Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

Et offisielt samarbeidsprogram mellom Norge ogJugoslavia på Kjeller gjaldt spesielt utvinning avplutonium. I et brev til Gunnar Randers i desember1953 skrev Stevan Dedijer, en av Jugoslavias mestsentrale atomforskere: ”Det vil være nyttig for beggelands institusjoner om vi kunne rette vår forskninginn på arbeid rundt bestrålt brensel; spesieltproduksjon av plutonium og andre fisjonsprodukter.”Randers’ svar var positivt. Da den formellesamarbeidsavtalen mellom Institutt for Atomenergipå Kjeller og Jugoslavia ble undertegnet i 1962, varplutoniumkjemi et av de viktigste punktene i avtalen.Høsten 1962 var arbeidet med forprosjektetferdig – og jugoslavene fikk overlevert tegninger ogspesifikasjoner for en plutoniumfabrikk. Den norskerapporten skulle inneholde hovedspesifikasjoner forfabrikken, det nødvendige utstyret og bygningene. Itillegg skulle Noratom evaluere ulike plasseringer avplutoniumfabrikken. Den jugoslaviske atom energikommisjonenbetalte ca. en halv million kroner - cafem millioner kroner etter pengeverdien i 2011 - fordet norske konsulentoppdraget.sammenheng har jeg begrenset meg til noen glimtfra samarbeidet med Jugoslavia, India, Israel ogSverige og bruker endel stoff fra NRK’s Brennpunktprogrammeri januar 2001 og 2005. (10) og (11)JUGOSLAVIADet daværende Jugoslavia skaffet segatomvåpenprogram i hemmelighet fram til 1987.De brukte den norske åpenheten om atomteknologitil å skaffe seg kunnskap om dette. Jugoslavia varblant de landene som hadde tettest samarbeidmed det norske atommiljøet. Allerede I 1953 bledet inngått et samarbeid mellom Jugoslavia ogNorge om fremstilling av plutonium. Det norskefirmaet Noratom leverte i 1962 en plan for en størreplutoniumfabrikk i Jugoslavia. Anlegget var planlagtbygget på Vincha-instituttet utenfor Beograd. Detteinstituttet drev omfattende atomvåpenforskning.I 1953 bestilte Jugoslavia 10 tonn tungtvannav Norsk Hydro og norske myndigheter godkjentesalget. Men tungtvannskjøpet ble imidlertid stansetav jugoslavene selv, fordi de fikk tak i billigeretungtvann fra Sovjetunionen. Norge eksporterte 10gram rent plutonium av våpenkvalitet til Jugoslavia i1966. I en lengre periode hadde Jugoslavia en formellsamarbeidsavtale med Institutt for Atomenergipå Kjeller. Et stort antall jugoslaviske atomforskerehar hatt lange studieopphold i Norge. Mange avdisse fikk senere sentrale posisjoner i Jugoslaviasatommiljøer. Flere har også hatt nøkkelstillinger i dethemmelige jugoslaviske atomvåpenprogrammet.INDIAIndia startet sin atomforskning allerede i 1944,tre år før landet ble selvstendig, og bestemte seg forå produsere atomvåpen omkring 1950.Primus motorvar dr. Homi Bhabha, som Gunnar Randers kjente fraUSA-oppholdene sine. Homi Bhabha var også en godvenn av landets første statsminister Javaharlal Nehru.Handel med tungtvann.Norge spilte en viktig rolle i Indiasatomvåpenproduksjon. Dette gjaldt både Indiastungtvannstilgang og teknikk, og virksomhetfor å gjøre dem kjent med hvordan plutoniumkunne utvinnes fra brukte brenselsstaver til bruk iatomvåpen.Norge og India var allerede i 1952 i seriøseforhandlinger om salg av mellom seks og ti tonntungtvann – nok til å drive en atomreaktor. Norskemyndigheter var da svært velvillig innstilt til å selgedet sensitive atommaterialet til inderne.25. september hadde Bhabha og den indiskeindustriministeren dr. Bhatnagar et møte medhandelsminister Erik Brofoss og direktør BjarneEriksen i Norsk Hydro. Brofoss forsikret de prominenteindiske gjestene om at den norske regjeringenvar velvillig innstilt til å selge tungtvann til India.Det samme var Norsk Hydro – men leveransenekunne ikke starte før i 1958. Årsaken var at Hydrohadde solgt alt tungtvann de kunne produsere denærmeste tre-fire årene til Storbritannia, Frankrikeog Nederland.Hydro-direktøren hadde imidlertid et oppsiktsvekkendeforslag til Bhabha og Bhatnagar: Hvis Indiakunne betale for å bygge ut tungtvannsfabrikken påRjukan, ville kapasitetsproblemene bli løst, og India105