Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

det er unormalt mange som har fått den fjernet denpå Levanger sykehus og ellers, men det er veldigforskjell på legene, noen mener det kan tilskrivesTsjernobyl, andre er mer skeptiske. Det finnesforeløpig ingen tall som kan vise noe om dette.Det var to isotoper cesium i nedfallet, Cs-134 og Cs-137. Cs-134 har 2,4 års halveringstid ogkan nå knapt registreres. Cs-137 har halveringstidpå 30 år. Det vil si at den mengden Cs-137 som faltned over Norge ennå ikke er halvert. Det betyr atdet fortsatt finnes i økosystemet og beveger seg inæringskjedene. Cesium er enkelt å måle på grunnav gammastrålingen det gir. Cesium er kjemisk liktkalium. Det betyr at dersom en får cesium inn viamatvarer, blir det tatt opp av kroppen og fraktet uttil alle celler som har bruk for kalium, for eksempelmuskelvev.Det var også strontium i nedfallet. Den radioaktiveisotopen strontium-90 har halveringstid påca 29 år. Den avgir alfastråling og er vanskeligereå måle enn cesium-isotopene. Fordi det var myemindre strontium sett i forhold til cesium i nedfalletfra Tsjernobyl enn i bombe nedfallet i tidligereår, ble det ikke lagt spesiell vekt på det. Med dekostholdsrådene som ble gitt, ble det antatt atmengden strontium ikke var av vesentlig betydning.Strontium ligner kjemisk på calsium. Detbetyr at det går inn alle steder der calsium (enav bestanddelene i kalk) er viktig; i ben, tenner,cellemembraner og annet. Når noen i redsel forradioaktivitet etter ulykken sluttet å gi barna sinemelk og i stedet brukte juice uten samtidig å gikalktabletter for å erstatte kalken, gjorde de barevondt verre. Kroppen fikk for lite kalk, og om det dahadde vært strontium i melken, ville kroppen tattopp dette til erstatning.Det var også en rekke andre radioaktiveisotoper i nedfallet etter Tsjernobyl. Med ulikekjemiske egenskaper, ulike strålingstyper og ulikehalveringstider.18. mai 2010 kunne en lese dette i Aftenpostenog andre aviser i Norge: ”Tsjernobyl-nedfall kan haskadet fostre. Norske ungdommer som ble utsatt forstråling fra Tsjernobyl da de var fostre, scoret dårligerepå IQ-tester enn andre ungdommer. De nye funneneer omstridt.” Kritikken går bl.a. på at det er en relativtliten gruppe ungdommer som er studert, og valgav kontrollgruppe synes ikke helt sammenlignbar.Foreløpige resultater fra en lignende undersøkelsebasert på et stort utvalg svenske ungdommer,kunngjort flere år tidligere, hadde samme konklusjon,men har senere ikke vært omtalt i norske aviser.I Årsrapporten fra Statens institutt forstrålehygiene for 1991 (7) er det et avsnitt om Helsemessigekonse-kvenser av Tsjernobyl-ulykken. Medde nedfôrings-tiltak som er gjort og de kostholdsrådsom er innført, regner myndighetene med at dehar redusert den gjennomsnittelige stråledosenfra nedfallet til det halve, og for enkelte grupperer den redusert med nærmere 90%. Det er likevelberegnet at ulykken kan medføre 100–500 tilfellerav kreft i den norske befolkningen over en periodepå 50 år, og at 80 % av disse vil kunne ha dødeligutgang. Usikkerheten er stor, og sett i forhold til de17 000 krefttilfellene hvert år i Norge, blir det umuligå si hvilke som eventuelt skyldes ulykken. Det antasvidere at opptil 90 tilfeller av alvorlige genetiskeskader vil kunne forekomme totalt, men her erusikkerheten enda større. Det ble videre antatt at ca.1 % av befolkningen hadde psykiske problemer denførste tiden etter ulykken.Om noe av den økte forekomsten av kreftde senere årene kan ha noen sammenheng medTsjerno byl nedfallet er det altså svært vanskelig åfinne ut av.I flere rapporter gjennom årene sier Statensstrålevern: ”Risikoen for helseskader som følgeav Tsjernobyl-ulykken er svært liten. Det er en noehøyere risiko for reindriftssamer eller andre med høytkonsum av reinsdyrkjøtt, vilt og sopp.” (8)Statens strålevern har foretatt målinger avinnhold av radioaktivt cesium i reindriftsamergjennom en årrekke. Figuren under viser at det erforskjell mellom Finmark og Midt-Norge i hvor fortstoffene er ute igjen av kroppen. I det første tilfelletskyldtes forurensingen bombenedfall, i det andreTsjernobylulykken. Figuren viser også at det er envesentlig forskjell mellom innhold hos kvinner ogmenn.Tiltaksgrenser og kostholdsrådMyndighetene kom med tiltaksgrenser relativtraskt, dvs. hvor mye radioaktivt cesium det kunnevære per kg i den maten vi spiste. Grensene var denførste tiden satt høyere, men i dag gjelder følgende:Melk og barnemat370 Bq/kgAndre matvarer:600 Bq/kginkl. honning, bær og soppTamrein, vilt og vill ferskvannsfisk: 3000 Bg/kg(6000 Bq/kg før 2006)Grensene er satt slik for at en skal være på densikre siden. Melk og barnemat har lavere grense ennannen mat, melk fordi det utgjør en viktig del avkostholdet, barnemat fordi barn er mer utsatt ennvoksne.De som har vesentlig del av kosten fra naturenmed rein, vilt, villfisk og sopp, har fått egne råd. Entabell angir hvor mye et enkelt måltid kan inneholdeog hvor ofte de kan spise mat som er radioaktivtforurenset, ut fra hvor høyt innholdet er. Det er ogsågitt råd om måter for tilberedning slik at maten skalinneholde minst mulig radioaktive stoffer når enspiser den.Det første året fikk samene i sør reinkjøtt fra40