Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

god artede eller ondartede tumorer. Men disse barnable utsatt for store doser radioaktivt jod (16, 17).De radioaktive jod-dosene Norges befolkningfikk fra 1950- og 60-årenes bombeprøver i atmosfærenvar langt lavere, men synes allikevel å ha ført til en vissøkning i skjoldbruskkjertelkreft. Lund og Oftedal (18)har sammenholdt forekomster av denne kreftformeni aldersgruppen 0-24 år i perioden 1953-82 medberegnete stråledoser til hver årsklasse fra melkensinnhold av radioaktivt jod. De som ble født i 1957og 1958 fikk de største dosene, beregnet til knapt18 mSv. De som ble født før 1940 fikk mindre enn 4mSv, mens de som kom til verden etter 1962, ikkeble eksponert for radioaktivt jod fra melk. Økingen iskjoldbruskkjertelkreft samvarierer både tidsmessig oggeografisk med eksposisjonen for radioaktivt nedfall.Vestpå og nordpå hvor det var mest nedfall, varhyppigheten høyere. Antall ekstra tilfeller var i seg selvmeget lavt, men rammet særlig dem som var spedbarnog småbarn da bombeprøvene fant sted.Fosteret har relativt høy kreftrisiko: I 1958kunne Alice Stewart (19) vise signifikant statistisksammenheng mellom kreft i barneårene ogrøntgenundersøkelser under svangerskapet. Hennesfunn ble bekreftet av Mac Mahon (20) få år etterpå.Stewarts Oxford Survey of Childhood Cancers (21) er i dagStorbritannias mest omfattende og langvarige studieav disse forhold. Likevel betviler UNSCEAR (22) ennåen kausal sammenheng mellom røntgenbestrålingog barnekreft. Uenigheten bunner i at studier fraHiroshima ikke har vist øket kreft etter bestråling ilivmoren . Etter min mening har Hiroshimastudienefått en ufortjent rang over andre undersøkelser medbedre metodikk.Mange former for stråleskader i fosterlivetFosteret kan skades både etter en enkeltbestråling av moren og når hun utsettes for lengre tidspåvirkning fra smådoser. Strålingen kan gi økt celledødLivstidsrisiko for stråleindusert kreft (11-13)Ekstra krefttilfeller i en befolkning på 1 million eksponert for 10 mSv (=1 rem):UNSCEAR (FNs vitenskapelige komité) 1977 100ICRP (Den Internasj. Strålevernkommisjon) 1977 125BEIR III (USAs Vitenskapsakademi)Avgrenset til 11-30 år1980359-719JOHN GOFMAN 1981 3333-4255ROSALIE BERTELLavgrenset til 11-30 år1982359-823livstid549-1648ICRP 1984 600UNSCEAR 1988 100-1100BEIR IV 1990 800i fosteret eller forandringer i arvestoffet i fosteretsceller. At bestråling i livmoren kan føre til misdannelserer velkjent, likeså at risikoen for misdannelser er størsti første trimester. Men misdannelser er bare en av flereformer for stråleskade i fosterlivet.Aborter og dødfødslerAborter og dødfødsler er velkjent fra strålingsforsøkhos dyr og også kjent hos mennesker etterstråledoser større enn ca 1-1,5 Sv. En undersøkelsefra USA kan tyde på at også lave doser ioniserendestråling fra radionuklider i morens kost kan gifosterdød: New York by hadde flere spontanabortermidt på 60-tallet enn før og etter. Pålitelig registreringav spontanaborter er vanskelig, men New Yorkhadde en uvanlig god abortstatistikk. På denne tidenfalt det radioaktivt nedfall fra atomvåpenprøvenei atmosfæren over hele verden, og Strontium-90 ikumelk ble derfor målt systematisk mange steder i USA.Pisello og Piccioni (23) fant betydelig samsvar mellomforekomst av fosterdød i New York og meierimelkensstrontiuminnhold. Det samme fantes i to regioner somble valgt til sammenligning fordi de også hadde godabortstatistikk. Det ene lå oppe i nord, i Vermont, ogdet andre sydpå, i Mississippi. Analysen tyder på at dødi livmoren kan være relatert til eksponering av fosteretfra forholdsvis lave stråledoser via morens kost. Menom dette i så fall skyldes Strontium-90 eller andre avde mange radioaktive stoffene i bombenedfallet, kanikke dette arbeidet si noe om.Norge mottok adskillig mer nedfall fra 1950-og 60-årenes bombeprøver i atmosfæren enn USA,men norsk helsestatistikk tillater ikke tilsvarendesammenligning.Etter Tsjemobylulykken 26. april 1986 harUlstein og medarbeidere (24) ved Kvinneklinikkenpå Haukeland funnet øking av spontanaborter i seksnorske fylker i perioden aug. 86-jan.87. Fostere som varunnfanget de tre første måneder etter ulykken endteoftere som spontanaborter enn inoen annen tremånedersperiodeåret før og året etter.13De fostrene som overleverstrålingen kan komme til verdenmed misdannelser og/eller lavfødselsvekt eller svekket livsdyktighet.De kan også være tilsynelatendefriske, men ha latenteskader som først manifesterer segsenere i livet.I Finland økte antall prematurefødsler i områder somfikk mye Tsjernobyl nedfall.Økingen gjaldt barn som var isvangerskapets første tredjedelved ulykken (25).