Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

Eva FidjestølOpplever sivil atomindustriein renessanse i dag?InnleiingDagens omtale av atomkraft både i media,mellom ekspertar og til og med i miljøorganisasjonargår ut på at sivil atomkraft opplever ein renessanseog at vi ikkje kan klare oss utan denne energien for åkjempe mot klimaendringane og for å vedlikehaldeog forbetre livskvaliteten vår. Sidan det er godt kjentat den fissile uranisotopen U-235 i det vanlegastedrivstoff i dagens atomkraftverk, tek til å minke, blirplutonium (Pu) og thorium (Th) lansert som drivstoffein må satse på i framtida. Dette skreiv eg i 2010.Året etter skjedde ulukka i Fukushima og synet påatomkraft har brått endra seg. Men InternationalAtomic Energy Agency (IAEA) som er den viktigastepådrivaren for internasjonal sivil atomkraft hevdarlikevel at sjølv om dette var ei alvorleg ulukke kanvi ikkje klare oss utan atomkraft i framtida. Menteknologien må forbetrast og reaktorane må blisikrare.Både Alvin Weinberg, den første direktøren iOak Ridge-anlegget i USA, som sa at uran i fjellet var eiuuttømmeleg energikjelde, nok til å berge menneskai hundrevis av millionar år, og leiaren av AtomicEnergy Commiccion (AEC), Lewis Strauss, som sa atatomstraumen ville bli for billeg til å måle, tok feil. (1)Dette sa dei på 1950-talet og dei tok dermed for gittat omdanning av U-238 til plutonium, gjenvinningav plutonium frå brukt atombrensel og bruk avplutoniumbrensel i formeiringsreaktorar eller brukav thoriumbrensel, var framtida til atomindustrien.Dette har gjennom dei seksti år som har gått ennoikkje lukkast å få til kommersielt. Det har vore satsaenormt på forsking og utvikling. Omtrent 10 landhar bygd små og store pilot formeiringsreaktorarmed plutonium som brennstoff men resultatet harvore lite straum, store kapitalutgifter, ulukker oguhell. Flaggskipet i denne flåten var Super Phoenixi Frankrike som slutta å produsere straum i 1998 ogvart stengd for godt i all stillheit i 2009.Så har vi hatt ein periode på eit par tiår medMOX-brensel. Det er ei blanding av plutonium- oguranoksid som kan brukast i ombygde lettvassreaktorar.Det har vore ein måte å bli kvitt littav alt det sivile plutonium som var tenkt tilformeiringsreaktorane, og har blitt lansert som bådeøkonomisk og ressurs-sparande. Men det har vist segat det er dyrare enn å bruke uranbrennstoffet i berreein gjennomgang utan gjenvinning. I tillegg utnyttarein berre omtrent ein prosent meir av energien iuranet ved å bruke MOX-brensel. Dessutan førerMOX-bruken til større mengder farlegare avfall somkrev meir energi til kjøling over lenger tid samanliknamed uranbrensel. Det medfører også store risikoarfor ulukker og spreiing av våpenmateriale underproduksjon, lagring og transport. Dei landa somproduserer MOX har problem med anlegga sine ogkundekretsen har minka dei siste åra. MOX brenselblir produsert både i Sellafield i Storbritannia og i LaHague i Frankrike.Thorium som brensel har det vore forska påsidan starten av atomalderen, og det har vore bygdpilotanlegg i mange land. Men ingen kommersiellthoriumreaktor har blitt konstruert. Dei to mestmoderne reaktorane i verda som er under byggingi Frankrike og Finland skal ikkje bruke thorium sombrensel. European Pressurized Water Reactor (EPR)er ein såkalla 3+-reaktor, på ein skala frå 1 til 4,42