Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

α-stråling er positivt ladde partikler som sendes ut fra kjernen i form av to protoner og to nøytroner (heliumkjerner).De har stor energi, men rekkevidden er bare noen cm og strålingen stoppes for eksempel av et papirark. Deter først når vi får stoffer som sender ut α-stråling i direkte i kontakt med kroppen, på huden eller inn gjennom pust ellermat, at strålingen kan skade. Blodet vil kunne frakte stoffene fra lungene eller fordøyelseskanalen ut til ulike organer.Ved utsendelse av α-stråling reduseres atomnummeret med 2, det betyr at vi får et nytt grunnstoff, som vist i vedlegg2.β-stråling er negativt ladde partikler som sendes ut fra kjernen i form av elektroner. Et elektron dannes når etnøytron i kjernen omdannes til et proton. Atomnummeret øker med 1 og vi får altså et nytt grunnstoff, se vedlegg 2.Strålingen har noe mindre energi, men lengre rekkevidde enn α-strålingen, ca. 20 cm. Den stoppes av glass, metalleller betong.γ-stråling er elektromagnetisk stråling. Den har lang rekkevidde og stor gjennomtrengings–evne. Det må tykkbetong eller bly til for å stoppe den. γ-strålingen er den radioaktive strålingen som er enklest å måle.Hver av de radioaktive isotopene sender ut stråling med sine spesielle energier. Det betyr at når en måler energifordelingeni strålingen fra et radioaktivt stoff, kan en bestemme hvilken isotop eventuelt blanding av isotoperen har med å gjøre.Hver av de radioaktive isotopene har dessuten sin spesielle fysiske halveringstid, t 1/2. Det er den tiden det tartil halvparten av de radioaktive kjernene er omdannet. For Cs-134 er halveringstiden 2,4 år, for Cs-137 ca. 30 år. I-131har halveringstid på 8 døgn. Og Sr-89 og Sr-90 henholdsvis har halveringstider på 50 dager og 28 år. Det betyr at deulike radioaktive isotopene vil finnes igjen i naturen i ulik langt tid f. eks. etter en ulykke som den i Tsjernobyl.Biologisk halveringstid er den tiden det tar før halvparten av en radioaktive isotop er skilt ut fra et organ elleren levende organisme.Økologisk halveringstid er den tiden det tar til halvparten av et radioaktivt stoff er forsvunnet ut av et økosystem,det vil si ikke lenger er tilgjengelig for planter eller dyr som lever der.Aktiviteten til en radioaktiv isotop, hvor raskt nedbrytingen er, måles i becquerel, Bq. Dette står for kjerneomvandlingerper sekund. 1 Bq er 1 kjerneomvandling per sekund. For faste stoffer gis aktiviteten per kilogram, Bq/kg,for flytende stoffer per liter, Bq/l, og for gasser per kubikkmeter, Bq/m 3 .Stråledose gir den energien (målt i joule, J) som absorberes per kilogram av det materialet som blir bestråltog måles i gray, Gy. 1Gy = 1J/kg.Biologiske stråledose måles i sievert, Sv. Enheten gir den effekten strålingen har avhengig av hvilken strålingstypesom virker. 1 Sv = 1 Gy • Wr, der Wr står for vektfaktor som har ulik verdi for ulik type stråling. Mest vanlig brukesenheten mSv, millisievert.Gjennomsnittlig stråledose til den norske befolkningen per år er 2,5 mSv. Akseptabel tilleggsdose er 1 mSvper år.Det er forskjell på om en blir utsatt for ytre stråling, eller om de radioaktive isotopene kommer inn i kroppenog avgir sin stråling til ulike organ der. Derfor er begrepet stråledose noe vanskelig å forholde seg til og stråledosenblir også vanskelig å beregne eksakt.Tidligere målet en aktivitet for radioaktive isotoper i curie, Ci.1 Ci = 3,7 x10 10 Bq, dvs. 3,7 x 10000000000 BqUtfyllende opplysninger kan f.eks. finnes på Statens stråleverns hjemmesider http://www.nrpa.no/139