12.07.2015 Views

Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Fig. 2 Beite-ull-analyser Røros kommune 19882 ukers nedfôring. RADiOS gjennomførte dissebeitekartleggingene i tre år. Slik kartlegging ut fra uller en relativ kartlegging, dvs. at den sier noe om hvordet er verst og best. Nivået mellom ulike områder bleregistrert, men vi kunne ikke si noe om mengden avradioaktive stoffer i kjøttet fra sauene. Vi gjorde noensammenhørende analyser mellom kjøtt og ull, mendet var et meget krevende arbeid som strandet påfinansiering.Nedfôring vil si at sauen i vårt tilfelle måttebeite hjemme på innmark der graset og rapsenhadde svært lite innhold av radioaktive stoffer. Vihadde nedfôring ett år til på gården vår, men så bledet frisone også hos oss. Andre steder i landet har dettatt lengre tid, og som det går fram av innledningentil denne artikkelen, har strålevernmyndighetenefortsatt et overvåkingsprogram. Utvalgte buskaperi de mest belastede områdene blir målt fire gangeri løpet av beitesesongen og dette danner grunnlagfor måling av levende dyr i de berørte kommunene.Slik kan myndighetene fastlegge hvilke kommunersom skal være tiltakssoner, hvilke som skal væreobservasjonssoner og hvilke som skal være frisoner.Resultatene kan gi at det innenfor en kommune blirulike soner.Myndighetene kom relativt raskt med tiltaksgrenserfor hvor mye radioaktivt cesium det kunnevære i matvarer, noe jeg vil komme tilbake til senere.Holder vi oss i første omgang til sau, viser detfølgende hvor omfattende virkningene har vært iNorge i årene etter ulykken:Den første høsten hadde myndighetene ikkeoversikt og saukjøtt fra 35 forbudssoner ble holdttilbake. I januar 1987 ble 2 800 tonn kassert. Etterneste beitesesong ble bare lite saukjøtt kassert,da en etter hvert fikk erfaringer med ulike typernedfôringstiltak. Forskning, utprøving og erfaringgjorde at det ikke lenger ble nødvendig å kasserekjøtt og nedfôringstiden kunne også reduseresmange steder, ved at tiltak ble satt i verk ute i berørtebeiteområder. I alt er omkring 2 mill. sau nedfôretsiden 1986. Det har kostet Staten ca. 250 mill. kr.Hva det totalt har kostet saubøndene i merarbeidog penger er det ingen som har full oversikt over.Mange har måttet hente hjem sauene sine langttidligere enn normalt. Sau som ikke har kunnet værtlevert direkte til slakteriet, men måtte nedfôres først,har spist av det fôret som skulle være vinterfôr forde sauene som skulle leve videre til neste år. Enkelteområder hadde 12 ukers nedfôringstid på det meste.Det betydde at vinteren kunne komme før sauene oglammene var klar for levering til slakteriet, og ikke allehadde plass til å sette dem inn. Å ha slaktemodne lamgående på fôring i lang tid, reduserer også kvalitetenpå kjøttet og dermed prisen bonden får for slaktetsitt. Selv om det blir gitt nedfôringstilskudd, hardet likevel betydd mye økonomisk for den enkelte.I 2006 var det 6 kommuner som hadde buskapermed 8 ukers nedfôring. I alt 37 kommuner fordeltpå 6 fylker hadde nedfôring i 2006, mens det i 2007så ut til at ingen skulle få lengre nedfôringstid enn 6uker. I 2009 var det rekordmange sauer som måttenedfôres. TV2 meldte 13.10.09 at bare i Oppland vardet 28 000 sau på nedfôring. Mange 8 uker.Hvorfor er radioaktivt nedfall problem for dyr somgår på utmarksbeite?Det radioaktive nedfallet kunne jo ikke sehvor gjerdene gikk? I utmark er det ofte lite av endel viktige næringsstoffer. På innmark gjødslervi for å sørge for at plantene har tilgang på noknæringsstoffene i jorda. I utmark går det ikke an ågjødsle.Kalium og kalsium er blant de viktige næringsstoffeneplanter trenger. Grunnstoffet kalium hørertil i samme hovedgruppe som grunnstoffet cesium.Grunnstoffer som står i samme gruppe lignerhverandre kjemisk. Det betyr at dersom det i jordafinnes tilgjengelig cesium, så forsyner planteneseg av dette når det ikke er nok kalium. Tilsvarendegjelder for grunnstoffet kalsium som vi finner i kalk.På innmark kalker vi jorda med jevne mellomrom,i utmark kan det ofte være kalkfattig. Grunnstoffetstrontium hører til samme gruppe som kalsium.Dermed vil plantene kunne ta opp strontium somerstatning for kalsium. Og når vi vet at kalsium erviktig både for benbygging og transport i cellene,skjønner vi hvorfor myndighetene er spesielt opptattav mengden strontium. Heldigvis var var mengdenstrontium beskjeden i forhold til mengden cesium inedfallet etter Tsjernobylulykken.Til å begynne med lå nedfallet fritt på toppen37

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!