dagens klima- og energipolitikk. I Kviterusslandviser dei til IAEA-rapporten frå 2005 og hevdar atTsjernobylproblema er over. Folk kan flytte tilbake tilsonene og ta til å dyrke jorda igjen, og utanfor Minsktek bygginga av eit nytt atomkraftverk snart til. Eiteksempel frå Norge er ein komité nedsett av Olje ogenergidepartementet i 2007. Rapporten ”Thoriumas an Energy Source - Opportunities for Norway”som kom i 2008 viser også til Chernobyl Forum ogIAEA, og siterar om Tsjernobylulukka “---så langter helse og miljøkonsekvensane direkte knytte tileksponering av stråling mykje mindre alvorleg ennmange organisasjonar påstår”.5. Hemmeleghalding og undertrykking avmengder med Tsjernobyl-forsking bryt med idealetom fri forsking og fri publisering av vitskaplegearbeid over alle landegrenser. Det er og eit brot påinternasjonal etikk og menneskerettar.Denne artikkelen er eit samandrag av heftet: Eva Fidjestøl: Tsjernobyl + 22, Evaluering av Tsjernobylulykken gjennom22 år. Ny kunnskap om skadene fra kronisk indre lavdosestråling, <strong>IKFF</strong> Oslo 2008, www.ikff.noReferanser:1. Yablokov, Alexey V. et.al: Chernobyl. Consequences of the Catastrophy for People and the Environment.The New York Academy of Sciences, 2009.90
Eva FidjestølRadioaktivt avfallProfessor Samseth som er spesialist på reaktorfysikksa det slik i eit foredrag på Universitetet påBlindern i november 2008: ”Avfallsproblemet er nåløst - bare ikke mentalt.” Denne artikkelen skal handleom radioaktivt avfall og om lagring og deponeringav slikt avfall. Frå alle atomkraftverk i verda blir detkvart år produsert 10.000 tonn brukt atombrenselsom i 2020 vil utgjerde eit lager på 445.000 tonn.(1)Den første tida etter at brukt brensel er tekeut av kjernen i ein atomreaktor, blir brenselet sett tilavkjøling i lagerbasseng ved reaktoren, såkalla ARlager(At Reactor). Etter kvart som varmeutvikling,gasstrykk og stråling i brenselet minkar kan detoverførast til eit mellomlager kalla AFR-lager (AwayFrom Reactor). Brukt brensel kan lagrast i vatn,våtlagring eller i gass, tørrlagring. Land som gjenvinnbrukt brensel plasserer fisjonsprodukta som erstøypte inn i glas (glasifiserte) i mellomlager ogprøver å bruke om igjen uran og plutonium til nyttreaktorbrensel MOX, som er ei blanding av uranoksidog plutoniumoksid. Dette programmet har gåttmykje seinare enn planlagt og sivil plutonium ogutarma uran hopar seg opp i alle land som hargjenvinningsanlegg. Planen er at det som ligg imellomlager ein gong skal vidare til eit sluttlager,deponi, men enno finst det ingen slike. Finland ogSverige er dei to første land i verda som har planarom å ha deponi ferdige til bruk i 2020. (2)Ulike typar av radioaktivt avfallIAEA definerte i 1994 tre typar radioaktivtavfall:1. Lågaktivt avfall: Dette er avfall frå industri,medisin, forsking og drifta av kjernekraftverk.Avfallet består av klede, glas, hanskar, filter osb. somer lett forureina med radioaktive stoff. Dette avfalletskal lagrast i underjordiske deponi eller i fjell.2. Mellomaktivt avfall: Dette er væsker ogmetall som inneheld små mengder med radioaktivestoff og skal deponerast som det lågaktive avfallet.3. Høgaktivt avfall: Dette er avfall som inneheldtransuran, grunnstoff som har høgare atomnummerenn uran, anrika uran og fisjonsprodukt. Desse stoffakjem frå brukt kjernebrensel og frå produksjonav brensel og gjenvinning. Alle fisjonsprodukthøyrer til i denne gruppa (strontium Sr-90, cesiumCs-137 osv). Desse stoffa er høgradioaktive, harlang halveringstid og utviklar mykje varme. Detteavfallet skal deponerast permanent i djupe stabilegeologiske formasjonar.I 2009 kom IAEA med ein ny standard forklassifisering av avfall (IAEA, 2009a). Her bliravfallet delt inn i seks grupper: unntaksavfall, sværtkortliva avfall, svært lågaktivt avfall, lågaktivt avfall,mellomaktivt avfall og høgaktivt avfall. Lågaktivtavfall er avfall som ikkje krev isolering ut over einperiode på nokre få hundre år og som kan deponerastlike under bakken. Mellomaktivt avfall må deponerastpå eit djup frå nokre titals til nokre hundre meter.Høgaktivt avfall må deponerast i djupe geologiskeformasjonar med konstruksjonsmessige barrierar.Det må også takast omsyn til varmeutvikling. (3)Mengda og plassering av radioaktivt avfallI 2007 var det i USA 50.000 tonn med bruktkjernebrensel, 350 millionar liter med høgaktivtavfall frå plutoniumproduksjonen, tonnevis medplutonium, 500.000 tonn utarma uran, millionviskubikkmeter med radioaktivt forureina utstyr og25 millionar tonn med avfall frå uranproduksjon.I 2002 bestemte USA seg for å bygge eit endelagerfor dette avfallet i Mount Yucca. Undersøkingane avterrenget har så langt kosta sju milliardar dollar ogbygginga av deponiet er berekna til å koste minst58 milliardar dollar. Avfallet finst på 131 stader i 39statar. Transporten vil trenge 4600 tog og lastebilar91