Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

for eit internasjonalt forbod mot bruk av utarmauran. I svaret sitt sa Jonas Gahr Støre at regjeringaser med alvor på den uro som eksisterer rundtbruken av ammunisjon med utarma uran, men hanunderstreka at det ikkje fins eintydig dokumentasjoneller fellande bevis for samanhengen mellombruk og helsekonsekvensar. Han sa: ”Verdenshelseorganisasjon, WHO, FNs miljøprogram, UNEP,og Det internasjonale atomenergi byrådet, IAEA, haralle levert rapporter som påpeker at det ikke har værtmulig å trekke vitenskapelige konklusjoner om atdet eksisterer et slikt negativt årsaksforhold mellombruken av utarmet uran i våpen og helsemessigeeller miljømessige konsekvenser. …[…] Det er ikketid, slik vi ser det nå, for å ta initiativ til en prosess iretning av et forbud mot bruk av utarmet uran. Mendet er tid for å holde saken på dagsordenen, skaffemer forsking og støtte opp under de internasjonaleprosessene som kan bringe mer klarhet til etspørsmål som helt åpenbart trenger mer lys, merkunnskap for mulig fremtidig handling”. Støreorienterte også om det Norge har gjort på detteområdet. Det vart vedteke alt i 2001 at det norskeforsvaret ikkje skulle bruke utarma uran i våpen ogammunisjon. Veka før debatten i Stortinget haddeForsvaret inngått ein kontrakt med Nammo om åutvikle ammunisjon til F-35 flya. Målet var at denogså kunne nyttast av andre kjøparar av flyet somikkje ønska å bruke uranammunisjon. Støre oppgavsom einaste grunn for at utarma uran blir teke i brukav våpenindustrien at det har svært høg tettleik. Deter rett at det er ein grunn, men ikkje den viktigaste.At DU er eit lågradioaktivt avfall frå atomindustriensom finst i store mengder, og som industrien ønskjerå kvitte seg med, var det ingen som nemde. DU erikkje lov å lagre, transportere og handsame utanat det blir rapportert, og det skal deponerast etterIAEA sine reglar for radioaktivt avfall. Det var helleringen som påpeikte at dei rapportane Støre viste tiler svært mangelfulle. Det er derfor FN-resolusjonaneom DU legg vekt på at alle desse organisasjonanemå oppdatere rapportane sine og få med all den nyeforskinga som finst.Den 16. desember 2010 innkalla Seksjon forhumanitære spørsmål i UD representantar frå fredsogmiljøorganisasjonane til eit møte. Dei fortalde atutarma uran er ei av tre prioriterte saker dei arbeidermed for tida. Dei to andre er handvåpen (Small arms)og ein handelsavtale for våpensal (ATT). Når det gjeldDU så gir dei økonomisk støtte til ICBUW sitt arbeid.Norsk Folkehjelp sin representant sa at dei vil starteopp eit arbeid i Sør Irak for å kartlegge omfangetav forureining etter bruken av uranammunisjon ogprøve å finne ut korleis ein kan rydde opp. I dettearbeidet er kontakten med ICBUW viktig.Internasjonal kvinneliga for fred og frihet(IKFF) er ein av to organisasjonar i Norge som ermedlem i ICBUW. Arbeidet vårt med DU-ammunisjonstarta etter FN sin Kvinnekonferanse i Beijing i 1995.Dr. Rosalie Bertell fortalde der frå ein tur til Basrai Irak om denne nye ammunisjonen som førdetil at småbarn fekk leukemi. Edel Havin Beukes,som hadde jobba med atomspørsmål innan IKFFi mange år, og Eva Fidjestøl var der. Vi starta strakså samle informasjon om DU-ammunisjon og deltoketterkvart på møter og seminar, skreiv aviskronikkarog laga eit temahefte. I 2005 overtok IKFF-Bergenmed Susanne Urban som leiar dette prosjektet. Vihar arrangert seminar, laga temahefte på engelskog anna opplysningsmateriale, samla underskriftermot DU-våpen, delteke på seminar og konferansar iinn- og utland og har teke kontakt med soldatar ogveteranar og med media. Vi har og teke initiativ til åopprette Nordisk Nettverk mot Uranvåpen (NNmU)og har hatt utsendingar til å drive lobbyarbeid i FN.Vi har sendt brev til norske politikarar og har hattgod kontakt med UD gjennom mange år. Vi har ogteke kontakt med andre norske organisasjonar for åbygge opp ei felles plattform som kan påverke deinorske politikarane til å ta større initiativ i kampenmot uranvåpen. I desember 2010 arrangerte vieit dagseminar i Oslo der to frå styringsgruppa iICBUW orienterte om det internasjonale arbeidetog utfordringane framover. Der fekk vi knytt kontaktmellom norske NGO-ar, ICBUW og representantar fråUD og FD.IKFF ønskjer at den norske regjeringa skal følgjenatolandet Belgia sitt eksempel og forby uranvåpen.Vi ønskjer også at Norge skal starte forhandlingardirekte med andre statar for å få til eit forbod.(16)KonklusjonDet er mykje vi ikkje veit om produksjon ogbruk av uranvåpen. Det gjeld og omfanget av skadepå miljø, menneske og dyr. Det som blir sagt ogskrive er ikkje alltid like godt dokumentert.Kvifor tok så USA og Storbritannia i brukutarma uran i Irak og Jugoslavia?Bruk av DU i Irak i 1991 braut eit 46 års langttabu mot bruk av radioaktive stoff i krig. Dette harskapt ein militær vane som har ført til at bruk avradioaktivt materiale i krig blir godteke i dag. Dethar blitt hevda at dette vidare kan føre til bruk av nyesmå atomvåpen i framtida. Dette syner seg til dømesi bruken av symbolet ”Den Trojanske hesten”, som varnamnet på Hamburg-konferansen om DU.Men det er ikkje nødvendig å bruke slikeargument i kampen mot uranvåpen. ICBUW er veldigklare på at det vi veit sikkert om desse våpna er meirenn nok til å krevje eit forbod no. Konklusjonen måbli at det er viktig å støtte ICBUW sitt arbeid på allemåtar. Dette er ein kampanje som arbeider seriøstog målretta. Vitskapskomiteen passar nøye på atny forsking på dette området blir vurdert og at alleargument som blir brukte er kvalitetssikra og sanne.Vi har ei god sak og treng ikkje å overdrive ved å66