Dessuten har lungelidelser av annen art enn kreftbegynt å nærme seg lungekreften i betydning somdødsårsak. (14)J. Seve og medarbeidere har gjort lignendestudier i Tsjekkoslovakia hvor en noe større gruppearbeidere i urangruver også er fulgt gjennom årtier.Den tsjekkiske undersøkelsen har grundigere målingerav radioaktiviteten i gruveluften enn den amerikanske,og et tsjekkisk arbeid fra 1976 viser forhøyetlungekreftrisiko også ved slike strålebelastninger somligger i nærheten av det som var tillatt i USA i 1978. (15)Nye erfaringer om senvirkning av lave stråledoserDette tsjekkiske arbeidet viser også en oppsiktsvekkendeforskjell i arbeidernes stråle ømfintlighet,avhengig av deres alder. Hos arbeidere som haddevært i 20- eller 30-årsalder da de begynte arbeideti urangruvene, viste kreftrisikoen seg, som ventet,å være større hos dem som hadde vært utsatt forhøyere oppsamlete stråledoser enn hos dem somhadde vært utsatt for lavere. Hos de arbeidernederimot som hadde vært over 40 år da de tok tilmed gruvearbeid, var forholdet annerledes. For detførste frembød de økt krefthyppighet etter slike laveoppsamlete stråledoser som ikke syntes å affisere deyngre arbeidernes krefthyppighet. Dessuten fant manhos disse eldre arbeiderne at krefthyppigheten varstørre ved lave enn ved høye oppsamlete stråledoser.Dette paradoksale funnet antyder at lave stråledoseri visse sammenhenger oftere kan gi kreft enn høyestråledoser og at ”eldre” menn (over 40 år) kan væremer stråleømfintlige enn yngre. Og nettopp dettegår frem av den store Hanfordundersøkelsen somStewart, Mancuso og Kneale la frem i 1977 og 1978.Den gjelder arbeidere i et plutoniumverk. Totalt visteHanfordstudien 10 ganger høyere kreftrisiko enn mantidligere hadde antatt. Andre arbeider fra de sisteårene peker i samme retning, at lave, til nå tillattestråledoser, kan være farligere enn før antatt, bådenår det gjelder kreft og kromosomskader, og at vissegrupper i befolkningen er mer sårbare enn andre (16).At fostre er mer utsatt enn voksne, vet vel de flestenå, selv om det gikk 10 år før kritikken stilnet motAlice Stewarts banebrytende arbeid i 1958 om øktkreftrisiko hos barn hvis mødre var røntgenundersøktunder svangerskapet. Denne gangen går uenighetenom tolkningen av funnene helt inn i det amerikanskevitenskapsakademis komité for biologisk effekt avjoniserende stråling (BEIR-komiteen). (17)Amerikanske barneleger har trukket sinkonklusjon: American Academy of Pediatrics vedtok19. sept. 1979 en resolusjon som understreker fareneved kjerneteknologi så vel i medisinsk virksomhetsom i forbindelse med atomkraft og produksjon avkjernefysiske våpen. De ber den medisinske verden ogall ansvarlig industri å innta en mer ansvarlig holdningoverfor våre barn som er mer følsomme for denuunngåelige strålingsrisiko som følger slik virksomhet.Navajoindianernes lange erfaringI indianerreservatene i New Mexico finnervi den totalbefolkning som har lengst erfaring i åvære utsatt for menneskefrembrakt radioaktivitet.Herfra ble uranet hentet til USAs atomvåpenprogramunder den annen verdens krig, her eksploderte denførste atombomben, her ligger verdens største åpneurangruve som eies av Anaconda Copper, her vardet Kerr Mc Gee (Karen Silkwoods arbeidsgiver)etterlot seg 2 millioner tonn radio aktivt avfall veden enkelt uranmølle i Shiprock. I nabostaten Arizonaplasserte Vanadium Corporation of America sineradioaktive slagghauger tett opp til boplassen for etnavajosamfunn i Monument Valley (18). Medisinskforskning har ikke interessert seg på samme måtefor denne befolkningens helsetilstand som for deyrkeseksponerte hvite urangruvearbeidernes helse.Foreløpig vet vi bare hva indianerne selv kan fortelle.Winona LaDuke som representerte InternationalIndian Treaty Council ved konferansen i København ifjor, oppsummerte situasjonen slik: Gruvearbeidereog lokalbefolkning dør av kreft, de får lungekreft ogfødselsskader, 5 år gamle barn får leukemi. (12)Befolkningen omkring urangruver og uranmøllerkan ikke unngå å bli utsatt for vedvarende bestråling.Av det som tas ut av uranbruddene blir nemlig 99 %liggende igjen som slagg, og slagget inneholder 85% av den opprinnelige radioaktiviteten. Gigantiskeslagghauger ligger igjen i landskapet og forurenserluft og vann med radioaktive gasser og støvpartikler.Væskeavfallet fra bare ett utvinningsanlegg kanutgjøre noen tusen tonn pr. dag og må tas hånd omi spesielle dammer for å begrense forurensning avgrunnvann og overflate vann.Den 16. juli 1979 brast en av avfallsdammeneved United Nuclears urananrikingsanlegg i ChurchRock i New Mexico og 1630 millioner liter radioaktivtvann strømmet ut i Rio Puerco River. Elven fortsetterinn i Arizona der forurensningen har nådd et av vannreservoarenefor Sør-California. I februar overveietCalifornia å saksøke United Nuclear, mens opinionen iUSA stort sett ikke kjente til hverken lekkasjen eller denutbredte forurensningen i tre stater. Mediadekningenav ulykken har vært minimal. 13)Protester verden overIndianerne søker nå å bringe sine erfaringertil den øvrige verden, og verden over samler ulikegrupper seg i protest mot uranutvinning.I Vermont har lokale myndigheter motsattseg at det tyske firma Urangesellschaft får fortsettemalmleting og det ser ut til at Urangesellschaftmå trekke seg tilbake. I Nederland har det værtmassedemonstrasjoner mot Urencos anrikingsanlegg.Bak Urenco står britiske, tyske og hollandske interesser,og motstanden mot selskapet er stor bl.a. p.g.a. detsforbindelser med Brasil som skal ha planer om å skaffeseg atomvåpen. Urencos talsmenn har erklært at de er18
i salgsbransjen og bestemmer ikke om kundene brukerderes produkter til fredelige formål.Fagbevegelsen i Australia har i en år rekke værtmotstander av uranutvinning, og fag kongressenbesluttet siste år å sette i verk en stor opp lysningskampanjeom farene ved slik produksjon og eksport.I USA leder olje-, kjemi- og atomarbeiderforbundeten fagopposisjon støttet av bilarbeiderforbundet ogmange andre.Nye allianser oppstår, som i Utah mellomkvegeiere, gruvearbeidere, indianere og mormoner. IBritisk Columbia har de forente kirker og legeforeningengått sammen med fagbevegelsen og to hundrelokale grupper i motstand mot urangruvedrift ogvunnet en foreløpig seier, idet premierministeren harerklært at regjeringen vil foreslå syv års utsettelse avutvinningsplanene.Rådet for Orknøyene har lagt ned veto mot urangruvedrift, men statlige myndigheter har foreslått en nylovgivning som vil frata rådet innflytelse over ”tillatteutviklingsprosjekter”. Striden går også om kronens ellergrunneiernes rett til mineralene, i lys av gamle avtalermellom Orknøyene og Skottland.Uranbryting er begynt i finsk Lappland. (19) Stårsamenes områder i Norge også for tur? Hva vil skje iFinnmark?Litteratur:1. Information 27-28 okt 19792. NOU 1979:35 A, Kjernekraft og sikkerhet, s. 10-113. IEA-avtalen kap VII, art. 42 § 1.d4. Nationen 25.10.19795. Håkon Gundersen m. fl; Spillet om atomkraften, Pax 19776. St.meld. 54 (1979-80) s. 597. Aftenposten 19.6.19808. Vår Framtid, nr 28, 19809. Raimo Väyrynen, Uran, pris och politik, Internationella studier nr 4 1978, s. 148-15110. NOU 1978: Finnmarksvidda - natur - kultur, s. 43-4811. Stranton, Ore Petrology. New York 197212. Atomkraft? Juni 1980, s. 16-1713. WISE vol 2 1979-80.14. Archer et al, Lung Cancer Among Uranium Miners, Health Physics 1973, 25, s. 351-37115. Seve et al, Lung Cancer in Uranium Miners, Health Physics 1976, 30, 433-43716. Marx, ”Low-level Radiation: Just How Bad Is It?”, Science 1979, 204, s. 160-16417. Culliton&Waterfall, ”Low-dose Radiation”, Br. Med. Jrn. 1979, 1545-4618. John Gustavsen, ”Står samene for tur?” Altaposten 17. juni 198019. ”CHARTA 79”, Tidsskrift for urbefolkningsspørsmål, nr 2-3 198019
Change language