som har implementert direktivet inasjonal lov, og korleis lova blir brukt. Vidare er detviktig å finne ut om det i dag blir produsert varer ogmaterial som er blanda med radioaktivt avfall. Omså er tilfelle: kvar blir det produsert, kor mykje, kvenkjøper og brukar det?84

Litteratur:1. Traktat om opprettelsen av det europeiske atomenergifellesskap, særskilt vedlegg nr. 2 til St. meld. Nr.40,1993-942. Traktat om en forfatning for Europa, protokoll nr. 36, dansk omsetting, 20053. Lov 2000-05-12 nr.36: Lov om strålevern og bruk av stråling4. EURATOM Campaign: Nuclear Polluters Charter, Briefing for Activists, Low Level Radiation Campaign, www.llrc.org, October 199785

Eva FidjestølTsjernobylDen 26. april 1986 kl. 01.24 skjeddedet ein eksplosjon i reaktor nummer fire vedkjernekraftverket Tsjernobyl i Ukraina. I april 2011kan vi markere at det har gått 25 år sidan denneulukka hende. Eksplosjonen i reaktoren og brannenetterpå førde til at mange tonn med radioaktivt støvvart slynga ut i lufta. Det vart ført med vinden og kommed regn og som tørt nedfall både på den nordlegeog sørlege halvkule. Emisjonen av radioaktive stoffvarde i ti dagar og i følgje ulike uavhengige kjelderslapp det ut mellom 3,5 og 2 milliardar Curieradioaktivitet. International Atomic Energy Agency(IAEA) har estimert dette til berre 200 millionarCurie. (Ein Curie (Ci) = 37 milliardar Becquerel (Bq),og 1 Bq= 1desintegrasjon per sekund.) Alt 29. aprilvart det målt høge verdiar av radioaktivitet i Polen,Tyskland, Austerrike, Romania, Finland og Sverigeog innan 6. mai vart det målt nedfall frå Tsjernobyli Norge, Storbritannia, Hellas, Israel, Kuwait, Tyrkia,Japan, Kina, India, USA og Canada. På mindre ennto veker hadde Tsjernobyl blitt eit globalt problem.Meir enn 40 prosent av Europa vart forureina medover 4000 Bq/m 2 . Dette førde til høge verdiar avradionuklidar i sopp, bær, mjølk, kjøt, fisk, husdyr ogville dyr i mange land i Europa, også i Norge. Detteførde igjen til radioaktiv eksponering av folk, først ogfremst i dei tidlegare Sovjetrepublikkane Russland,Kviterussland og Ukraina, men også i Skandinavia,Bulgaria, Polen, Tyskland og andre europeiske land.Men Tsjernobylulukka gjekk verst utover Kviterussland der omkring 70 prosent avdet radioaktive nedfallet landa. 23 prosent avlandoverflate vart forureina med over 1 Ci/km 2berre frå den eine isotopen cesium Cs-137. For detvesle landet med ti millionar innbyggjarar vart dettil ei nasjonal ulukke. Under andre verdskrigenøydela tyskarane 619 kviterussiske landsbyar ved åbrenne både hus, dyr og folk. Etter Tsjernobyl vart485 landsbyar og tettstadar så sterkt forureina atdei måtte fråflyttast. 70 av desse er for alltid gravnened. Husdyra vart skotne og saman med husa medblomar i vindauga og mat på bordet, hagar medgrønsaker, frukttre, bærbuskar og klesnorer medtøy til tørk, vart alt kasta ned i eit stort hol i jordaav store traktorar. Traktorane ligg i dag i haugarmed radioaktivt avfall innanfor tremilsgrensaomkring reaktoren. Der landsbyane låg er detstore grøne sletter. Mange hundre landsbyar søvein Tornerosesøvn der tre og buskar og gras veksvilt omkring folketomme hus. Byen Pripyat med50.000 innbyggjarar før katastrofen er i dag einspøkelsesby der ingen får lov å bu. I alt 400.000menneske måtte flykte. Det er ikkje rart at folk i desseområda opplever dette som ein krig. Og fienden erdet fredelege atomet. Hos dei eldre blir trauma fråden andre verdskrigen vekte til live. I dag bur detni millionar menneske i dei radioaktivt forureinaområda i Kviterussland, Russland og Ukraina. Deifår dagleg i seg radioaktiv forureina mat og vatnog 80 prosent av menneska lir av ulike sjukdomar.12.000 personar, dei fleste barn, har blitt operert forskjoldbruskkjertel-kreft og mange hundretusen harandre skadar i denne kjertelen. Leukemi og andreformer av kreft er det 50 gonger så mykje av i dagsamanlikna med åra før katastrofen. Av dei 900.000”likvidatorane” som var ryddemannskap omkringden øydelagde reaktoren og som bygde sarkofagener omtrent alle dei overlevande i dag alvorleg sjuke. Ifølgje røffe overslag frå ulike uavhengige kjelder harTsjernobyl så langt vore årsak til meir enn ein milliondødsfall. (1)Det som er skissert ovanfor er ikkje detoffisielle synet på konsekvensane av Tsjernobylkatastrofen.Denne hendinga for 25 år sidan somskaka opp heile verda er i dag nesten gløymd og nyekriser og katastrofar dominerer i media. Men dei somopplevde Tsjernobyl på nært hald gløymer det aldri.For dei er liver delt i to, tida før og etter katastrofen.86

For folk utanfor desse områda er det i dag vanleg åtru at denne ulukka ikkje var så ille. ”Sjølvsagt er detsynd i dei som blei råka direkte, men konsekvensanevart ikkje så alvorlege som ein hadde frykta”. Dettevart sagt i norsk TV og radio på Tsjernobyldagen i2006 ved tjueårs markeringa.Alt nokre månader etter ulukka i 1986 uttalteInternational Atomic Energy Agency (IAEA) at ”deiradiologiske konsekvensane vil i framtida bli så småat dei ikkje kan registrerast”, og med små endringarhar IAEA halde fast på dette til i dag.Ved starten av atomalderen blei konfliktenmellom dei som ønskte å utvikle den nye atomteknologienfor både sivil og militær bruk, og deiansvarlege for folkehelsa løyst gjennom avtalen(res WHA 12-40, 28 May 1959) som slo fast at IAEAog WHO skulle dele ansvar og arbeidsområde nårdet galt atomenergi. Dette har ført til at IAEA harden absolutte autoriteten innanfor ”radioaktivitetog helse”, utan å ha nokon som helst kompetanseinnan offentleg helseproblematikk, og WHO som harnettopp det, er sett på sidelinja. WHO kan ikkje uttaleseg eller offentleggjere rapportar om ”stråling oghelse” utan at det er godkjent av IAEA.I 1995 klarde IAEA med basis i denne lova åhindre publisering av rapporten frå ein konferanseom Tsjernobyl. WHO hadde fått høyre mykje kritikkfrå atomaktivistar i alle land på grunn av den passivehaldninga dei heile tida hadde hatt til Tsjernobyl.Den dåverande generaldirektøren i WHO, Dr. HirosiNakajima frå Japan, ville prøve å rette på dette. Hanarrangerte ein internasjonal kon feranse i Genèvemed 700 vitskaplege ek spertar og legar, mange fråRussland, Ukraina og Kviterussland. Det vart lagt frammange nye vitskaplege arbeid om helse- og miljøsituasjoneni deiradioaktive soneneav for skarane fråAust. Mykje av dettevart presentert påengelsk for førstegong. Det vart lovaat alt skulle kommemed i rapportenfrå konferansen.Og det var mangesom venta ispenning på dennerapporten. Endelegskulle sanningaom Tsjernobyl bligjord kjend forheile verda. Stråleverneti Norgega ut ein rapportfrå konferansen iGenève året etter.Der står det at detteFoto: Brian Woychuker ei førebels kort utgåve, og at den fulle endelegerapporten skal komme seinare. Det skjedde aldri.Organisasjonen ”Tsjernobyls legar” somhadde delteke i Genève i 1995, organiserte ein nykonferanse i Kiev i Ukraina i 2001 med same temasom Dr. Nakajima hadde prøvt å belyse seks årtidlegare. Han var no ikkje lenger generaldirektør iWHO og vart invitert til å vere ærespresident forkonferansen. Heile denne konferansen vart filma avTSI (Télévision Suisse) og er tilgjengeleg på videoog DVD. Filmen opnar med at ei gruppe leverer einpakke til generaldirektør Gro Harlem Brundtlandsrepresentantar utanfor WHO sin hovudbygning iGenève. Det blir lova at ho skal få brevet med alleunderskriftene. I brevet blir det bedt om at avtalenmellom WHO og IAEA må endrast slik at WHO blirsett fri til å arbeide sjølvstendig med helseproblemaknytte til eksponering for radioaktiv stråling. Deretterkjem det ein samtale mellom Professor Michel Fernexfrå Frankrike og Dr. Nakajima. Fernex spør om kviforikkje rapporten frå Genève vart publisert slik som detblei lova, og Nakajima svarar at IAEA som har størreautoritet enn dei andre atomorganisasjonane i FN,hadde stansa denne rapporten. Aldri før har nokonpå så høgt nivå sagt dette rett ut. Forsøket Nakajimagjorde for å få fram sanninga om Tsjernobyl vartmislukka. Det vart blokkert av IAEA fordi sanningaom dette ville blitt ein katastrofe for atomindustrien.Også i Kiev la kjende forskarar frå aust somAlexey Yablokov frå Russland, Vasili Nesterenkoog Yury Bandazhevsky frå Kviterussland fram sinesiste forskingsresultat om miljø- og helsetilstandeni dei radioaktive sonene. Bandazhevsky sitt arbeidom samanhengen mellom lagring i kroppen avradioaktivt cesium (Cs-137) og hjartesvikt hos de87

erørte i sonene, vart lagt fram av ein kollega. Sjølvsat han i retten klaga for korrupsjon. Feilen hanhadde gjort var at han hadde klaga myndigheitenei Kviterussland for ikkje å gjere nok for å førebyggjedesse helseproblema ved å skaffe folk rein mat. Hanvart dømd til åtte års fengsel men slapp ut etter fireår etter press frå ei internasjonal støttegruppe. Hellerikkje etter Kiev kom det nokon konferanserapport,men filmen ”Atomic lies” dokumenterer mange avforedraga og diskusjonane.The Chernobyl ForumI høve 20-års markeringa for Tsjernobylkatastrofenkom Tsjernobyl Forum med einrapport alt i september 2005 som enno ein gongavdramatiserte helse- og miljøkonsekvensane avkatastrofen. Tsjernobyl Forum vart oppretta i 2003etter initiativ frå IAEA i samarbeid med seks andreFN-organisasjonar, verdsbanken og regjeringanei Ukraina, Kviterussland og Russland. IAEA er densentrale organisasjonen i denne gruppa saman medUnited Nations Committee on the Effects of AtomicRadiation (UNSCEAR) og WHO. IAEA og WHO er altomtala, UNSCEAR vart oppretta for å vurdere ograpportere om helseeffekten av ioniserande strålingetter at USA hadde testa den første hydrogenbomba.Uheldigvis vart UNSCEAR primært ein organisasjonsom var prega av dei same fysikarane som jobbai atomindustrien og som målte og rapporterte ogla til grunn at små dosar av radioaktivitet ikkje varskadeleg. Desse to organisasjonane har beggesterke band til atomindustrien, og WHO er bundengjennom avtalen med IAEA. Dei andre fem er:United Nations Development Programme (UNDP),Food and Agriculture Organization (FAO), UnitedNations Environment Programme (UNEP), UnitedNations Office for the Coordination of HumanitarianAffairs (UNOCHA) og the World Bank (WB). Alleorganisasjonane får råd og rettleiing om stråledosarog strålevern frå International Commission onRadiological Protection (ICRP). Dette er ein ikkjestatlegorganisasjon oppretta av fysikaraneinnan Manhattan-prosjektet for å lage dei førsteatombombene. På grunn av atomløyndomar ognasjonal tryggleik vart ICRP danna slik at medlemanesjølve skulle både velje og supplere kvarandre.Ingen profesjonelle organisasjonar, ikkje ein gongWHO, kan få ein person inn i hovudkomiteen til ICRP,som i dag er retningsgjevande for alt internasjonaltstrålevern. Dei set strålegrenser for arbeidarar iatomindustrien og for den vanlege befolkninga.Anbefalingane er bygde på avveging mellom risikoog nytte og ønskjer å verne om menneska si helse sålenge det ikkje går ut over atomindustrien. Dei harendra grenseverdiane for stråledosar mange gonger,sist i 1990 då presset frå meir enn 700 forskarar oglegar førde til ny reduksjon. Uavhengige forskararhevdar i dag at desse grenseverdiane stemmerbra for eksponering av ytre ioniserande stråling,men ikkje for kronisk indre lågdosestråling. Derforblir det heilt feil å bruke dette på folk som lever iTsjernobylsonene og dagleg får i seg radioaktiv mat.Rapporten heiter: Chernobyl´s Legacy: Health,Environmental and Socio-Economic Impacts andRecommendations to the Governments of Belarus,the Russian Federation and Ukraine. Rapporten blirpresentert som den mest omfattande evalueringaav Tsjernobyl-konsekvensane hittil. Rapporten somhar FN i ryggen og uttalar seg med stor autoritet, blirav det offisielle internasjonale, politiske systemetoppfatta som eit solid dokumentert vitskaplegarbeid. Det blir vist til og lagt til grunn for vedtakinnan miljø- og energipolitikk over heile verda.Kva er så innhaldet i denne rapporten? Det blirslått fast at atomulukka i Tsjernobyl i dei 20 åra somhar gått har vore direkte årsak til 50 dødsfall mellombrannmannskapet og operatørane på kraftverket,200 krefttilfelle frå akutt stråling og 4000 tilfelle avskjoldbruskkjertel-kreft der berre ni har hatt dødelegutgang. Det er rekna ut at opp til 4000 menneskekan komme til å dø av kreft på grunn av radioaktiveksponering frå Tsjernobylutsleppa, men det kan blivanskeleg å påvise, sidan det utgjer ein liten prosentav alle krefttilfelle som har andre årsaker. Rapportennektar at det eksisterer samanheng mellom somatiskesjukdomar og radioaktiv stråling. Der aukeav slike sjukdomar er påvist blir det forklart medpsykologisk stress, radiofobi, dårleg helsestell ogernæring. Med omsyn til miljøet så hevdar rapportenat strålingsnivået i dei radioaktive sonene har gåtttilbake til normalt nivå, bortsett frå i spesielle soneromkring atomreaktoren. Det betyr at folk kan buder og dyrke jorda igjen. Den siste ”vitskaplege”konklusjonen i dette arbeidet, sidan Tsjernobylproblemaikkje eksisterer lenger, er at regjeringanei Kviterussland, Ukraina og Russland kan reduserebudsjetta med løyvingar til offera i sonene og til alletiltak for å redusere konsekvensane av ulukka.Dr. Rosalie Bertell seier det slik: ”Vanlegvis blirvitskaplege teoriar testa mot røyndomen og forkastadersom dei ikkje stemmer. Prosessen som blir bruktav ICRP og UNSCEAR tillet at helseprognosar knyttetil radioaktiv stråling blir testa mot realiteten tiloffera, og dersom realiteten ikkje stemmer medteorien blir realiteten forkasta.” Det blir fortalt omLeonardo da Vinci at då han fann ut at ein hest har totenner meir enn det som var samtida si lære i biologi,fekk han dei lærde mot seg. Dei kunne sin Aristoteles.Det kunne Leonardo òg, men han hadde vore ute ogtelt tennene til hesten. Måtte ikkje då aristoteliskkunnskap gi tapt for røyndomen? Nei, dei lærde stodpå sitt for Aristoteles tok aldri feil.Mange dyktige forskarar i dei tidlegareSovjetrepublikkane har i årevis drive med nettoppdette, å telle ”tenner”. Det er snakk om kjendeforskarar i Aust, mange av dei er medlemer i88

Vitskapsakademia i sine respektive heimland. Deihar over lang tid utført store epidemiologiskegranskingar der dei har undersøkt folk i område medulik grad av forureining, men med like livstilhøveelles. Dette har dei samanlikna med folkegrupper ireine område. Dyr og planter er og undersøkte overtid, og det er utført mange dyreforsøk i laboratorium.Dei har hatt store problem med å få desse vitskaplegearbeida publiserte i Vest, og forsøk på å komme tilorde på internasjonale konferansar har hittil ikkjelukkast. Heller ikkje i Aust er negativ informasjonom Tsjernobyl-katastrofen velkommen. Uavhengigeforskarar både frå Aust og Vest har opplevd at dettearbeidet har kosta dei både stilling og karriere,og det har til og med ført til forfølging, fengsel ogmordforsøk.Ved 20-års markeringa av Tsjernobyl er ikkjelenger IAEA-rapporten åleine om å fortelje oss omtsjernobyloffera. Arbeida til over 50 av forskarane fråAust har for første gong blitt utgitt i Vest. Mange avdesse artiklane er omsett til engelsk for første gongi to rapportar utgjevne av Greenpeace og ECRR(Recommendations of the European Committee onRadiation Risk). Denne forskinga påviser forverringav helsa til folk som lever i Tsjernobylsonene, somer utanfor vitskapleg tvil. Dusinvis av sjukdomarkan ikkje forklarast verken som effekt av metodeeller sosiale og økonomiske faktorar. Dei har påvistnye effektar av radioaktiv stråling som: ”minisatelliteinstability”, ”genomic instability” og ”the bystandereffect”. Effekten av indre lågdosestråling fører tilsubtile endringar i genomet, som igjen fører til aukei den generelle mutasjonsraten. Dette viser seg i allearter, planter, dyr og menneske. Og hos plantene ogdyra kan ikkje forklaringa vere radiofobi. Auke avmange typar sjukdom er påvist hos barn og vaksnesom lever i dei radioaktive sonene og som dagleg fåri seg små dosar av den radioaktive cesiumisotopenCs-137. Mellom likvidatorane er 100 prosent avdei gjenlevande som bur i Moskva sjuke, og av deisom bur i St. Petersburg er 85 prosent sjuke. Dei lirav mange alvorlege sjukdomar på ein gong, såkallapoly-morbiditet.I Tsjernobylsonene finn vi i dag millionvisav eksponerte menneske i rurale område somhar levd på forureina mat i over 20 år. I byanelever fleire hundretusen flyktningar som ikkje harblitt følgde opp medisinsk. Mange av desse vartutsette for store dosar med stråling i den første tidaetter ulukka. Dei omkring 900 000 likvidatorane(oppryddingsmannskapa) vart sende tilbake tilstadane dei kom ifrå i heile Sovjetunionen, ogsjukdom og død mellom dei vart ikkje knyttetil den radioaktive strålinga dei hadde voreeksponerte for. Verdssamfunnet har berre fått settsmå glimt av lidingane til Tsjernobyloffera så langt.Tsjernobyloffera har forsvunne frå vestlege mediader plassen er fylt med nye ulukker og krigar.Er det så viktig å få vite sanninga om denneulukka når det heile tida skjer så mykje anna somverdssamfunnet må ta stilling til og bruke storeressursar på, som naturkatastrofar og militæreoperasjonar på mange kontinent? Ja meiner eg, ogvil liste opp nokre av desse grunnane. At Tsjernobylforskingaer så sensurert som ho er i dag har storinnverknad på mange ulike område.1. Talsmenn og kvinner for offera i deiradioaktive sonene har i alle år bedt om internasjonalhjelp i form av rein mat, medisin og opplæring i korleisproblema i hushald og jordbruk kan handterast.Og hjelp har dei fått, mest av internasjonale NGOar,men ikkje i stor nok målestokk. Mykje sjukdomog død kunne vore hindra. Reaktorfysikarenprofessor Vasily Nesterenko frå Minsk har i alle åretter ulukka målt radioaktiviteten i næringsmiddel,jord og menneske og sendt lister med opplysningom dette til myndigheitene. Ved bruk av mobilespesialstolar har han reist omkring i sonene og måltinnhaldet av Cs-137 i kroppen til over 200.000 born.I mange landsbyar låg nivået på 200-400 Bq/kg medtoppar på 2000 Bq/kg og heilt opp til 7000 Bq/kg inokre tilfelle. Professor i medisin Bandazhewskysamarbeidde med Nesterenko og han slo fast at bornsom hadde over 50 Bq/kg av Cs-137 i kroppen overlang tid hadde skade på livsviktige indre organ. Deieksperimenterte også med stoff, til dømes pektin,som skulle få radioaktiviteten ut av kroppen.2. Dette er kunnskap mange andre land kunnehatt nytte av. I Noreg målar vi aktiviteten i sauer ogreinsdyr. Men kva med menneska? I Noreg har viområde som er forureina av radioisotopar frå nedfalletter bombetesting på Novaja Semja på 60-talet, fråSellafieldutslepp og frå Tsjernobyl. Det er også klartat erfaring og ny kunnskap på dette området er viktigi land som har satsa på kjernekraft, både med tankepå daglege lovlege utslepp av radioaktive isotopar tilluft og vatn, og frå små og store ulukker.3. Dei organisasjonane som regulerer detinternasjonale strålevernet hadde og hatt stor nytteav all denne nye informasjonen frå Tsjernobylsonene.Den britiske regjeringa oppretta i 2001 ein komité(CERRIE) som skulle granske dei noveranderisikomodellane for ”stråling og helse”. Rapportensom kom i 2003 konkluderer med at i nokre tilfelleer effekten av ioniserande strålinga i det minste tigonger større enn vi før har rekna med. Komiteentilrår meir forsking på eksponering frå radioaktiveisotopar som er opptekne i kroppen. Noko liknandeseier det franske strålevernet, IRSN, og ICRP sjølvtilstår at det er noko i kritikken av den modellen somligg til grunn for strålevernet deira. I ein slik situasjonskulle det ikkje vere grunn til å vente med å ta all dennye forskinga om helse- og miljøkonsekvensane fråindre lågdosestråling frå Tsjernobylsonene, med i deioffisielle vurderingane.4. Tsjernobyl-kunnskapen er og viktig i89

dagens klima- og energipolitikk. I Kviterusslandviser dei til IAEA-rapporten frå 2005 og hevdar atTsjernobylproblema er over. Folk kan flytte tilbake tilsonene og ta til å dyrke jorda igjen, og utanfor Minsktek bygginga av eit nytt atomkraftverk snart til. Eiteksempel frå Norge er ein komité nedsett av Olje ogenergidepartementet i 2007. Rapporten ”Thoriumas an Energy Source - Opportunities for Norway”som kom i 2008 viser også til Chernobyl Forum ogIAEA, og siterar om Tsjernobylulukka “---så langter helse og miljøkonsekvensane direkte knytte tileksponering av stråling mykje mindre alvorleg ennmange organisasjonar påstår”.5. Hemmeleghalding og undertrykking avmengder med Tsjernobyl-forsking bryt med idealetom fri forsking og fri publisering av vitskaplegearbeid over alle landegrenser. Det er og eit brot påinternasjonal etikk og menneskerettar.Denne artikkelen er eit samandrag av heftet: Eva Fidjestøl: Tsjernobyl + 22, Evaluering av Tsjernobylulykken gjennom22 år. Ny kunnskap om skadene fra kronisk indre lavdosestråling, IKFF Oslo 2008, www.ikff.noReferanser:1. Yablokov, Alexey V. et.al: Chernobyl. Consequences of the Catastrophy for People and the Environment.The New York Academy of Sciences, 2009.90

Eva FidjestølRadioaktivt avfallProfessor Samseth som er spesialist på reaktorfysikksa det slik i eit foredrag på Universitetet påBlindern i november 2008: ”Avfallsproblemet er nåløst - bare ikke mentalt.” Denne artikkelen skal handleom radioaktivt avfall og om lagring og deponeringav slikt avfall. Frå alle atomkraftverk i verda blir detkvart år produsert 10.000 tonn brukt atombrenselsom i 2020 vil utgjerde eit lager på 445.000 tonn.(1)Den første tida etter at brukt brensel er tekeut av kjernen i ein atomreaktor, blir brenselet sett tilavkjøling i lagerbasseng ved reaktoren, såkalla ARlager(At Reactor). Etter kvart som varmeutvikling,gasstrykk og stråling i brenselet minkar kan detoverførast til eit mellomlager kalla AFR-lager (AwayFrom Reactor). Brukt brensel kan lagrast i vatn,våtlagring eller i gass, tørrlagring. Land som gjenvinnbrukt brensel plasserer fisjonsprodukta som erstøypte inn i glas (glasifiserte) i mellomlager ogprøver å bruke om igjen uran og plutonium til nyttreaktorbrensel MOX, som er ei blanding av uranoksidog plutoniumoksid. Dette programmet har gåttmykje seinare enn planlagt og sivil plutonium ogutarma uran hopar seg opp i alle land som hargjenvinningsanlegg. Planen er at det som ligg imellomlager ein gong skal vidare til eit sluttlager,deponi, men enno finst det ingen slike. Finland ogSverige er dei to første land i verda som har planarom å ha deponi ferdige til bruk i 2020. (2)Ulike typar av radioaktivt avfallIAEA definerte i 1994 tre typar radioaktivtavfall:1. Lågaktivt avfall: Dette er avfall frå industri,medisin, forsking og drifta av kjernekraftverk.Avfallet består av klede, glas, hanskar, filter osb. somer lett forureina med radioaktive stoff. Dette avfalletskal lagrast i underjordiske deponi eller i fjell.2. Mellomaktivt avfall: Dette er væsker ogmetall som inneheld små mengder med radioaktivestoff og skal deponerast som det lågaktive avfallet.3. Høgaktivt avfall: Dette er avfall som inneheldtransuran, grunnstoff som har høgare atomnummerenn uran, anrika uran og fisjonsprodukt. Desse stoffakjem frå brukt kjernebrensel og frå produksjonav brensel og gjenvinning. Alle fisjonsprodukthøyrer til i denne gruppa (strontium Sr-90, cesiumCs-137 osv). Desse stoffa er høgradioaktive, harlang halveringstid og utviklar mykje varme. Detteavfallet skal deponerast permanent i djupe stabilegeologiske formasjonar.I 2009 kom IAEA med ein ny standard forklassifisering av avfall (IAEA, 2009a). Her bliravfallet delt inn i seks grupper: unntaksavfall, sværtkortliva avfall, svært lågaktivt avfall, lågaktivt avfall,mellomaktivt avfall og høgaktivt avfall. Lågaktivtavfall er avfall som ikkje krev isolering ut over einperiode på nokre få hundre år og som kan deponerastlike under bakken. Mellomaktivt avfall må deponerastpå eit djup frå nokre titals til nokre hundre meter.Høgaktivt avfall må deponerast i djupe geologiskeformasjonar med konstruksjonsmessige barrierar.Det må også takast omsyn til varmeutvikling. (3)Mengda og plassering av radioaktivt avfallI 2007 var det i USA 50.000 tonn med bruktkjernebrensel, 350 millionar liter med høgaktivtavfall frå plutoniumproduksjonen, tonnevis medplutonium, 500.000 tonn utarma uran, millionviskubikkmeter med radioaktivt forureina utstyr og25 millionar tonn med avfall frå uranproduksjon.I 2002 bestemte USA seg for å bygge eit endelagerfor dette avfallet i Mount Yucca. Undersøkingane avterrenget har så langt kosta sju milliardar dollar ogbygginga av deponiet er berekna til å koste minst58 milliardar dollar. Avfallet finst på 131 stader i 39statar. Transporten vil trenge 4600 tog og lastebilar91

eskortert av politi og soldatar. Intensjonen er åisolere avfallet i fleire hundretusen år. Problemet erat nikkel-containerane som er laga til avfallet, vedsida av å vere svært dyre, ikkje vil vare meir enn i 500år. Det finst heller ikkje vitskaplege data som kangarantere at fjellet dei har peika ut vil vere stabilt iså lange tidsrom. I 2010 vart arbeidet med prosjekteti Mount Yucca nedlagt og USA har i dag ingen nyeplanar for endelagring av atomavfall. (4)Avfallet i historisk perspektivSå godt som alle kjernetekniske prosessar einkjenner og brukar i dag vart til i den første tida dåoppgåva var å lage kjernevåpen. Koplinga mellomvåpen og kraftproduksjon er der i dag og, tydelegi land som India, Pakistan og Israel og kanskje Iran,men meir skjult i vestlege land. Ironisk nok var det istarten avfallet som var det ettertrakta produktet fråatomteknologien. I det brukte atombrenselet finstnylaga plutonium som er det beste stoffet å lageatomvåpen av. Den andre måten å lage atomvåpenpå er å bruke anrika uran, men det er vanskelegare ogtreng større tekniske og økonomiske ressursar. Detførste store atomkraftverket i USA produserte berreavfall (plutonium) i over seks år. Varmeutviklingavart kjølt bort som avfall. Avfallsproblemet varthalde hemmeleg, det var eit ikkje-eksisterandeproblem. Gjenvinning var i alle land på dennetida sjølvsagt for å ta vare på ubrukt uran og detnylaga plutoniumet. Uran rekna ein med ville blimangelvare om kort tid. Men det viste seg å verefeil. Dei kunstige høge prisane kom av at USA haddekjøpt opp alle lager av uran. Då USA gav opp dettemonopolet og det vart starta mange nye urangruver,sank prisane samstundes som tilgangen på uran påverdsmarknaden auka. Avfallet var lenge ettertraktasom hemmelegstempla militærmateriale og vartliksom borte i gjenvinninga og bombefabrikkane.Sjølvsagt visste teknikarane og ingeniørane, somarbeidde med dette, om avfallsproblemet, menutanfor eksisterte det ikkje. Det er mykje som tyderpå at politikarane i mange land var feilinformerte.Dei trudde at det vesle avfallet ein fekk hadde einbruk for innan medisin, forsking og industri. Dåproblemet med avfallet vart erkjent var sivil ogmilitær kjerneindustri så godt etablert at ingentenkte tanken at avfallsproblemet skulle stoppe heileindustrien. Dette kan samanliknast med utskyting avein romrakett med bemanning utan at det er planlagtkorleis landinga etter romferda skal skje. Først påmidten av 70-talet tok ein til å diskutere dette på alvor.Dei langliva radioisotopane i brukt kjernebrensel gjerat avfallet må haldast heilt skilt frå livsprosessanepå jorda i hundretusentals år. Store mengder bådemilitært og sivilt kjerneavfall blir i dag verda overlagra i meir eller mindre provisoriske tankar, ofte inærleiken av atomanlegga. Lekkasjar har ført til atmange av desse områda er sterkt forureina. Godtkjende slike område er Savanna River ved Hanford iUSA, Kysjtym i Russland og Sellafield i England. I dagarbeider 13 land over heile verdaaktivt med planar for å utviklelangtidslagring av høgradioaktivtavfall frå elektrisitetsproduksjon iatomkraftverk. Så langt har ingenland fullført eit geologisk deponifor slikt avfall. (5)Foto: seven resist92Arven etter 50 år med kjernekraftMiljø- og helseskadane etter50 år med kjernekraft er enorme.Det finst enno ikkje eit einasteland i verda med eit permanentlager for brukt kjernebrensel.Mykje ligg tilfeldig og uforsvarleglagra i nærleiken av reaktorane.Det gjeld også Norge. Radioaktivtavfall har blitt og blir enno sendttil utviklingsland der det ofte blirgrave ned eller kasta på sjøen. Derikkje det er mogleg blir det lagramellombels på bakken. USA harseks mellombels hovudlager foratomavfall. Hanford har i fleire tiårdumpa radioaktivt materiale oghar forureina eit område på i detminste 1450 km 2 . Ein har rekna utat sidan 1944 har dette anlegget

sleppt ut til atmosfæren ein million Curie berreav den eine isotopen I-131. I dag saksøkjer 2.300kreftoffer Hanfordanlegget med krav om erstatning.I Europa har dei engelske anlegga i Sellafield,Winfrith og Dounreay sleppt ut millionvis av litermed radioaktivt avfall i sjøen sidan 1950. I Frankrikehar gjenvinningsanlegget i La Hague sleppt uthundrevis av liter i året med radioaktivt avfall rett uti den engelske kanalen. I Russland finn ein tre av deimest radioaktivt forureina område i verda: Seversk(Tomsk-7), Mayak (Chelyabinsk-40) og Xheleznogorsk(Krasnoyarsk-26). I desse områda har flytande,medium og høgradioaktivt avfall i enorme mengdersystematisk blitt sleppt ut i elvar og terreng. Tusenvisav kvadratkilometer er sterkt forureina. Det meste avhelse- og miljøkonsekvensane av desse utsleppa harrussarane klart å halde hemmeleg. (4)Radioaktivt avfall som blir sleppt ut til luft ogvatn under dagleg drift, og med konsesjon, frå alletypar kjerneanlegg fører òg til stor skade. Her er detikkje snakk om ulukker, men dagleg normal drift.Mange europeiske og japanske vitskaplege arbeidhar dei siste tiåra påvist auke av leukemi og kreft hosbarn som bur i nærleiken av anlegga. Dette er påvisti England, Frankrike, Tyskland, Spania og Japan.Situasjonen i SverigeI Sverige fekk ein den første planen forhandsaming av høgaktivt atomavfall i 1976. Dengår ut på at avfallet skal kapslast inn og plasserasti berggrunnen cirka 500 meter under jorda i einfjelltype som er utan sprekkar. Prøveboring etterslik berggrunn har gått føre seg sidan, men harstøtt på store problem sidan folk i nærområdaprotesterer. Dei finn heller ikkje berggrunn utansprekkar. Kravet har difor endra seg frå heilt tilnesten sprekkefri og til ”normal” berggrunn. Detteblir godteke sidan metoden elles er ”oversikker”.Det viktigaste lokalitetskriteriet i dag er at lokalefolk og politikarane godtek det. Det var frå startenav meininga at dei brukte brennstavane skullegjenvinnast, og plutonium var ikkje tenkt på somavfall. Men etter som tida gjekk, og gjenvinning bleikjent for å vere både miljøskadeleg, uøkonomiskog knytt til våpenindustrien, fekk svenskane ein nyversjon av handsaminga av atomavfall. Planen varno å sluttlagre dei brukte brenselsstavane direkte.Då fekk dei eit mykje farlegare avfall å ta hand om,sidan det i tillegg til fisjonsprodukta også inneheldplutonium. I 1983 vart denne planen igjen endra tildet som gjeld i dag. Dei brukte brenselsstavane fråreaktoren skal plasserast i kapslar i berggrunnenpå 500 meters djup. Kapslane er laga av jern medeit ytre lag av kopar. Kvar kapsel er 4,8 meter langog 1,05 meter i diameter med ei vekt på 25 tonn.Kapslane skal dekkast med leire nede i berggrunnen.Svensk Kjernebrensel Forsörjing (SKB) hevdar atdenne metoden gir ekstra tryggleik ettersom det erfleire ulike barrierar mot spreiing av radioaktive stoff.Men motekspertisen innan miljø-organisasjonanehevdar at kapslane med leire omkring ikkje er nokongaranti mot at radioaktive stoff kan lekke ut. På detplanlagde djupet finst det sprekker og grunnvatn irørsle som kan transportere stoffa vekk. Berggrunnenpå dette djup kan og i framtida påverkast av istiderog endringar i jordskorpa. Dei konkluderer med atdenne metoden ikkje kan garantere tryggleik ogmiljø i dei hundretusentals år dette avfallet er farleg.Likevel er dette den einaste planen SKB har i dag. (5)Medan ein ventar på ei langsiktig løysing påproblema blir det brukte kjernebrenselet oppbevarti vassbasseng i ein fjellhall ved atomkraftverketOskarshamn. Dette anlegget har namnet Centraltmellanlager för använt kärnbränsle (CLAB). Det vartteke i bruk i 1985. Det blir hevda at under nøye tilsynkan dette lageret fungere utan risiko i 100 til 200år, men innan den tid bør ei langtidsløysing verepå plass. For låg- og mellomradioaktivt avfall harSverige bygd eit sluttlager SFR i Forsmark. I 1977vedtok riksdagen i Sverige ei såkalla vilkårslov forkjernekraftindustrien. Lova stiller to krav til dei somdriv kjernekraftverka som føresetnad for å startenye reaktorar. 1. Dei må kunne vise til ein avtale forgjenvinning av brukt atombrensel, og til stad ogmetode for heilt sikker sluttlagring av det høgaktiveavfallet som er resultat av gjenvinninga. 2. Dei måkunne vise korleis og kvar ei heilt sikker sluttlagringav brukt, men ikkje-gjenvunne kjernebrensel kanskje. Miljøorganisasjonane støtta denne lova.Dersom lova hadde blitt etterlevd hadde ikkje nokonny reaktor blitt teken i bruk etter 1977. Det er nemlegteknisk umogeleg å få til heilt sikker lagring utifrådagens kunnskap.Etter folkerøystinga i Sverige i 1980 for eller motkjernekraft, vart denne vilkårslova endra. No er kravetfor å få lov å halde fram å produsere kjerneavfallat det blir forska seriøst på avfallshandsaming avhøgradioaktivt avfall. Prøveboring går føre seg idag på fleire stader, som er plukka ut etter kvar deter mogeleg å få dette til utan demonstrasjonar ogprotestar. (5)Situasjonen i FinlandFinland er det einaste land i verda som er igang med å bygge sluttlager for brukt kjernebrensel.Vedtaket vart fatta i det finske parlamentet i mai2001 med 159 stemmer for og tre i mot av i alt 200til stades. For tida går det føre seg ein prosess forå utvide anlegget sidan Finland er i gang med åbygge sin femte reaktor og planlegg opptil tre nye.Finland har den same modellen som Sverige og skalplassere det brukte brenselet i koparkapslar på 500meters djupn ved Olkiluoto på kysten av Østersjøen.Forskarar hevdar at desse kapslane kan kollapse etter1000 år. Ein lekkasje til sjøen vil ha ein katastrofaleffekt på heile Østersjøen. I 2009 vil tunnelen dei93

grev vere 400 meter djup og i 2011 er planen å nå500 meter. Dei reknar med å starte plasseringaav avfallet i 2020. Kostnaden er rekna med å bli 60millionar euro. I Finland forgår det lite debatt ombygginga av dette lageret. I Sverige derimot har SKBmøte med lokale politikarar og NGO-ar. Endelageretved Olkiluoto vil bli det første i heile verda når detblir teke i bruk. IAEA og EU har mange gonger sagtat den beste løysinga for det høgradioaktive avfalletvil vere å ha berre nokre få felles slike avfallslager iverda. Dersom Finland blir det første land til å opneeit slikt anlegg er det svært sannsynleg at dettelageret må opne opp for brukt brensel frå andre land.Det vil føre til auke av risikotransportar mellom landai Europa. Motstandarane av dette endelageret reknarmed at EU i staden for å bruke makt og direktiv vilvise til felles ansvar og samarbeid.(2)Situasjonen i TysklandTyskland har 17 kjernereaktorar som dei harplanlagt å stenge innan 2021. Dei har ingen konkretplan for endelager av det høgaktive avfallet, menhar mellomlagring i omkring 15 nedlagde saltgruveri Nord-Tyskland. I saltgruva Asse II utanfor byenRemlingen har det lekt ut radioaktiv saltlake sidan1988. Det vart først gjort kjent i 2008 etter 20 årmed hemmeleghalden lekkasje. Det viser seg atsjølve gruvesjakta er ustabil og at tønnene sominneheld det radioaktive avfallet har rusta. Lekkasjetil miljøet omkring har auka og grunnvatnet er truaav forureining. Det er usikkert om desse tønnene kantransporterast ut. Frå 1967 til 1978 vart tønner medlåg- og mellomaktivt avfall lagra i denne nedlagdesaltgruva og var heile Tysklands avfallslager i elleveår. Kjerneavfall frå alle vest-tyske reaktorar hamna idenne tidsperioden i Asse II. Rapportar om kva somvart lagra her den første tida er mangelfulle og detviser seg at ein finn både små mengder plutoniumog brukte brennstavar i lag med det mellomaktiveavfallet. Dette skjer i eit demokratisk land somTyskland som er kjend for å ha god orden og kontrolli industri og arbeidsliv. Det mest kjende lager forradioaktivt avfall ligg ved byen Gorleben i nærleikenav Hamburg. I ei gamal saltgruve ligg eit endelagerfor mellom- og lågradioaktivt avfall frå tyskeatomreaktorar, industri og forsking. Her blir det levertavfall frå heile Tyskland fleire gonger i månaden. Overjorda ligg ein stor lagerhall som er eit mellomlagerfor høgaktivt avfall. Her ligg brukte brennstavarfrå tyske atomkraftverk og høgaktivt avfall ettergjenvinning. Hit har det komme transportar medhøgaktivt avfall frå gjenvinningsanlegga i Sellafieldog La Hague i mange år. Tysk atomindustri haravtale med gjenvinningsanlegga om å sende littav sitt brukte atombrensel til desse anlegga og tatilbake avfallet som blir igjen når plutonium oguran er vunne ut. Avfallet er glasifisert og plassert ispesielle transportkonteinarar med namnet Castor.Mellomlagerte har plass til 420 Castorkonteinararog 11. november 2008, etter den siste transportendet året, var det 91 slike konteinarar der. Den sistetransporten så langt, transport nummer 12 kom tilGorleben 9. november 2010 nesten to døger forseint etter store demonstrasjonar langs ruta bådei Frankrike og Tyskland. Castor-transportane gårføre seg med bil og tog, og kvar gong er det storedemonstrasjonar langs heile reiseruta. Planen erat desse konteinarane skal stå i mellomlageretnokre tiår til Tyskland har fått ferdig eit endelager.Lagerhallen er ikkje sikker mot flystyrt. I 1977vedtok politikarane å bygge også endelageret i eiav saltgruveve ved Gorleben. Sidan då har grunnenblitt undersøkt, og mange av ekspertane hevdar atberggrunnen ikkje eignar seg til dette. Likevel gårdei noverande politikarane inn for at dette prosjektetskal vidareutviklast og gjennomførast og bli eitnasjonalt og kanskje internasjonalt endelager forhøgradioaktivt avfall. (6,7)Situasjonen i NorgeNorge har to gamle forskingsreaktorar i Haldenog på Kjeller som begge blir drivne av Institutt forenergiteknikk (IFE). Halden-reaktoren frå 1958 er deneldste forskingsreaktor i verda som enno er i drift.Den er med i eit internasjonalt prosjekt under OECDsNuclear Energy Agency. Dei testar brennstavar forden internasjonale atomindustrien der 16 land erkundar. Reaktoren på Kjeller produserer isotopartil bruk i medisin og forsking. Ved reaktoren erdet og eit mellombels lager som inneheld sekstonn høgradioaktivt avfall. Dei første åra Kjellerreaktorenvar i bruk vart til dels store mengderflytande radioaktivt avfall sleppt ut i den lokaleNitelva. Lenge låg 1000 tønner med radioaktivtavfall på Kjeller, men dette er no grave opp og sendttil det kombinerte lageret og deponiet for låg ogmellomaktivt avfall i Himdalen. Bellona har lengehevda at det er behov for ei helseundersøking av deisom budde på Kjeller i denne tida. Totalt har anleggtil IFE på Kjeller og i Halden produsert omtrent 16tonn brukt atombrensel. Ved Halden blir det lagradels i eit tørrlager i ein gamal lagerbygnad og delsi eit våtlager i fjellhallen i nærleiken av reaktoren.Drifta av Halden-reaktoren skapar kvart år radioaktivtavfall i fast og flytande form som kjem i tillegg til detbrukte brenselet. Dette har blitt sendt til det sentralemottaksanlegget for låg- og mellomaktivt avfall vedKjeller. Herifrå blir det i dag sendt til Himdalen. Dettedeponiet for låg- og mellomaktivt avfall tek imot altavfall av denne typen frå IFE, norsk industri, forskingog sjukehus. Her finn ein og ei førebels lagring avdet plutoniuminfiserte avfallet som vart grave oppi hagen på Kjeller medan ein ventar på ein endeleglagringsplass for slikt høgaktivt avfall.(8)I 1999 sette den første Bondevik-regjeringaned eit offentleg utval, Bergan utvalet, for å94

utarbeide ein strategi for lagring og slutthandsamingav norsk høgaktivt kjerneavfall. Med i utvalet vartunge faglege aktørar som Det Norske Veritas,Norges Forskningsråd, LO, Norges geologiskeundersøkelse, Institutt for Energiteknikk og Bellona.To år etter konkluderte dei med at det måtte byggasteit mellomlager for dette avfallet som er sikkert iomtrent 50 år. Det burde byggast i fjell og skulle ståferdig ved inngangen til 2009. Samstundes påla deipolitikarane å starte planlegginga av eit sluttdeponisom burde vere ferdig omkring 2060. Bergan utvalettok utgangspunkt i ein klar uttrykt norsk politikkpå den tida om å arbeide internasjonalt for at bruktbrensel skal lagrast direkte i staden for at det skal bligjenvunne (St. meld. Nr. 24, 2000-2001), og foreslodeponering av det brukte norske reaktorbrenselet.(9)Fase 1-utvalet blei nedsett for å foreslåkonkrete tiltak i prosessen vidare, og i innstillingasom dei leverte i juni 2004 sa dei mellom anna at13 tonn av det norske avfallet med metallisk bruktbrensel og aluminiumskapsling er så kjemisk ustabiltat det treng gjenvinning før lagring og deponering. Idesember 2008 fekk Haldenreaktoren konsesjon avregjeringa for vidare drift og produksjon av høgaktivtavfall. Vi er no i 2011 og ingenting har skjedd bortsettfrå at eit nytt utval, Stranden utvalet oppnemnd ijanuar 2009, kom med ein ny rapport i februar 2011.Til grunn for arbeidet deira ligg rapporten frå Fase1-utvalet og anbefalingar frå Teknisk utval. (10,11)Teknisk utval vart oppnemnd i januar 2009 avNærings- og handelsdepartementet, og er samansettav representantar frå IFE, IAEA og Sudsvik NuclearAB. Alle desse representerer og arbeider innanforatomindustrien. For 13 tonn av det brukte norskeatomreaktorbrenselet har dei to forslag:1. Dei anbefaler at den norske regjeringa tekkontakt med Rosatom i Russland for å vurdere omdet er mogeleg å importere brukt brensel frå Norgefor gjenvinning. Dei viser til IAEA sin rapport “ContactExpert Group on management of spent nuclear fueland radioactive wastes”, og til det faktum at dennorske regjeringa gir økonomiske midlar som bidregtil gjenvinning av russisk brensel i Mayak.2. Dei anbefalar at den norske regjeringa tekkontakt for å få AREVA NC i Frankrike til å utarbeideein rapport som viser om det er mogeleg å handsamedet norske brukte brenselet i Cap de La Hague.Det siste alternativet betyr at det gjenvunnehøgaktive avfallet og utskilt plutonium og uranblir sendt tilbake til Norge for deponering, sidanFrankrike i motsetnad til Russland har forbod mot ålagre utanlandsk atomavfall.Strandenutvalet følgjer råd i frå Teknisk utval ogtilrår at 13 tonn av det norske brenselet blir sendt tilgjenvinning i Frankrike. Dei anbefaler transportablelagringsbehaldarar når det høgaktive avfallet skalsendast tilbake til Norge. Desse kan seinare plasserastdirekte i mellomlager og sluttdeponi når slike anleggein gong i framtida er bygde.Strandenutvalet går inn for alternativ to menutan sjølvstendig vurdering. IKFF meiner at detteavfallet ikkje må gjenvinnast no. Vi må først få eitnytt uavhengig teknisk utval til å vurdere dette. IFE,IAEA og Studsvik representerer atomindustrien ogkan ikkje kallast uavhengige. Dei er tilhengarar avgjenvinning og MOX-produksjon. Sjølv om brenseletblir omtala som “ustabilt” må det vere mogeleg åtørrlagre det i mange år enno. Det som hastar er åbygge eit nytt, sentralt mellomlager i fjell slik somBergan utvalet foreslo alt i 2001. Når vi veit korforureinande og helsefarleg gjenvinnings-industriener og korleis Norge i årevis har protestert motgjenvinning i Sellafield, bør vi holde oss for gode tilå sende brukt brensel til La Hague. Vel Norge denløysinga blir det vanskelegare å protestere motgjenvinning i THORP og B 205 i Sellafield, som kanhevde at dei delvis har same problem som vi. Eindel av deira lager av brukt brensel er også ustabiltog treng gjenvinning. Med eit nytt mellomlager ifjell kan det norske avfallet lagrast trygt til ein harundersøkt alternativa grundigare. Dette betyr ikkjeat vi skyv problema over på generasjonane etter oss,men vi er ute etter den løysinga som er best for våreetterkommarar.Etter 50 års kjerneforsking i Norge er det ikkjesett av pengar til å dekke kostnadane med lagringog sluttdeponering av radioaktivt avfall. I Sverige hardei eit fond til dette på fleire titals millionar kronerved at dei har belasta ei lita avgift per kWh produsertav atomindustrien.KonklusjonFramhaldet med å utnytte kjernekraft i verdabyggjer mellom anna på trua på at avfallsproblemetgår an å løyse. Men det finst inga naturlov som seierat eit kvart teknisk-naturvitskapleg problem har eiløysing. Avfallsproblemet er ikkje løyst og det harkanskje inga brukbar løysing. Både sunn fornuft ogmoderne vitskap tilseier at den planlagde løysingafor høgaktivt avfall i Sverige og Finland er umogeleg.Menneska som lever i dag kan ikkje garantere sikkerlagring i 100.000 år. Fjellet dei vil lagre avfallet i erstabilt i dag, men var det ikkje for 10.000 år sidan,då landet heva seg ein millimeter per dag etter sisteistid. Det er og påvist spor etter jordskjelv, tsunami,oppsprekking og folding i dette grunnfjellet. Likevelkonkluderte EU sitt vitskapssenter i 2009 med atteknologien for geologiske deponi har utvikla seggodt nok til at vi kan halde fram med skrittvisetiltak. Dei byggjer på rapporar frå atomindustrienom prosjekt som er i gang og ikkje på vitskaplegearbeid. Senteret hevdar og at det er manglandestøtte frå publikum som er årsak til at arbeidet meddeponi har stansa opp, ikkje manglande tryggleik.Nuclear Energy Agency (NEA) innan OECD seier at95

”geologiske deponi er teknisk mogeleg og tilbyrgodt vern for høgradioaktivt, langleva avfall”. Men iGreenpeace-rapporten frå 2009 blir det påpeikt at eiheil rekke med store problem må løysast før ein kanvere sikker på at dei planane som eksistere i dag forgeologiske deponi, ikkje vil føre til store utslepp avradioaktivitet i framtida.Og då kjem ein ikkje unna følgjande spørsmål:Kva gjer vi med det avfallet som alt finst? Med kvarett held vi fram å produsere endå meir avfall?Avfallet som finst har blitt til i strid medfornuft, vitskapleg kunnskap og moral, men kan ikkjetenkjast bort. Alle må ta ansvar for det og gå samanom å finne den beste løysinga. Det som ikkje erprodusert enno, bør ikkje produserast. Kunnskapenom den radioaktive forureininga sin skadeverknadhar auka sidan kjernekraft vart teken i bruk. Dettegjer arbeid med avfallet vanskelegare og dyrare.Skulle kjerneindustrien i tillegg bli tvinga til å betalehelse- og miljøøydeleggingane som dette avfallet erårsak til, ville atomstraumen ikkje kunne konkurrere imarknaden. Teknisk sett er atomkrafta eit biproduktav atomvåpenindustrien. Kvar reaktor produsererplutonium, og reaktorplutonium kan brukast tilbomber. Atomavfall gjennom kopling til våpenvia plutonium er den alvorlegaste eksisterandemiljøtrussel i vår tid. Difor må det bli slutt på allgjenvinning. Det må settast ned eit uavhengigutval i staden for atomindustrien sjølv for å styre ogovervake prosessen med å handsame atomavfall.Miljøorganisasjonane må som representantarfor folket få rimelege vilkår til å delta idenne prosessen. Ei mogleg løysing som miljøorganisasjonarsom Greenpeace og WorldInformation Service on Energy (WISE) peikar på ertørr langtidslagring av brukt brensel i fjellhallar.Der må det plasserast slik at det er tilgjengeleg forkontroll og ettersyn. Det er utvikla kapslar som kanoppbevare dette avfallet i 100 år. Går noko galekan det reparerast, og dersom vitskapen i framtidaforbetrar deponeringsteknologien kan avfalletflyttast. Nokon håpar at forskinga på transmutasjon,som går ut på å omdanne radioisotopar med langhalveringstid til isotopar med kort halveringstid,kan føre til at mengda av høgradioaktivt avfall kanreduserast. Men det er vel grunn til å tru at det erstor skilnad på å få dette til i eit laboratorium og påå gjennomføre det i stor industriell målestokk. Deter ein metode som krev store mengder energi, erteknisk komplisert og dyr.Det er ikkje sikkert at metoden med tørrlangtidslagring under tilsyn er den endelegeløysinga, men det er ein mogleg veg framover. Storedeler av atomindustrien støttar ikkje dette på grunnav at dei ønskjer å halde fram med gjenvinning.Men med den kunnskapen vi har i dag betyr dennemetoden å gjere det best moglege i ein situasjonsom er tvinga på oss.Litteratur:1. Wallace, Helen: Rock Solid? A scientific review of geological disposal of high-level radioactive waste,Gene Watch, UK 20102. Kløtzer, Ulla: ” Final disposal of spent fuel in Olkiluota ”, Miljømagasinet, Sept. 20083. www.iaea.org4. Mittica, Pierpaolo: Chernobyl, The Hidden Legacy, Troey Ltd, UK 20075. Holmstrand, Olav: Kärnkraftavfall, Lerum 20016. Fischer, Bernhard et al: Der Atommüll Report, Öko-Institut, 19917. www.oeko.de8. www.-bellona.no9. NOU 2001:30 Vurdering av strategier for sluttlagring av høyaktivt reaktorbrensel, Norges offentligeutredninger10. NOU 2011:2 Mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall, Norges offentligeutredninger11. Fase 1-utvalget 2004: Utredning på vegne av Nærings- og handelsdepartementet, Kjeller 30. juni 200496

Edel Havin BeukesAtomkraft løserhverken klima- ellerenergiproblemeneAtomkraft er verken fornybar eller bærekraftigog er derfor ingen løsning på energi- eller klimaproblemene.Den krever store mengder vann ogproduksjonsprosessen er svært forurensende.Avfalls problemet er ikke løst og sikkerhetsrisikoenlokalt og globalt er enorm, både når det gjelderulykker og muligheten til produksjon av atomvåpen.Trusselen mot folkehelse og miljøet er derfor stor.Atomkraft er dessuten dyr og avhengig av massiveoffentlige subsidier.Atomkraft er en feilinvesteringDa kappløpet om atomvåpen var i gang i1950-årene, hadde flere land en felles interesse av åframstille atomenergi som en velsignelse. PresidentEisenhowers program ”Atoms for Peace” var et genialtmarkedsføringsopplegg for atomreaktorer til sivileformål. Men samtidig ble det satset på reaktorertil militære formål eller på kombinerte sivile- ogmilitære anlegg. Militære formål ble imidlertidikke betegnet som ”Atoms for War”, da folk flest varimot atomvåpen. Begrepet ”fredelig atomkraft” blederfor flittig brukt for å uskadeliggjøre den folkeligemotstanden.I tiden 1948-1998 brukte den amerikanskeregjering en 111,5 milliarder dollar bare på energiforskningog -utvikling. Atomindustrien fikk 60-70 miliarder dollar i subsidier, mye mer enn andreenergiformer: Olje, gass og kull fikk 26 milliarder,vind, sol, vann og jordvarme fikk 12 milliarder.Energieffektivisering fikk 8 milliarder.I EU har atomkraft fått 61 prosent av forskningsogutviklingsstøtten til energi, selv om bare 13prosent av regionens energiforbruk er basert påatomkraft. Omkostningene bare ved å bygge selvereaktoren er så store at investorene er uinteresserte,med mindre det bevilges store subsidier og andreytelser fra samfunnet. Forbrukerne tar dermed enstor del av den økonomiske byrden for både densivile og den militære siden av atomindustrien.At atomkraftverkene mottar betydelig støtteogså over militære budsjetter, fikk jeg bekrefteti 1982 av en kontaktperson i det amerikanskeenergidepartementet (DOE). Departementet haransvar både for atomenergi og atomvåpen.Price-Anderson Act av 1957 begrenser forsikringstakerens ansvar til 100 millioner dollar ogindustriens ansvar til 9,1 milliarder dollar. Resten – enuviss sum - skal dekkes av skattebetalerne.Dette er bare en del av et større subsidieprogramsom antas å være på 6,6 milliarder dollarårlig. I februar 2011 utga Union of ConcernedScientists en rapport med oversikt over alle subsidiene atomkraft har fått gjennom 50 år og hvilkesubsidier som er ventet framover.Subsidiene går til alle aspekter av prosessen:arbeidsplasser, landarealer, støtte til kapital,urangruvedrift, viderebehandling, anrikingsanlegg,97

kjølevann som brukes av atomreaktorene, forsikringved ulykker, reaktorsikkerhet, atomvåpenspredningfra sivil sektor, reaktoravvikling, avfallsdeponering,eksisterende atomreaktorer og planlagte reaktorer.Industrien har aldri vært økonomisk ansvarligfor uforutsette kostnader og risiko. Ved ulykker er detbefolkningen som må ta alle omkostninger, mensindustrien skummer fløten dersom driften av selveelektrisitetsproduksjonen fra reaktoren går godt.Når Atomindustrien markedsfører seg som billigeenergileverandører, blir vi ikke gjort oppmerksompå de store offentlige subsidiene og avskrivningerindustrien mottar. FNs utviklingsprogram (UNDP) harkalt subsidiene en forvrengning av markedet. Nyeaktører slipper ikke til på markedet, det blir mindrekonkurranse og prisene holdes dermed på et nøytnivå.De økonomiske konsekvensene av et reaktorhavarier så enorme at det ikke er mulig å forsikreseg mot dem. Tsjernobylkatastrofen kunne værtmye, mye verre enn den ble. Likevel viser den noeom hva befolkninger kan bli utsatt for, som død oghelseskader, evakuering, flytting, forurensing av matog vann, sosial oppløsning og miljøødeleggelser.Bare de økonomiske konsekvensene av Fukushimakatastrofen i Japan i 2011 vil bli enorme. Planene omå bygge ut mange nye atomkraftverk globalt vil blirevurdert. Tyskland har bestemt seg for å avvikle sineatomkraftverk i årene som kommer. Også avviklinger dyrt. Kostnadene ved avviklingen av kraftverkeneventes å dreie seg om vel over 50 milliarder dollar.Helse- og miljøskader fra de atomreaktorenesom er i drift i Tyskland anslås til ca. 2,7 milliarderdollar om året og da er risikoen for atom våpensprengningikke tatt med.Atomindustrien er en enorm byrde for landsom trenger kvalifisert arbeidskraft på mangeområder i samfunnet. Mange land, især i Sør, haret stort behov for realfagutdannede folk til andresamfunnsområder. Å velge atomkraft vil da føre til atde gjør seg avhengige av utenlandske fagfolk somfremmer atomindustriens interesser.Atomkraftverk løser ikke klimaproblemeneDe senere år har atomindustrien bygget oppen myte om at atomkraft ikke gir drivhusgassutslippog derfor er en ren og klimavennlig energikilde.Det slippes ikke ut karbondioksid gass CO2 frareaktorpipen under normal drift, men det slippesimidlertid ut CO2 og andre klimagasser på allestadier i produksjonsprosessen; fra gruvedriften oganrikingen, brenselsproduksjonen, konstruksjonenav anlegg og reaktorer og fra lagringen og transport.Økoinstituttet i Tyskland bruker en modellkalt GEMIS for å sammenligne utslipp og kostnaderfor forskjellige energikilder. Energien som brukes iproduksjons prosessen for uranbrenselet kommerhovedsakelig fra fossile energikilder, og detslippes ut CO2 flere steder i prosessen. I sin rapport”Greenhouse-Gas Emissions and Abatement Costof Nuclear and Alternative Energy Options from aLife-Cycle perspective 2006” (2), har Økoinstituttetfunnet et gjennomsnitt på 31 gram CO2–utslipp pr.kWh elektrisitet hos tyske atomkraftverk. Dersomandre drivhusgasser tas med i regnestykket blirdet 33 gram CO2 pr kWh. Økoinstituttet viser ogsåtil undersøkelser i andre land som har resultaterpå 30-60 gram pr. kWh og hele 120 gram dersomuraninnholdet i malmen er fra 0,1-1 prosent. Et tyskatomkraftverk av vanlig størrelse (1250MW) slipperindirekte ut 250.000 tonn CO2 pr. år som tilsvarerutslippene til et moderne gasskraftverk.Dersom atomindustriens ønske om en storstiltsatsing på atomenergi skulle innfris måtte detbygges mange flere atomkraftverk, noe som villemedføre store CO2-utslipp i den mangeårige byggeogetableringsfasen.Økoinstituttets utredning konkluderer med atdet er lite å vinne når det gjelder klimagassutslipp vedå satse på atomkraftverk til elektrisitetsproduksjon.Energieffektivisering og fornybare bærekraftigeenergi kilder kommer mye bedre ut.I klimadebatten har oppmerksomheten stortsett vært konsentrert om karbonholdige klimagasser,først og fremst CO2. Men det er mange forskjelligetyper klimagasser og en del av gassene er samtidigozonskadelige. Freongassen KFK-114 tilhører klimagasseneog ødelegger også ozonlaget. 93 prosent avde årlige utslippene av KFK-114-gass i USA kommerFra Pacudah-anrikingsanlegget i Kentucky, et anleggsom behandler uran fra flere land, deriblant Australia.Atomindustriens enorme vannbehov.Det kreves store mengder vann for å drive etatomkraftverk. Prinsippet for et vanlig atomkraftverker å koke vann for å få vanndamp til drift av turbinersom via generatorer produserer elektrisitet. Vanner helt nødvendig i hele produksjonsprosessenog i selve reaktoren. I reaktoren er det også behovfor flere kjølekretser med vann og i den ytterstekjølingen går vann inn og ut i direkte kontakt mednaturen. Atomavfallet fra driften må også ha storemengder vann for å kjøle det ned over mange år.Atomreaktorer med kjøletårn forbruker 80.000liter vann pr. minutt fra elver, innsjøer eller havvann.Reaktorer uten kjøletårn bruker opp mot 2.000.000liter pr. minutt før det sendes ut igjen. Da er vannetfem grader varmere enn da det ble tatt inn. Vannetinneholder dessuten ofte kjemikalier som blir bruktfor å uskadeliggjøre organismer i kjølesystemetRent vann er en mangelvare globalt. Klimaendringeneog vannets syklus påvirker hverandre.Atomkraftverk er dermed en lite egnet energikildei land i Sør som har mangel på ferskvann, som haret varmt og tørt klimaog lite vann til disposisjon tilandre viktige formål. Selv i Frankrike, som har satset98

voldsomt på atomkraftverk gjennom årene, førte envarmebølge i 2003 til at driften av atomreaktorenemåtte reduseres og delvis stenges helt på grunn avvannmangel. Vann har dessuten mindre kjøleevnenår det blir varmt i været. Staten Arizona i USA harogså satset sterkt på atomkraftverk, men har storeproblemer med å skaffe vann. Atomkraftsatseingenbidrar i stor grad til uttapping og forurensning avgrunnvannressursene der.I en artikkel iWashington Post i 2008 skrevMitch Weiss at atomkraftverk over hele det sørøstligeUSA kunne bli tvunget til å bremse eller til midlertidigå stanse driften senere samme år, fordi elver oginnsjøer som forsyner atomkraftverkene med storemengder vann til kjøling, tørker bort. USA hadde i2008 104 atomkraftverk, 24 av disse var i områdersom er utsatt for langvarig ekstrem tørke. (3)Atomkraftverk er plassert ved innsjøer og elverog har inntaksrør som tar inn store mengder vann.Vannet fryktes å synke under rørenes inntaksnivå.Kommer de for lavt vil de få med seg slam fra bunnen,fisk og annet som kan tette igjen rørsystemene. Deter også et problem at vannet er for varmt på grunnav klimaforandringene som foregår.Kjølevannet som brukes i reaktorens indrekrets blir forurenset av tritium, som er en radioaktivisotop av grunnstoffet hydrogen. Vannmolekylermed tritium blir radioaktive. Noen atomreaktorer,blant annet i Frankrike og England, bruker CO2gass til kjøling, og utslipp herfra fører med seg denradioaktive isotopen av karbon kalt karbon-14.Grunnstoffene hydrogen og karbon erbestanddeler av de viktigste stoffene og prosessenei cellene hos planter, dyr og mennesker. Virkningeneradioaktive isotoper av sentrale grunnstoff har ilevende organismer blir sjelden tatt med i debattenom de helse- og miljømessige konsekvensene avatomenergi og atomvåpen.Det radioaktive livet til tritium er ca. 200 år.Det vil være svært viktig å forhindre at radioaktiveutgaver av hydrogen og karbonatomene bygger seginn i blant annet molekylene til fett, karbohydraterog proteiner, som er sentrale næringsstoffer for allelevende organismer.En ”atomvinter” kan gi en uopprettelig klimakatastrofe!En massiv sprengning av atomvåpen kanpåvirke klimaet slik at menneskeheten ikke kanoverleve.Atomvåpen og atomenergi produksjonenbaserer seg på samme produksjonsprosess, slik atdrift av atomkraftverk gir råstoff til atomvåpen.To atombomber har allerede blitt brukt av USAmot befolkningen i Japan i 1945, atominstallasjonerhar blitt bombet slik som Israels bombing avkjernefysiske anlegg i Irak og det foreligger truslerom å bombe Irans atomanlegg. Flere land haratomvåpen, USA, Russland, Storbritannia, Frankrike,Kina, Nord-Korea, India, Pakistan og Israel. Enkelteland mistenkes for å ville skaffe seg atomvåpen.Flere land har atomvåpen på sin jord, bl.a. erdet amerikanske baser med atomvåpen i Italia,Tyrkia, Tyskland, Belgia og Nederland i samarbeidmed vertslandet. Terrorister kan også skaffe segatomvåpen på ulike måter. En atomvåpen katastrofekan altså utløses med vilje, ved menneskelig ogteknisk feil og en terroristgruppe kan bruke dem tilutpresning.”Vår felles framtid” kommenterte situasjonenfor menneskehetem nå og i framtiden og viste at detfinnes kunnskap om at den militære sektor påvirkerjordas miljø og klima, direkte og indirekte.En atomvåpen eksplosjon vil være katastofal,men skulle flere atomvåpen sprenges vil dette fåenorme konsekvenser for klimaet på jorden. En”atomvinter” vil kunne oppstå. 300 forskere fra USA,Sovjetunionen og mer enn 30 andre land har pekt pådenne muligheten i 1980-årene.Teorien hevder at røyken og støvet som vilbli spydd ut i atmosfæren kan holde seg svevendeen god stund og dermed hindre sollyset fra å nåned til jordens overflate og forårsake en utstrakt oglangvarig nedkjøling av landområder. Dette vil fåralvorlige følger for plantelivet , for jordbruket ogødelegge matproduksjonen for de som har overlevd.Våpenkappløp i verdensrommet og målrettetemanipuleringer med klimaet for å skade motparten,kan gjøre ubotelig skade på menneskehetensoverlevelse muligheter.Det er derfor helt nødvendig at også denmilitære sektor og deres aktiviteter, som opprustningog krigføring og dettes virkning på helse og miljø bliren del av dagsorden og diskusjonene på FN’s miljøkonferanser og andre viktige møter om klima, vann,mat og energiforhold.99

Litteratur1. Doug Koplow, Nuclear power: Still Not Viable without Subsidies, Union of Concerned Scientists, February2011.2. Uwe R. Fritsche: Comparison of Greenhouse-Gas Emissions and Abatement Cost of Nuclear and AlternativeEnergy Options from a Life-Cycle perspective 2006 . Økoinstitut Darmstadt, www.oeko.de3. Mitch Weiss, Tørke kan tvinge atomkraftverk til driftsstans. Washington Post, 24.8.2008.4. Vår felles framtid. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. Tiden Norsk Forlag 1987.Annen relevant litteraturNuclear power, only problems, no solutions: Fact and figures about nuclear power. European PetitionCampaign against Nuclear Power, mars 2007Helen Caldicott, Nuclear power is not the answer. The New York Press, New York 2006Ole Mathismoen, Atomavfall ute når frosten tiner, Aftenposten 10.4.2007NOU 1978: 35 A Kjernekraft og sikkerhetCSD-14 møte i New York. Notater fra et møte WILPF, Grace, ForUM ,Nuclear Age Peace arrangerte5.5.2006 om “Why environmentalists still oppose nuclear power. Nuclear Power is Not Sustainable forour health, our communities or our future.”Ingrid Brekke:”Ren kraft blir dyrt for Tyskland100

Edel Havin BeukesEt norsk militærindustrieltatomenergikompleksArbeidet for å skape et norsk militærindustrieltatomenergiprosjekt ble støttet av utvalgte forskere,av noen få sterke og innflytelsesrike politikereog aktører innen industri og energiforsyning, ogmilitære. Disse aktørene ville at Norge skulle satsepå atomenergi både sivilt og militært rett etter 2.verdenskrig. (1).Sentrale aktører i dette spillet var bl.a. Arbeiderpartistatsrådene Oscar Torp (forsvarsminister1945, statsminister 1951-55) og Jens Chr. Hauge(forsvarsminister 1945-52), samt Finn Lied somogså var en sentral industripolitisk aktør forArbeiderpartiet. Einar Gerhardsen var statsministerdet meste av tiden 1945-1962 og støttet dem.Utenfor Regjeringen var atomfysiker Gunnar Randersden helt sentrale aktøren. ( 2)Aftenposten engasjerte seg kraftig for åmarkeds føre atomreaktorer. Fra industrien haddeJohan B. Holthe i Norsk Hydro og Vidkunn Hveding,generaldirektør i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen(NVE), nøkkelroller. Deler av det akademiskemiljøet var imot planene og advarte mot en sammenblandingav militære interesser og forskning, bl.a.professorene Harald Wergeland, Roald Tangen, OttoBastiansen og Ivan Rosenquist.Forsvarets forskningsinstituttI Norge ble det utviklet en sammenkoblingav militære og industrielle interesser derForsvarets forskningsinstitutt (FFI) stod sentralt.FFI har vært et viktig element i utformingen avbåde Arbeiderpartiets atomkraftpolitikk og detsindustripolitikk etter 2. verdenskrig.Forsvarets forskningsinstitutt ble opprettet i1946 og er en statlig forskningsinstitusjon underlagtForsvarsdepartementet med ansvar for forskningog utvikling for Forsvarets behov. Da FFI var underplanlegging etter krigens slutt i 1945, var 20-30erfarne krigstekniske forskere ledige for oppdrag.Blant disse var Gunnar Randers og fysikeren HelmerDahl (1908-99). (3)Et slikt institutt hadde muligheten for å bliav en viss størrelse. Randers sa det slik: ”Det enestested man er vant til å regne med millioner, ikke titusener,er i Forsvarsdepartementet. Men det måttesmies mens jernet var varmt. Det måtte foreliggeplaner om et atomenergiprosjekt allerede i deførste månedene etter FFIs opprettelse - hvis det bleopprettet.” (4) Randers utarbeidet det første utkast tilatomenergiprogram for Norge under planleggingenav FFI.FFIs forløper, Forsvarets overkommandostekniske utvalg (FOTU), ble opprettet i London i1942 for å verve norske vitenskapsfolk til alliertkrigs forskning. Leif Tronstad (1903-45), professorved NTH, var leder for FOTU. Sammen med ingeniørJomar Brun (1904-93), som var rådgiver for detbritiske atomprosjektet, hadde han tatt initiativ tiltungtvannsproduksjon hos Norsk Hydro alleredei 1934. Tronstad ledet sabotasjeaksjonene mottungtvannsproduksjonsanleggene på Rjukan underkrigen, og ble skutt i en trefning i den sammenheng.Gunnar Randers kjente både Tronstad ogBrun, og fikk et grundig innsyn i bruk av tungtvanni atomenergisammenheng. Gjennom Brun fikkRanders kontakt med den franske NobelprisvinnerenFrederic Joliot-Curie og hans patent på entungtvanns-atomreaktor fra 1939.I 1945 ble det nedsatt et utvalg som skulleutrede konsekvensene av kjernekraften for krigføring101

i fremtiden og i 1946 fikk forsvarsminister Jens ChrHauge gjennom en bevilgning til kartlegging avnorske uran- og thoriumforekomster, og norsk lovble forandret slik at Staten fikk rett til å utnytte disseforekomstene.I følge journalist Halvor Hegtun, var FFI ennøkkelaktør i den langsiktige forsvarsplanleggingenog viktig i Norges samarbeid med NATO. (5) De treførste årene etter krigen dekket USA i gjennomsnittdrøyt 20 prosent av FFIs budsjett, og enkelte år varandelen på over 50 prosent.Gjennom NATO–samarbeidet og studieoppholdi USA kom amerikanske vurderinger avatomenergiens muligheter til å få en særlig tyngde iFFI og i sosialdemokratiske elitemiljøer.Et strengt hemmelig notat fra 1955,forfattet av forskningssjef Brynjulf Ottar i FFIskjemiavdeling, anbefalte at FFI i samarbeid medInstitutt for atomenergi (IFA), skulle iverksette etforskningsprogram som bl.a. omfattet utførelseav økonomiske og tekniske vurderinger av ulikereaktormodeller med sikte på en eventuell senereproduksjon av høyanriket plutonium til militæreformål. Men Forskningsrådet og Forskningsnemndagikk i mot forslaget, og dermed ble det aldri satt igang noen produksjon av atomvåpen i Norge. (3)Institutt for atomenergiI 1946 tok Gunnar Randers, som da varblitt forskningssjef i FFI, initiativ til opprettelseav Institutt for Atomenergi (IFA) med støtte avForsvarsdepartmentet. IFA ble opprettet i årsskiftet1947/48, med Randers som direktør.Norge var det første landet utenom de fematommaktene som fikk en atomreaktor i drift i 1951.IFA skulle være sentral i industrialiseringen etter den2 verdenskrig og var også den største satsingen fornorsk teknisk-naturvitenskapelig forskning.I følge årsmeldinger fra Norges teknisknaturvitenskapeligeforskningsråd (NTNF) fikkatomforskningen en dominerende plass på detteknisk-vitenskapelige forskningsbudsjettet. Islutten av 50-årene fikk IFA 60 % av tildelingene. MenIFA forble en outsider i forhold til universitets- oghøgskolemiljøene.Gunnar Randers var Regjeringens rådgiver i allesakene som gjaldt atomenergi og atomvåpen. Han varden helt sentrale personen på IFA og i Norge på dettefeltet, tok initiativer, gjennomførte prosjekter oghadde dessuten nære kontakter til det internasjonaleatomforskningsmiljøet. Randers fikk Norsk Hydro tilå skaffe tungtvannet og Forsvarsdepartementet til åbevilge 5 millioner kroner i 1977 til en atomreaktor,som ekstrabevilgning over Forsvarsbudsjettet.I tillegg til alle sine oppgaver i Norge i 1950-og 60-årene hadde Gunnar Randers også sværtmange internasjonale roller, bl.a. personlig rådgiverfor FNs generalsekretær Dag Hammarskjøld, stifterog leder av Det europeiske atomenergiselskap,rådgiver ved IAEA og assisterende generalsekretæri NATO. Randers kjente mange atomforskere fra etforskningsopphold i Chicago under krigen, og vargjennom FOTU fra 194 2 deltaker i forskning i Londonom radarforsvar mot tyske flyangrep. (6)På denne tiden var det mangel på uran. Randershenviste til at det var drivverdige uranforekomster iNorge. (7) I 1948 ble det forgjeves forsøkt å utvinneuran fra Evje i Setesdal, og derfor ble det istedenforbestemt at en skulle satse på uran fra utenlandskekilder. Først undersøkte en i USA, men fikk avslag deri 1950. Deretter forespurtes Frankrike, Sverige og tilslutt endte man opp med Nederland.Det felles norsk/nederlandske prosjektetsom utviklet seg fra dette behovet ble kalt JENER(Joint Establishment for Nuclear Research). Avtalenmed Nederland innebar senere at Storbritannialeverte uranmetall til Norge som til gjengjeld fikksuranoksid fra Nederland. Uranmetallet ble brukt iden første atomreaktoren på Kjeller (JEEP I). Det vartilgangen på tungtvann fra Norge som betydde noei forhandlingene om uranleveranser og nødvendigutstyr de første årene.JEEP I ble startet i 1951 og var i drift til 1966. I1960 var det 450 ansatte i IFA, og det ble skapt storeforventninger om bruk av atomenergi til industrieni Norge. Gunnar Randers beskrev situasjonen i1960-årene slik: ”Over 500 mennesker arbeidet medliv og lyst i Halden og på Kjeller i sikker overbevisningom å bidra til den framtidige verdens velsignelser”.(6)Forsøksreaktoren JEEP I på Kjeller skulle førstog fremst være en viktig nøytronkilde for forskeretil vitenskapelige forsøk, den skulle produsereforskjellige isotoper til bruk i biologi og medisin,brukes til forstudier for å kunne bygge atomkraftverk,og bidra til Forsvarets kunnskap om atomtekniskespørsmål.Interessant nok ble det inngått en avtale medden amerikanske atomenergikommisjonen (USAEC)og det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) omet treårig internasjonalt prosjekt rundt den andreatomreaktoren NORA (1961-1968) på Kjeller. Dentredje atomreaktoren på Kjeller, JEEP II, ble startet i1967 og er den eneste som fremdeles (2012) er i brukder.Det var også et forsøksanlegg på Kjellerfor rensing av uranstaver som inneholdt plutonium.Dette siste var i virkeligheten et litegjenvinningsanlegg for råstoffet plutonium som kanbrukes til atombomber. Norge var tidlig ute meddette, allerede i 1950-årene.I 1955 foreslo IFA å bygge en atomreaktor i102

Halden. Da Stortinget godkjente dette i 1956 varsprengningen av et svært hull i Halden alleredegjort, og FFI bidro med 100 000 kroner til dette. Tiltross for at det ble store økonomiske overskridelserog politiske reaksjoner på prosjektet, bleHaldenreaktoren startet opp i 1959. Den er fremdelesi bruk i 2012.Fra 1954/55 var hovedmålet for IFA å knytte tilseg industri- og andre interesser som f.eks. skipsfartfor råstoff og oppdrag og kjøpere av produkter.IFA fikk kontrakter med ledende atom reaktor -selskaper i USA og fikk delta i den den gang stor stilteutbyggingen av amerikanske atom kraftverk somstartet for alvor i 1965.Det viste segetter hvert at NorgesRederiforbund ønsk etå videreføre kon ven -sjonelle drifts formeri skips farts næringenog ikke lenger varinteressert i atomreaktorer.NorgesIndustr i forbund haddeheller ikke tro på enegen norsk atomreaktoreksport. Vannkraftsituasjonen i Norgevar dessuten god ogdet var ikke behovfor atomkraft i Norge.Industri forbundethevdet at norsk atomforskningfikk for stor delav forskningsmidlene.Dette var førstegang IFA-entusiastenemøtte skikkelig motbør.Men nøkkelpersonenesatt i mange viktigestillinger og arbeidetvidere med å få tilatomkraftverk i Norge.I 1965 begynte JohanB. Holte, som bådevar styremedlem i IFAog generaldirektøri Norsk Hydro, åuttrykke bekymring forNorsk Hydros framtidhvis man ikke fikk igang byggingen avatomkraftverk. Hydro ogIFA startet en utredningom mulighetene foret atomkraftverk nærfabrikkenePorsgrunn.utenforI 1967 kom Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen(NVE) med i dette prosjektet. I 1969 var NorskHydro kommet til at prosjektet var ulønnsomt, mensNVE fortsatte samarbeidet med IFA. NVE skrev i et avinformasjonsheftene sine i 1973 at de tok sikte på åfå det første atomkraftverket i drift omkring 1982.Etter hvert vokste det fram en sterk motstandi befolkningen mot atomkraftverk, også fordi bådeatomvåpen og atomkraftverk var knyttet til densamme produksjonsprosessen som startet medgruvedrift av uran (og thorium). Opposisjonen tokopp avfalls- og ulykkes-problemene, helserisikoenfra stråling, råstoffkilde til atomvåpen, mangelNVE hadde ca. 30 forslag til plasseringer av atomkraftverk i Oslofjordområdet, først pålisten stod Emmerstad og Mørk i Vestby kommune i Akershus.(8)103

på satsing på andre energikilder, og mange stiltespørsmål ved selve industrivekstsamfunnet. Enledende kraft i starten var atomkraftgruppa tilSamarbeidsgruppa for natur og miljøvern (snm).Våren 1974 samlet atomkraftmotstanderne seg i enfelles aksjon, ”Aksjon mot atomkraft.”Det ble tvingende nødvendig for IFA å satsemer på andre fagområder som materialkunnskap,modellsimulering, strømningsanalyse i industrienforøvrig. Men de ønsket også å holde døra oppefor atomkraft på sikt. IFA ble omdøpt til Institutt forenergiteknikk (IFE) i 1980 og fikk flere nye oppgaverinnen energisektoren.KjernekraftutvalgetI 1976 ble det såkalte Granli-utvalget (kjernekraftutvalget) nedsatt for å vurdere sikkerhetsspørsmåleneved atomkraft. Mandatet var ”åforeta en bred analyse av sikkerhetsforholdene iforbindelse med drift av landbaserte kjernekraftverkog ved transport, lagring og eventuell prosesseringav radioaktive materialer. Hensikten ... er å få etbetryggende grunnlag for å kunne bedømmesikkerheten ved kjernekraftverk slik at en kan avgjøreom det er fullt forsvarlig å sette i drift slike anleggher i landet i 1980-årene.”Fylkesmann Leif Granli var utvalgets formann.IFAs direktør Viking Olver Eriksen hadde plass iutvalget, sekretæren var en NVE-ansatt og IFAskulle skaffe faglig bakgrunnsmateriale. Utvalgetleverte sin utredning Kjernekraft og sikkerhet (5) i1978. Et flertall på 18 av utvalgets 21 medlemmerkonkluderte med at ” ... det vil være forsvarlig å ta ibruk kjernekraft i Norge dersom .... forutsetninger ogkrav til sikkerhet blir oppfylt.” Tre utvalgsmedlemmer,Tove Bye, Paul Hofseth og Bergljot Børresendissenterte på hovedkonklusjonen og på mangeav delkonklusjonene. I sin begrunnelse skrev ToveBye bl.a.: ”(dette) medlemmet frykter for at deberegninger som har ligget til grunn for utvalgetsinnstilling er preget av en for optimistisk tro påteknologiens muligheter og på samfunnets evnetil å beherske konsekvensene av den teknologiskeutvikling.” (9)Men ingen kommuner ville ha en atomreaktor.Prognosene til NVE om behovet for elkraft var megetoverdrevne og urealistiske, og olje/gassproduksjonenvar i gang. Stortinget skrinla derfor planene omatomkraft i Norge i 1987.Internasjonalt samarbeidInstituttet på Kjeller var fra starten av et aktivtog ledende redskap for spredning av atom reaktorteknologiog tungtvann internasjonalt, og GunnarRanders var en pådriver i dette arbeidet. Han sier selvi 1953/54: ”Vi har nettopp gjennomført den førsteinternasjonale konferansen (11-13 august 1953) omatomreaktorer på Kjeller… på dette tidspunkt dautenlandske medarbeidere, betalt av sine hjemland,drysser ned over oss på Kjeller, og da vi begynnerå produsere forskningsresultater fra kjøringen avreaktoren, er en internasjonal åpen konferansemidt i stormaktenes superhemmelige felt, bådeteknisk nyttig og politisk effektiv for IFA til å brytestormaktsmonopolet.” (6)IFA etablerte gjennom JENER sammen mednederlandske interesser en internasjonal skole foratomenergiforskere og reaktorpersonell. Da USAendret sin atompolitikk i 1950-årene, gikk Nederlandinn i et samarbeid med USA om å utvikle enatomreaktormodell, ikke sammen med Norge somplanlagt. IFA ble dermed stående alene.Følgende land sendte folk til Kjeller og Halden:Argentina, Belgia, Canada, Danmark, England,Frankrike, Vest-Tyskland, India, Israel, Italia, Mexico,Nederland, Spania, Sverige, Sveits, Jugoslavia ogUSA. Sovjetunionen var også representert. Resultatetvar at Norge direkte (tungtvann og noe plutonium)og indirekte (opplæring og teknisk hjelp) også ble enviktig aktør i utviklingen av atomvåpen i andre land.Viking Olver Eriksen tar i sin bok Medatomvåpen som pressmiddel (4) opp hvordan denye kjernevåpenstatene trer fram. Frankrike fikktungtvann fra Norge til sine tre første forskningsreaktoreri 1940-årene. De første grammene medplutonium til atomvåpen ble separert fra brensel itungtvannsreaktoren ZOE i Chatillon utenfor Parisi 1949 med norsk tungtvann. Pakistan fikk ikketungtvann, men 800 kg zirkonium rør til brenseleti atomreaktorer fra Raufoss fabrikker. I denne104

Et offisielt samarbeidsprogram mellom Norge ogJugoslavia på Kjeller gjaldt spesielt utvinning avplutonium. I et brev til Gunnar Randers i desember1953 skrev Stevan Dedijer, en av Jugoslavias mestsentrale atomforskere: ”Det vil være nyttig for beggelands institusjoner om vi kunne rette vår forskninginn på arbeid rundt bestrålt brensel; spesieltproduksjon av plutonium og andre fisjonsprodukter.”Randers’ svar var positivt. Da den formellesamarbeidsavtalen mellom Institutt for Atomenergipå Kjeller og Jugoslavia ble undertegnet i 1962, varplutoniumkjemi et av de viktigste punktene i avtalen.Høsten 1962 var arbeidet med forprosjektetferdig – og jugoslavene fikk overlevert tegninger ogspesifikasjoner for en plutoniumfabrikk. Den norskerapporten skulle inneholde hovedspesifikasjoner forfabrikken, det nødvendige utstyret og bygningene. Itillegg skulle Noratom evaluere ulike plasseringer avplutoniumfabrikken. Den jugoslaviske atom energikommisjonenbetalte ca. en halv million kroner - cafem millioner kroner etter pengeverdien i 2011 - fordet norske konsulentoppdraget.sammenheng har jeg begrenset meg til noen glimtfra samarbeidet med Jugoslavia, India, Israel ogSverige og bruker endel stoff fra NRK’s Brennpunktprogrammeri januar 2001 og 2005. (10) og (11)JUGOSLAVIADet daværende Jugoslavia skaffet segatomvåpenprogram i hemmelighet fram til 1987.De brukte den norske åpenheten om atomteknologitil å skaffe seg kunnskap om dette. Jugoslavia varblant de landene som hadde tettest samarbeidmed det norske atommiljøet. Allerede I 1953 bledet inngått et samarbeid mellom Jugoslavia ogNorge om fremstilling av plutonium. Det norskefirmaet Noratom leverte i 1962 en plan for en størreplutoniumfabrikk i Jugoslavia. Anlegget var planlagtbygget på Vincha-instituttet utenfor Beograd. Detteinstituttet drev omfattende atomvåpenforskning.I 1953 bestilte Jugoslavia 10 tonn tungtvannav Norsk Hydro og norske myndigheter godkjentesalget. Men tungtvannskjøpet ble imidlertid stansetav jugoslavene selv, fordi de fikk tak i billigeretungtvann fra Sovjetunionen. Norge eksporterte 10gram rent plutonium av våpenkvalitet til Jugoslavia i1966. I en lengre periode hadde Jugoslavia en formellsamarbeidsavtale med Institutt for Atomenergipå Kjeller. Et stort antall jugoslaviske atomforskerehar hatt lange studieopphold i Norge. Mange avdisse fikk senere sentrale posisjoner i Jugoslaviasatommiljøer. Flere har også hatt nøkkelstillinger i dethemmelige jugoslaviske atomvåpenprogrammet.INDIAIndia startet sin atomforskning allerede i 1944,tre år før landet ble selvstendig, og bestemte seg forå produsere atomvåpen omkring 1950.Primus motorvar dr. Homi Bhabha, som Gunnar Randers kjente fraUSA-oppholdene sine. Homi Bhabha var også en godvenn av landets første statsminister Javaharlal Nehru.Handel med tungtvann.Norge spilte en viktig rolle i Indiasatomvåpenproduksjon. Dette gjaldt både Indiastungtvannstilgang og teknikk, og virksomhetfor å gjøre dem kjent med hvordan plutoniumkunne utvinnes fra brukte brenselsstaver til bruk iatomvåpen.Norge og India var allerede i 1952 i seriøseforhandlinger om salg av mellom seks og ti tonntungtvann – nok til å drive en atomreaktor. Norskemyndigheter var da svært velvillig innstilt til å selgedet sensitive atommaterialet til inderne.25. september hadde Bhabha og den indiskeindustriministeren dr. Bhatnagar et møte medhandelsminister Erik Brofoss og direktør BjarneEriksen i Norsk Hydro. Brofoss forsikret de prominenteindiske gjestene om at den norske regjeringenvar velvillig innstilt til å selge tungtvann til India.Det samme var Norsk Hydro – men leveransenekunne ikke starte før i 1958. Årsaken var at Hydrohadde solgt alt tungtvann de kunne produsere denærmeste tre-fire årene til Storbritannia, Frankrikeog Nederland.Hydro-direktøren hadde imidlertid et oppsiktsvekkendeforslag til Bhabha og Bhatnagar: Hvis Indiakunne betale for å bygge ut tungtvannsfabrikken påRjukan, ville kapasitetsproblemene bli løst, og India105

kunne få tungtvannet de trengte flere år raskere.Dette forslaget var inderne mer enn positive til.Ca fem millioner kroner ville utbyggingen koste– over 50 millioner kroner i 2001 pengeverdi.Informasjonsdirektør i Hydro Norge, Tor Steinum,avviser at dette skal ha skjedd. Men gang på gangutover på 1950-tallet kom Hydro tilbake til saken.I juni 1953 laget Hydro et kontraktforslag forsalget av 5,5 tonn tungtvann til India. Inderne blegjort oppmerksom på at Hydro forutsatte at Indiadekket utgifter til utbygging av Rjukan-fabrikkenved et eventuelt salg. Kontraktutkastet inneholderingen klausul om at tungtvannet bare måtte brukestil fredelige formål.Norsk Hydro og den norske regjeringen bleallerede i 1955 enige med India om salg av minst 6tonn tungtvann til landet. Dette tungtvannet villeblitt brukt i Indias første plutoniumproduserendeatomreaktor. Det er tidligere ikke kjent at slikeforhandlinger med India har funnet stedHydro kunne selge India ett tonn tungtvann i1956 og de siste fem tonnene i 1958/59 – en løsningsom inderne kunne akseptere. I et internt notat omleveringsterminer for tungtvann fra Norsk Hydro,datert 12. oktober 1954, står India oppført meden leveranse på ett tonn i mai/juni 1956. India fikkomsider kjøpt mesteparten av det tungtvannet debehøvde fra USA – uten betingelser om fredeligbruk. Dermed kansellerte inderne selv resten avbestillingen fra Norsk Hydro.VG skrev i 1988 om mulig tungtvannseksportfra Norge til India, (12) Hydro solgte 15 tonn tungtvanni 1983. Betingelsene for myndighetenesgodkjennelse for denne strategiske varen var at detskulle til daværende Vest-Tyskland. Tungtvannetskulle etter papirene til Frankfurt. Dit kom det aldri,men derimot til Basel i Sveits. Dokumenter visersenere at tyskerne har lagt fram brev og en telextil Norsk Hydro fra firmaet Rohstoff Einfur som varHydros kunde. Det tyske firmaet skriver at avtalenom import til Vest-Tyskland kanselleres, men at det erfunnet en ny kunde i Sveits. Denne kunden var etterall sannsynlighet India. Den indiske statsministerRajiv Gandhi benektet dette og sa at de hadde noktungtvann selv.Indikasjonene på at det norske tungtvannetallikevel havnet i India bygger på to forhold:1) Alfred Hempel, eks-nazist og storselger avkjernefysiske produkter, solgte i 1985 7 tonn sovjetisktungtvann til India. Også dette gikk via Basel ogDubai på et fly fra West African Airline2) Professor Gary Mulhollin, som brukes avdet amerikanske forsvarsdepartementet angåendeatomspredning, påviste i 1986 at India i 1983hadde et skrikende behov for tungtvann. Mulhollinpåviste også at landet verken kunne skaffe seg noktungtvann gjennom egen produksjon eller offentligkjent import.Indisk tungtvannsfabrikk med norsk hjelpIndia ønsket også å skaffe sin egentungtvannsfabrikk. Jomar Brun var i 1953 professorpå NTH i Trondheim og var også spesialkonsulent forNorsk Hydro der han hadde vært ansatt tidligere. Fireindiske forskere som han kjente fra Kjeller kontaktetham i 1953 om bistand til å lage en tungtvannsfabrikk.Norsk Hydro var skeptiske til at Brun skulle innvieinderne i produksjonsteknikk for tungtvann, devar engstelige for at industrihemmeligheter villebli kjent. Utenriksdepartementet skal visstnok haoverbevist dem at de burde bidra. Brun skriveri sin dagbok: ”Jeg hadde inntrykk av at det låutenrikspolitiske hensyn bak.”Jomar Brun arbeidet i to måneder i India, han såpå aktuelle plasseringer for tungtvann-fabrikken ogutarbeidet kostnadskalkyler og omfattende planverk.Rapporten ble stemplet hemmelig og overlevertde indiske atommyndigheter sommeren 1954. Brunhadde konkludert med at India burde bygge entungtvannsfabrikk ved Bhakra Nangaldemningeni Punjab-provinsen - og at fabrikken burdebruke den samme elektrolyseprosessen fortungtvannsproduksjon som Norsk Hydro brukte påRjukan. Fabrikken ble bygget etter Bruns anvisningerog ble åpnet i 1962 med en kapasitet på 14,5 tonntungtvann pr. år. Tungtvann fra Nangal ble brukti reaktorer som produserer plutonium til Indiasatomvåpen.Norsk Hydro fikk ikke det lukrative oppdragetå levere elektrolyseutstyret til fabrikken (over en halvmilliard kroner i 1962 års pengeverdi). Oppdragetgikk til et tysk konsern. I følge leder for den indiskeatomenergikommisjonen, dr. Raja Ramanna, varJomar Brun en viktig konsulent for inderne, og detvar et stort skritt fremover da India kunne produseretungtvann selv. Dette var kanskje det viktigsteresultat av Indias forbindelse med Norge. (8)Mens India og Pakistan var en hårsbredd frafull krig om Kashmir-provinsen, økte begge landenesine atomvåpenarsenaler år for år.Norsk hjelp til plutoniumproduksjon for atomvåpeni IndiaI 1953 hadde norske atomforskere for førstegang fremstilt rent plutonium. Kunnskapen omdette ble delt med de som var interessert, ogsåinderne. IFA sendte detaljerte tegninger av selvehjerteteknologien i en plutoniumfabrikk, detsåkalte ”solvent extraction apparatus” til India i1953. Dette apparatet satte inderne i stand til åfremstille plutonium på et svært tidlig tidspunkt.Metoden gjelder en kjemisk væskebasert utskillingav plutonium.I 1950-årene var denne teknologien dypthemmelig i de få andre landene som kjenteden, men i Norge fikk indiske atomforskere fulltinnsyn i teknikken for produksjon av plutonium.106

Sammen med tegningene av ”solvent extraction”-apparatet, fikk inderne tegninger av den norskeatomreaktorbygningen på Kjeller, av kontrollrommetog kontrollutstyret til reaktoren, samt detaljer frareaktorens kjølesystem. Den norske åpenhetengjorde inntrykk på inderne. Gunnar Randers tilbøddessuten i et brev av 18.8.1953 inderne å få en norskglassblåser til å produsere de svære glasskolbene tilapparatet for plutoniumekstraksjonen.India fikk sin første plutoniumfabrikk i 1965med teknologi fra USA. Men i følge Raja Ramannafantes det flere laboratorier for produksjon avplutonium i liten skala før 1965.I 1990 avdekket forøvrig Dagbladet at firmaetNorsk Data hadde solgt seks meget kraftige datamaskinertil senteret for produksjon av indiskeatomvåpen, Bhabha Atomic Research Centre (BARC).India sprengte sin første atomladning i 1974.I 1998 detonerte India og erkefienden Pakistan enlang rekke kjernefysiske våpen. Begge landene harfulgt den samme strategien for å skaffe seg dissevåpnene: En langsom og skrittvis innsamling avinformasjon og teknologi fra de som var villige til åbidra. For Indias del har Norge vært av de villigste ogviktigste bidragsyterne.ISRAELBrennpunkt-programmene ”Norsk utstyrtil Israels atomvåpenprogram” i 2001 (10) og”Atomkremmerne” i 2005 (11) omtalte også dettette samarbeidet mellom Israel og Norge omatomteknologi og råstoff. Norge eksporterte ialt 20 tonn tungtvann til Israel og ble dervedmedskyldig i at Israel i dag har et stort og megetavansert arsenal med atomvåpen. Jens ChristianHauge og Gunnar Randers, samt byråsjef OlafSolli i Utenriksdepartementet var involvert itungtvannsaken. Utenriksdepartementet forsto atmuligheten for bruk av tungvannet til produksjonav atomvåpen var til stede. Departementet ønsketen sterk klausul om kontroll, men dette ønsket ikkeRanders.I Olav Njølstads biografi om Jens Chr.Hauge (13) kommer Hauges avgjørende bidrag tiltungtvanneksporten til Israel tydelig fram. Randersvar den faglige pådriveren, mens Hauge tok seg av depolitiske og økonomiske spørsmålene fra norsk side.Lederen for den israelske atomenergikommisjonenErnst Bergmann og (fredsprisvinner og senerepresident) Shimon Perez var krumtappen i dethemmelige israelske atomvåpenprogrammet.NoratomNoratom var et norsk industrielt aksjeselskapsom skulle skaffe et marked for norsketungtvannreaktorer både til energiproduksjon ogatomdrevne skip. Bjarne Eriksen (Norsk Hydro).Odd Dahl, (Chr. Michelsens institutt (CMI)), GunnarRanders (IFA), Sigvald Bergesen (skipsreder) og JensChr. Hauge (rådgiver for IFA) var aktive her. Detvar mye å vinne økonomisk for Noratom i avtalermed Israel, og det var Noratom og den israelskeatomenergikommisjonen som inngikk avtalen omtungtvann.Hauge var sentral i utformingen av enkontrollordning i avtalen som var i samsvar medden politikk Norge førte i Det internasjonale atomenergibyrået(IAEA). I praksis betydde dette at norskekontrollører måtte ha adgang til anlegget når det bletatt i bruk. Ifølge avtalen garanterte den israelskeregjering at tungtvann som selges fra Norge til Israelville bli anvendt utelukkende for å fremme og utviklefredelig bruk av atomenergi. Den norske regjeringskulle i følge avtalen gis anledning til å forsikre segom at bruken av tungtvannet var i samsvar med dissegarantier. Avtalen ble inngått før IAEA hadde etablertet kontrollapparat, men den foreskrev at partenesenere skulle konsultere hverandre for å avgjøre ihvilken grad det var nødvendig å modifisere avtalenmed sikte på å overføre sikkerhetsfunksjonene tilIAEA.Utenriksdepartementet ble mer og merbetenkt over avtalen, især daværende statssekretærHans Engen, som visste at Israel i 1957 haddekommet med hemmelige følere overfor Sverigeog Canada om et mulig felles atomvåpenprogrammed Frankrike. Han advarte utenriksministeren flereganger.Også byråsjef Olaf Solli var urolig. Han spurteden israelske ambassadør Yahil under en middaghvorfor Israel hadde ønsket å ta inn i avtalen enpassus om at de sto fritt til å endre retningen for sittatomenergiprogram. Yahil svarte da at man i Tel Avivhadde ønsket ”å skaffe Israel fri adgang til å delta i(...) produksjon av kjernefysiske våpen”. Dette fikkdaværende utenriksminister Halvard Lange vite.Likevel anbefalte han at avtalen ble godkjent ogforeslo at saken skulle holdes hemmelig. Han menteogså at fordi avtalen ikke påla Norge noen ”direkteforpliktelser”, behøvde ikke Regjeringen å legge denfrem for Stortinget til godkjennelse. Saken vakteingen debatt i Regjeringen, og to dager senere, 20.februar 1959, ble tungtvannsalget godkjent vedkongelig resolusjon.Jens Chr. Hauge besøkte Israel våren 1961, oghadde samtaler med Bergmann, Shimon Perez ogledende forsvarsfolk. Han hadde også med utstyr tilå teste tungtvann som befant seg i Rehovoth i detisraelske atomenergiinstituttet, og fikk tatt noenprøver som ble analysert i Norge.Hauge besøkte også ”tekstilfabrikken”, dennyreiste atombyen ved Dimona i Negevørkenen.I følge Njølstad (13) skrev Hauge i rapportentil Utenriksdepartementet at han ikke besøkteanlegget, men han løy: I dagboken har han laget enskisse av anlegget og en medfølgende tekst.107

Atomkraftverket Dimona i Negevørkenen, Israel. Skissen og notater i Jens Chr Hauge sin dagbok viser at han besøkte anlegget,våren 1961I 1979 avslørte Sverre Lodgaard at Norge haddesolgt 20 tonn tungtvann til Israels atomprogram.Iboka Les Deux Bombes (16) skrev Pierre Pean at denførste israelske atombomben ble montert alleredei 1966. Den israelske atomteknikeren MordechaiVanunu avslørte virksomheten i Dimona i SundayTimes høsten 1986 og ble hardt straffet for dette.I 1987 hadde en delegasjon fra Utenriksdepartementet,eksperter fra Statens atomtilsynog Institutt for energiteknikk samtaler i Israelom overføring av kontrollen med driften avDimona-reaktoren fra Norge til IAEA. Den israelskeregjeringen ga et kontant svar: nei! Det ble særlighenvist til de politiske holdningene mot Israel iIAEA. Israel har forøvrig fremdeles ikke undertegnetikkespredningsavtalen NPT.Det ble en slags praktisk politisk løsning påmanglende kontrollsamarbeid med Israel. Dennorske stat kjøpte tilbake 9 tonn tungtvann (11 avde opprinnelige 20 tonn hadde angivelig gått borti svinn.)Ole Walberg (12) skrev om dette: ”2.desember1991 ble halvparten av tungtvannet fra Israel losseti Kristiansand og sendt til Kjeller. Daværende lederfor Institutt for fredsforskning Sverre Lodgaard sa:”En hel verden vet at Israel har benyttet det norsketungtvannet til å produsere kjernevåpen - hva ellersskulle de ha brukt tungtvannet til?” Daværende lederfor Statens Atomtilsyn Knut Gussgard sa: ”Israelskemyndigheter har aldri innrømmet noe som helst,men selv er jeg ikke i tvil: Tungtvannet ble brukt tilproduksjon av atomvåpen.” ... ”Allerede for 12 år siden,da Lodgaard ble kjent med den hemmelige avtalenmed Israel, hevdet han at tungtvannet ble brukt tilmilitære formål. Men til tross for at Norge hadde retttil å inspisere bruken av tungtvannet, ble det aldrirettet noen henvendelse fra Utenriksdepartementettil Israel med spørsmål om hva vannet ble brukt til.”Tilbakekjøpet kostet 13,5 millioner kroner.Plutoniumekstraksjons-kunnskaper til IsraelIsrael og Frankrike hadde en avtale omsamarbeid som Frankrikes president Charles deGaulle stoppet. Israelerne henvendte seg da til Norge,ikke bare for tungtvann, men også for nøkkel utstyrtil anleggene sine. Ernst Bergmann som var leder foratomprogrammene i Israel fikk et tilbud av sin vennRanders om å kjøpe eller låne den første brenselsladningenfra Haldenreaktoren. Også annet viktigutstyr ble sendt fra Norge til Israel, en forretning somgikk direkte mellom Noratom og Israel i 1960.Minst én israelsk atomforsker arbeidet i lengretid i det norske plutoniumlaboratoriet der han fikkfull innsikt i alle deler av prosessen. Norge var dermeden viktig medhjelper for Israels atomvåpenprogram,ikke bare når det gjaldt tungtvann, men også detpraktiske ved å fremstille plutonium til atomvåpen.Det siste hører man vanligvis lite om.Norges støtte til Israels atomprogram harindirekte ført til andre uønskede resultater. Israelog apartheidregimet i Sør- Afrika samarbeidet etteralt å dømme med å prøvesprenge en atombombe inærheten av Prince Edward Island utenfor Antarktis22.september 1979. Bomben ble av en amerikanskspionsatelitt bestemt til en styrke på 1-2 kilotonn (påoverflaten i lav høyde).Dessuten foreligger det nå frigitte hemmeligesør afrikanske dokumenter fra 1975 om et hemmeligmøte mellom Shimon Perez (daværende forsvarsministeri Israel) og P.W.Botha (daværende forsvarsministeri Sør-Afrika). Israel tilbød Sør-Afrika å kjøpeatomstridshoder i tre forskjellige størrelser. Møtetendte med en omfattende avtale som fastla demilitære forbindelsene mellom de to landene. (15)Sentrale industrielle aktørerI Norge som i mange andre land er og var detRegjeringen, de politiske partiene, statlige oppnevnteutvalg, styrer og råd, offentlige organer, institutter,privat og statlig industri, andre næringsinteresser oginteressegrupper som arbeidet for atomenergi. Denkraftkrevende industrien sto bak og trakk i trådene.De sentrale industrielle aktørene var Norsk Hydroog Årdal og Sunndal Verk. Akkurat som i daværendeVest-Tyskland var det storindustriens, byråkratietS ogforskerelitens interesser som presset på.108

FFI har siden starten vært et viktigelement i utformingen både av Arbeiderpartietsatomkraftpolitikk og av den samlete industripolitikken.Scandpower, et privat sentralt knowhowfirmamed kjernekraft som spesiale, ble dannetfor å utrede spørsmål omkring energikrevendeindustri. Scandpower var eid av ÅSV, Hafslund,Veritas,Elkem-Spikerverket og Norsk Hydro som hver har 20% av aksjene. Det ble ikke noe atomkraftverk i Norge,men det er et tankekors at vårt land har spilt en såsterk rolle i spredningen av atomvåpen i verden.Denne rollen som spreder av teknologi,kunnskap og råstoff skulle tilsi at våre myndigheterburde engasjere seg sterkere for å få alle atomstatertil å starte avvikling av atomvåpen. Da er det ogsånødvendig med et helt annet aktivt engasjementinternasjonalt mot ytterligere satsing på atomkraftverk.Dette krever en internasjonal avvikling avuran- og thoriumgruvene, anrikingsanlegg, atomreaktoreneog gjenvinningsanleggene som erselve grunnlaget for utvikling av atomvåpen og avuranvåpen.*Eierinteressene forselskapene på figuren er somfølger:Staten eier 51,33% av Hydro,75% av ÅSV og 51% av Sydvaranger.Partene i Scandpower eier20% hverElkem-Spigerverket eier 92,4%av Sulitjelma Gruber, og Dynoeies med 13,67% av Hydro.Megon eies med 25,3% av ES,9,1% av Sulitjelma, 18,2% avSydvaranger, 9,1% av Norzinkog 9,1% av Dyno. NorwegianTalc, Bjørum og Cappelen eierde resterende ca 2%.Fra Spillet om atomkraften,1977 (1)109

Referanser:1. Håkon Gundersen, Dag Poleszynski og Per Olav Reinton: Spillet om atomkraften, Pax forlag 1977.2. Svein S. Andersen: “Person-nettverk og elite-innflytelse i et lite politisk system: Spillet omkring Instituttfor atomenergi 1949-1979” Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, november 1987.3. Astrid Forland:”Atomer for krig eller fred” Forsvarstudier 2/1988.4. Viking Olver Eriksen:Med atomvåpen som pressmiddel Universitetsforlaget 1987.5. Halvor Hegtun, Aftenposten 27.10.1997.6. Gunnar Randers (1914-75) har skrevet flere bøker om atomkraft men særlig selvbiografien Lysår fra1975 beskriver den store aktiviteten hans på området7. Astrid Forland: ”På leting etter uran” Forsvarsstudier 3/19878. NVE –brosjyrene: NVE informererom kjernekraftverk 1973, Lokalisering av kjernekraftverk i Oslofjordområdet1973 og NVE informerer om kjølevann fra varmekraftverk 1975.9. Kjernekraft og sikkerhet. NOU 1978: 35A og 35 B .10. ”Norsk utstyr til Israels atomvåpenprogram” NRK Brennpunkt januar 200111. ”Atomkremmerne” NRK Brennpunkt desember 2005.12. Ole Walberg: Tungtvannet som fordampet 1991.13. Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge, fullt og helt Aschehoug 200814. Pierre Pean: Les Deux Bombes, 1991.15. The Guardian 24.5.2010Annen litteratur:Harald Eraker og Tarjei Leer-Salvesen, “Norsk tungtvann på ville veier?” Ny Tid 26.-31. august 2006.Gunnar Randers, Atomkraften, 1946Gunnar Randers, Atomkraft og sunn fornuft, 1950Hannes Alfven: Kjernekraft og atombomber. Aschehoug 1977Verdenskommisjonen for miljø og utvikling: Vår felles framtid. Tiden Norsk Forlag 1987. (Brundtlandrapporten)(snm): Nei til atomkraft. Risiko for liv og miljø - et energipolitisk blindspor. Pax Forlag 1974.“The Madness of Nuclear Energy” The Ecologist volume 29, no 7, November 1999”Atomkraft Nei Takk”, Miljømagasinet nr. 7 og 8 1978: Stort spesialnummer.Aksjon mot atomkraft: Studiehåndbok Atomkraft og energi 1975110

Edel Havin BeukesSammenhengen mellomatomenergi og atomvåpenUranUran er et av grunnstoffene i naturen. Deter et tungmetall som er sølvhvitt av utseende. Dethar kjemisk tegn U og har atomnummer 92. Uranfinnes overalt i naturen i små mengder og er svaktradioaktivt. Uranmalm finnes først og fremst i USA,Canada, Sør-Afrika, Australia, Niger, Namibia ogFrankrike.Grunnstoffet uran foreligger i forskjelligeutgaver, isotoper. I naturen har uranmalmen 99,27prosent uran-238 atomer, 0,72 prosent uran-235atomer og 0,0055 prosent uran-234 atomer. Det eruran-235 som kan brukes som råstoff til fisjonen,spaltingen av atomene i atomreaktoren som girenergien der.Gruvedrift av uranGruvedrift avuran er første ledd ipro d uk sjonsprosessenfor å skaffe råstoff bådetil atomenergi ogtil atomvåpen. Produksjonsprosessen kallesofte litt upresist for”uran-syklusen”. Sidendet er så små mengderuran-235 i malmen,må det brytes storemengder uranmalm.”Det er ikke mulig åsette noen grense mellomatomkraft og atomvåpen, deer som siamesiske tvillinger.De har samme type anlegg,gruver, anrikingsanlegg,bearbeidings anlegg.Reaktorene har sammehistoriske bakgrunn ogsamme framtid”. (1)Professor Hannes Alfvén,Nobelprisvinner i fysikk i 1970.Uraninnholdet i malmen kan variere. 1 tonn malmmed et uraninnhold på 0,1prosent vil kunne gi 1 kguran. Av dette vil bare 7gram være spaltbart uran-235, og hele 993 gram ikkespaltbart uran-238.Malmen måknuses i et uranverk.Her tilsettes svovel syreog andre kjemikalier istore bassenger. Det ernødvendig med storemengder vann til gruvedriftenog be arbeidingav malmen. I Røssingurangruveni Namibia somligger ca. 70 km fra kysten,brukes store meng der avdet dyrebare grunn vannetved kysten som fraktes i111

store rør innover i landet til gruveområdet. Gruvenbruker 40 000 m3 vann pr. døgn. I Namibia er det stormangel på vann, så i praksis eksporterer landet ogsåvannet sitt ved å eksportere uran. Grunn vannsnivåetved kysten er i dag blitt faretruende lavt.Det brukes store mengder konsentrertsvovelsyre til å bearbeide uranmalm. Dette medføreromfattende forurensning bl.a av mange tungmetaller.Yellowcake kalles det gule pulveret av uranoksid somdannes og brukes videre i produksjonsprosessen.Det meste av den opprinnelige malmen, avfallet,blir liggende i store slagghauger. Det finnes ogsåstore avfallsdammer ved urangruvene. Noen stofferfelles ut, gasser slippes ut i luften, mens andre løsesi vann og flyter videre i naturen. Dammene er aldrihelt tette. Tidligere ble avfallet sluppet rett ut ivassdragene med de alvorlige konsekvenser dettehadde. Når vannet i tørre strøk fordamper, føresavfallet i fast form videre med vinden og spres til storeområder. For å gå videre i produksjonsprosessengjøres uranoksidet (yellowcake) om til gassenuranheksafluorid (HEX). Den har kjemisk formel UF 6.Forurensning og helseproblemerGruvedrift og bearbeiding av uran gir mangeforurensnings- og helseproblemer. Uranet i selvemalmen finnes sammen med andre radioaktive stoff iselve fjellet og er bundet der. Men når man begynnerå bryte malmen og luft og vann kommer til, kommermange giftige stoffer ut i miljøet. Et av disse erden radioaktive gassen radon (Rn) som er et avstoffene i nedbrytningskjeden til uran (se vedlegg).Mange urangruvearbeidere får lungekreft, oglokalsamfunnene ved gruvene blir helsemessig hardtberørt av alle typer forurensninger. I mange tilfellerer det urfolk eller folk i tidligere kolonier som må slitemed helseproblemer på grunn av dette. Eksemplerpå dette er indianersamfunn i USA og Canada,urfolk i Australia, afrikanske befolkningsgrupperi Namibia, Niger, Gabon og Sør-Afrika. Under denkalde krigen fikk Sovjetunionen uran fra daværendeTsjekkoslovakia og Øst-Tyskland.Rio Tinto Zink (RTZ) var og er et stort multinasjonaltselskap som i mange år hadde kontrollover det meste av uranforekomstene i verden.EnergikrevendeTil gruvedriften og behandlingen av uranmalmentrengs det store mengder energi, og detbrukes fossile energikilder med tilhørende CO 2-utslipp. Mengden av fossilenergi som brukes her eravhengig av innholdet av uran i malmen. Det finneset punkt der det ikke lønner seg energiøkonomisk.Hvis uranmalmen inneholder 0,01 prosent uran vilet atomkraftverk ikke produsere mer energi enndet som trengs for å utvinne malmen, i følge HelenCaldicott. (2)Mengden av uranmalm med høyt innhold avuran er begrenset på kloden. Reservene beregnes til3,5 millioner tonn. Hvis bruken i 2006 var omkring67.000 tonn per år, vil dette holde til 50 års drift.Totale uranreserver, både høyt og lavt innholdav uran, anslås til 14,4 tonn, men det meste avdenne malmen vil bli både for kostbar å utvinneog vil trenge store mengder fossil energi. Mangeurangruver er nedlagt allerede.Anriking av isotopen uran-235Noen reaktortyper kan bruke naturlig uran sområstoff i reaktoren, men de vanligste atomreaktorermå ha en uran-isotopblanding på 2-3 prosent U-235og 97-98 prosent U-238. Prosessen som øker andelenav spaltbart U-235 i forhold til U-238 i uranblandingenkalles anriking. Det er flere anrikingsmetoder.For å skille isotopene fra hverandre brukes oftestsentrifuger, gassdiffusjon eller laserteknologi.Råstoffet er gassen uranheksafluorid (HEX).Gassen fraktes lange distanser i spesialbeholderemellom anleggene både innen et land oginternasjonalt. Den er meget giftig, både kjemisk ogradiologisk. Hvis en beholder skulle få et utslipp pgalekkasje eller eksplosjon i et tett befolket områdeville det ha fatale konsekvenser.Gassen UF6 omdannes til bruk i brenselselementertil atomkraftverk og er basis for alleatom våpen og uranmetall-ammunisjon (DU). Til enatombombe må anrikingen være mye større enn tilet vanlig atomkraftverk. Hiroshima-atombombeninneholdt 93,4 prosent U-235. Nagasakibomben varbasert på plutonium. Anrikingsprosessen innebærerressurskrevende anlegg, som også trenger storearealer til driften, derfor er det få land som anrikeruran. Anrikingsprosessen krever også mye energi.I USA foregår det meste av anrikingen iPaducah, Kentucky. Anlegget der bruker elektrisitetfra to gamle kullfyrte kraftverk og slipper ut storemengder CO 2-gass. Men det blir også sluppet utKFK-114-gass. Klorfluorkarbongasser er en mye mervirksom drivhusgass enn CO 2(10.000-20.000 ganger)og de ødelegger også ozonlaget. Utslipp av KFKgasserkommer fra en mengde lekkasjer fra hundrevisav mil av kjølingsrør som trengs til prosessen.Atomvåpen basert på tilstrekkelig U-235kan altså lages allerede fra anrikingsprosessen, oguranvåpen (DU) lages fra uranheksafluorid sominneholder isotopen U-238. (3).BrenselproduksjonDet er få anrikingsanlegg, og det er derforbehov for mye transport mellom anrikingsanleggeneog fabrikkene der brenselet produseres og videre tilatomreaktorene. Anriket uranheksafluorid blir avkjøltog gjort om til urandioksid. Brenselsstavene er tynnelange rør fylt med urandioksid formet som sylindriskebrikker, minst 250 brikker i hvert rør. Rørene er lagetav legeringer av kostbare og motstandsdyktige112

metaller, bl.a. zirkonium (se nedenfor). Rørene erbuntet sammen, 50.000 av dem settes sammen inni en 1 000 MW reaktor. I en reaktor som produsererstrøm skiftes 1/3 av rørene ut hvert år. Til militæreformål skiftes brenselsstavene oftere. (4)Brenselselementene inneholder så myespaltbart U-235 at de kan ”gå kritisk” og må derforfraktes i spesialtransporter og pakkes slik at detikke dannes en kritisk masse. Under transporten avbrenselselementer er de meget utsatt for tyverierog sabotasje. I brenselsstavene er det zirkonium,et grunnstoff som er problematisk og innebæreren stor sikkerhetsrisiko. 99 prosent av alle sivileog militære atomreaktorer har zirkonium (Zr) somlegeringsmetall i brenselsrørene. Dette metalletreagerer eksplosivt med vann ved ca 1100 grader ogdette er et problem der vann brukes til kjøling.I Tsjernobyl var det zirkoniumet i brenselsstavenesom reagerte med vanndamp under høytemperatur og utviklet hydrogengass som førte til envoldsom eksplosjon da denne reagerte med oksygen.Det samme var tilfelle ved Three Mile Island-ulykkeni USA i 1979 og i Fukushima i 2011. Arbeiderne i enbrenselsfabrikk blir utsatt for uranstøv, radongass oggammastråling.AtomreaktorenI atomreaktoren spaltes U-235-atomet vedat et nøytron treffer atomet og spalter det i to nyeatomer av forskjellige grunnstoff, samtidig med atdet sendes ut nye nøytroner (2-3) og frigis energi ogstråling. Vi får en kjedereaksjon.100 tonn uranbrensel er plassert inne i kjernenav f. eks. en 1000 MW reaktor i vann. Borstaver blirfjernet, uranen går kritisk og fisjonerer.Figuren til høyre viser et eksempel pådette og de nye grunnstoffene. Disse nyespaltningsproduktene kalles fisjonsprodukter. Detfinnes over 200 forskjellige fisjonsprodukter og alleer radioaktive. Eksempler på fisjonsprodukter erzirkonium (Zr-95), jod (I-131), strontium (Sr-90) ogcesium (Cs-137).Nøytroner kan også fanges opp av uran-238-atomer og gi atomer som er tyngre enn uranog som ikke finnes i naturen. Den mest kjente erplutonium som har kjemisk tegn Pu. Det er flereutgaver (isotoper) av plutonium og alle er spaltbare.Den mest kjente er Pu-239, som brukes til råstoff iatombomber og i atomkraftverk. Americium-241,som også er spaltbar, dannes i denne prosessen ogble tidligere brukt i røykvarslere. (6) De produktenesom dannes i reaktoren på denne måten, kallestransuraner.Den tredje type stoff som dannes kallesaktiveringsprodukter. Disse radioaktivegrunnstoffatomene dannes fra nøytrale grunnstoffatomeri selve reaktorveggen, et eksempel pådette er Kobolt -59 (Co-59) som blir omdannet til detsterkt radioaktive kobolt -60 (Co-60).Også når en atombombe eksploderer fårman fisjons produkter, transuraner og aktiv eringsprodukter,og store mengder energi og stråling.Energien som dannes under fisjonen ien atomreaktor brukes til å varme opp vann tilvanndamp som kan drive en turbin i et kraftverk,og via generatorer gi elektrisitet til nettet. Ca.30 prosent av energien går til dette, resten bliroftest varmeforurensning. Det er behov for kaldtvann til kjøling av dampen tilbake til vann (indrekjølevannskrets). Flere ytre kjølevannskretser trengsfordi 70 prosent av energien som utvikles blir tilspillvarme og må ledes vekk fra reaktoren.Det meste av uranen i brenselet er U-238som ikke kan spaltes, men det gir plutonium somnesten ikke finnes naturlig, og som brukes tilatomvåpenproduksjon. (se figur over). Plutoniumdannes ved at et nøytron reagerer med et U-238atom og sender ut betastråling og omdannes til etplutoniumatom. Det er mye U-238 i brenselsstavene.Det dannes flere plutonium isotoper, alle erspaltbare. De har forskjellig halveringstid. P-239har en halveringstid på ca. 24 000 år. Med en113

fysisk halveringstid menes den tiden det tar førhalvparten av utgangsstoffet har avgitt sin stråling.Plutonium vil derfor utgjøre en sikkerhetsrisiko ihundretusener av år. Plutonium kan ikke bare føretil en atomeksplosjon, det er også et meget giftigtungmetall, og en alfa-strålekilde som gjør storskade om det kommer inn i lungene via luft ellertil stoffskiftet i kroppen via mat. Avfallsproblemetkan ikke løses og det blir verre ettersom mengdeplutonium øker. U-238 kan også gi grunnlag forutarmet uran til bruk i ammunisjon og i legeringer imilitære kjøretøy. (Se kapittel om uranvåpen)Selve konstruksjonen av et atomkraftverk erenormt ressurskrevende. Store mengder betongog stål trengs. Det trengs også her store mengderenergi. Et slikt prosjekt er høyteknologisk ogkrever en omfattende industriell og økonomiskinfrastruktur.Når en atomreaktor skal nedlegges, er detdannet store mengder radioaktive stoffer, bl.a.cobolt-60 og jern-55, inne i reaktorhylsen franøytron-bombarderingen, og det vil ta lang tid førfolk kan gå inn i bygningen. Disse høyt radioaktivemausoleene må voktes i 10-100 år før de kan rives.Det trengs store mengder energi både for å bygge ogå rive en reaktor. Det trengs også store økonomiskeressurser for nedlegging og riving av en reaktor, ogfor å finne en slags deponeringsløsning på avfallet.GjenvinningsprosessenDenne prosessen er farlig, meget kostbar ogbidrar til å produsere atomvåpen.For å få tak i pluto n iumtil atomvåpen eller til råstofffor enkelte typer atomreaktorermå brenselsstavene først løsesopp i salpetersyre og deretterbehandles videre på en megetforurensende og farlig måte igjenvinningsanlegg.Å bearbeide uran ogplutonium slik at metalleneblir egnet til atomvåpen harvært en møysommelig ogteknisk vanskelig oppgave.I USA ble det utviklet enlasermetode som gjorde det myeenklere. Metoden kan anvendes på bruktbrensel fra kjernekraftverk. Dermedkan det plutoniumet som egner seg tilvåpenproduksjon skilles ut. ”Den dagendet skjer vil kjernekraft uløselig bliknyttet til atomvåpen” skrev Viking OlverEriksen i 1980-årene. (7)Plutoniumet i reaktoren ersammensatt av flere isotoper Pu-240, Pu-241 og Pu-242. Disse isotopene må fjernesfra reaktoravfallet før det kan brukestil våpenmateriale. Det er vanskelig åskille isotopene fra hverandre med sentrifuge, menmed laserteknologi er det mye enklere. Da blir allplutonium fra sivile reaktorer interessant for demilitære, og det finnes store mengder reaktoravfallpå lager. En atomreaktor på 1000 MW, som er envanlig kraftproduserende reaktor, produserer 250 kgplutonium hvert år. Mengden plutonium som trengstil en atombombe er ca. 5-10 kg Pu. 239,mens dettrengs ca 15-30 kg uran-235. Militære foretrekkerplutoniumbomber fordi de er mindre i størrelse ennuranbomber.Figuren under viser hvor mange atombomberen kunne få teoretisk av sivilt reaktoravfall i år 2000.Plutoniumet kan også bli brukt til reaktorbrensel,f.eks. MOX brensel (se kapittel om reaktortyper).Avfallet fra prosessen inneholder også transuranerog spaltningsprodukter. Dessuten er detmye U-238 igjen, dette uranet kalles RU (resirkulerturan) og er sammen med DU fra anrikingsprosessenbestanddeler i ammunisjon med uran. (se kapittelom uranammunisjon).AtomavfalletAtomindustrien har aldri tatt ansvar for detavfallet de produserer. Avfallet fra atomreaktoreneog gjenvinningsprosessen kalles høyaktivt avfallsom må kjøles ned i mange år. Svikter kjølingen kandet ha enorme konsekvenser. Khystym-katastrofeni 1957 er et eksempel på dette. Det samme gjaldtFukushimakatastrofen i Japan i mars 2011.)114

Det som kjennetegner hele produksjonsprosessener at hvert enkelt ledd er preget avalvorlige sikkerhetsproblemer, forurensninger ogenergiforbruk.Det må en mengde transporter til, oftest medoljebasert drivstoff, prosessene krever mye vann,vannkildene blir utsatt for radioaktiv forurensning,og blir dermed et alvorlig problem for menneskerog natur. Arbeiderne på alle nivåer av prosessen fårhelseproblemer. Befolkningene rundt anleggenefår problemer. Enorme arealer blir tatt i bruk til allede anleggene som er nødvendige for produksjonenog enorme mengder ressurser av menneskeligkapasitet, mineraler, energi, vann og økonomiskeressurser. Radioaktive gasser slippes ut fraatomreaktoren. Noen reaktortyper kjøles med CO 2gass, som da øker mengden av radioaktivt karbon-14gassen, som senere unnslipper anlegget. Radioaktiveutgaver av vann og karbondioksydgass kommer inni fotosynteseprosessen som alt liv er avhengig av.Både atomvåpen- og uranvåpenproduksjon er basertpå uran og plutonium fra atomreaktorer6. august 1945 slapp USA en uranbasertatombombe over Hiroshima som hadde enbefolkning på ca 260.000 innbyggere. Ca 150.000mennesker ble drept eller såret. 9. august ble enplutoniumbasert atombombe sprengt over Nagasaki.40.000 mennesker ble drept og 20.000 såret. Detble utviklet et enormt lufttrykk, varmestråling ogradioaktiv stråling fra begge eksplosjonene. Hvorforto bomber? Japan var allerede i ferd med å kapitulereda Hiroshima ble ødelagt. Med Nagasaki-bombenfikk USA også prøvd ut en annen type atombombe.Hiroshima- og Nagasakibombene var relativtsmå i forhold til hva som finnes i dag. RobertDel Tredicis bok (8) er et vitnesbyrd om hvordanbombene ble til og produsert i USA, og omvirkningene i Japan. Han snakket med folk som varinvolvert, han besøkte fabrikkene i USA. Japan varokkupert av USA etter 2 verdenskrig. Virkningeneav bombingene i Japan forsvant raskt fra mediene,sensurert av ”Occupation’s Press Code”. I 7 år, til1952, fikk folk i Japan og ellers i verden ingen avde overlevendes historier, medisinske rapporter,nyhetsartikler, dikt og private brev som fortalteom bombenes virkninger. USA på sin side omtalteatombombene som nødvendige for å få en raskereslutt på krigen. Historien ble også denne gangskrevet fra seierherrens side.115

Fotnoter:1. Hannes Alfven, Kjernekraft og atombomber, Aschehoug 1975.2. Helen Caldicott, Nuclear Power is not the answer to global warming or anything else, Melbourne UniversityPress 2006.3. Eva Fidjestøl, Uranvåpen - konsekvenser for helse og miljø, IKFF 20054. Zirconium Hazards and Nuclear Profits. A report on Teledyne Wah Chang, Albany Pacific NorthwestResearch Center Eugene, Oregon 1979.5. Edel Havin Beukes, Tove Bye og Anne Grieg, Atomavfall på billigsalg. Senter for kvinneforskning 1989og Edel Havin Beukes, ”Radioaktive røykvarslere i de tusen hjem” fra et udatert NNV-hefte.6. Edel Havin Beukes, ”Atomkraft og atomvåpen - to sider av samme sak”. Hvi skrider Menneskeheten sålangsomt frem?, Debatt- og studiebok om fred, miljø og utvikling. Prosjekt Alternativ Framtid 19957. Viking Olver Eriksen, Med atombomben som pressmiddel, Universitetsforlaget 19878. Robert Del Tredici, At work in the field of the bomb, HAARP, London 1987Annen relevant litteratur:Rosalie Bertell, No Immediate Danger. Prognosis for a Radioactive Earth. Women’s Press, Toronto, 1985Rosalie Bertell, Planet Earth: The latest weapon of war. A critical Study into the Military and the Environment,The Women’s Press Ltd 2000Bulletin of Atomic Scientists, March 1984Deadly Defense, Military Radioactive Landfills, Radioactive Waste Campaign 1988.Viking Olver Eriksen, Farvel til fredelig kjernekraft, Teknologi, PMMiles Goldstick, The HEX Connection. Some Problems and Hazards associated with the Transportation ofuranium hexafluoride, Sveriges Lantbruksuniversitet, april 1991Kjernekraft og Sikkerhet, NOU 1978: 35 A og B, Universitetsforlaget, 1978George Palmer and Dan. I. Bolef, ”Laser isotope separation: the Plutonium Connection”, Bulletin ofAtomic ScientistsGunnar Randers, Lysår, Gyldendal 1975The Nuclear Fix, A guide to Nuclear Activities in the Third World, WISE 1982Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, Vår Felles Framtid, Tiden Norsk Forlag, 1987116

Edel Havin BeukesLokal motstand motatomkraftAksjon mot atomkraft (AMA).Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE)la i 1971 fram omfattende planer for utbygging avatomkraftverk i Norge, langs Indre Oslofjord, langskysten fra Agder rundt Bergen og nord til Møre ogTrondheimsfjorden.Alle kommunene som hadde fått planenetil NVE om et atomkraftverk i indre Oslofjord tiluttalelse i 1972 sa klart nei til å få et atomkraftverk isitt distrikt. Det var stort sett en tverrpolitisk enighetom dette.Planene til NVE bygget på den antagelse atelektrisitets forbruket skulle fordobles innen 1990og at samfunnsutviklingen skulle fortsette i sammespor som før. For å dekke denne fordoblingen menteNVE at det i år 2000 var nødvendig å ha tre til fireatomkraftverk i drift i Østlandsområdet. Planeneinnebar å bygge et nytt atomkraftverk hvert annetår fra 1982-83, og hvert år fra 1990 for å oppfylleprognosene.Direktør Sigurd Aalefjær i NVE uttalte at mander ”forsåvidt hadde ventet at ingen ville ha atomkraftverket, men at noen må ha det, og da får etvedtak om utbygging komme som et sentraltdirektiv uansett om det går fullstendig på tversav folkemeningen i det aktuelle området.”” (1)NVEhadde på egen hånd tatt en avgjørelse om at detskulle bygges atomkraftverk i Norge, og det førsteaktuelle alternativet var Follo kjernekraftverk,Tegneby. Man hadde til og med hugget trær i enplanlagt trasé uten at konsesjon eller grunneierestillatelse var gitt.Pressen ble manipulert til å fremmeatomkraftverk. Den ble f.eks. invitert til svenskeatomkraftverk, og PR–turer ble arrangert for åtreffe utenlandske eksperter som hadde erfaringerfra driften av atomkraftverk. Omtrent likelydendereportasjer og overskrifter hos Aftenposten,Ingeniørnytt, Fædrelandsvennen og Morgenbladetdukket opp etter en PR-tur i Sverige.Bare to politiske partier i Norge, Sosialistiskvalgforbund og Venstre, gikk sentralt prinsipieltmot bygging av atomkraftverk i Norge. Blantungdomspartiene derimot, var det nesten samtligepartier som gikk imot. Og ikke minst, så varmotstanden i befolkningen enorm.Mye av denne motstanden ble koordinertgjennom Aksjon mot atomkraft (AMA), som bleopprettet i 1974. Atomkraftmotstanderne omfattetmiljøaktivister, akademikere og lokalbefolkningen iområdene der NVE planla å bygge atomkraftverkene.AMA samlet inn underskrifter, holdt folkemøter ogorganiserte direkte aksjoner mot NVEs ekspertersom skulle på befaring. Klistremerker og jakkemerkermed ”Atomkraft? Nei takk” fantes overalt. (2)I 1974 lanserte Samarbeidsgruppene forNatur-og miljøvern (snm-Norge) og 13 ungdomsorganisasjoneret opprop mot atomkraftverk i Norge.Blant ungdomsorganisasjonene var alle de politiskeungdomspartiene, fra Unge Høyre til Rød Ungdom.(3) Risikoen for uhell, lagringsproblemer og krav omstabilisering av energiforbruket var hovedpunkter ioppropet. (4)Samarbeidsgruppene for Natur- og miljøvernspilte en stor og viktig rolle i arbeidet mot atomkrafti Norge. I 1974 ga snm ut boka Nei til atomkraft. Bokabidro til å formidle uavhengig og kritisk informasjon,Dette var avgjørende, spesielt fordi den statligeinformasjonen for bygging av atomkraftverk var såmassiv.Aksjoner mot atomvåpen, mot atomprøvesprengningerog kjennskap til virkningene av117

dem samt en viss forståelse av den uløseligesammenhengen mellom atomenergi og atomvåpenvar også viktige faktorer for motstandsarbeidet.Motstand i LindåsI oktober 1974 ble det en direkte konfrontasjonmellom NVE og bygdefolket i Lindås i Hordaland. NVEsingeniørerskulle sette i gang grunnundersøkelser iområdet, men flere hundre bygdefolk sperret veienog gjorde det helt klart for NVE at de ville ikke haet atomkraftverk i sitt nabolag. Det endte med atNVE måtte trekke seg tilbake fra Lindås. Regjeringeninnkalte ledelsen i NVE og ga dem beskjed om åavslutte den utadrettete virksomheten.GranliutvalgetMen slaget var ennå ikke vunnet enda formotstanderne. Våren 1975 skulle Stortinget vedta enenergi melding. Høsten 1975 var det kommunevalgog man ønsket ikke en atomkraftdebatt før valget.Men Norsk Hydro, Årdal og Sunndal Verk ogElkem/Spikerverket presset på i industrikomiteen iStortinget for å få atomkraftverk. Stortinget kom damed følgende vedtak:”Det henstilles til regjeringen å oppnevne etbredt og allsidig utvalg for en nærmere vurderingav sikkerhetsproblemene i forbindelse med driftav kjernekraftverk, transport og lagring av deradioaktive avfallstoffene ”Granliutvalget ble nedsatt i 1976 og avga sininstilling i 1978.( 5)Generaldirektøren for NVE, Vidkunn Hveding,gikk av i protest mot politikernes manglende evne tilå fatte de rette beslutninger. For NVE hadde nemligtatt det for gitt at Norge skulle få atomkraftverk.Stillinger som ingeniører og spesialister ble utlyst.En bevilgning til en stab på 30 var gått gjennom iStortinget. NVE hadde gått i gang med en detaljertteknisk planlegging av det første atomkraftverket føren prinsipiell avgjørelse var tatt i Stortinget. MensGranliutvalget arbeidet, stilnet debatten i Norge noe.Men motstanderne var engstelige for at de skullebli lurt av regjeringen, slik atomkraftmotstanderne iSverige hadde blitt. Tilhengerne her i Norge haddebesatt stillingene i utredningsarbeidet. De haddeogså spredt sitt nettverk slik at de hadde viktigenøkkelposisjoner i FFI, IFA, Scanpower, NTNF ogStatoil.Sammenkoblingen av militære og industrielleinteresser der staten hele tiden har spilt en sentralrolle, har vært selve hjørnesteinen i utbyggingen avatomkraftindustrien i Norge. I 1977 kom boka Spilletom atomkraften, av Håkon Gundersen, Karl GeorgHøyer, Dag Poleszynski og Per Olav Reinton. (6)Boka viste hvilke interessenter som sto bak krav omå bygge atomkraft i Norge. Den påviste hvem somhar makt i et samfunn og hvordan de arbeider for åfremme sine interesser.I 1978 hadde Miljømagasinet, som ble utgittav (smn) et spesialnummer om Atomkraft-neitakk-kampanjen. Miljømagasinet kritiserte sterktGranliutvalgets konklusjoner, der flertallet gikkinn for utbygging med sterke reservasjoner. Detble fremhevet at utvalgets rapport ikke stilte degrunnleggende spørsmålene; Hva slags samfunnvil atomteknologien skape? Har vi rett til å påleggevåre etterkommere ansvaret for vårt reaktoravfall?Hvorfor trenger vi atomkraften?Motstanden mot atomkraftverk i befolkningenog nå også på Stortinget var sterk. I tillegg varolje utvinningen i gang utenfor kysten og krevdealle typer ressurser. Det ble dermed ikke byggetatomkraftverk i Norge. Da atomkraft i Norge enda engang ble tatt opp i Stortinget i 1987, ble det endeligvedtatt at Norge ikke skulle satse på atomkraft.Høyradioaktivt avfall på Hardangervidda i Norge?Journalist Bjørn Westlie skrev i 1979 omhvordan Fredrik Vogt, direktør for NVE sto fjellstøttmot USAs press for å få lagre høyradioaktivt avfall påHardangervidda. (7)Westlies kilde var professor Harald Wergeland.Han forteller at en dag i 1959-60 kom Vogt likblekinn på hans kontor ved NTH i Trondheim. Under fireøyne fortalte han at Norge var tilbudt flere hundremillioner kroner for å bygge oppbevaringsanleggog søppelanlegg for radioaktivt avfall påHardangervidda.Kravet var at Norge skulle stille til rådighetet stort folketomt område med tilgang på vann ogelektrisitet. Dette tilbudet var strengt hemmelig, menVogt ville høre Wergelands syn på saken. Vogt sa tilWergeland at hvis disse planene skulle settes i verk,ble det over hans lik. Det var tydelig at han haddevært under sterkt press også fra den daværendenorske regjeringen for å støtte planene. Wergelandholdt tett om denne samtalen i 20 år. I følge hamvar det Vogt som hadde stoppet de amerikanskeplanene. (7)Motstand mot thoriumutvinning på Ulefoss i1980-årenePå Fensfeltet ved Ulefoss finnes energiressurseri form av thorium, som kan brukes til åerstatte uran i atomkraftverk – og til atomvåpen.Kommandittselskapet Fenco arbeidet medforberedelser til gruvedrift på Fensfeltet fra 1980-1986. Fenco var et samarbeidsprosjekt mellomselskapene Cappelen/Ulefoss, Elkem/Spikerverket,Årdal og Sunndal Verk og Sydvaranger A/S. Fencoskulle også inngå samarbeide med datterselskapet tilUnion Oil, Union Minerales som var verdens størsteselskap for utnytting av sjeldne jordmetaller.(8)Medlem av Granliutvalget, Tove Bye, sa i enkommentar at utvalget ikke hadde mandat til verkenå se på uran eller thoriumforekomster. En antok118

at produksjon av brensel til atomkraftverk ikke varaktuelt i Norge. Men hun pekte på at utvinning avthorium ville forårsake enorme naturinngrep. Av etttonn malm ville en ikke få ut mer enn 1-4 kg thorium,ifølge tidligere utredninger. (9)Innbyggerne opprettet Informasjonskomiteenfor Fensfeltet i 1979. Arne Johan Gjermundsenvar en drivende kraft i dette arbeidet. Han og deøvrige i Informasjonskomiteen advarte mot storemiljøødeleggelser og helsefarlige arbeidsplasser isitt lokalmiljø.Informasjonskomiteen arrangerte et møte påUlefoss i november 1980 med tre hovedinnlegg; avbergingeniør Chr. Lysholm (Geoteam), sivilingeniørErling Stranden (Statens institutt for strålehygiene)og biolog Edel Havin Beukes (Ski videregåendeskole). To temaer ble diskutert: Hva slags former forgruvedrift er aktuelle og hvilke følger vil dette fåmed hensyn til radioaktivitet?Lysholm antok at omfanget på en gruvedriftville være på ca. 300.000 tonn malm pr. år. Detteville kreve store anlegg for bearbeiding av malmen,et åpent dagbrudd og et areal på et par km 2 , etoppredningsområde, basseng for flytende avfall ogdeponeringssted for fast avfall.Spesielt ville deponering av avfallet væreproblematisk, da stoffene konsentreres opp vedutluting og vaskeprosesser. Store mengder slammå lagres i basseng, slik at partiklene kan synkeog avleires på bunnen. Ved tidligere gruvedrift blefast avfall bare dumpet i Norsjø og dette er heltuakseptabelt Man kan fylle det i gruvegangeneetter hvert eller lagre det i det fri i store hauger.Men haugene må dekkes og tettes for å unngåstråling , og det må ikke forekomme lekkasjer slikat grunnvannet blir forurenset. Begge metoder ervanskelig å gjennomføre tilfredstillende.Stranden nevnte at bakgrunnstrålingen påFen ligger 10 ganger høyere enn ellers i Norge pgade store thoriumforekomstene. Ved gruvedrift vilarbeiderne bli spesielt utsatt for stråling og deter grenseverdier for hva som kan tillates i jobbsammenheng.Beukes tok opp både hvilke økonomiskeinteresser som sto bak gruvedriften og gjennomgikkhelsevirkningene av virkningene av ioniserendestråling. Anne Lise Børresen fra Institutt for medisinskgenetikk gikk nærmere inn på hvordan stråling førertil mutasjoner. Det kan ta flere generasjoner før manvirkelig merker slike arveforandringer og da er detaltfor seintProf. Ivan Rosenqvist fra geologisk institutt UiO,uttrykte frykt for atomopprustningen og bekreftetat det er forholdsvis enkelt å lage atombomber avthorium.Fenco hevdet at thorium var et biprodukt ogat det var sjeldne jordmetaller de ville ha tak i. Debagatelliserte strålingsfaren. Forøvrig hadde flere avFENCO sine representanter meldt avbud til møtet.Informasjonskomiteen hadde en omfattendeog interessant korrespondanse med Statensforurensningstilsyn og A/S FENCO for å få stoppetplanen til FENCO og lyktes foreløpig med dette.Men de siste årene har det vært gjort nyefremstøt for å starte gruvedrift i Fensfeltet.En ny informasjonskomite ble dannet påUlefoss i 2009, den bygger på den gamle komiteen fra1979. Ulefossingene ville ha fakta på bordet både nårdet gjelder utvinning av thorium og andre metallerog om kreftfaren for innbyggerne rundt Fensfeltet.Tormod Halvorsen fra den gamle komiteen ogLiv Namløs er ildsjeler i arbeidet. Deres viktigstevåpen var som før: Kanalisere lokalt engasjement, lage informasjonsmateriell, arrangere møter, få tilavisartikler, ha korrespondanse med berørte organer.Aksjonen for å stoppe gruvedrift i Fensfeltet påUlefoss er i dag hele 30 år gammel. De senere årenehar det vært en viss interesse for thoriumbaserteatomreaktorer og det finnes selskapsinteresser somønsker utvinning av thorium, mens andre ønsker åta ut niob, scandium og sjeldne jordmetaller i dettefeltet.Motstand mot atomkraft i SverigeSverige har i dag tre atomkraftverk, medtilsammen ti atomreaktorer.Motstanderne mot atomkraft organiserteseg først som Folkkampanjen mot atomkraft(1978), så Folkkampanjen mot kärnkraft (1979)foran Folkeavstemningen i 1980. Navnet ble endrettil Folkkampanjen mot kjärnkraft og kjärnvapeni 1986. Nå arbeider den først og fremst motatomvåpen og sammen med miljøbevegelsensatomavfallsekretariat med atomavfallspørsmål,sikkerheten ved atomkraftverk og utslipp tilØstersjøen.I Sverige kom de borgerlige partiene til maktenhøsten 1976. De borgerliges valgseier var ikke minstet resultat av velgernes motstand mot atomkraft.Noen få uker etter valget viste det seg imidlertidat velgerne hadde blitt ført bak lyset. Den nyeregjeringen var ikke villig til å stanse den påbegynteutbyggingen av atomkraft i Sverige.I 2010, før Fukushima, åpnet Riksdagen forat nye atomreaktorer kunne bygges og det er ogsåsnakk om å åpne en av de to reaktoren av de to somble nedlagt i Barsebäck. Arbeidet mot atomkraft erderfor i gang for fullt igjen.Sverige hadde mange lokale aksjoner motaktiviteter knyttet til atomindustrien. Jeg har værtmed på to av dem og velger disse som eksempler påmotstanden.Rädda Kynnefjäll-aksjonenSverige hadde folkeavstemning om kjernekraft23. mars 1980. Det var tre alternativer: klart nei, klart119

ja, og kompromisset: Kjernekraften skulle nedbyggesog avvikles i løpet av 30 år. Ca. 40 prosent stemteklart nei. Kompromisset vant med svært liten margin.Men motstanden fantes fortsatt, i form avdemonstrasjoner, organisasjoner, og til og med sivilulydighet. I Bohuslän organiserte lokalbefolkningenseg 19. april 1980 i Aksjonsgruppen Rädda Kynnefjällmot det statlige Programrådet för radioaktivtavfall (PRAV) sin prøveboringsplan for å skaffeen oppbevaringsplass for atomkraftverkenesradioaktive avfall.Aksjonsgruppen klarte å opprettholde envaktordning dag og natt på Kynnefjäll så lengetrusselen om boring forelå. Med fredelige midler ogpassiv motstand hindret de at prøveboringen bleutført. Hensikten var også å vekke opinionen motselve metoden å forvare dette radioaktive avfalletpå, dvs. gjemt bort i fjellgrunnen. Avfallet fantesallerede og måtte tas vare på, men det måtte skjepå en betryggende måte. I flere år ble det arrangerten Kynnefjällmarsj med flere tusen deltakere, derogså mange fra Norge deltok. Professor ThomasMathiesen holdt en tale under en av marsjene i1983 og har skrevet om aksjonen i Samtiden. (10)Anne Grieg og jeg deltok på flere av aksjonsgruppasarrangementer med faglige foredrag, mens JørgenJohansen ledet et kurs i hvordan man skulle gjøredet vanskelig for politiet å bryte opp en ikkevoldeligsit down aksjon. Flere av de norske deltagernehadde erfaringer fra Altaaksjonen i Norge i 1981.(10) Aksjonen varte i nærmere 20 år. Først i februar2000 kom beskjeden fra regjeringen om at Kynnefjällikke var aktuelt som avfallsdeponi. 21. april 2001ble det reist en minnestein ved vaktstuen foraksjonen som lå på gården Lunden. Det var en avde mest langvarige miljøaksjoner til da, og hvorlokalbefolkningen hadde organisert en omfattendeog vellykket motstand.Motstand mot urangruvedrift i SverigeDet går ikke an å bryte uran fra alunskiferuten å ødelegge landskapet. Da urandagbruddeti Ranstad i Västergötland ble åpnetpå 1960-tallet var den Sveriges hittileneste urangruve. Den ble stengt ettertre til fire år pga store miljøskader,sterk lokal motstand og manglendelønnsomhet.All gruvedrift gir helse- ogmiljøproblemer, og i arbeidet for åstoppe all gruvedrift av uran i Sverigeble det arrangert flere møter om disseproblemene. Anne Grieg og jeg vartil stede på et av disse møtene, eneuropeisk konferanse mot uranbrytingi Flämslätt i Västergötland i 1982, ogvar bl.a. med på en befaring på dennedlagte urangruven i Ranstad. Det blepublisert en uttalelse fra møtet, densåkalte Flämslätt-erklæringen. Vi bleså oppskaket over det vi så og var sålei av mangel på engasjement i norskemedier om de enorme problemenegruvedrift av uran og thorium medfører,at vi ba om å bli intervjuet avfire av de store Oslo-avisene omdette. Endelig fikk vi respons: samtligeintervjuet oss. (11)Både i Norge, Sverige ogFinland er det krefter som også idag ønsker å få åpnet gruver somogså inneholder uran eller thorium.Disse forekommer ofte sammen medandre meget verdifulle grunnstoff.Både produksjon av atomvåpen ogatomenergi forutsetter gruvedrift avuran og thorium, derfor må gruvedriftstoppes for at vi skal kunne bli kvittbegge deler.120

Også i Danmark var det planer omatomkraftverk og at det første skulle stå ferdig i 1980,men disse planene ble stoppet av motstanden..Organisasjon Opplysning om atomkraft (OOA) var ensentral kraft i dette.Til Miljøministeriets 25-årsjubileum i 1996skrev Tarjei Haaland, som var leder for OOA fra1974-1992, at da kampen ble vunnet og et flertalli Folketinget i 1985 besluttet å ta atomkraftverk utav planleggingen – skyldtes dette en kombinasjonav grasrotarbeid, folkelig press, saklige argumenter,fremsynte energiforskere og geologer, kritiskejournalister og en rekke politikere (overveiendekvinner) som lyttet og tok affære. Det var ogsåavgjørende at noen embetsmenn tidlig turde åstille seg til rådighet med relevante opplysninger tilgrasrøttene.Fotnoter:1. snm, Nei til atomkraft. Risiko for liv og miljø - et energipolitisk blindspor, Pax Forlag A/S 1974,s.9.2. Natur og ungdom, http://www.nu.no/30ar/index18.htm#Heading373. Følgende organisasjoner sto bak opprop mot atomkraft: Arbeidernes ungdomsfylking, Folkereisningmot krig, Kristelig folkepartis ungdom, Landslaget for norske lærerstudenter, Natur og ungdom,Noregs ungdomslag, Norges Bygdeungdomslag, Norges Unge Venstre, Norsk målungdom,Norsk studentunion, Rød Ungdom, Samarbeidsgruppene for Natur-og miljøvern (snm-Norge),Senterungdommens landsforbund, Sosialistisk Valgforbunds Ungdom og Unge Høyres Landsforbund.Se Aksjon mot atomkraft (AMA), Norsk ungdom sier nei til atomkraft. Brosjyre.4. Op.cit, Natur og ungdom, http://www.nu.no/30ar/index18.htm#Heading375. Kjernekraft og sikkerhet, NOU 1978: 35 A og B (Granli-rapporten)6. Spillet om atomkraften, Håkon Gundersen, Karl Georg Høyer, Dag Poleszynski og Per Olav Reinton, Pax,Oslo 1977.7. Klassekampen 3. november 1979.8. Thomas Mathiesen, ”Er fjellet så sikkert som fjell?” Samtiden nr. 1, 198310. Uran-och avfallsläger. Rädda Kynnefjäll, Olov Holmstrands rapport fra 4-7.august 198311. Dagbladet 22. 6. 1982, Aftenposten 23. 6. 1982, Vårt Land 23. 6. 1982 og Arbeiderbladet 22. 6. 1982.Litteraturliste:NVE informerer om Kjernekraftverk, NVE, Oslo 1973.Lokalisering av kjernekraftverk i Oslofjordområdet, NVE, Oslo 1973.Miljømagasinet, Spesialnummer om Atomkraft? Nei takk., nr. 7/8 1978.Mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall, NOU 2011Rädda Kynnefjäll, brosjyre fra Rädda KynnefjällSkövde Miljøforum, Ranstadgruppen, Ranstad - hot mot vår framtid, 1977Edel Havin Beukes, ”Uranbryting og folkehelse”, kronikk i Aftenposten, 9. juli1982Trine Hay, ”Malmundersøkelse på Fensfeltet ved Ulefoss i søkelyset”, Aftenposten, 23. oktober 1980.Svein Erik Bakken, ”Fen har enorme thoriumforekomster. Atomindustrien ønsker seg kontroll overdisse”. Nationen, 8. oktober 1979.Ingunn Haraldsen og Erik Martiniussen, ”Sjokkerte over Norge. Atomavfall” Klassekampen 28. 02.2011Erik Martiniussen, ”Bygg nytt atomlager”, Aftenposten 17. januar 2009Halvor Ulvenes, ”Krev thorium fakta på bordet”, Varden.no 11. desember 2009121

Edel Havin BeukesEksplosjon i et atomavfallslageri RusslandI 1980 kom boka Atomkatastrofe i Ural avZhores A. Medvedev på norsk. Denne boka beskrevfor første gang en katastrofe i et av atomanleggenetil daværende Sovjetunionen. Det var en eksplosjoni et lager for høyradioaktivt avfall, nærmerebestemt i Khystym/Majak-området i Ural. Boka er etvitenskapelig tverrfaglig detektivarbeid som fangerinteressen fra første stund.Professor Medvedev var en fremstående biologmed erfaring fra strålingsbiologi. Han falt i unådehos makthaverne i Kreml fordi han protesterte motden politiske innflytelsen biologen Lysenko haddemed sine uvitenskaplige ideer i arvelære. Medvedevarbeidet i 1980 ved National Institute for MedicalResearch i London. Han hadde tidligere skrevet bøkersom T.D. Lysenkos vekst og fall og Sovjetvitenskapen ogKrustsjtovs år ved makten, den siste sammen med sinbror historikeren Roy Medvedev.Professor Harald Wergeland på NTH skrevi forordet til Zhores Medvedevs bok om atomkatastrofeni Ural:”Katastrofen ved atomindustrisenteret i Sovjeti 1957 stiller kjernekrafttilhengernes forsikringer omsikkerheten med atomkraft i et uhyggelig grelt lys. Etområde på størrelse med Vestfold fylke ble forurenset avradioaktivitet langt over faregrensen. Folk ble drept ogskadd - hele landsbyer måtte evakueres og jevnes medjorda. Elveløp måtte snus for å stoppe spredningen avradioaktivitet. Skadevirkningene på dyr og planter vil blimerket hundrevis av år frem i tid. Zhores Medvedevs bokavslører for første gang hva som skjedde. Katastrofen erblitt fullstendig hemmeligholdt i Sovjet. CIA har holdtsine opplysninger tilbake - av frykt for at de skulle styrkemotstanden mot kjernekraft i Vesten.” (1)Medvedev skriver senere i sin bok omTsjernobyl (2) dette om Khystym: ”Den førsteforbudssonen, omkring 1000 km 2 , har eksistert siden1957 i Tsjeljabinsk-regionene i Ural. Den var resultatetav Khystymkatastrofen der atomavfall fra mange årsgjenvinning av plutonium for militære formål ble spredtutover et svært område. Det var strontium-90 som varden viktigste lang-levede isotopen. [...] Min analyseav den hemmelige Khystym-katastrofen var først åbevise at den hendte, og så å dokumentere det medøkologiske, strålingsbiologiske og genetiske data. Mittarbeid i strålingsbiologi og radiologi i Sovjet fra 1952 til1969 har gitt meg kunnskaper og erfaringer som jeg kanbruke når det gjelder Tsjernobyl. Det burde være muligom noen år å lage en vitenskapelig sammenligning ommiljø og andre virkninger av de to katastrofene.”Ifølge Medvedev hevdet de russiske helseansvarligei forbindelse med Tsjernobyl, at graden avforurensninger i de områdene der folk ble tillatt å bo,opptil 35 rem, ikke representerte noen helsefare.Det samme standpunktet inntok Sovjetsstrålevernkomite. De to viktigste personene i dennekomiteen, L.A. Il’in og A.K. Gus’kova var som ungeradiologer direkte involvert i å tildekke de medisinskeproblemene etter atomulykken i Khystym. Dettok ti år før et begrenset antall økologiske studierav radioaktive isotoper i jord, planter og dyr inæringskjeder i de forurensete områdene ble tillatt.Den medisinske situasjonen for befolkningensom ble evakuert fra 32 landsbyer og bosetningeri 1957 har aldri blitt belyst, unntatt i en referanse ien oversikt om Sovjetisk strålingsbiologi i 1967 til enhemmeligstemplet rapport om behandlingen av 11tilfelle av akutt strålesyke.I Medvedevs bok fra 1990 (2) skriver han bl.a.om atomkatastrofen i Khystym:122

”Det gjaldt et militært anlegg. Det var bruktebrenselsstaver, avfallet fra militære atomreaktorerog avfallet fra gjenvinningsanleggene for å få utplutonium, som eksploderte. Når plutonium er tatt uti gjenvinningsanleggene inneholder det som er igjeni det flytende avfallet milliarder curie av forskjelligeradioaktive isotoper.”Avfallet ble dumpet i en serie med ståltanker ogsement-tanker et stykke unna anlegget. Tankene blekjølt ned av en spiral av vannrør på innsiden av hvertank. En av tankene begynte å lekke og ble avstengt.Ingen reparasjon ble utført og etter et års tid haddeavfallet tørket ut og høyeksplosive nitratholdige salterog acetat samlet seg på overflaten. Tilfeldigvis avga etkontrollinstrument en gnist som resulterte i at saltenedetonerte og en eksplosjon ødela tanken og alt deninneholdt.”Avfallsproblemene er fremdeles uløste og erde mest kontroversielle og vanskelige problemeneved atomkraft. Fra starten av brukte USA og Sovjetprimitive metoder for å kvitte seg med avfallet. Ofteble det bare dumpet både til lands og til vanns.Medvedev skrev i 1990-boka at da han i 1976nevnte Khystym i en artikkel i New Scientist, ble hananklaget for å spre løgner om atomindustrien.Den harde debatten om atomavfallet haddenettopp begynt da. Det tok ham to år å grave framvitenskapelige arbeider og dokumenter fra CIA etter”Freedom of Information Act” som viste at han hadderett i påstandene sine. Han skrev da boka som varet vitenskapelig detektivarbeid, der han ved hjelpav internasjonale nettverk mellom fagområdeneog en systematisk kontroll og sammenligning av”informasjonene” (som hver især er uriktige og søkerå tilsløre) klarer å rekonstruere hendelsforløpet.Majak, som ligger 70 km nord for Tsjeljabinski sørlige Ural, er et enormt atomkompleks. I tidenfra 1940 til begynnelsen av 1950-årene ble detbygget fem militære atomreaktorer for å produsereplutonium. De ble lagt ned fra 1987-1990. To andrereaktorer produserer tritium til atomvåpen ogelektrisitet. Det er også et reprosesseringsanlegg oget pilotprosjekt med plutoniumbrensel (MOX) der.Da FNs kommisjon for bærekraftig utvikling(CSD-15) hadde sitt årlige møte i New York våren2007, arrangerte jeg (på vegne av Forum for utviklingog miljø og Women’s International League for Peaceand Freedom (WILPF) et møte om atomenergi, ogdeltok i lobbyarbeidet for å stoppe forsøkene fraatomkraftlobbyen for å få atomenergi inn som enbærekraftig energikilde. Tilhengerne av atomkraftframstilte vanlig atomkraft som ren, billig, sikker, brafor klimaet og problemløs.Lederen i atomkraft-motstandsarbeidet varrusseren Andrey Ozharovskiy som var arbeidsgruppekoordinatorfor nettverket Nuclear issues/Sustainableenergy i ANPED (Northern Alliance for Sustainabiliy).Russiske NGOer arrangerte dessuten et ”sideevent” i FN-bygningen i 2007 om energi som var etav hovedtemaene på FN-konferansen. Her traff jegfor første gang folk hvis familie var direkte berørt avKyhystym-ekplosjonen. (3)Det ble vist en fotoutstilling av NadezhdaKutepova i FN-bygningen, ”The Other Face of NuclearEnergy. 50th Anniversary of a Nuclear Accident atMajak Site.” De som hadde laget utstillingen varklar over at uvitenheten om denne katastrofen varenorm, også internasjonalt, og ønsket å markere 50årsdagen for å rette noe opp på dette. Eksplosjonenskjedde 29. september 1957 kl 16.20 i en tank medflytende radioaktivt avfall nær Majak-atomreaktorenei Khystymområdet.20 millioner curie av radioaktive stoffer blesluppet ut i atmosfæren. Store områder (23 000km 2 ) ble radioaktivt forurenset, inkludert 217byer og landsbyer med en totalbefolkning på ca270 000 mennesker. Det ble i årevis produsertmye atomavfall under driften av atomreaktoreneog gjenvinningsanlegget for plutonium tilatomvåpnene. Den første tiden ble det radioaktiveavfallet sluppet direkte ut i Techa-elven som rennervidere ut i den store elva Ob og i Karatsjaj-sjøen.Sykdom og dødelighet økte blant folk som boddenær dette vassdraget, og myndighetene bestemte athøyaktivt avfall skulle lagres i korrosjonsbestandigetanker i underjordiske lagre, mens lavaktivt ogmellomaktivt avfall fortsatt skulle slippes ut ivassdraget.Problemer med kjølingssystemene tilavfallstankene førte til at 75 tonn (310 gigajoules)trinitrotoluen eksploderte og 20 millioner curie (740peta-becqerels = 7,400 000000000000 00 becqerel)med radioaktive stoffer ble sluppet ut.Det blåste en sterk vind, og 4 timer ettereksplosjonen hadde skyen beveget seg 100 km.Eksplosjonen var så kraftig at mennesker og dyrdøde, klær tok fyr, bygninger brant, trær ble blåstoverende. Titusener av folk mistet alt de hadde,Mange mennesker døde og ble skadet. Sykehusenevar overfylte og folk ble evakuert fra området somville være radioaktivt forurenset i tusener av årfremover.Det kom fram på møtet at det ikke sto bra tilmed helseforholdene i området i dag mer enn 50 åretter ulykken. I 2009 så det ikke ut til at det forelånoen skikkelig helseundersøkelse av befolkningen iMajak eller en sammenlignende uavhengig studie avvirkningene av Majak og Tsjernobyl-katastrofene slikMedvedev hadde håpet på.Men hva er hovedgrunnene til at ulykkenikke ble kjent i Vesten når CIA var fullt informert?Og hvorfor var reaksjonen så sterk på Medvedevsførste utspill om katastrofen? Det første og sterkesteangrepet på Medvedev kom fra formannen foratomenergimyndighetene i Storbritannia, Sir JohnHill. Han påsto at det bare var tull at det hadde vært123

en en eksplosjon i et atomavfallslager.CIA forsøkte seg med en annen teori, at det varen atomreaktor som hadde eksplodert. Det var om ågjøre å skjule at uaktsom og uforsiktig lagring ville gien så stor virkning som Medvedev presenterte. BådeCIA, AEC og UK Atomic Energy Agency gjorde alt dekunne for å skjule det som virkelig hendte.Professor L. Tumerman fra Israel forteller (1)at han i 1960, tre år etter ulykken så et skilt 100 kmfra Sverdlovsk som advarte mot å stoppe de neste30 km, og ba bilføreren kjøre i toppfart. Han beskrevforholdene slik: ”På begge sider av veien var landet dødtså langt en kunne se, ingen landsbyer, ingen byer, bareskorsteiner igjen av ødelagte hus, ingen dyrkete engereller åkrer, ingen buskap, ingen mennesker, ingenting!Hele landet rundt Sverdlovsk var svært radioaktivt. Etenormt område, noen hundre km 2 var lagt øde og gjortubrukelig og uproduktivt for hundrevis av år. Han fikksenere høre at dette var det stedet Khystym-katastrofenhadde skjedd, da mange hundre mennesker ble drepteller lemlestet”Han forteller også: ”Jeg kan ikke si medsikkerhet om uhellet skyldes nedgravd radioaktivtavfall, som Zhores Medvedev skrev i New Scientist ogJerusalem Post, eller en eksplosjon i en fabrikk forplutoniumproduksjon som etterretningskilder (sitertav AP og Times) har hevdet. Men alle jeg har snakketmed, både vitenskapsfolk og lekfolk, var ikke i tvil omat ansvaret lå hos de sovjetiske myndighetene somhadde utvist uaktsomhet og uforsiktighet i lagringen avradioaktivt avfall. ”I en korrespondanse mellom Medvedev ogTumerman skriver sistnevnte at han hadde bestemtseg for å uttale seg nettopp for å hindre at folk skulleforbinde katastrofen i Ural med de atomreaktoreneog kjernekraftverkene som Israel hadde behov for.De store industribyene Sverdlovsk ogTsjeljabinsk og hele området i nærheten var forbudtområde for utlendinger. Det var over dette områdetat det amerikanske spionflyet U-2 med Gary Powersble skutt ned 1. mai 1960. Dette spionflyet fløyregelmessig mellom Afghanistan og Bodø i Norge imange år.Det var nettopp i dette militærindustriellekomplekset i Majak Tsjeljabinsk at Sovjets førsteatombombe, konstruert av Andreij Sakharov, bleprodusert. En plutoniumball, 10 cm i diameter, varråmateriale for den første sovjetiske atombombensom eksploderte 29. september 1949 i Semipalatinsk.Stalin ga ordre om å bygge anleggene i Majakrett etter at USA slapp atombomber over Hiroshimaog Nagasaki i 1945. Under ledelse av L. Beria bleseks reaktorer, en kjemisk separasjonsfabrikk og enrekke andre atominstallasjoner bygget i årene 1948-1952. 70 000 fanger fra 12 forskjellige fangeleirevar involvert i dette arbeidet. Alle motforestillingerble feid tilside for å holde tritt med USA iatomvåpenkappløpet.Instituttet for biofysikk i Tsjeljabinsk harestimert sannsynligheten for å utvikle leukemi inærheten av elva Tetsja sammenlignet med restenav regionen. Risikoen er 50 prosent høyere, menkontrollgruppen har på forhånd høyeste forekomstav leukemi i hele Russland. En dramatisk økningav andre sykdommer har blitt registert de siste tiårene (1982-92). Blodomløpsykdommer har øktmed 31 prosent, astmatisk bronkitt med 35 prosent,fosterskader med 35 prosent. En undersøkelse avbuskapen hos bønder i nærheten av Muslyumova, 35km lenger nede ved Tetsjaelven, viste at halvpartenhadde leukemi. (5)Karatsjaj-sjøen er den mest radioaktivtforurensete sjø i verden Det har vært flere storeutslipp i området opp gjennom tiden. Vinteren1966/67 var meget tørr og ble etterfulgt av en sværttørr sommer og deler av sjøen ble tørrlagt. Vindenspredte det radioaktive støvet som inneholdt storemengder strontium-90 og cecium-137 over et endastørre område.I en rapport underGorbatsjovs regjeringble det opplyst at436 000 menneskerble berørt av dette.Radioaktive stoff sominneholdt fem millionercurie ble frigjort ogspredt. Radioaktivebilvrak fra Tsjernobyl bleforøvrig også dumpet iMajak-området.I 1994 kom engruppe norske forskerefra Statens Strålevern,Norges LandbrukshøgskoleogInstitutt for energi-124

teknikk tilbake fra en ekspedisjon til atomanleggeti Majak. Gruppen gjennomførte feltarbeid og tokprøver av jord, sedimenter og vann ved og omkringatomanleggene. Disse prøvene skulle analyseresbåde i Russland og i Norge. Det skulle undersøkesom forurensninger fra Majak-området er blitt førttil Kara- og Barentshavet. I tillegg ville en vurderemulighetene for ytterligere forurensning i fremtidenfra reservoarer, myrområder og avfallslagre vedMajak-anleggene. Pressemeldingen (4) formulererdet slik: ”Tsjeljabinsk er en av ti byer i det tidligereSovjetunionen som ble bygget opp rundt anlegg forproduksjon av atomvåpen etter 2. verdenskrig. Dissebyene har vært hemmelige og strengt bevoktet,bl.a. er de ikke avtegnet på kartet. Området rundtatomanlegget Majak er trolig det mest radioaktivtforurensete i verden. I de første tre årene etter starteni 1948 ble alt radioaktivt avfall sluppet rett ut i elvaTetsja som renner ut i Karahavet via elven Ob. Flerelandsbyer langs elva med mange tusen innbyggereer blitt evakuert. Fra 1951 ble det radioaktiveavfallet sluppet rett ut i innsjøen Karatsjaj. I etforsøk på å hindre spredning av radioaktivitet fraområdet, ble øverste delen av Tetsja demmet opp.Oppdemmingen har ført til at det i dag er mangereservoarer på området som er sterkt forurenset, oglekkasje til grunnvannet er blitt et problem.”Hva er situasjonen nå? Det var lokaledemonstrasjoner i 2008, men det ser ikke ut tilat myndighetene hverken har gjort en grundigevaluering av helsevirkningene i dette området somhar blitt så hardt berørt av radioaktiv forurensning,eller bidradd med noen form for kompensasjonfor de som ble rammet av sykdom. De radioaktiveisotopene som ble spredt har kommet inn inæringskjedene og maten. Befolkningen har fåtttydelige helseplager.Allerede i 1992 beskrev en lærer elevene sineslik: ”Barna er ikke direkte syke, men ikke særligsunne heller. Av de 22 elevene jeg har i klassen, liderhver fjerde eller femte elev av kronisk neseblødning.Elevene blir fort trette og klager over smerter ileddene. Mange lider av muskelsvekkelse som gjørat de har vanskelig for å holde på blyantene sine”. (6)I 2004 publiserte Bellona en rapport omden russiske atomindustrien. I følge Bellona vardet da to militære reaktorer i gang i Majak, mens 5var stoppet. Det var minimum 560 tonn uran frabrukt brensel, minst 30 tonn reaktorplutonium,lager av våpenplutonium og høyanriket uran, RT-1reprosesserings-anlegg, fast avfall på 500 000 tonnog flytende avfall.I 2009 satte Regjeringen ned et utvalg(Stranden-utvalget) med mandat å utrede tekniskeløsninger og lokaliseringssteder for et nyttmellomlager for radioaktivt avfall. Utvalget levertesin innstilling i februar 2011. (7) De foreslår å lagredet brukte brenselet i en spesialtilpasset fjellhall.Utvalget mener det er store fordeler ved å lagreavfallet på et av IFEs områder, og da er bygging av etfjellanlegg ved Halden-reaktoren å foretrekke.Samtidig med Stranden-utvalget satteNærings- og handelsdepartementet ned Tekniskutvalg for å utrede spesialbehandling av det ustabilebrenselet. Utvalget som leverte sin innstilling i 2010mente at direkte deponering av det brukte brenseleteller mellomlagring med utsatt beslutning ikke er åanbefale og gikk inn for gjenvinning (reprosessering)i et utenlandsk anlegg som det beste alternativet.Stranden-utvalget støtter dette forslaget. (8)Vladimir Slivyak er leder for Ecodefense iRussland og sier om reprossessering (9): ”For hverttonn atomavfall som reprosesseres, produseres det 200tonn nytt avfall som må tas hånd om. Reprosessering eren metode utviklet av atomindustrien for å gjenbrukeverdifull plutonium og uran, og er ikke egnet sommiljøtiltak. Ved å sende atomavfall til utlandet bidrarnorske myndigheter til å holde anlegg igang. Vestligeland dumper sine avfallsproblemer i Østblokken.Russland klarer ikke å ta hånd om sitt eget atomavfallså hvorfor skal vi også ta hånd om avfallet fra vestligeland”.I en høringsuttalelse til Strandenutvalgetprotesterte IKFF og sju andre norskemiljøorganisasjonervåren 2011 mot å sende norskatomavfall til behandling i det franske atomanleggetLa Hague eller et hvilket som helst annetreprossereringsanlegg.125

Fotnoter1. Zhores A. Medvedev: Atomkatastrofen i Ural, Forlaget Oktober A/S 19802. Zhores A. Medvedev: The Legacy of Chernobyl, Basil Blackwell. Ltd 1990, s. 279-286.3. Elsabet Samuel ”Why are we still discussing nuclear energy as an option? Lessons from the MajakIncident”, Outreach Issues. May 4, 20074. ”Norske stråleforskere til Majak I Russland”, Pressemelding fra Miljøverndepartementet 5.juli 1994.5. Knut Erik Nilsen og Frederic Hauge: Majak, the most radioactive polluted place on earth, Bellona 19926. Bo Brekke, ”Som Tsjernobyl hver dag i 40 år”, Klassekampen, 16. januar 19927. Mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall, NOU 2011:28. Pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet 10. februar 20119. Slivyak, Ecodefense, www.ecodefence.ruAnnen relevant litteraturRosalie Bertell, No immediate danger, Women’s Press, Toronto, Canada 1985Sources contributing to radioactive contamination of the Techa River and areas surrounding the ”Majak”production association, Urals, Russia, Joint Norwegian-Russian Expert Group for Investigation ofRadioactive Contamination in the Northern Area, 1997”The nuclear threat”, Bellona Information no, 2, 1992Mimir Kristjansson: ”Vil sende avfall til Russland” Klassekampen, 3. februar 2010126

Berit ÅsRosalie Bertell (1929-2012)1981 underviste jeg på det katolske kvinneuniversitetetMount Saint Vincent i Halifax iKanada. Som gjesteforeleser i epidemiologiskmetode kom det en dag en jesuittisk nonne fraToronto, Rosalie Bertell. Hun var forsker og haddegjennomført flere landsomfattende undersøkelseri USA og forelest om databehandlingsmetoder. Nåankom hun på en uventet måte i spissen for 1200demonstrerende fredsaktivister. De protesterte motat Nord-Atlanterens NATO-flåte skulle la en av sineatomubåter få ankre opp i havnas indre basseng.At det var mange forbauset ingen. I ryggmargenpå enhver Halifax-borger sitter minnet fra 1917da et skip med dynamitt eksploderte på havna. Eneksplosjon som drepte 1/3 av innbyggerne og lastore deler av byen øde.Rosalie Bertells første landsomfattendeundersøkelse handlet om aldringsprosessen i ulikeområder i USA. En gruppe skilte seg ut fra alle andrebefolkningsgrupper: området der det hadde faltstore mengder atomnedfall fra prøvesprengningeri Nevada-ørkenen. Hun fant signifikante forskjellermellom denne befolkningen og resten av USAsbefolkning og trakk slutninger om hvor mye stråling,bl.a. fra røntgenundersøkelser av perifere og sentraledeler av kroppen som tilsvarer ett års aldring. Vi iNorge husker de store skjermbildefotograferingene,der helsepersonalet gikk rundt med blyvester, ellergikk ut av rommet under fotograferingen fordi dekjente til farene, slik tannleger passer på å gjøre idag. Rosalie gikk til forskningsledelsen og ba om atden rammede befolkningen måtte få vite om farene.Hun fikk taleforbud. Resultatene var hemmelige.Den neste undersøkelsen handlet om fedme.Igjen fant hun at i området ”Downwind Nevada”var en gruppe i befolkningen særdeles overvektige.De synes ikke å fordøye maten på en riktig måte.Skjoldbruskkjertlene fungerer ikke normalt. Vedå gå tilbake til de rammedes historie fant hun atnedfallet fra bombetestene var særdeles sterktda disse personene var fostre i det stadiet derskjoldbruskkjertelen blir dannet. Da hun forelesteom dette under et besøk i Norge ble hun forsøktlatterliggjort av en reporter fra NRK. Under sittforskerarbeid i USA tok hun igjen opp med sineoppdragsgivere nødvendigheten av å gjøre denrammede befolkningsgruppen klar over årsakene.Igjen ble hun nektet å offentliggjøre resultatene.Disse resultatene var også sikkerhetsbelagt.Med alle krav om hemmeligholdelse har127

nonnen Rosalie fått anfektelser. Kan det være riktigå hemmeligholde slike funn? Er det ikke urimelig atde overvektige menneskene i dette området skullebli offer for slankemiddelselgere som insisterte påat det utelukkende var deres egne spisevaner somskapte fedmen? Hva med de andre virkningene avstrålingen? Hun tar spørsmålet opp med Vår Herre.Noe annet kan hun vel ikke ventes å gjøre, katolsknonne som hun er. Og Gud svarer henne: ”Bare gjørdet”, sier Gud. ”Fortell folket hvordan det er”. Og sågjør hun det.Prognose for en radioaktiv jordHovedtittelen på Rosalie Bertells første boker: No Immediate Danger, Prognosis for a RadioactiveEarth. (1) Der forteller hun om hva atomkraft,atomavfall, stråling fra atombombetesting ogresultater av ulykker fører til. Verken Tsjernobyl ellerThree Mile Island har ført til skader eller helseriskerav noe særlig betydning, hevdes det. Egentligikke så farlig, ingen umiddelbar fare, sa norskestrålemyndigheter som påsto at det neppe var merenn 30 mennesker som hadde omkommet av direktestråleskader etter ulykken i Tsjernobyl. Men Rosalieskrev sin bok i 1985, året før Tsjernobylulykken. Påmange måter ble den profetisk.Radioaktiv stråling og dens biologiske virkninger.No Immediate Danger har fire deler. Første delhandler om biologiske virkninger av kjernefysiskstråling. Det andre handler om militær og sivilatomteknologi, og det tredje om det hun kaller ”Thecover-ups”(myndighetenes og atomindustriensbortforklaringer og fornektelser). I dette kapitletbehandler hun også ”Disillution”– hvordan vi blirforledet til å tro noe annet enn det faglige rapporterunderstreker. Det er først i det fjerde og siste kapitlethun gir oss håp. Her skriver hun om nettopp –”The Awakening”, ”En tid for blomstring”. Vi skal sehvordan hun holder motet oppe hos oss gjennom altdet kritiske arbeidet hun har gjort og gjennom dethun også senere gjennomfører.Det første kapitlet er omfattende. Det handlerom alt fra fisjonsprosessen og dens konsekvensertil radioaktive partikler, den levende cellen og ompartiklenes gjennomboringskraft. Hun tar opphvordan en måler radioaktiv stråling, hvilken virkningden har på arvestoffet og de ulike tillatte nivåer forbestråling. Hvordan skal helse måles hvis vi tar somutgangspunkt hvordan leger og helsepersonell gjørdet?Lett er det ikke. Da Linus Pauling fikk Nobelsfredspris i 1962, var det en tildeling de militære ogkonservative krefter i Norge ble sterkt forarget over.Pauling hevdet at de atomvåpenprøvene som haddefunnet sted i USA inntil da ville gi minst 200 000 flerekrefttilfeller. Hvordan skulle det måles? Nå som kreftble framkalt av så mange årsaker? Fra tobakksrøykingtil kjemikalier?For egentlig er jo radioaktiv stråling så nyttig!!Bruker vi ikke stråling både for å kurere kreft og åholde frukt og grønnsaker friske slik at de ikke råtnerfør etter flere måneder?Her i Norge hadde vi en miljøkyndig forsker,professor Georg Høyer, som hevdet og ble tilbørligmistrodd for det, at en burde skrape av et jordlag påminst 15 centimeter i en omkrets med radius på 4mil rundt atomkraftverket i Tsjernobyl for å unngåat befolkningen fikk radioaktive partikler i kroppengjennom grønnsaker og andre matvarer.I 2001 besøkte en pedagog fra Ukraina detnorske Kvinneuniversitetet på Løten. Hun fortalte atdet viktigste lærere hadde å gjøre i hennes land var åholde barn inne i husene. Dessuten var ca halvpartenav alle barn syke, sa hun.Denne opplysningen førte til at de norskeseminardeltakerne gjorde et hederlig forsøk på åfå norske kommuner til å ta i mot grupper av barnom sommeren, slik at de kunne rehabiliteres. SørogNord-Fron og Ringebu hadde gjort det og kunnefortelle om hvor stor helseeffekt disse oppholdenehadde hatt på barna. De regnet med at barnaslivslengde hadde blitt økt fordi de hadde blitt tatt utav sitt forurensede hjemmemiljø en tid.I andre land har det vært omfattende tiltak,etter Tsjernobylulykken bl.a. i Italia. Vi som kontaktetnorske myndigheter mislyktes. I vår naivitet gjordevi forsøk på å få hjelp fra Kommuneforbundet (nåFagforbundet) til å kontakte og mobilisere norskekommuner. Men fagforeningene fikk aldri tid tiloss, og vi fikk heller ikke medlemmer i foreningenPsykologer for Fred til å ”tenne” på tiltaket.Fagforbundet bevilget til slutt 30 000 kroner til enav initiativtakerne, professor Eva Nordland, sommed disse små midler reiste til Ukraina og planla 5turer for barna til områder i deres eget land som varmindre strålerammet.Militær og sivil atomteknologiAnnet avsnitt i boka handler om hvem som erde praktiske utøvere og deres ofre.Bertell tar opp en av sakene om foreldre somer blitt eksponert.Historien gjelder Ted Lombard i USA som i1944 forlot sin kone og deres lille sønn for å ”gjøreverden tryggere gjennom demokratiet.” Han blestasjonert i Los Alamos, New Mexico med ansvar forå frakte uran og plutonium. Av og til arbeidet hanogså med radioaktivt materiale uten hansker, utenbeskyttelsesdrakt og uten å vite om hvor farlig detvar. Mens Ted fremdeles var i Los Alamos fikk hanmageproblemer, infeksjon i beina og forandringeri øynene. Da han sluttet i jobben fikk han høre athan var steril, noe som ikke stemte siden han senerefikk 4 barn. Det første, en datter, manglet spesielleantistoffer og enzymer, utviklet nevro-muskulære128

problemer og ble til slutt sterkt handikappet. Denandre datteren synes å ha levd et normalt liv, selvom hun som søsteren ikke var i stand til å produsereantistoffer og enzymer. Men hennes to døtre igjenfikk fysiske problemer som indikerte at de haddesamme genetiske skader som tanten. Det tredjebarnet, en gutt, hadde migrene, krampetrekninger,ble dyslektisk og fikk store pusteproblemer. Tedsyngste sønn fikk epilepsi, var døv og stum og måttepå institusjon. Men det barnet de hadde fått førTed arbeidet i det militære hadde ingen av disseproblemene.Ted forsøkte å få ut sin egen helseprotokollfra jobben. Det lyktes ikke. Militærledelsen erklærteat han ikke kunne reise krav siden han ikke haddevært syk mens han arbeidet for dem. Etter mangeårs forgjeves forsøk på å få hjelp og mens hans helsefortsatt forverret seg appellerte han i 1976 til sinlokale kongressrepresentant. Han lyktes nå i å få utnoen av sine helsepapirer. I 1979 får han litt hjelp tilå betale sine medisinutgifter. Han utviklet magesår,lungefibrose og fikk flere medisinske problemer. Hanvar totalt handikappet i en alder av 57 år.I 1980 gjennomførte Ted en blodkromosomtest.Det viste seg at han hadde en alvorligbenmargskade som ga et unormalt høyt antallanormale blodceller. Legen, som ikke kjente Tedsforhistorie, bemerket at et så stort antall ødelagteceller vanligvis indikerte genetiske skader også hosavkommet. I 1983 ble Teds armer og ben undersøktved et kreftsenter, fordi de viste flassing, hissigrød hud og sprekker som han hadde hatt sidenLos Alamos-tiden. Han fikk diagnosen ”kroniskhudeksem” (chronic eczematory dermatitis),noe som ble tilskrevet radioaktiv stråling. Det erbåde interessant og deprimerende å lese hvormange politikere og jurister som trass i en serie avhenvendelser aldri fikk det militære til å akseptere atTed var blitt sterkt stråleskadet. (1) særlig s. 65-69.Dete minner meg om funn man gjordehos 26 militære som ble fedre etter at de haddetjenestegjort på marinefartøyet KVIKK i Norge. 11 avdem fikk barn med fødselsskader. Dette er beskrevetav Per Aslak Ertresvåg (3).Sommeren 2002 besøkte jeg Texas der enbekjent av meg hadde flere bøker om hva som førertil kreft og synlige byller. Han fikk ikke medhold iretten for sin anklage overfor staten om at dettevar stråleskader fra det lokalmiljøet de bodde i.Tvert imot konkluderte retten at sykdommeneskyldtes psykiske problemer. Dokumentasjon ommange helseskader på grunn av dumpet radioaktivtavfall flere steder i USA har heller ikke fått denoppmerksomhet det fortjener eller utløst medisinskhjelp.Dr. Bertell beskriver en lettere identifiserbarskade: I området ”The Four Corners” i New Mexicoder intensiv urangruvedrift fant sted i 1950-årenehadde barn av Navaho-indianerne 17 ganger flerekrefttilfeller i reproduksjonsorganene og 5 ganger såmange tilfeller av beinkreft enn ellers i landet.Den tredje undersøkelsen er beskrevet i bokaPlanet Earth: The Latest Weapon of War. (2) Her rettetDr. Bertell oppmerksomheten mot soldater som komtilbake fra den første Golf-krigen og ble diagnostisertmed det psykiatriske Golfkrig-syndromet. Først datypiske symptomer på påvirkning av radioaktivestoff utviklet seg ble det klart at de var skadet avDU-våpen (uranvåpen). Da beskrev hun ikke i detaljhva resultatene ville bli for sivilbefolkningen i Irak,men nevnte at under den første Golfkrigen vardet også blitt bombet flere kjemiske fabrikker ogkanskje industri som produserte biologiske/kjemiskevåpen. Da disse ble truffet forårsaket det skader påvegetasjon, dyr og mennesker.Det satses enorme pengesummer fra alleregjeringer på å utvikle våpen, nå også for å”militarisere verdensrommet”. Disse planene ogdenne forskningen har gått for seg i mange år utenat de fleste internasjonale forskere har fått full innsikti hva de har drevet på med. Et slikt prosjekt er blantannet HAARP-prosjektet, der også norske forskerehar deltatt, antakelig uten å vite hva deres resultaterskulle brukes til. Prosjektet er en del av arbeidetmed ”forsvarsskjold” der en i 2002 planla å bygge180 overføringstårn (transmission towers) rundt omi verden.Omkostningene ved dette prosjektet erenorme, og den fysikken som nå brukes stammerfra anerkjente, kreative forskere. Både i forbindelsemed dette prosjektet, og i andre prosjektersom Bertell beskriver er det åpenbart at det ermasseødeleggelsesvåpen som utvikles. Ikke bare vilvåpnene drepe store befolkningsgrupper innen korttid og legge landskapet øde og ubrukelig, men detmangler også planer om å evakuere eller flytte storefolkegrupper som vil bli rammet i slike områder.I denne boka behandler Rosalie Bertell ogsåmottiltak. De stemmer i forbausende grad med hvaIKFF i alle år har hevdet: DET MILITÆRE SYSTEM MÅFASES UT!I det siste kapitlet i No Immediate Dangerog i forelesninger i Oslo gir hun likevel uttrykkfor optimisme. Men om vi ser på bakgrunnen fordenne optimismen i det lange sluttkapitlet på106 sider, finner vi at hun på det tidspunkt harstor tillit til fagbevegelsen, til FN, til de store sivileorganisasjonene. Både jeg selv og mange medmeg har trodd at med riktig kunnskap vil storefolkegrupper bli mobilisert til motstand, og klokepolitikere til en reverserende politikk, og til krav omstans i våpenproduksjon og våpenbruk, åpenbart istrid med alt fra FNs menneskerettighetserklæringtil Genève-protokollene og til alminnelig folkevett.Rosalie Bertell har åpenbart hele tiden forventet atkloke politikere også til slutt vil prøve å kvitte seg med129

kjernekraften som på så mange måter er til skade formenneskene. Hun har også stor tiltro til kvinnenesansvarsfølelse og deltakelse i fredsprosessene.Rosalie Bertells besøk i NorgeI 1987 ga en jødisk menighet i New York midlertil å finansiere Rosalie Bertells 8 dobbeltforelesningersom Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihetarrangerte i Oslo. Bakgrunnen for bevilgningenvar blant annet at en i hele USA opplevde enepidemiartet utvikling av brystkreft.I USA økte utbredelsen av brystkreft raskt blantkvinner i løpet av de siste tre tiår av forrige århundre.I løpet av 80-årene hevdet amerikanske leger atbrystkreft hadde fått epidemisk karakter. Den raskeutviklingen kunne tyde på at det neppe hadde så myemed arvelighet å gjøre som med miljøpåvirkninger.Vi husker Linus Paulings prognoser fra 1962, men vetat andre svært uheldige påvirkninger har bidratt tilforurensningene av det ytre og ”indre” miljø. Blantdisse er intensivert markedsføring av sigarettrøykingsom tobakksindustrien førte fra 1960 årene for å fåkvinner til å røyke. Noe de lyktes så godt med at enved den internasjonale konferansen om røyking oghelse i Brasil i 2000 fastslo en større overdødelighetblant kvinner enn blant menn på grunn av røyking.En har lenge visst at kvinner er mer sårbare forflere typer påvirkninger. Graden av nasjonersindustrialisering og hyppighet av kreft viser ogsådirekte sammenheng.Men det var brystkreft en jødisk menighet iNew York var opptatt av. Ikke minst ut fra rollen envelstående kvinne ved navn Genevieve Vaughanspilte. Et framtredende trekk i den amerikanskedebatten var ulike sosiale gruppers sårbarhet.Forenklet går den ut på at kvinner er dobbelt såsårbare for radioaktiv stråling som menn, øyensynligfordi celledelingen foregår dobbelt så hurtig i livmorog bryst som i kroppen forøvrig. Barn hadde mangeganger så stor sårbarhet som voksne menn.I hvilken utstrekning slike teorier er korrekteskal vi passe oss for å uttale oss om. Men frekvensenestemmer godt med det syn som den engelskeforskeren Chris Busby senere har fremmet i hanskamp mot å legge lavaktivt strålingsmateriale inn ivåre forbruksvarer, slik EU-direktiv (96/29) påleggersine land. Direktivet trådte i kraft i året 2000. Dersomvi legger et synergi-aspekt til grunn, med summen avelektromagnetisk stråling og radioaktivitet fra ulikekilder som en markant kumulativ risiko, ser ikke disselandenes framtidige folkehelsesituasjon særlig lys ut.Forelesningene ble tatt opp på video ogsenere overført til DVD-plater. Planen var å brukematerialet til et studieopplegg, men økonomiskebegrensninger har så langt hindret dette.Framtidshåpet: ”Tid for å blomstre”I tiden mellom sine bokutgivelser har RosalieBertell selv vært en formidabel aktivist. Hun har fulgtopp en rekke av de tanker hun la fram i sin førstebok i artikler og seminarer, og tatt initiativet til enstørre konferanse i Wien om Tsjernobylkatastrofensvirkninger (Wien 1996). (”International MedicalCommission Chernobyl”. A Permanent Peoples’Tribunal). Hennes aktivitet er klart forankret i det huntrodde på i slutten av 80-årene og hva hun bygget sintro på. Hun siterer fra Bibelen (Esaias 41:18-20), derordene stammer fra en visjonær optimistisk skaper,et guddommelig vesen som forteller om hvordanørkener skal bli til fruktbare hager og hvordan elverog vann skal overrisle jorden og skape skoger ogplanter til alle Israels folk.Men hun er også den som i motsetning tilbibelsitatet realistisk nevner Romaklubbens Limitsto Growth (4) og FNs verdens miljøkonferanse iStockholm i 1972 der det betones at jorda harbegrensede ressurser og at opphopningene av giftigavfall på vår klode begynner å bekymre tenksommeog ansvarlige borgere i alle land. (5)I Oslo-forelesningene snakker Bertell omhvordan de første astronautene tok bilder av jordasom en glitrende blå planet. Et bilde vi nordmennhar fått forsterket gjennom Erik Byes dikt om den blåklinkekula som Vår Herre, som en lekende guttunge,en dag hadde mistet. Det er bare slik, kunne hunfortelle, at i dag kan vi ikke lenger ta et fotografi aven blå jord fra verdensrommet, fordi den sammekloden nå viser seg som skitten og brunaktig.Hun bygger sin forståelse på alt som til davar kartlagt og refererer til det FN-dokumentet somvar forberedt til Stockholmskonferansen av BarbaraWard og Rene Dubois. (5) De foreslo noen sannhetersom miljøarbeidet kunne legge til grunn for sittarbeid:• Vi kan drepe biosfæren• Vår planet er utvetydig et avgrenset ogendelig system• Vi kan ikke administrere et aktivt globaltsamfunn på grunnlag av hundre og tjue totaltuansvarlige suverene staterBarbara Ward ga et av hovedforedragene påkonferansen og oppfordret til grunnleggelsen aven global ordning som er ”complex, human andlovable”. Hennes visjon omfattet respekt for lokaltmangfold og autonomi, men med nødvendigeglobale enheter for å oppnå best mulig koordineringog fordeling av knappe ressurser.Men skuffelser og tilbakeslag rammet ogsåRosalie Bertell. Hun trekker fram en rådendesterk illusjon: ”fordi om verdens ledere snakkerom et problem så betyr ikke det at de gjør noefor å korrigere det”. ”Denne retorikk”, skriverhun, ”produserer en forførelse som feier ut avbevisstheten sultende barn, besmittede byer,døende hav og en forsøplet jord”. Hun ser klart hvade ansvarlige er opp mot og resonnerer videre:130

”Innøvd vanetenkning, eksisterende institusjoner ogetablerte interesser hindrer handling for overlevelse.Folk synes generelt å være ute av stand til endogå tenke på de ulykker som skyldes ukontrollertbefolkningsvekst, forurensing av luft, føde og vann,uttapping av ressurser, sosial fremmedgjøring og etatom–holocaust”. (2)Dette er sterke ord. De synes å ha like sterkprofetisk kraft som Paulings i Oslo i 1962.Hvem er det så hun tror på?Rosalie Bertell tror på kvinnene. SomElise Boulding har skrevet om ble kvinneri løpet av 70-årene mer og mer klar oversammenhengen mellom kvinneundertrykkelse,atomvåpenkappløpet, vold, konsentrasjonen avpenger og makt, og grådighet. Kvinner i mange landså farene og mente at utviklingen kunne snues, hvisbare våre holdninger kunne endres. Hun hevder atdet er ”tid for blomstring” i den grad vi innstiller osspå å dekke fundamentale behov som behov for mat,hus, klær, medisinsk behandling, utdannelse, arbeidog sosial verdighet. Hun mener at kvinnene underde mest ulike leveforhold ser at det finnes et enormtubrukt potensial for utdannelse, organisering ogfor kreativitet, kunst, vitenskap, og kultur. Menigjen nøler hun og nevner at FAO (FNs organisasjonfor mat og landbruk) i januar 1981, for andre år pårad, gjør oppmerksom på at verdenssamfunnet harforbrukt mer korn enn det som er produsert, og atverdens kornreserver bare er 14 % av ett års forbruk.Hun tar oss langt av gårde fra sitt opprinneligeprosjekt om skader ved radioaktiv stråling ogfortsetter i forelesningene med å snakke omødeleggelser. At det f. eks. i Taboradistriktet i Tanzaniaover en 20-årsperiode har blitt ødelagt over 500 000acres (ca 2 mill mål) for å produsere 120 000 tonntobakk. Og siden vi i denne perioden har Vietnamkrigeni friskt minne, tar hun opp nødvendighetenav å nytenke om den giftspredning som militæretforetok der med ”Agent Orange”, noe som ennå i dagfører til at mange av barna kommer til verden medmedfødte skader. Så uttaler hun seg om et nødvendigprogram. ”Vi må fordømme knyttnevepolitikken somselvmorderisk for menneskeheten.”Og vi er tilbake til hvordan hun med sinutholdenhet og aktivisme innkalte til den storefaglige konferansen i Wien i 1996, 10 år etterTsjernobyl, A Permanent Peoples Tribunal. (7)I dette tribunalet deltok fysikere, leger, enspesialist i patologi og fysiopatologi, militære, enkjemiker, en spesialist i strålingskjemi, sosiologerog politikere. 17 fagkyndige avga vitnesbyrd, ogderes bidrag med tabeller og diagrammer finnesi rapporten. Det blir for langt å referere deresobservasjoner og konklusjoner. Men noen avkonklusjonene er av betydning for det arbeidet Dr.Bertell allerede hadde bak seg.”Today it is no more under discussion - weobserve in Chernobyl significant qualities of thyroidcancers in children“ og ”Chernobyl taught us thatin the future even more dangerous accidents arepossible, if we do not change our way of behaviour”(professor Yuri Andreev). ”We found a cumulativedose for Cesium 137 of more than 1000 Becquerelsper kilogram. This explains why, according to medicalexaminations, there is not a single child among the400 children who live in this village (400 km fromthe power station), who is, in reality, quite healthy.Unfortunately this is not the only village in the samesituation. I know personally of more than 500 suchvillages.” (Professor Nestorenko)At helseskader på barn vekker litenoppmerksomhet hos atomindustrien, eller for såvidt hos militærmakten, har vi utallige eksemplerpå. Antagelig er de enda mindre brydd medobservasjoner av skader på insekter.Ms. Cornelia Hesse-Honegger fra ZurichUniversitet betegner seg selv som illustratør avvitenskapelig gjenstander/funn. Hun var i arbeid daTsjernobylkatastrofen skjedde og ønsket å dra til etlaboratorium i Sverige, der svært høye verdier pånedfallet hadde blitt registrert. ”Vitenskapsmennsom jobbet sammen med meg på bananfluer sai 1987 at det ikke var noen vits i å reise dit sideningenting hadde skjedd der. Så jeg bestemte megfor å vente et år og studere neste generasjon avblad-biller”, skriver hun. ” Hvis du sammenliknerbladbillene jeg fant med normale bladbiller serdu at denne har følehorn som ser ut som pølser ogat det er noe som gror ut av det ene øyet. Jeg tokto par av bananfluen , Drosophila melanogaster,til laboratoriet, paret dem og lot dem vokse.Allerede i første generasjon oppdaget jeg frykteligemutasjoner, at ansiktet var delt i to, størrelsen påøynene var forandret, deformert mageregion ogmisforming av venstre vinge som nå ser ut som ennøtt.”I sine forelesninger i Oslo nevner Dr. Bertellskadene på arvestoffet. Det minnet meg om etutsagn som jeg egentlig ikke hadde tatt så alvorligda jeg hørte det første gang i Halifax fra en av Dr.Bertells kolleger. Han sa at vi først i 5. til 7. generasjonville få se de anormaliteter som radioaktivt nedfallfra atomkatastrofer inntil da har påført befolkningen.Wien-konferansen diskuterte Tsjernobyl i etvidere perspektiv. Spørsmålet om ansvar ble sentralt,særlig hvor vanskelig det var å finne aktører som enkunne tilbakeføre ansvaret til. Et annet spørsmål varhvilken rolle kjernekraft spiller for energibehoveti moderne samfunn og hvor lett det vil være fortoppolitikere å se bort fra langsiktige skadeverk påbekostning av kortsiktige industribehov. Dr. Bertell,som har førstehåndskunnskap om hva som skjeddei Bhopal i 1984, vet at skadeerstatning fra industriener nærmest umulig å inndrive. Dette er mer en regel131

enn et unntak. Dessuten er det atomkraftverk somskaffer råmateriale til atomvåpen.I konferansen fant en at slike ulykker errepresentative for en mer omfattende samfunnsutvikling.De kan ikke betraktes som isolertehendelser. Ulykkene er indikatorer på en underliggendekontinuerlig prosess. Innlederen påkonferansen, Dr. Giani Togori bemerket også at nåren søker etter vitenskapelige data om Tsjernobyl ertaushet mer framtredende enn fakta. ”Vi finner herhemmeligholdelse”, sier han, ”av samme slag somble forsvart ut fra hensynet til nasjonal sikkerhet avLatin-Amerikas diktatorer.”Det internasjonale atomenergibyrået IAEA varblant de innbudte til konferansen. Men IAEA som tiår senere ble ansett av den norske Nobelkomiteensom en verdig mottaker av Nobels fredspris, så segikke i stand til å delta.Om militære miljøødeleggelser. Utvidelsen av ”denbrente jords taktikk”.Ved avslutningen av forelesningsserien iOslo kommer Dr. Bertell inn på de nyeste våpenoppfinnelsene.Og dette skriver hun om (1) hvordandet satses enorme pengesummer fra alle regjeringerpå å utvikle våpen. Som nevnt går de nå også påå militarisere rommet. Allerede i Oslo i 1987 taltehun om hvor sårbar og tynn jordskorpen var iforhold til de ulike luftlagene som omgir jorda:troposfæren, stratosfæren, mesosfæren, den lavereog den øvre ionosfæren. Hun plasserer det indre ogytre Van Allen-beltet i forhold til dette og beskriverhvordan overlydsfly og raketter ødelegger disse heltnødvendige lagene rundt jorda. Nødvendige fordivår klode ikke kan tåle at de skades.Det er som om hun snakker om kroppens hud.Slik blir problematikken levende. Så redegjør hunfor hvordan romstasjoner vil kunne etableres i dissesfærer og hvordan en krigsmakt kan ”brenne bort”eller ødelegge luftlagene over ulike områder påjorden, slik at alt levende blir utryddet.Tanken er ikke ny. Vi ble alle i sin tid konfrontertmed nøytronbomben som skulle utplasseres i Europaslik at en ved en kommende krig kunne bevarealle instrumenter og alt av metall, men utrydde altlevende, inkludert mennesker. Ubekreftede kilderantydet at dette kunne spare USA for en ny Marshallplantil oppbygging av et erobret Europa. Dengang var det store motaksjoner. Den nederlandskeforsvarsminister, den kristne legen Kruisinga, sattefoten ned sammen med den norske statsministerenfor en borgerlig regjering, Lars Korvald. Men desom var opptatt av våpenproduksjon visste atnøytronbomben nesten var ferdig utviklet avPentagon.I forelesningene er Bertell ikke så dokumentariskdyptpløyende og spesifikk som vi senere kanlese i boka. (1) I denne ser hun de våpentekniskeinteressene både i russernes Sputnik og imånelandingsfartøyet som amerikanerne senereskjøt opp. Men noen opplysninger tilflyteroffentligheten, og disse formidler hun: ”19. juli1962 annonserte NASA at som en konsekvens avatombombetestene 9. juli samme år i den høyereatmosfære hadde et nytt radioaktivt belte dannetseg; et belte som strakte seg fra en høyde på ca 400km til 1600 km. Det måtte ansees som en utvidelseav Van Allenbeltet”, ble det hevdet.Senere, da sovjetrusserne i 1962 foretokliknende planetariske eksperimenter, dannet dissenye radioaktive ”belter” mellom 7 000 og 13 000km over jorda. Amerikanske forskere hevdet at detkunne ta mange hundre år før Van Allen-beltet blegjenopprettet til normal høyde. Omkring 10 årsenere ble det oppdaget at de 300 megatonn frakjernefysiske eksplosjoner mellom årene 1945 og1963 hadde forringet ozonlaget med ca 4 prosent.Intenst sivilt press førte til at England, USAog Sovjetunionen undertegnet en avtale mot sliktesting (the Partial Nuclear Test Ban Treaty) i 1963.Men det var slett ikke slutten på virksomheten, fordiFrankrike, Kina, India og Pakistan ikke undertegnetavtalen. Testing fortsatte, om enn i lavere høyde ogikke med samme styrke, i de neste 25 år. Deretterstartet undergrunnstestingen og utskyting av desatellitter som ble sendt ut for å undersøke ”rommet”Bertells innsikt viser seg i denne boka (2) somdreier seg om fenomener som omhylles av denstørste taushet. Kanskje vitenskapsmenn er klarover forsøkene og konsekvensene av dem, mende uheldige virkningene synes å bli maskert medhallelujastemning og formidlet til allmennheten somat nye viktige områder i verdensrommet nå er blittåpnet for forskning og ny kunnskap.Om forholdet mellom befolkningsvekst og jordasbæreevne.Rosalie Bertell er slett ingen ny Malthus, menhun gir et klart bilde av hvordan Jordas ressurserfordeler seg. Med lysbilder viser hun i en av sinesiste forelesninger hvordan Jordas 126 milliardermål fordeler seg. Ikke bare er 71 prosent av Jordasoverflate vann og 29 prosent land, men bare enliten del er produktive områder. Resten er dekketav is, ørken eller har olje som ikke er nyttbar tilmenneskelige formål. Men forurensning fører til tapav øvre lag av jordsmonnet, avskoging og forørkningsom truer med å redusere landområder som kannyttes i matproduksjon. Overfiske samt dumpingav avfall reduserer havenes fertilitet. Hun refererertil den tidligere nevnte utreder Ruth Sivard (8). I 80-åra argumenterte hun for at fjerning av 50 milliarderUSD fra militærbudsjettene ville være nok til å• rense opp atomkraftverk som er forurenset,• skaffe rent vann til en tredjedel av verdensbefolkning,132

• skaffe tilleggsføde til verdens 900 millionersom var underernært,• bidra med helsetilbud for 1.000 millioner avverdens fattigste folk.Som vi vet var dette like langt fra prioriteringentil verdens statsoverhoder og makthavere dengang som det er i dag. Da Sivard skrev sine årbøker,i 1970-80-åra, og fram til i dag har befolkningenøkt, og avskoging, havdumping og overfiske, samtradioaktive utslipp foregår for fullt.SolskinnshistorienDr. Bertell avslutter med to solskinnshistorier.Den ene er om arbeidet med å få forbudt landminer.Dette er våpen som først og fremst rammersivilbefolkningen. Fjerning av landminer er vanskelig,går sakte og er nervepirrende. En 21-åring fraKanada, Greg Ainley, har fortalt hvordan det foregår.”Hvis gresset er høyt må vi bruke mye tid.Vanligvis er det ei mine hver 10. meter omtrent.Vi ligger på magen på jorda med hendene utstraktforan oss og føler oss sakte og varsomt fram. Det gjørat vi kan identifisere enhver unaturlig form som kanvære en mine. Hvis vi finner en mine må vi først draden ut med et langt tau fra en posisjon langt unna,f.eks bak et større kjøretøy, slik at vi er i sikkerhethvis den skulle eksplodere. Så drar vi. Da vil minenvanligvis detonere. Hvis ikke, må vi må gå dit oggjøre jobben vår.”I 1993 ble 80 000 miner fjernet på denneomstendelige måten. I det samme året ble 2,5millioner landminer lagt ut. Det er i dette saksområdetJody Williams arbeidet og det var for dette arbeidethun og den internasjonale landminekampanjen bletildelt Nobels fredspris i 1997.Den andre solskinnshistorien gjelder denmåten Bertell ser at kvinner arbeider for en sunnøkonomi og for nye helsekrav og miljøkrav tilmyndigheter og FN. Vi har allerede nevnt BarbaraWard og Ruth Sivard. I virkeligheten dukker det islutten av det 20. århundre opp stadig nye forskere,særlig mange kvinner, som faktisk symbolisererat det som Einstein sa i sin fortvilelse kan bli gjorttil skamme: at sprengningen av atomet haddeforandret alt, unntatt menneskenes tenkemåte.I 80-årene organiserer kvinner seg iegne grupper for fred, som Maya-mødrene,kvinnene i Greenham Common og de storefredsmarsjene i 80-årene. Dessuten fostrer bådeMenneskerettighetsmarsjen til Israel/Palestina julen2005,øko-feminister og forskere som Maria Miesog Vandana Shiva nytenkning. I Shivas bok TheViolence of the Green Revolution (9) forklarer hunat krigshandlingene mellom India og Pakistani Kashmir skyldes påbudet om å bruke hybridesåkorn, ikke religiøse motsetninger. Utredningerom behovet for vann, eller vannmangel brukt avIsrael for å fattiggjøre og vanskeliggjøre palestinskjordbruk er et annet eksempel. Carolyn Merchantsbok The Death of Nature (10) omhandler bådeøkonomi og feminisme og hvordan disse områdeneer blitt motarbeidet i vitenskap og handel av FrancesBacons grunnleggende filosofi. Hans tankegang erkvinne- og miljøfiendtlig. Rachel Carson ”tenkte galt”,hevdet man da hun la grunnlaget for vår kunnskapom økologi. (11) Hun døde av kreft, utskjelt, ensomog fattig i 1964 med et institutt som var bankerott,men hennes påvisning av sammenhengen i naturenlever videre.Da Wangari Maathai fikk Nobels Fredspris i2004 hadde komiteen annammet at motarbeidelse avforørkning i Kenya kanskje kunne ha et fredsformål.Men menn organisert i formell fredsforskning, som påmange måter har stått for telling av våpen og har storinnsikt i de sikkerhetssystemene de avslører, kritisertedenne utdelingen. De hadde, med tilsvarendetenkning som sine motstanderes militære ledelser,ikke beveget seg ut av våpensmiene. Trusselsogkrigstenkningens Clausewitz og Kahn var/erfremdeles deres klassikere, mens Gandhi og MartinLuther King ofte framstår som noen romantiskedrømmere. Interessant i denne forbindelse er det atGandhi sier at hans store saltmarsj ikke kunne blittgjennomført uten kvinnene, og i 1936 skriver han athvis freden noensinne skal komme til Europa må detskje gjennom ikke-voldelig motstand fra kvinnene.Også når det gjelder vår ødeleggendeøkonomiske forståelse og praksis, fra de storemultinasjonale selskapers rasering av råvarer tilsåkalte ”nytenkende” økonomers lansering avgjeldssletting og en Tobin-skatt, finnes det fra kvinneralternativ tenkning om verdiskaping og alternativeøkonomiske modeller. De avviser usynliggjøringenav kvinners verdiskapning i ulønnet produksjon(også kalt reproduksjon) i husholdningene, iutviklingslandene så vel som i vår del av verden.Mange feministiske økonomer tar avstand fra atnaturresurser oppfattes som uten økonomisk verdifør de er blitt forbrukt eller ødelagt.Rosalie Bertells analyse av sikkerhetsbegrepetstår da også i skarp kontrast til den sikkerhetstenkningog militære praksis som utelukkende blir tuftet påslagordet: ”Hvis du vil ha fred så rust opp for krig”.Hennes livsverk er mer å betrakte som en gave, slikdet behandles teoretisk og filosofisk av forfatterinnenGenevieve Vaughan i boka: For-Giving (12) og ikkeminst av den australske økonomiprofessoren MarilynWaring i boka med den norske tittel Hvis kvinnenefikk telle. (13)Miljøet, hensynet til urfolk og deres legitime kravI teksten hittil har vi nevnt en del av detemaer som opplysningsarbeidet fra de mangevideoopptakene skulle omfatte. De er nestenalle de samme som Dr. Bertell gjennomgikk i133

sine framlegg. I tillegg hadde hun nye faglige ogteoretiske argumenter og framstillinger. Disseomfattet målemetoder, tidspunkt for målinger avradioaktiv stråling etter ulykker der hun kritiserer demetodene som bare registrerer antall dødsfall innenen 30-dagers periode etter ulykker, samt mangelpå innsikt eller villighet til å inkludere sykdom,svære lidelser og død på grunn av et svekketimmunitetssystem, blant annet skadet av indrelavdose radioaktiv stråling.Hun gir grundige innføringer i begreperfra biologi, kjernefysikk og epidemiologi, tar oppforandringer i atmosfæriske og miljømessige forholdsom er helsefarlige og ga her i Oslo fremdeles uttrykkfor en optimisme som i senere publikasjoner bleknerbetraktelig.Hun refererer flere steder i slutten av sin førstebok (1) til kvinners innsats. Enkelte ganger er det somå lytte til den store kulturantropologen MargaretMeads røst da hun på oppdrag av FN i 1954 la framen rapport om hvilke hensyn en måtte ta til urfolkog minoritetsgrupper ved utbredelsen av Vestensteknologiske industrisamfunn. Her krever hun - somresolusjonen fra FN senere samme år - at dette ikkemå skje på bekostning av disse kulturenes egneselvforsynings- og selvopprettholdelsessystem, og atderes kulturelle tradisjoner må bli vist respekt.I dag vet vi at det nettopp er i områder derurfolk lever at mye uran brytes. Historien om hvasom skjedde i ”The Four Corners” i New Mexicoer langt fra enestående, noe som går sterkt framav den australske legen Helen Caldicotts arbeiderog i hennes FN-belønnede film If you love thisplanet. (14,15) Det er viktig å huske Dr. Bertellsoptimisme fra 1985. Samtidig er det viktig å forståde forsvarsmekanismer som vi alle utvikler overfortruende informasjon. Det gjelder særlig informasjonder vi føler at vi ingen makt har til å forandre. Ikkebare finner vi fortielse av informasjon fra de somhemningsløst utsetter oss for farer og helserisker,for hungersnød og utbytting, men det gjelderreaksjoner nettopp fra alle dem som føler seghjelpeløse, ”reaksjoner på trusler”.For å opprettholde en foreløpig psykologiskbalanse kreves det fornektelse og av og tilren aggresjon overfor dem som blottleggerinteressemotsetninger og overgrep. Det er hele vårtreaksjonsmønster når vi står overfor trusler som ogsåfører til unnvikelse og manglende villighet til protestog kunnskapssøking. Da blir det også en merkeligmotsetning mellom det ordtaket som sier ”Join theArmy and Survive” og det som opplysningsforfattereom de virkelige trusler lanserer som: ”Protest andSurvive”. Vi i fredsbevegelsen tilhører nok densiste gruppen, men erkjenner fullt ut hvordanforsvarsmekanismer fungerer, ofte helt inntilselvutslettelse. Vi må finner de riktige pedagogiskegrep som kommer bak forsvarsmekanismene ogbryter igjennom dette skjold uten at menneskeneføler at alt håp er slutt.EtterordDenne artikkel bygger på mitt følge medforskeren, fredsaktivisten og helsearbeiderenRosalie Bertell gjennom 30 år. Etter mitt førstemøte med henne i Halifax i 1981 har jeg lattmeg inspirere av hennes filosofi, hennes tro ogarbeidsomhet som jesuittisk nonne. Hun har vietsitt liv til internasjonalt arbeid for helse, spesieltved å rette oppmerksomheten mot et fenomen somatommafiaen hater, nemlig den ødelagte helse somkommer av eksponering for indre lavdose radioaktivstråling.Innholdet bygger på bøker og artikler hunhar skrevet, på foredrag og på de åtte forelesningersom hun holdt på Oslo Universitet og i Nobelsaleni 1987. Hun inspirerte med sitt mot og med entverrfaglighet som flere profesjonelle i konvensjonellmedisin, fysikk og biologi kritiserer henne for og somde mener svekker hennes faglige troverdighet.Når hun interesserer seg for så ulike fenomenersom sterk reduksjon i levealder i en landsbysom tidlig ble rammet av en atomavfallsulykke iSovjetunionen til de aborterte ”gelébarna” etterfranske atombombeprøver på Sydhavsøyene, fraforskerdeltakelsen verden rundt i det amerikanskeHAARP-prosjektet, og til svekkelse av immunsystemetavhengig av bostedets avstand fra fungerendeatomkraftverk, så ber hun selvsagt om trøbbel. Omdette og mer har hun holdt forelesninger rundt om iverden. Mye av dette gikk inn i Oslo-forelesningene.Hun sier her, sent på 1980-tallet, at hvis forskereikke er klar over at deres begrep på ulike nivå, påmolekylær-, organ- og individnivå gjennom uliketeorier ødelegger vår korrekte forståelse av dettesaksområdet, vil nødvendige løsninger måtte ventelenge.Når ulike sterke interessegrupper fremmer heltforskjellige ”sannheter” om hvor ufarlig radioaktivitetog strålingens virkninger er på mennesker ogmiljø, kan alvoret om disse helseskader ikke nåfram i en verden av forskning og politikk der desterke bestemmer forskningsresultatene og deresanvendelse. Da står sannheten om overlevelse ogmiljøvern overfor en dødelig trussel. De temaeneRosalie Bertell tok for seg i Oslo-forelesningeneviste seg å være enten ytterst truende elleruvesentlige blant de 360 journalister, politikereog medisinsk personell som ble invitert. Bare 8 -12 mennesker møtte opp til forelesningene somble tatt opp på video. Politiske partier, unntatt SV,som jeg tilhørte, fant å ikke ville bidra til denneopplysningsvirksomhet.Jeg har brukt stoff fra hennes bok fra 1985(1) , fordi mye av dette inngikk som innhold iforedragene. Det gjør jeg også slik fordi stoffet134

dermed blir bedre tilgjengelig for interesserte ennde norsktekstede videoopptakene hvorav enkeltenå er overført til DVD. Hun utfordrer ikke bare deavgrensede fagdisipliners hegemoni, men tillaterseg å blande sin moralfilosofi inn i profane, etisksterile vitenskaper. Med slike forestillinger burdehun ha satt seg ned og tenkt vitenskapsteoretisk - istore filosofiske bind. Kanskje hun da ville fått enannerledes anerkjennelse. Men hva skal en gjøremed kvinner som handler i overensstemmelsemed det de tror, mener de vet noe om og føler segmoralsk forpliktet til ?I Halifax i 1981 foreleste hun for et fullsattauditorium. Der trakk hun fram en del av de funnhun hadde fra sine befolkningsundersøkelser i regiav atomindustrien som hun hadde arbeidet for. Meni løpet av hennes opphold forsto jeg hva som haddeskjedd i USA i området ”Downwind Nevada”. Senereinngikk disse forskningsresultatene i forelesningenei Oslo.Innholdet i dette kapitellet står selvfølgelig formin egen regning som forfatter.Litteratur:1. Rosalie Bertell, No Immediate Danger, Prognosis for a Radioactive Earth, 19852. Rosalie Bertell, Planet Earth: The Latest Weapon of War. 20003. Per-Aslak Ertresvåg, SOV, mitt lille Norge, Koloritt Forlag 2010.4. Donella H. Meadows, Dennis L. Meadows, Jørgen Randers, Limits to Growth, 19725. Report of the United Nations Conference on the Human Environment. Stockholm 1972.6. Barbara Ward and Rene Dubois, Only One Earth: The Care and Maintenance of a Small Planet, 1972.http://www.unep.org/documents/default.asp?documentid=977. Chernobyl : Environmental Health and Human Rights Implication, Vienna, Austria 12-15 April 19968. Ruth Leger Sivard, World Military and Social Expenditures, årbøker 1974-969. Vandana Shiva, The Violence of the Green Revolution, 199310. Carolyn Merchant, The Death of Nature. Women, Ecology, and the Scientific Revolution. 199211. Rachel Carson, The Silent Spring, 196212. Genevieve Vaughan, For-Giving. A Feminist Criticism of Exchange.13. Marilyn Waring, Hvis kvinnene fikk telle. Cappelen 1991.14. Helen Caldicott, If you Love This Planet (film).15. Helen Caldicott, Om å skjære smør med motorsag. Sammenhengen mellom atomkraft og atomvåpen,norsk versjon av foredrag HC holdt i Montreal 1980. Oversatt av Hege Hallset, Kvinneverkstedet SFINXA,1982.135

Berit ÅsSjøtransport avatomsubstansFor mer enn 31 år siden, den 11. mars 1975,vedtok Stortinget å ratifisere ”Konvensjonen omerstatningsansvar ved sjøtransport av atomsubstans”.I korthet betydde det at våre redere fikk lov til å tjenestore penger på å frakte atomavfall uten å væreforpliktet til å forsikre lasten.I forbindelse med en Nordsjøkonferanseavholdt under den forrige regjeringen, komspørsmålet om utslipp fra gjenvinningsverket forbrukt atombrense i Sellafield opp. Det hevdes atvår miljøvernminister håpet det ville bli vedtatt etinternasjonalt forbud mot frakt av atomsubstans.Spørsmålet er i dag høyaktuelt. Atomavfall fra flereland blir fraktet til Russland for oppbevaring. Fraktenskjer utenfor norskekysten: en kyst det ikke er enkeltå seile langs. Spørsmålet er om vi i det hele tatt kankreve stopp eller forsikringer i fall en ulykke skulleskje.Vi kunne ha unngått dette hvis vi i 1975hadde latt være å ratifisere ”Konvensjonen omerstatningsansvar”. Det forelå to forslag til vedtak:Utenriks- og konstitusjonskomiteens flertall foresloat Norge skulle ratifisere avtalen. Mindretallet fraSosialistisk Valgforbund (nå SV) mente at så ikkeburde skje.Hvem skal gjennomføre denne begravelsen uten åspille et gram plutonium i havet?Historien er tragikomisk. Som ungtdamemedlem av komiteen ble jeg oppfattet som lettå lure. Derfor var det meg som fikk 12-14 setningerlagt i hendene, med kort beskjed fra komiteenssekretær om at dette var en rutinesak. Jeg nektetå skrive under. Over 200 timer ble brukt på å setteseg inn i saken: Daværende lektor Otto Bastiansenved Universitetet i Oslo ble kontaktet. Han advartepå det sterkeste mot å ratifisere konvensjonenmed den begrunnelse at atomsubstansen kunnefalle i hendene på terrorister. Han ba meg reisetil Trondheim for å snakke med fysikeren HaraldWergeland. Wergeland ga en leksjon om hvilkekonsekvenser det ville ha om bare ett gramplutonium skulle ”lekke” ut i havet. Av nysgjerrighetringte jeg Industridepartementet for å finne uthvordan råstoff til Halden-reaktoren ble fraktet tilNorge og fikk snakke med en herre som med latteri stemmen kunne fortelle en uinnvidd: ”Du skjønnerda vel at en atomreaktor må ha mat, fru Ås? Vi tar bareen liten koffert...” Jeg tok det for en grov spøk, menskjønte at det ikke var populært å stille spørsmål.Kontakter i USA skaffet loven ”The PieceAnderson Act” som anga størrelsesordenen påen eventuell forsikringsutbetaling. Ettersomerstatningssummen for ulykker til lands ville bli såenorme, ville de største forsikringsselskapene ikkevære i stand til å dekke mer enn 16 prosent (omkring60 millioner dollar). De ville bare være villige til åforsikre laster med radioaktivt materiale hvis denamerikanske staten garanterte for de resterende84 prosentene. Og dette gjaldt frakt på landjorda!Så hendte det at Rederiforbundet ønsket seg enbestemt avgjørelse og inviterte Utenrikskomiteen påmiddag. En av rederne tok meg kraftig i skole, menen av Arbeiderpartiets mer ukjente representanter,Hr. Lien fra Kristiansand, satte ham på plass og sa atkomiteen ikke fant seg i at en av dens medlemmerble behandlet på denne måten. Senere, før sakenkom opp til behandling i stortingssalen, sa imidlertidLien lakonisk: ”Vi pleier å la rederne få det som de vil,Berit.”Hva skjedde så med de uttallige sidenemed utredninger som jeg til slutt la fram forkomitémedlemmene? Den tidligere statsministerenPer Borten fant ikke grunn til å bla igjennomdokumentene, men klappet meg faderlig påskulderen og spurte om Berit Ås, som jo var136

isbader, ikke vil ha glede av et lite kjernekraftverki Oslofjorden, så fjorden kunne bli varmet opp fraspillvannet i de kaldeste vintermånedene?Statsminister den gang, Oddvar Nordli, fant athan ikke hadde tid til å se på materialet. Dessutenhadde jo representant Ås kunnet finne ut ved åringe Riksdagen i Sverige, at saken der hadde gåttglatt gjennom. Det ble nødvendig å skrive en langog utfyllende begrunnelse for forslaget om at Norgeikke burde ratifisere avtalen. I Stortingstidende finnesteksten på sidene 3230-3232, 1. mars 1975. I ettertider det blitt klart for meg at selv denne begrunnelsenvar for utfyllende til at vanlige komitémedlemmerville avsette tid til å lese den skikkelig.Hva nytter det med referanser til enlederartikkel i New Scientist? Hva nyttet det medhenvisninger til helsedirektør Karl Evangs sterkebetenkeligheter? Hva nytter det i det hele tatt medå ta opp motstanden mot de sterke kreftene sominternasjonalt vil beholde både kjernekraftverkeneog råstoffet som trengs for å framstille atomvåpen?Hva skal den norske regjering gjøre i dag,når store mengder høyradioaktivt avfall liggerforeløpig lagret? Skal det legges 5-600 meterunder havoverflaten, slik fremtredende fysikerenettopp foreslo? Hvem skal gjennomføre dennebegravelsen - uten å spille ett gram plutonium ihavet? Kanskje sette opp et lite advarselsflagg dernede slik at framtidige oljeselskap vet hvor de ikkeskal borre? Hva skal den rød-grønne regjeringengjøre i dag - annet enn å svelge nye Sellafield-uhellsom forurenser fisk, andre dyr og pllanter langsnorskekysten? Nylig målte Statens Strålevern høyeverdier av radioaktivitet i blæretang på Vestlandet.Det var i ferd med å ødelegge ryktet for norsksjømateksport til EU, et forhold som førte til ethastemøte i Stamsund der de økonomiske - ikke dehelsemessige - konsekvensene ble alvorlig diskutert.Den sterkeste har rett selv om det fører tilskade på fisk og miljø, på det reproduktive systemethos menneskene langs strendene og til forgiftningav tang og skalldyr. Andre verdensomfattendeselskap som produserer varer med storehelseomkostninger, for eksempel tobakk, viser atdet i slike saker foreligger snev av forretningsmessigetikk. Men er ikke dette et spørsmål med enda størrekonsekvenser, ikke bare for oss, men for alle demsom kommer etter oss?I tillegg til å støtte den irske ministeren børvel Norge ta opp igjen spørsmålet om frakt avatomsubstans til sjøs straks?Så, hva gjør vi, fru miljøvernminister?Berit Ås, tidligere SV-lederArtikkelen ble første gang publisert 7. juli 2006 i Ny Tid,og er noe redigert137

Vedlegg 1Radioaktive stofferFor å kunne forstå forhold omkring radioaktivitet, må vi ha noen grunnleggende kunnskaper. Det følgende eren forenklet oversikt.Alt omkring oss er bygd opp av atomer, grunnstoffer. Vi har 92 naturlige grunnstoffer i tillegg til ca. 20 kunstigframstilte grunnstoffer.I kjerne til grunnstoffene har vi protoner (positive) og nøytroner (nøytrale). Det er antallet protoner i kjernensom bestemmer hvilket grunnstoff vi har, atomnummeret til stoffet, atomnummeret til stoffet er lik antall protoner.Med uran som eksempel kan dette skrives 92U. Summen av antall partikler (protoner og nøytroner) i kjernen bestemmeratommassen til det enkelte grunnstoffet. Dette skrives ofte U-238. Det kan også skrives 238 U.Mange grunnstoffer forekommer i flere varianter, isotoper, ved at antall nøytroner i kjernen er forskjellig. Eteksempel er naturlig uran: uran-238, uran-234 og uran-235. Det finnes i tillegg over 20 kunstig framstilte uranisotoper.At et grunnstoff er radioaktivt betyr at kjernen er ustabil og sender fra seg radioaktiv stråling for å bli stabil.Kjernekraft og kjernevåpen benytter seg av dette at visse grunnstoffer har ustabile kjerner og utnytter denneenergien. Drift av kjernekraftverk skaper flere hundre spaltingsprodukter, radioaktive isotoper både av de naturligestabile grunnstoffer og av de kunstige grunnstoffene.Som et eksempel kan vi se på grunnstoffet cesium, Cs. Det er grunnstoff nr. 55 (altså 55 protoner i kjernen) ogforekommer i naturen hovedsaklig med 133 partikler i kjernen. Men i det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl finnervi de to radioaktive isotopene med henholdsvis 134 og 137 kjernepartikler. Oftest ser vi dem skrevet som Cs-134 ogCs-137, eventuelt 134 Cs og 137 Cs. Disse har da 1 og 3 flere nøytroner i kjernen enn den stabile naturlige isotopen Cs-133.Tilsvarende har vi at naturlig jod, I, (atomnummer 53) har hovedsaklig har 127 partikler i kjernen. I de radioaktivespaltingsprodukter fra kjernekraftverk finnes en rekke jodisotoper, de viktigste er I-129, I-131 og I-133.I naturen finner vi små mengder strontium, Sr, som er en blanding av Sr-87 og Sr-88, mens vi i spaltingsproduktenefinner Sr-89 og Sr-90.Plutonium, Pu, er et av de menneskeskapte grunnstoffene. Det er kjent 20 isotoper av Pu. I tillegg til at de erradioaktive, er Pu ekstremt giftig kjemisk sett. Pu-239 har halveringstid på 24 110 år.Radon er et naturlig grunnstoff som dannes i uran- og thoriumserien, se vedlegg 2. Det forekommer bare somradioaktive isotoper, den vanligste er Rn-222. Ra-220 kalles thoron fordi den dannes fra thorium, Th.Vi har tre typer radioaktiv stråling: α-stråling, β-stråling og γ-stråling.138

α-stråling er positivt ladde partikler som sendes ut fra kjernen i form av to protoner og to nøytroner (heliumkjerner).De har stor energi, men rekkevidden er bare noen cm og strålingen stoppes for eksempel av et papirark. Deter først når vi får stoffer som sender ut α-stråling i direkte i kontakt med kroppen, på huden eller inn gjennom pust ellermat, at strålingen kan skade. Blodet vil kunne frakte stoffene fra lungene eller fordøyelseskanalen ut til ulike organer.Ved utsendelse av α-stråling reduseres atomnummeret med 2, det betyr at vi får et nytt grunnstoff, som vist i vedlegg2.β-stråling er negativt ladde partikler som sendes ut fra kjernen i form av elektroner. Et elektron dannes når etnøytron i kjernen omdannes til et proton. Atomnummeret øker med 1 og vi får altså et nytt grunnstoff, se vedlegg 2.Strålingen har noe mindre energi, men lengre rekkevidde enn α-strålingen, ca. 20 cm. Den stoppes av glass, metalleller betong.γ-stråling er elektromagnetisk stråling. Den har lang rekkevidde og stor gjennomtrengings–evne. Det må tykkbetong eller bly til for å stoppe den. γ-strålingen er den radioaktive strålingen som er enklest å måle.Hver av de radioaktive isotopene sender ut stråling med sine spesielle energier. Det betyr at når en måler energifordelingeni strålingen fra et radioaktivt stoff, kan en bestemme hvilken isotop eventuelt blanding av isotoperen har med å gjøre.Hver av de radioaktive isotopene har dessuten sin spesielle fysiske halveringstid, t 1/2. Det er den tiden det tartil halvparten av de radioaktive kjernene er omdannet. For Cs-134 er halveringstiden 2,4 år, for Cs-137 ca. 30 år. I-131har halveringstid på 8 døgn. Og Sr-89 og Sr-90 henholdsvis har halveringstider på 50 dager og 28 år. Det betyr at deulike radioaktive isotopene vil finnes igjen i naturen i ulik langt tid f. eks. etter en ulykke som den i Tsjernobyl.Biologisk halveringstid er den tiden det tar før halvparten av en radioaktive isotop er skilt ut fra et organ elleren levende organisme.Økologisk halveringstid er den tiden det tar til halvparten av et radioaktivt stoff er forsvunnet ut av et økosystem,det vil si ikke lenger er tilgjengelig for planter eller dyr som lever der.Aktiviteten til en radioaktiv isotop, hvor raskt nedbrytingen er, måles i becquerel, Bq. Dette står for kjerneomvandlingerper sekund. 1 Bq er 1 kjerneomvandling per sekund. For faste stoffer gis aktiviteten per kilogram, Bq/kg,for flytende stoffer per liter, Bq/l, og for gasser per kubikkmeter, Bq/m 3 .Stråledose gir den energien (målt i joule, J) som absorberes per kilogram av det materialet som blir bestråltog måles i gray, Gy. 1Gy = 1J/kg.Biologiske stråledose måles i sievert, Sv. Enheten gir den effekten strålingen har avhengig av hvilken strålingstypesom virker. 1 Sv = 1 Gy • Wr, der Wr står for vektfaktor som har ulik verdi for ulik type stråling. Mest vanlig brukesenheten mSv, millisievert.Gjennomsnittlig stråledose til den norske befolkningen per år er 2,5 mSv. Akseptabel tilleggsdose er 1 mSvper år.Det er forskjell på om en blir utsatt for ytre stråling, eller om de radioaktive isotopene kommer inn i kroppenog avgir sin stråling til ulike organ der. Derfor er begrepet stråledose noe vanskelig å forholde seg til og stråledosenblir også vanskelig å beregne eksakt.Tidligere målet en aktivitet for radioaktive isotoper i curie, Ci.1 Ci = 3,7 x10 10 Bq, dvs. 3,7 x 10000000000 BqUtfyllende opplysninger kan f.eks. finnes på Statens stråleverns hjemmesider http://www.nrpa.no/139

Vedlegg 2NedbrytingskjederDe to radioaktive familiene, uran-serien fra uran-238 og thorium-serien fra thorium-232, illustrere sværtgodt forhold omkring radioaktivitet som er beskrevet i vedlegget Radioaktive stoffer. Gjennom en rekkekjerneomvandlinger ender disse opp henholdsvis som stabilt bly-206 og bly-208.Skjemaet under viser nettopp dette at utsendelse av a-stråling reduseres antall kjernepartikler med 4, antallprotoner med 2. Atomnummeret reduseres altså med 2. Ved b-stråling skjer en omvandling inne i kjernen ved atet nøytron endres til et proton. Antall kjernepartikler er det samme, men antallet protoner (og atomnummeret)øker med 1 og vi får et nytt grunnstoff.Uran, thorium og radium har svært lang fysisk halveringstid, uran-238 nærmere 4,5 milliarder år. Dennenedbrytingen har foregått og foregår derfor hele tiden i naturen. Enkelte av de andre isotopene harhalveringstider på millisekund, minutter, dager og noen få år. Radon-222 har halveringstid på 3,2 dager, mens Rn-220 har halveringstid på 55,6 sekund.Det er bare radon som er i gassform i nedbrytingskjedene, i thoriumserien kalles gassen thorongass. De fastepartiklene etter radon kalles henholdsvis radondøtre og thorondøtre.Uran - 238α ↓U 92βThorium - 234 Th Thorium - 232 90↓ α ↓Th 90βProtactinium - 234 Pa Radium - 228 91↓ β ↓Ra 88Uran - 234 U Actinium - 228 92α ↓ β ↓Ac 89Thorium - 230 Th Thorium - 228 90α ↓ α ↓Th 90Radium - 226 Ra Radium - 224 88α ↓ α ↓Ra 88Radon - 222 Rn Radon - 220 86α ↓ α ↓Rn 86Polonium - 218 Po Polonium - 216 84α ↓ α ↓Po 84βBly - 214 Pb Bly - 212 82↓ β ↓Pb 82βVismut - 214 Bi Vismut - 212 83↓ α ↓Bi 83Polonium - 214 Po Thallium - 208 84α ↓ β ↓Tl 81βBly - 210↓Pb 82βVismut - 210 Bi Bly - 208 83↓Pb 82αPolonium - 210 Po 84↓ Fra vismut-212 kan omvandlingen entenBly - 206 Pb skje som vist i diagrammet over, eller den82kan gå via polonium-212 til stabilt bly-208.140

Vedlegg 3Strålingseffekter på mennesker141

Kvinnepblikk på atomkraft er utgitt av Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF).IKFF er norsk avdeling av Women’s International League for Peace and FreedomWILPF.Adresse: Storgt 11, 0155 OsloTelefon: 93 08 96 44E-post: ikff@ikff.noNettside: www.ikff.no