Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

at produksjon av brensel til atomkraftverk ikke varaktuelt i Norge. Men hun pekte på at utvinning avthorium ville forårsake enorme naturinngrep. Av etttonn malm ville en ikke få ut mer enn 1-4 kg thorium,ifølge tidligere utredninger. (9)Innbyggerne opprettet Informasjonskomiteenfor Fensfeltet i 1979. Arne Johan Gjermundsenvar en drivende kraft i dette arbeidet. Han og deøvrige i Informasjonskomiteen advarte mot storemiljøødeleggelser og helsefarlige arbeidsplasser isitt lokalmiljø.Informasjonskomiteen arrangerte et møte påUlefoss i november 1980 med tre hovedinnlegg; avbergingeniør Chr. Lysholm (Geoteam), sivilingeniørErling Stranden (Statens institutt for strålehygiene)og biolog Edel Havin Beukes (Ski videregåendeskole). To temaer ble diskutert: Hva slags former forgruvedrift er aktuelle og hvilke følger vil dette fåmed hensyn til radioaktivitet?Lysholm antok at omfanget på en gruvedriftville være på ca. 300.000 tonn malm pr. år. Detteville kreve store anlegg for bearbeiding av malmen,et åpent dagbrudd og et areal på et par km 2 , etoppredningsområde, basseng for flytende avfall ogdeponeringssted for fast avfall.Spesielt ville deponering av avfallet væreproblematisk, da stoffene konsentreres opp vedutluting og vaskeprosesser. Store mengder slammå lagres i basseng, slik at partiklene kan synkeog avleires på bunnen. Ved tidligere gruvedrift blefast avfall bare dumpet i Norsjø og dette er heltuakseptabelt Man kan fylle det i gruvegangeneetter hvert eller lagre det i det fri i store hauger.Men haugene må dekkes og tettes for å unngåstråling , og det må ikke forekomme lekkasjer slikat grunnvannet blir forurenset. Begge metoder ervanskelig å gjennomføre tilfredstillende.Stranden nevnte at bakgrunnstrålingen påFen ligger 10 ganger høyere enn ellers i Norge pgade store thoriumforekomstene. Ved gruvedrift vilarbeiderne bli spesielt utsatt for stråling og deter grenseverdier for hva som kan tillates i jobbsammenheng.Beukes tok opp både hvilke økonomiskeinteresser som sto bak gruvedriften og gjennomgikkhelsevirkningene av virkningene av ioniserendestråling. Anne Lise Børresen fra Institutt for medisinskgenetikk gikk nærmere inn på hvordan stråling førertil mutasjoner. Det kan ta flere generasjoner før manvirkelig merker slike arveforandringer og da er detaltfor seintProf. Ivan Rosenqvist fra geologisk institutt UiO,uttrykte frykt for atomopprustningen og bekreftetat det er forholdsvis enkelt å lage atombomber avthorium.Fenco hevdet at thorium var et biprodukt ogat det var sjeldne jordmetaller de ville ha tak i. Debagatelliserte strålingsfaren. Forøvrig hadde flere avFENCO sine representanter meldt avbud til møtet.Informasjonskomiteen hadde en omfattendeog interessant korrespondanse med Statensforurensningstilsyn og A/S FENCO for å få stoppetplanen til FENCO og lyktes foreløpig med dette.Men de siste årene har det vært gjort nyefremstøt for å starte gruvedrift i Fensfeltet.En ny informasjonskomite ble dannet påUlefoss i 2009, den bygger på den gamle komiteen fra1979. Ulefossingene ville ha fakta på bordet både nårdet gjelder utvinning av thorium og andre metallerog om kreftfaren for innbyggerne rundt Fensfeltet.Tormod Halvorsen fra den gamle komiteen ogLiv Namløs er ildsjeler i arbeidet. Deres viktigstevåpen var som før: Kanalisere lokalt engasjement, lage informasjonsmateriell, arrangere møter, få tilavisartikler, ha korrespondanse med berørte organer.Aksjonen for å stoppe gruvedrift i Fensfeltet påUlefoss er i dag hele 30 år gammel. De senere årenehar det vært en viss interesse for thoriumbaserteatomreaktorer og det finnes selskapsinteresser somønsker utvinning av thorium, mens andre ønsker åta ut niob, scandium og sjeldne jordmetaller i dettefeltet.Motstand mot atomkraft i SverigeSverige har i dag tre atomkraftverk, medtilsammen ti atomreaktorer.Motstanderne mot atomkraft organiserteseg først som Folkkampanjen mot atomkraft(1978), så Folkkampanjen mot kärnkraft (1979)foran Folkeavstemningen i 1980. Navnet ble endrettil Folkkampanjen mot kjärnkraft og kjärnvapeni 1986. Nå arbeider den først og fremst motatomvåpen og sammen med miljøbevegelsensatomavfallsekretariat med atomavfallspørsmål,sikkerheten ved atomkraftverk og utslipp tilØstersjøen.I Sverige kom de borgerlige partiene til maktenhøsten 1976. De borgerliges valgseier var ikke minstet resultat av velgernes motstand mot atomkraft.Noen få uker etter valget viste det seg imidlertidat velgerne hadde blitt ført bak lyset. Den nyeregjeringen var ikke villig til å stanse den påbegynteutbyggingen av atomkraft i Sverige.I 2010, før Fukushima, åpnet Riksdagen forat nye atomreaktorer kunne bygges og det er ogsåsnakk om å åpne en av de to reaktoren av de to somble nedlagt i Barsebäck. Arbeidet mot atomkraft erderfor i gang for fullt igjen.Sverige hadde mange lokale aksjoner motaktiviteter knyttet til atomindustrien. Jeg har værtmed på to av dem og velger disse som eksempler påmotstanden.Rädda Kynnefjäll-aksjonenSverige hadde folkeavstemning om kjernekraft23. mars 1980. Det var tre alternativer: klart nei, klart119