Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

voldsomt på atomkraftverk gjennom årene, førte envarmebølge i 2003 til at driften av atomreaktorenemåtte reduseres og delvis stenges helt på grunn avvannmangel. Vann har dessuten mindre kjøleevnenår det blir varmt i været. Staten Arizona i USA harogså satset sterkt på atomkraftverk, men har storeproblemer med å skaffe vann. Atomkraftsatseingenbidrar i stor grad til uttapping og forurensning avgrunnvannressursene der.I en artikkel iWashington Post i 2008 skrevMitch Weiss at atomkraftverk over hele det sørøstligeUSA kunne bli tvunget til å bremse eller til midlertidigå stanse driften senere samme år, fordi elver oginnsjøer som forsyner atomkraftverkene med storemengder vann til kjøling, tørker bort. USA hadde i2008 104 atomkraftverk, 24 av disse var i områdersom er utsatt for langvarig ekstrem tørke. (3)Atomkraftverk er plassert ved innsjøer og elverog har inntaksrør som tar inn store mengder vann.Vannet fryktes å synke under rørenes inntaksnivå.Kommer de for lavt vil de få med seg slam fra bunnen,fisk og annet som kan tette igjen rørsystemene. Deter også et problem at vannet er for varmt på grunnav klimaforandringene som foregår.Kjølevannet som brukes i reaktorens indrekrets blir forurenset av tritium, som er en radioaktivisotop av grunnstoffet hydrogen. Vannmolekylermed tritium blir radioaktive. Noen atomreaktorer,blant annet i Frankrike og England, bruker CO2gass til kjøling, og utslipp herfra fører med seg denradioaktive isotopen av karbon kalt karbon-14.Grunnstoffene hydrogen og karbon erbestanddeler av de viktigste stoffene og prosessenei cellene hos planter, dyr og mennesker. Virkningeneradioaktive isotoper av sentrale grunnstoff har ilevende organismer blir sjelden tatt med i debattenom de helse- og miljømessige konsekvensene avatomenergi og atomvåpen.Det radioaktive livet til tritium er ca. 200 år.Det vil være svært viktig å forhindre at radioaktiveutgaver av hydrogen og karbonatomene bygger seginn i blant annet molekylene til fett, karbohydraterog proteiner, som er sentrale næringsstoffer for allelevende organismer.En ”atomvinter” kan gi en uopprettelig klimakatastrofe!En massiv sprengning av atomvåpen kanpåvirke klimaet slik at menneskeheten ikke kanoverleve.Atomvåpen og atomenergi produksjonenbaserer seg på samme produksjonsprosess, slik atdrift av atomkraftverk gir råstoff til atomvåpen.To atombomber har allerede blitt brukt av USAmot befolkningen i Japan i 1945, atominstallasjonerhar blitt bombet slik som Israels bombing avkjernefysiske anlegg i Irak og det foreligger truslerom å bombe Irans atomanlegg. Flere land haratomvåpen, USA, Russland, Storbritannia, Frankrike,Kina, Nord-Korea, India, Pakistan og Israel. Enkelteland mistenkes for å ville skaffe seg atomvåpen.Flere land har atomvåpen på sin jord, bl.a. erdet amerikanske baser med atomvåpen i Italia,Tyrkia, Tyskland, Belgia og Nederland i samarbeidmed vertslandet. Terrorister kan også skaffe segatomvåpen på ulike måter. En atomvåpen katastrofekan altså utløses med vilje, ved menneskelig ogteknisk feil og en terroristgruppe kan bruke dem tilutpresning.”Vår felles framtid” kommenterte situasjonenfor menneskehetem nå og i framtiden og viste at detfinnes kunnskap om at den militære sektor påvirkerjordas miljø og klima, direkte og indirekte.En atomvåpen eksplosjon vil være katastofal,men skulle flere atomvåpen sprenges vil dette fåenorme konsekvenser for klimaet på jorden. En”atomvinter” vil kunne oppstå. 300 forskere fra USA,Sovjetunionen og mer enn 30 andre land har pekt pådenne muligheten i 1980-årene.Teorien hevder at røyken og støvet som vilbli spydd ut i atmosfæren kan holde seg svevendeen god stund og dermed hindre sollyset fra å nåned til jordens overflate og forårsake en utstrakt oglangvarig nedkjøling av landområder. Dette vil fåralvorlige følger for plantelivet , for jordbruket ogødelegge matproduksjonen for de som har overlevd.Våpenkappløp i verdensrommet og målrettetemanipuleringer med klimaet for å skade motparten,kan gjøre ubotelig skade på menneskehetensoverlevelse muligheter.Det er derfor helt nødvendig at også denmilitære sektor og deres aktiviteter, som opprustningog krigføring og dettes virkning på helse og miljø bliren del av dagsorden og diskusjonene på FN’s miljøkonferanser og andre viktige møter om klima, vann,mat og energiforhold.99