Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

vært med ved atomprøvesprengninger, men dettearbeidet var vanskelig å tolke.I fjor ble det imidlertidpublisert en metodisk sterk undersøkelse avmarinesoldater fra New Zealand (10).Soldater fra New Zealand deltok nemlig påstøtteskip for værvarsling og redningstjeneste vedStorbritannias atomprøvespregninger i 1957-58 vedJuleøyene i Stillehavet.Pearce og medarbeidere ved Samfunnsmedisinskavdeling ved Universitetet i Wellington harunder søkt kreftmortalitet og insidens av kreft hosde 528 soldatene som deltok i atomprøvene. Somkontrollgruppe har de 1504 andre New Zealandskemarinesoldater i tjeneste andre steder på sammetid. Gruppene var like i alder, røyevaner, andeloffiserer, innkallingsår, dimitteringsår, tjenestetid,oppfølgingstid m.vEtter 30 år var 70 døde, mot 179 i kontrollgruppen.Men 7 av de 70 døde fra Juleøyene, vardøde av hæmatologisk kreft med en relativ risikopå 3,25. Relativ dødsrisiko for leukemi var 5, 58.Maaterialet er lite og tallene små, men risikoverdienestatistisk signifikante.Likevel – heller ikke her passet funnene medden eksterne bestrålingen som var målt. Forfatternepeker på at soldatene i tillegg kan ha fått internestråledoser. De kan ha pustet inn nedfallspartiklereller fått dem i seg med mat eller drikkevann. Skipenehadde besøkt Juleøyene etter sprengningene. Dervar trolig næringskjedene blitt forurenset av nedfall,men mulig intern strålebelastning var ikke blittregistert.II. Bombenedfall.Ioniserende stråling fra radionuklider.Bombenedfall inneholder en blanding avmange forskjellige radioaktive stoffer (radionuklider)som alle har den egenskap at det spontant skjerdesintegrasjon (kjernehenfall) av ett og ett atom istoffet. Hver gang dette skjer, blir det avgitt energii form av ioniserende stråling. Energien kan avgissom gammastråling, som betapartikler eller somalfapartikler. Disse forskjellige stråletypene harulike fysiske egenskaper og avsetter sin energi påforskjellig måte i biologisk materiale.Hver enkelt radionuklide har sitt særpregnår det gjelder hva slags stråling den sender ut.Cesium-137 avgis f.eks. både gammastråler ogbetapartikler, mens Strontium-90 bare senderut betapartikler. Plutonium gir alfapartikler oggammastråling. Måling av alfa- og betastråling erlangt mer komplisert enn måling av gammastråling.Vanligvis blir bare gammastrålingen målt. Fra USA’sStillehavsprøver ved Bikini i 1946 var det rapportertom nedfall med 50-100 ganger så mye bestrålingsom gammastråling, ja enkelte steder 1000 gangermer (11). Og nedfallspartikler som pustes inn ellertas opp fra tarmen og lagres i kroppen, resultereri meget høyere organdoser over tid enn det sommåles.Nedfallets sammensetning og fordeling.Nedfall fra kjernefysiske bombeeksplosjonervarierer i mengde, i nuklidsammensetning og ifysikalsk-kjemisk form, avhengig av bl.a. bombetypen,dens styrke og høyden den sprenges i.Store, høye eksplosjoner bringer det meste av detradioaktive materialet opp i stratosfæren hvor detkan holde seg i 1-5 år (12). Ved mindre eksplosjonergår det meste til troposfæren og kan derfra nåjorden etter timer, dager eller uker. Eksplosjoner nærbakken gir utstrakt forurensning med tidlig nedfall(13). Rundt regnet halvparten av nedfallet fra enatombombe vil komme tilbake til jorden i løpet avde første 24 timene som såkalt ”lokalt” nedfall (14).Mye av dette forblir nær eksplosjonsstedet, mendet tidlige nedfallets geografiske fordeling blirsterkt påvirket av variasjoner i vindretninger ognedbør.Vindhastigheten varierer i ulike høyder ogvindretninger skifter.Ved fisjon dannes flere hundre ulike radionuklider,(15) hver med sine spesifikke fysiske ogkjemiske egenskaper. Mange av dem er så kortlivete- med halveringstider på sekunder og minutter - atde ikke lenger er påviselige når nedfallet når tilbaketil jorden. Andre har halveringstider på timer ellerdøgn og vil bare forekomme i tidlig nedfall, detgjelder f.eks. flere jod-isotoper. Andre igjen harårelange halveringstider som Cesium-134 med fire år.Cesium-137 og Strontium-90 med omkring tretti åreller Plutonium-239 med ca. 24 000 års halveringstid.Langlivete radionuklider vil i stor grad fordele seg inedfallet avhengig av sin fysikalsk-kjemiske tilstandsom igjen kan avhenge av f.eks. temperaturforløpetunder eksplosjonen. Isotoper fra uran, plutonium ogandre transuraner kan bidra til opptil 40 prosent avden totale radioaktiviteten i bombenedfall i tidenfra 20 timer til 2 uker etter detonasjonen. Mye avaktiviteten skyldes alfastråling. Alfastråling blirikke adekvat målt ved registrering av nedfall fraatomvåpenprøver i Nevada i 1950-60 årene (11).Intern alfastråling fra inkorporete radioaktivestoffer anslås å gi 20ganger mer skade pr. energimengdeenn gamma og betastråling (16).Variasjonene blir altså meget store når detgjelder hva slags nedfall som havner hvor og når.Nedfallspartiklene fysikalsk-kjemiske form har igjenstor betydning for radionuklidenes omsetning i detøkologiske kretsløpet og dermed for deres virkningerpå helse og miljø.Jod-isotoper og opptak i thyreoidea.Stråling fra radioaktive stoffer kan ikke barelegge grunnlag for senere kreft, men kan ogsåpåvirke barns vekst og utvikling - både i fosterlivet21