Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

• skaffe tilleggsføde til verdens 900 millionersom var underernært,• bidra med helsetilbud for 1.000 millioner avverdens fattigste folk.Som vi vet var dette like langt fra prioriteringentil verdens statsoverhoder og makthavere dengang som det er i dag. Da Sivard skrev sine årbøker,i 1970-80-åra, og fram til i dag har befolkningenøkt, og avskoging, havdumping og overfiske, samtradioaktive utslipp foregår for fullt.SolskinnshistorienDr. Bertell avslutter med to solskinnshistorier.Den ene er om arbeidet med å få forbudt landminer.Dette er våpen som først og fremst rammersivilbefolkningen. Fjerning av landminer er vanskelig,går sakte og er nervepirrende. En 21-åring fraKanada, Greg Ainley, har fortalt hvordan det foregår.”Hvis gresset er høyt må vi bruke mye tid.Vanligvis er det ei mine hver 10. meter omtrent.Vi ligger på magen på jorda med hendene utstraktforan oss og føler oss sakte og varsomt fram. Det gjørat vi kan identifisere enhver unaturlig form som kanvære en mine. Hvis vi finner en mine må vi først draden ut med et langt tau fra en posisjon langt unna,f.eks bak et større kjøretøy, slik at vi er i sikkerhethvis den skulle eksplodere. Så drar vi. Da vil minenvanligvis detonere. Hvis ikke, må vi må gå dit oggjøre jobben vår.”I 1993 ble 80 000 miner fjernet på denneomstendelige måten. I det samme året ble 2,5millioner landminer lagt ut. Det er i dette saksområdetJody Williams arbeidet og det var for dette arbeidethun og den internasjonale landminekampanjen bletildelt Nobels fredspris i 1997.Den andre solskinnshistorien gjelder denmåten Bertell ser at kvinner arbeider for en sunnøkonomi og for nye helsekrav og miljøkrav tilmyndigheter og FN. Vi har allerede nevnt BarbaraWard og Ruth Sivard. I virkeligheten dukker det islutten av det 20. århundre opp stadig nye forskere,særlig mange kvinner, som faktisk symbolisererat det som Einstein sa i sin fortvilelse kan bli gjorttil skamme: at sprengningen av atomet haddeforandret alt, unntatt menneskenes tenkemåte.I 80-årene organiserer kvinner seg iegne grupper for fred, som Maya-mødrene,kvinnene i Greenham Common og de storefredsmarsjene i 80-årene. Dessuten fostrer bådeMenneskerettighetsmarsjen til Israel/Palestina julen2005,øko-feminister og forskere som Maria Miesog Vandana Shiva nytenkning. I Shivas bok TheViolence of the Green Revolution (9) forklarer hunat krigshandlingene mellom India og Pakistani Kashmir skyldes påbudet om å bruke hybridesåkorn, ikke religiøse motsetninger. Utredningerom behovet for vann, eller vannmangel brukt avIsrael for å fattiggjøre og vanskeliggjøre palestinskjordbruk er et annet eksempel. Carolyn Merchantsbok The Death of Nature (10) omhandler bådeøkonomi og feminisme og hvordan disse områdeneer blitt motarbeidet i vitenskap og handel av FrancesBacons grunnleggende filosofi. Hans tankegang erkvinne- og miljøfiendtlig. Rachel Carson ”tenkte galt”,hevdet man da hun la grunnlaget for vår kunnskapom økologi. (11) Hun døde av kreft, utskjelt, ensomog fattig i 1964 med et institutt som var bankerott,men hennes påvisning av sammenhengen i naturenlever videre.Da Wangari Maathai fikk Nobels Fredspris i2004 hadde komiteen annammet at motarbeidelse avforørkning i Kenya kanskje kunne ha et fredsformål.Men menn organisert i formell fredsforskning, som påmange måter har stått for telling av våpen og har storinnsikt i de sikkerhetssystemene de avslører, kritisertedenne utdelingen. De hadde, med tilsvarendetenkning som sine motstanderes militære ledelser,ikke beveget seg ut av våpensmiene. Trusselsogkrigstenkningens Clausewitz og Kahn var/erfremdeles deres klassikere, mens Gandhi og MartinLuther King ofte framstår som noen romantiskedrømmere. Interessant i denne forbindelse er det atGandhi sier at hans store saltmarsj ikke kunne blittgjennomført uten kvinnene, og i 1936 skriver han athvis freden noensinne skal komme til Europa må detskje gjennom ikke-voldelig motstand fra kvinnene.Også når det gjelder vår ødeleggendeøkonomiske forståelse og praksis, fra de storemultinasjonale selskapers rasering av råvarer tilsåkalte ”nytenkende” økonomers lansering avgjeldssletting og en Tobin-skatt, finnes det fra kvinneralternativ tenkning om verdiskaping og alternativeøkonomiske modeller. De avviser usynliggjøringenav kvinners verdiskapning i ulønnet produksjon(også kalt reproduksjon) i husholdningene, iutviklingslandene så vel som i vår del av verden.Mange feministiske økonomer tar avstand fra atnaturresurser oppfattes som uten økonomisk verdifør de er blitt forbrukt eller ødelagt.Rosalie Bertells analyse av sikkerhetsbegrepetstår da også i skarp kontrast til den sikkerhetstenkningog militære praksis som utelukkende blir tuftet påslagordet: ”Hvis du vil ha fred så rust opp for krig”.Hennes livsverk er mer å betrakte som en gave, slikdet behandles teoretisk og filosofisk av forfatterinnenGenevieve Vaughan i boka: For-Giving (12) og ikkeminst av den australske økonomiprofessoren MarilynWaring i boka med den norske tittel Hvis kvinnenefikk telle. (13)Miljøet, hensynet til urfolk og deres legitime kravI teksten hittil har vi nevnt en del av detemaer som opplysningsarbeidet fra de mangevideoopptakene skulle omfatte. De er nestenalle de samme som Dr. Bertell gjennomgikk i133