Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

nonnen Rosalie fått anfektelser. Kan det være riktigå hemmeligholde slike funn? Er det ikke urimelig atde overvektige menneskene i dette området skullebli offer for slankemiddelselgere som insisterte påat det utelukkende var deres egne spisevaner somskapte fedmen? Hva med de andre virkningene avstrålingen? Hun tar spørsmålet opp med Vår Herre.Noe annet kan hun vel ikke ventes å gjøre, katolsknonne som hun er. Og Gud svarer henne: ”Bare gjørdet”, sier Gud. ”Fortell folket hvordan det er”. Og sågjør hun det.Prognose for en radioaktiv jordHovedtittelen på Rosalie Bertells første boker: No Immediate Danger, Prognosis for a RadioactiveEarth. (1) Der forteller hun om hva atomkraft,atomavfall, stråling fra atombombetesting ogresultater av ulykker fører til. Verken Tsjernobyl ellerThree Mile Island har ført til skader eller helseriskerav noe særlig betydning, hevdes det. Egentligikke så farlig, ingen umiddelbar fare, sa norskestrålemyndigheter som påsto at det neppe var merenn 30 mennesker som hadde omkommet av direktestråleskader etter ulykken i Tsjernobyl. Men Rosalieskrev sin bok i 1985, året før Tsjernobylulykken. Påmange måter ble den profetisk.Radioaktiv stråling og dens biologiske virkninger.No Immediate Danger har fire deler. Første delhandler om biologiske virkninger av kjernefysiskstråling. Det andre handler om militær og sivilatomteknologi, og det tredje om det hun kaller ”Thecover-ups”(myndighetenes og atomindustriensbortforklaringer og fornektelser). I dette kapitletbehandler hun også ”Disillution”– hvordan vi blirforledet til å tro noe annet enn det faglige rapporterunderstreker. Det er først i det fjerde og siste kapitlethun gir oss håp. Her skriver hun om nettopp –”The Awakening”, ”En tid for blomstring”. Vi skal sehvordan hun holder motet oppe hos oss gjennom altdet kritiske arbeidet hun har gjort og gjennom dethun også senere gjennomfører.Det første kapitlet er omfattende. Det handlerom alt fra fisjonsprosessen og dens konsekvensertil radioaktive partikler, den levende cellen og ompartiklenes gjennomboringskraft. Hun tar opphvordan en måler radioaktiv stråling, hvilken virkningden har på arvestoffet og de ulike tillatte nivåer forbestråling. Hvordan skal helse måles hvis vi tar somutgangspunkt hvordan leger og helsepersonell gjørdet?Lett er det ikke. Da Linus Pauling fikk Nobelsfredspris i 1962, var det en tildeling de militære ogkonservative krefter i Norge ble sterkt forarget over.Pauling hevdet at de atomvåpenprøvene som haddefunnet sted i USA inntil da ville gi minst 200 000 flerekrefttilfeller. Hvordan skulle det måles? Nå som kreftble framkalt av så mange årsaker? Fra tobakksrøykingtil kjemikalier?For egentlig er jo radioaktiv stråling så nyttig!!Bruker vi ikke stråling både for å kurere kreft og åholde frukt og grønnsaker friske slik at de ikke råtnerfør etter flere måneder?Her i Norge hadde vi en miljøkyndig forsker,professor Georg Høyer, som hevdet og ble tilbørligmistrodd for det, at en burde skrape av et jordlag påminst 15 centimeter i en omkrets med radius på 4mil rundt atomkraftverket i Tsjernobyl for å unngåat befolkningen fikk radioaktive partikler i kroppengjennom grønnsaker og andre matvarer.I 2001 besøkte en pedagog fra Ukraina detnorske Kvinneuniversitetet på Løten. Hun fortalte atdet viktigste lærere hadde å gjøre i hennes land var åholde barn inne i husene. Dessuten var ca halvpartenav alle barn syke, sa hun.Denne opplysningen førte til at de norskeseminardeltakerne gjorde et hederlig forsøk på åfå norske kommuner til å ta i mot grupper av barnom sommeren, slik at de kunne rehabiliteres. SørogNord-Fron og Ringebu hadde gjort det og kunnefortelle om hvor stor helseeffekt disse oppholdenehadde hatt på barna. De regnet med at barnaslivslengde hadde blitt økt fordi de hadde blitt tatt utav sitt forurensede hjemmemiljø en tid.I andre land har det vært omfattende tiltak,etter Tsjernobylulykken bl.a. i Italia. Vi som kontaktetnorske myndigheter mislyktes. I vår naivitet gjordevi forsøk på å få hjelp fra Kommuneforbundet (nåFagforbundet) til å kontakte og mobilisere norskekommuner. Men fagforeningene fikk aldri tid tiloss, og vi fikk heller ikke medlemmer i foreningenPsykologer for Fred til å ”tenne” på tiltaket.Fagforbundet bevilget til slutt 30 000 kroner til enav initiativtakerne, professor Eva Nordland, sommed disse små midler reiste til Ukraina og planla 5turer for barna til områder i deres eget land som varmindre strålerammet.Militær og sivil atomteknologiAnnet avsnitt i boka handler om hvem som erde praktiske utøvere og deres ofre.Bertell tar opp en av sakene om foreldre somer blitt eksponert.Historien gjelder Ted Lombard i USA som i1944 forlot sin kone og deres lille sønn for å ”gjøreverden tryggere gjennom demokratiet.” Han blestasjonert i Los Alamos, New Mexico med ansvar forå frakte uran og plutonium. Av og til arbeidet hanogså med radioaktivt materiale uten hansker, utenbeskyttelsesdrakt og uten å vite om hvor farlig detvar. Mens Ted fremdeles var i Los Alamos fikk hanmageproblemer, infeksjon i beina og forandringeri øynene. Da han sluttet i jobben fikk han høre athan var steril, noe som ikke stemte siden han senerefikk 4 barn. Det første, en datter, manglet spesielleantistoffer og enzymer, utviklet nevro-muskulære128