Fred og frihet nr. 4/2009 - IKFF

WILPFverden rundtInnholdsfortegnelseInternasjonale begivenheterBeijing+15. Internasjonal kvinnekonferanse i New York, 1-12. mars 2010.Se side 15 og nettsiden til FNhttp://www.un.org/womenwatch/daw/beijing/index.htmBlokade ved Aldermaston (England). Om britisk atomvåpenproduksjon, den15. februar, 2010. For flere detaljer kontakt Trident Plougshares på tlf. 08454588 361 eller blockawe@yahoo.co.uk: http://tridentploughshares.org/Journeys and Justice. Forced migration, seeking asylum, and human rights.En konferanse ved universitetet i Leeds, England. Fredag den 29. januar2010. http://www.geog.leeds.ac.uk/research/conferences/journeys-andjustice.htmlLeder Nobels Fredspris 2009.......................................................................................................................... 3EN NY TIDSALDER? .................................................................................................................................... 5Nei til atomvåpen - utfordrende seminar i Oslo ............................................................................................. 6Kvinner, liv og vann Ny studie- og debattbok om vann ................................................................................. 7BLÅ OKTOBER OG RETTEN TIL RENT VANN UTEN PROFITT. ....................................................... 10Barn med kamera.......................................................................................................................................... 12Rakel Lapin er død. ....................................................................................................................................... 14Beijing-plattformen for handling – Beijing + 15 Internasjonal konferanse i New York mars 2010 ........... 15”Jeg har aldri brent en brystholder” ............................................................................................................ 19Kristi Sandven – nytt medlem og webkontakt i redaksjonskomiteen. ......................................................... 22Militarisering av verdensrommet ................................................................................................................. 23Rakel Lapin er død. ...................................................................................................................................... 26Arbeidsprogram etter Landsmøtet 2009....................................................................................................... 27Internasjonal konferanse i Oslo om sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og 1820 - Fra politikk til praksis - .... 28Bokanmeldelse ............................................................................................................................................... 29EuropaAlbaniaBelarusDanmarkEnglandFrankrikeFinlandIrlandItaliaNederlandNorgeTysklandRusslandSveitsSverigeAsiaAustraliaAoteraroa/New ZealandFransk-PolynesiaJapanFillippineneIndiaNepalSri LankaMidt-ØstenIsraelPalestinaLibanonAmerikaArgentinaChileBoliviaColombiaUSACanadaCosta RicaEl SalvadorAfrikaBurundiSierra Leonefred og frihet nr. 4 - 2009 Side 2

fred og frihetRedaktør: Lillian Angelo, email: Lillian.Angelo@gmail.comRedaksjonskomitè: Sidsel Andersen, Grethe Nielsen, Ursula Gelis, Ingegerd L’OrangeTrykk: Bedriftstrykkeriet ASLederNobels Fredspris 2009Av Dagmar Karin SørbøeDen 9. oktober ble det annonsert at Barack Hussein Obama skal tildeles Nobels Fredspris2009. Nobelkomiteen begrunnet tildelingen med hans innsats for å styrke internasjonaltdiplomati, mellomfolkelig samarbeid med vektlegging på FN og hans visjon om enatomvåpenfri verden. Han har revitalisert nedrustningsforhandlingene og spiller enkonstruktiv rolle i å løse konflikter fredelig og å bidra til å løse klimakrisen. Han vektleggeruniverselle verdier, demokrati og menneskerettigheter. Nobelkomiteen slutter seg til hansutsagn: ”Now is the time for all of us to take our share of responsibility for a global responseto global challenges.”Vi ble alle begeistret for denne intelligente, dynamiske og første fargede presidentkandidaten.Endelig klarte en å overvinne det neokonsevative, republikanske styret og å hindre at John McCain og hans politiske novise, Sarah Palin, kom til makten.Alle feiret vi hans ”Change!” og ” Yes, we can!”. Hans tale i Kairo gjorde inntrykk, endeligen som vil forstå konflikten i Midt-Østen, stanse byggingen av nye bosetninger påVestbredden og forhandle fram en tostats-løsning. Trekke seg ut av Irak, stoppe tortur,nedlegge Guantanamobasen, fjerne handelsblokaden mot Cuba og åpne for dialog med Nord-Korea og Iran (”the axis of evil”).Vel, noen av oss syntes nok at det å foreslå president Obama for Nobelkomiteen 12 dageretter at han tiltrådte stillingen, var noe i raskeste laget. Den erfarne, kvinnelige journalisten,Helen Thomas (89), som har fulgt 10 amerikanske presidenter som korrespondent i Det HviteHus, lurte på om Nobelkomiteen delte ut prisen: ”for good intentions”, ikke for resultater.Kanskje var utdelingen et nesegrus knefall for hans oratoriske begavelse. Men retorikk gjør atman vinner en valgkamp, ikke en fredspris.Under sluttfasen av hans valgkamp bombet Israel Gaza, mens Obamas team gjorde det klart atde fortsatt ville forsørge Israel med ”smart bombs” og annen hi-tech. Han forsikret Israel omat hans ønske om en atomfri sone i Midt-Østen ikke ville ha noen betydning for israelskeatomvåpen som verken skal inspiseres av IAEA eller omtales offisielt.Obama er president for verdens største militærmakt, og til tross for finanskrise står USA for50% av alle militære utgifter globalt og har ingen planer om å dempe dette tallet. Nei, det ervel et paradoks at Obama nettopp i disse ”Fredsprisdager” har hyppige møter med sittkrigskabinett og planlegger å sende ytterlige 35000 soldater til Afghanistan (i tillegg til de17000 han allerede har sendt i år) i sin krig mot terror, som nå også omfatter Pakistan. Krigenfred og frihet nr. 4 - 2009 Side 3

må trappes opp, før den i 2011 kan trappes ned, slik general McChrystal ønsker det. Vi somhar levd en stund har hørt det mantraet før, under krigen i Vietnam.Faren er at denne vakre mannen som oppfylte Martin Luther Kings: ”I have a dream” og fikkmillioner av amerikanere til å felle tårer da valgresultatet ble kjent, lett kan misbrukes av detmilitærindustrielle kompleks i deres skjulte agenda. Han får oss alle til å ”feel good”, menshans administrasjon uten forbehold støtter, utvider og eskalerer Pentagon`s ”long war againstterror” i god neokonservativ Bush-stil, i tråd med doktrinen beskrevet i ”The new AmericanCentury”.Som ”Logo” er han uangripelig og enhver markedsførers drøm. President Obamasier én ting, mens ”logo” Obama får deg til å akseptere noe helt annet.Slik kan han bygge seks nye baser i Colombia, nær grensen og oljefeltene til Venezuela, stilleseg avventende til militærkuppet i Honduras og akseptere at presidenten byttes ut med makt,mens vi ”mener” han fremmer fred og forståelse i regionen.I en slik setting reduseres befolkningen til avpolitiserte, lykkelige konsumenter, og mediafokuserer på pseudo-hendelser og virkelighetsflukt. Folk flest er ikke interessert i presidentenspolitiske innsats og resultater, men mer i hans kone og deres barn, den nye hunden oggrønnsaksåkeren utenfor Det Hvite Hus. President Obamas problem er at en politiker med høymoral, hardt arbeidende med mot til endringer i finansverdenen og helsereform for alle, kanvirke kjedelig, da virkeligheten er komplisert og ikke får oss til å føle oss vel.Men la oss stemme i med Mikhail Gorbachev som i en artikkel i The Sidney Morning Heraldmener at USA trenger en ”revolusjon”, en ”perestroika”, en endring av styresettet. Det er idag klarere enn noen gang at Vesten og USA trenger en helt ny måte å tenke på, slik at vi fåren bedre balanse mellom de som styrer og markedet, for på en bedre måte å kunne integreresosiale og miljømessige faktorer og å demilitarisere økonomien. Gorbachev advarer om at denamerikanske elites økonomiske modell kan kollapse og da vil mange lide, også folk i USA.Det er her Obama vil kunne finne sin rolle i å utfordre de store problemene i vår tid og brukesitt geniale talent til å få med seg folk til å tenke nytt, avskaffe den store forskjellen i verdenmellom fattig og rik, dempe konflikter og avskaffe atomvåpnene. Vi vil også klare de storeendringene, men bare dersom alle skjønner nødvendigheten av behovet for reelleforandringer, noe Barack Hussein Obama kan få oss til å forstå. Da vil han være verdig merenn en Nobels Fredspris.Titusen hadde møtt opp foran Grand HotellFakkeltoget Nei til Atomvåpen Foto: Arne Kristian Gansmo/NRKfred og frihet nr. 4 - 2009 Side 4

EN NY TIDSALDER?”Barack Obama tildeles Nobels fredspris2009”!For godt til å være sant?24.september 2009talte Barak Obama til verden,- til FN og SikkerhetsrådetUSAs nye president ber verdenfølge ham inn i en ny tidsalder!Obama kunngjør sine visjoner:Tilintetgjør atomvåpen og startnedrustning!Planene om ”rakettskjold” i EuropaSkal nå legges vekk!Tør vi tro på en glad nyhetsmelding?Tør vi tro at Obama mener alvor?At han har ”freden i sin hånd,- har fanget såkorn sådd i motvindforberedt grunnen for fred?”Kan Obama stille de kalde vindene,Gjenskape inspirasjonen og motet?Kan han gi freden en sjanse og løfte håpetTil tross for krigene han har arvet?I seksti år er militarismen dyrket!Alva Myrdals Nobeltale fra 1982 :”Menneskene trenger en ny omvendelse”trer fram i min hukommelse,som bestilt for en ny tidsalder!Først kom applausenSå kom kritikken:Ut med Jagland!var Sivs konklusjon.Overraskende mange har fulgt hennesspor!I selveste Klassekampen lød dommen påførstesideoppslag:”ET ABSURD VEDTAK”.De kalde vindene blåste opp til storm.HANDLING er det folk spør om!De som ”vet best” er sjokkerte:ALT FOR TIDLIG!VISJONER holder ikke,- hva har hangjort?Er dette i tråd med Nobels vilje, - hanstestamente?Heffermehls bok ”Nobels vilje” harendelig ført til debatt!”Forbrødring og nedrustning”er Nobels utfordringtil oss alle .Barak Obama ble president for sin vilje tilendring,sin vilje til NY TIDSALDER.Han ber oss om støtte til handling,han er ikke allmektig!Livet på jorden er truetProtester mot atomvåpen og militariseringnår ikke framblir ikke hørti Nobelfredsprisens Norge!Overraskelsens tid er ikke over!9. oktober kunngjør Torbjørn JaglandNobelkomiteens enstemmige vedtak:Dikt av Johanne Skog GripsrudÆresmedlem i IKFFfred og frihet nr. 4 - 2009 side 5

Nei til atomvåpen - utfordrende seminar i OsloAv Helene Freilem KlingbergDet har vært mørke tider under president Bush, men det har endret seg med Obama. Når hanblir spurt om hva som er utfordringene for USA i dag svarer han: økonomien, klimaproblemetog atomvåpen. Dette fremholdt dr. Ira Helfand, den nord-amerikanske visepresidenten for deninternasjonale organisasjonen Leger mot atomvåpen, på et seminar i Oslo, dagen før BarackObama mottok Fredsprisen. Omkring 50 deltagere hadde møtt opp i Ingeniørenes Hus der femorganisasjoner hadde gått sammen om et seminar med kampen for en atomvåpenfri verdensom tema. Foruten Leger mot atomvåpen deltok Nei til Atomvåpen, Norges Fredsråd, Dennorske Atlanterhavskomiteen og Pugwashkomiteen.Dr. Helfand mente at president Clintonikke brukte de muligheter han hadde til å taopp kampen mot atomvåpen. Selv har dr.Helfand holdt foredrag i en rekke land,både i USA, det tidligere Sovjeunionen,India, Pakistan og Frankrike, om dekatastrofale helsemessige konsekvenser aven atomkrig. President Obama mener alvornår han tar opp atomvåpenproblemet ogskisserer de skritt det er nødvendig å ta forå kvitte seg med disse våpen. Dette har hanbl.a. gjort i FN. I talen om Afghanistan varogså atomvåpenspørsmålet med. Obama eren engasjert president som viser innsikt ogmot, sa dr. Helfand som var spent på omhan i Nobeltalen ville utfordre Russland.I sitt foredrag fokuserte dr. Helfand påhvordan gjøre atomvåpen-utfordringen tilet viktig tema i folks bevissthet. 20 år etteravslutningen av den kalde krigen er detliten oppmerksomhet blant allmennhetenom de fryktelige konsekvenser en atomkrigvil ha. Det er gjort mange studier de senereår som beskriver katastrofale scenarier.Hvis 100 bomber blir utløst vil det medføredøden for titusenvis av mennesker, føre tilødeleggelse av jord- og infrastruktur,sultkatastrofer og temperaturøkning. Vi harikke klart å få ut data når det gjelderkonsekvensene, bl.a. for globaloppvarming og matproduksjonen. Hvis allevåpen i USA og Russland blir brukt viltemperaturen stige 10 grader ogjordbruksproduksjon være umulig.Folk flest har ikke kunnskap omkonsekvensene. Dertil kommer at de ikketror dette vil kunne skje, at det er en farefor atomkrig, etter at Den kalde krigen erover. Men atomvåpnene er der fortsatt. Deter ikke en abstrakt, teoretisk fare. Men deter også verd å understreke at vi har alliertei alle regjeringer som er opptatt av dette,og vi har de beste muligheter til å kvitteoss med atomvåpnene.Den alternative fredsprisvinner 2009 Alyn Warekåret av Right Livelihood Award.Foto fra: www.rightlivelihood.org/ware.htmlDen andre taleren på seminaret var AlynWare fra New Zealand, kjent som en avverdens mest effektive fredsaktivister. Hanble tidligere i år belønnet med RightLivelihood Award for sitt engasjement oginitiativ gjennom en årrekke for å fremmefredsundervisning og forbud motatomvåpen. Han er visepresident i Detinternasjonale fredsbyrå og er internasjonalkoordinator for parlamentarikere for ikkespredningog kjernefysisk nedrustning.fred og frihet nr. 4 - 2009 side 6

I en nylig publisert artikkel ser han positivtpå Obamas initiativ for en atomvåpenfriverden. Vår politiske bevisstgjøring harendret seg, sa Alyn Ware. Nå har vi størreforståelse for å være med i enfredsbevarende allianse, fremfor enmilitær. Vi har i dag en globalisert verden,og det gjelder mange områder.Obama har vunnet kampen mot dekonservative som mener at atomvåpen girbeskyttelse – og ikke at de representerer enfare. Fremdeles brukes argumentet: Vi kanikke svikte våre NATO-allierte og Japan.Men fra Alliansens medlemmer bør detkomme en tydelig tale om at de støtterObama. Vi må arbeide sammen med andreland slik at vi kan håndtere finanskrise, ogklimaforandringer, og ikke true andre land.Det er viktig å få med politikere ogfrivillige organisasjoner og få fremhvordan vi kan redusere antall atomvåpen.Det er viktig å fokusere på NPT – Ikkespredningsavtalenog oppnå enighet om enkonvensjon mot atomvåpen. I april 2010holdes den avgjørende tilsynskonferansen iNew York for ikke-spredning ogatomvåpennedrustning. Det har vært enlunken støtte fra den norske regjering nårdet gjelder en konvensjon mot atomvåpen.Nå kan Norge spille en viktig rolle oglegge til rette for samtaler mellom flereland i forkant av 2010-konferansen. Det erviktig å få med kunnskapsrike ogengasjerte parlamentarikere i delegasjonen.I fjor kom et vedtak fra parlamentarikere iEU som gir støtte til å arbeide for enkonvensjon. Det har vært vanskelig å få tilatomvåpenfrie soner. Men i juli trådte denafrikanske traktaten for en atomvåpenfrisone i kraft.Det kom også noen spørsmål fra salen – ogdet ble fremholdt at både den norskeutenriksministeren og andre har uttalt seg iforhold til å fjerne atomvåpen fraeuropeisk jord. Nå trenger vi å overbevisepolitikere i Kina, Pakistan og Nord-Koreaat det er i deres interesse å få avskaffetatomvåpen. Det kan også bli en utfordringå få Senatet i USA med på dette. Detmilitærtindustrielle kompleks i USA erdessuten en utfordring. En omfattendeprøvestans-avtale er viktig. Mangemennesker har dessverre kjøpt argumentetat jo flere våpen de har, desto tryggere erde.Av Karin AanesKvinner, liv og vannNy studie- og debattbok om vannSpørsmål om vann kommer stadig oftere opp både i miljøsammenheng, i diskusjonerrundt fattigdomsproblemer, menneskerettighetsspørsmål og sikkerhetspolitikk.Det er skrevet mye om vann allerede, menofte bare innenfor et mer begrensetområde. Vårt ønske har vært å gi enbredere tilnærming til temaet, som bidragtil folkeopplysning og økt kunnskap omvannspørsmål. Våpenindustri, militærproduksjon og aktivitet, krig og konflikt,og internasjonale profittinteresserforurenser i stor grad vannressurseneverden over, men dette blir sjelden tatt opp.Det er vårt ønske å bidra til en størreforståelse av hvordan ting henger sammenog påvirker hverandre. Vi mener at sult,fattigdom, matproduksjon, klimaendringer,energivalg, forurensing, miljø og sikkerhet,militær aktivitet, vannmangel og forbrukmå sees i sammenheng. De problemeneverden i dag står overfor kan løses. Mendette kan bare skje hvis det finnes politiskvilje til å gjennomføre nødvendigeendringer for å sikre at alle jordensinnbyggere kan leve i trygghet, og med enlevedyktig og rettferdig fordeling avressurser og goder.fred og frihet nr. 4 - 2009 side 7

Manglende anerkjennelse av kvinners retttil deltakelse i beslutningsfora er et stortproblem i mange deler av verden, og er enviktig årsak til kvinners manglende tilgangtil produktive ressurser. IFAD anerkjennersammenhengen mellom fattigdom ogkjønnsspørsmål, og mener at styrking avkvinners rettigheter og muligheter kanredusere fattigdom og manglende ellerusikker vann- og mattilgang. Det erdessverre ikke en selvfølge at kvinner harsamme rett som menn til å delta og påvirkebeslutninger som tas. Det er fortsattnødvendig å øke og sikre kvinners tilgangtil jord og vannrettigheter, for det er flestKvinner, liv og vann av Edel Havin Beukes ogKarin Aaneskvinner som er forsørgere i verden,samtidig som de er de fattigste. Det erfortsatt langt fram før alle har tilgang tilrent vann og tilfredsstillende sanitæreløsninger, men dette prioriteres høyest avkvinnene, og er den viktigste faktor forfattigdomsbekjempelse. Menn velger krigsom løsning, mens kvinnene oftest bærerde tyngste børene i konfliktsituasjoner.Kvinner ville valgt annerledes, men fordideres stemme ikke blir hørt, velgesløsninger som ikke er til deres beste.Boken tar opp basiskunnskap om vannetsplass i naturen og økosystemet, for å friskeopp kunnskap fra skoledagene, og harinformasjon om energiproduksjon ogbruker bla. Statkrafts utbyggingsprosjekt iLaos som eksempel på hvordan bygging avelektrisitetsverk påvirkerlokalbefolkningen. Bygging av storedamanlegg medfører ofte at hele landsbyerog god matjord legges under vann, folkfordrives fra sine hjem uten at det ytestilfredsstillende kompensasjon.Det finnes informasjon om hvordankvinner situasjon påvirkes av tilgangen tilvann, og hvordan økende områder medvannstress og vannknapphet påvirkerbefolkninger, Vannforbruk i jordbruk ogmatproduksjon omtales, og hvordan vibedre kan ta vare på det ferskvannet somfinnes.Vann er årsak til mange av verdenskonflikter og kriger, og dette tas opp i flerekapitler. Likeledes er det informasjon omde vanligste sykdommene relatert til vannog hvordan manglende tilgang til rent vannog sanitærløsninger påvirker millioner avmennesker i verden.Militær aktivitet krever omfattenderessursbruk, og er antakelig den størsteenkeltforurenser i verden, men dette er et”ikke-tema”som nok heller ikke dennegangen vil bli tatt opp på klimakonferanseni København. Våpenindustrien leggerbeslag på store vann, energi ogmineralressurser, som kunne vært brukt tilandre formål. Det kreves vanligvis litemiljøkonsekvensanalyser, og militæraktivitet hemmeligstemples slik atalmenheten ikke får kjennskap til hvordankrig og konflikt forurenser og ødeleggerofte både mat- og vann- ogenergiinfrastruktur. Den militære sektorholdes ikke ansvarlig for ødeleggelser avbefolkningers livsgrunnlag, og det snakkesikke om alternativ utnyttelse av de enormeøkonomiske ressursene som brukes.Atomkraftverk trenger store mengderkjølevann for å få vanndampen til åkondensere til vann igjen, Er vannet forvarmt når det slippes ut skaderdet natur,dyre- og planteliv. Det snakkes lite om deenorme vannressursene som benyttes i helekjeden, innen gruvedrift for utvinning avfred og frihet nr. 4 - 2009 side 8

uran og thorium, anriking av uran,produksjon av brenselsstaver osv. oghvordan forurensing påfører miljøskaderog kreftfremkallende stoffer skadermenneskers helse.Privatisering av vann, og storselskapenesjakt på profitt, er et område som påvirkerstore folkegrupper i fattige land.”Vannkrigen” i Bolivia er et eksempel sombelyser fattige menneskers kamp for rettentil vann til en pris de har råd til å betale.Globalisering av fiskeriene vedViktoriasjøen er et eksempel på konfliktenmellom profittinteresser oglokalbefolkningens livsgrunnlag, og CocaColas vannforbruk i India er at anneteksempel som viser konflikten mellomstorselskapenes og lokalbefolkningensvannbehov. Spørsmålet om vann som enmenneskerettighet eller en vare som kankjøpes og selges, tas opp i et eget kapittel,der også myndighetenes ansvar belyses.Bruk av bistand i vannsektoren og Norgesprioriteringer tas opp i rapporten ”Downthe Drain”Det er med et kapittel om vannutfordringeri Tanzania, og Vannbevegelsen har bidrattmed et spennende kapittel om utfordringeri norsk vannpolitikk. Det er tatt medinformasjon om en del organisasjoner somarbeider med vannspørsmål. Informasjonom World Water Forum, som ble holdt iIstanbul i 2009 er med, og som bilag liggerPresidenten for FNs generalforsamling2008, Miguel D’Escoto Brockmannsuttalelse til hovedkonferansen.Vårt ønskeer at vi kan bidra til å øke interessen forvannspørsmål, og skape en større forståelsefor hvordan våre holdninger, vår atferd,vårt forbruk og vår forsvarspolitikkpåvirker andre mennesker på jorda.Klimamøte i KøbenhavnVi regner med at militær sektor også dennegang vil glimre med sitt fravær, foropprustning og krig, og virkningen påmennesker og miljø, er fremdeles et ”ikketema”.Det samme gjelder militarisering avverdensrommet, og dette er problematisk,fordi både sivil og militær bruk av rommetberører miljøet.Vi forventer heller ikke at det tenkestverrfaglig i forhold til sentrale problemer,men menneskelig sikkerhet er avhengig avmatsikkerhet, og hvordan vannressurser ogenergikilder forvaltes. Vi regner heller ikkemed at mangelen på kvinners deltakelse ogbidrag i beslutningsprosesser vil være etinteressant tema på det mannsdominertemøtet. Vi tror heller ikke atatomindustrikomplekset medatomreaktorer, atomvåpen, uranvåpen ogpåvirkningen på miljø og helse vil bli etaktuelt tema.Men WILPF vil arrangere et 2 timersseminar 8. desember om temaet.Hovedtaler er Dr. Helen Caldicott, enaustralsk aktivist som har gitt ut bøker ogartikler. Hun burde fått anledning til åholde foredrag om at atomvåpen ikke ersvaret på global oppvarming. Fagligansvarlig og møteleder er Edel HavinBeukes. Flere NGOer deltar og EvaFidjestøl fra IKFF og WILPFs presidentenKerstin Greback fra Sverige er bidragsytere.Helen Caldicott har skrevet flerebøker . I september 2009 kom boka ” IfYou Love This Planet ( A plan to savethis earth)” 2009 W.W. Norton &Company New York Londonfred og frihet nr. 4 - 2009 side 9

Av Grethe NielsenBLÅ OKTOBER OG RETTEN TIL RENT VANN UTEN PROFITT.Blå Oktober er en internasjonal kampanje for retten til vann. Den er en uavhengigkampanje som gjennomføres hver oktober. Retten til vann betyr noe annet i de flesteandre deler i verden enn i Norge. Hverdagen er en stadig kamp for å få tak i rent vannsom kan drikkes, og skole, jobb, helse og sanitære forhold blir tilsidesatt til fordel forinnsamling eller henting av vann. 22 ulike organisasjoner er med, bl.a. IKFF og WILPF.En rekke samarbeidspartnere har stilt seg bak dette viktige budskapet. Blå Oktoberkampanjen har utviklet seg til en bred internasjonal bevegelse. Den har vært i aktivitet i5 kontinenter og i over 40 land siden 2004.Kampanjen startet i Uruguay for å feire atlandet innlemmet vann som enmenneskerett i grunnloven i 2004. Nåjobbes det hardt for å innlemme retten tilrent vann i flere lands grunnlover, deriblanti Bolivia, Ecuador og Colombia. Hva medNorge og grunnloven her?Den 8. oktober var jeg på foredraget”Water as a public service” som vararrangert i forbindelse med Blå Oktober”hos ForUM, Storgt. 11, i Oslo. Det var denindiske advokaten og vannaktivisten Dr.Veeraraghavan Suresh og EmanueleLobina ved Public International ResearchServices Unit (PSIRUS) ved Greenwichuniversitet i London som holdt foredragom retten til rent vann på en forsvarligmåte.Det var et interessant møte hvor de fortalteom hvordan det var å endre holdningene tilde forskjellige statlige og lokale ledererundt om i verden, til å godta at retten tilrent vann og gode sanitære forhold måtteholdes borte fra profittjegere. Rent vann eren menneskerett, og det må ikke værebasert på at noen få mennesker eller rikeselskaper i den rike del av verden skaltjene penger på millioner av andres rett tillivsnødvendig vann.Offentlige tjenester må drives uten profitt.De ivaretar felles rettigheter. For åforbedre tilgang til vann til alle, måansvaret også være delt medlokalsamfunnet selv, og staten må alltidvære ansvarlig for investeringene.Vannet må alltid være subsidiert i defattigste landene, slik at de rikeste betalermer og overskuddet reinvesteres. Ingenstater og kommuner bør selge seg tilfirmaer, som f. eks. Coca Cola, for åprodusere leskedrikker på bekostning avtilgang til rent vann i nærmiljøet i storeområder rundt produksjonsanleggene.Målet er en offentlig forvaltning somsørger for deltagelse, lokalsamfunnetskontroll, muligheter for påvirkning frabrukerne, og sosial rettferdighet.Så langt foredraget. Da er det et tankekorsat her i Norge har veldig myebistandsmidler blitt brukt til å subsidieremange norske rike kraftselskap, slik at dekan bygge store prestisjefylte prosjekt imange utviklingsland. De møter stormotstand fra lokalbefolkningen i deforskjellige land de er inne i. Vanligemennesker krever at pengene heller skal gåtil småskalakraftverk og andre prosjektersom også kommer de fattige til gode.Når det blir gjort gjennomgang av norskebistandsmidler viser det seg, at det ikke ernoen entydig sammenheng mellomvannkraftutbygging ogfattigdomsbekjempelse. Et eksempel pådette er Tanzania, hvor norskebistandsmidler har vært inne i 50 år ogfred og frihet nr. 4 - 2009 side 10

hvor kun 2 % av landbefolkningen har fåtttilgang til strøm.Da er nærliggende å tro at dette ogsågjelder tilgangen til det livsnødvendigerene vannet.I dag mangler et av fem mennesker iverden tilgang til rent drikkevann og to avfem tilgang til tilfredsstillende sanitæreforhold. Marginaliseringen ogdiskrimineringen, overuttak avferskvannsressurser, forurensing ogmanglende innvesteringer på lokalt plan erblant årsakene til dagens situasjon.Samtidig er det vannknapphet i mangeområder som følge av klimaendringene.FNs klimapanel har konstatert atklimaendringene er et faktum, og attemperaturen vil stige med fra1 til 6 graderde neste 100 årene. Klimaendringene er iferd med å forandre levevilkårene tilmillioner av mennesker i såkalteutviklingsland, og vanntilgangen deres kanbli enda mer usikker og uforutsigbar. Tograder høyere temperatur kan gjøre detvanskelig for 3 milliarder mennesker åskaffe seg nok rent vann.Blå Oktober mener at dette kan det gjøresnoe med. Vann er et globalt fellesgode,som må fordeles og forvaltes for bådedagens og fremtidige generasjoner. Vannogklimakrisen er urettferdige og rammerde som allerede er marginaliserte. Ogsærlig rammes de aller fattigste, kvinner ogbarn. Det finnes både nok vann til alle oggode løsninger for å sikre seg alles tilgangtilrent drikkevann og tilfredsstillendesanitære forhold. Det som mangler er førstog fremst politisk vilje til å ta tak iutfordringene. Alle trenger vann, derfor haralle rett til vann.Kampanjen vil at norske myndigheterInnenfor klima:Forplikter seg til å kutte sine utslipp ogbidrar til en ambisiøs og rettferdigklimaavtale som ikke svikter verdensvannressurser.Jobber for å få på plass en rettferdigfinansiering ovenfor landene i sør, somrammes hardest av klimaendringene i enny internasjonal klimaavtale.Innenfor bistand:Bruker norsk bistand til å styrkevannressursforvaltningen i utviklingslandslik at disse er bedre i stand til å tilpasseseg konsekvensene av klimaendringene.Ikke bruker norsk bistand og investeringerpå tiltak som skaper større sårbarhet i Sør,for eksempel store vannkraftutbyggingersom bidrar til tap av viktige beiteområderog reduksjon i fiskebestand ogjordbruksproduksjon.Innenfor menneskerettigheter:Integrerer en rettighetsbasert tilnærming tilvann og sanitær i norsk bistand, bl.a. ved åstøtte arbeidet for retten til vann og sanitæri FNs menneskerettighetsråd.Ratifiserer tilleggsprotokoll til FNskonvensjon om økonomiske, sosiale ogkulturelle rettigheter.Fremmer opprettelsen av en bindende FNkonvensjonom retten til vann og sanitær.Slik vil FNs tusenårsmål, som aller helstskal være på plass innen 2015 etter 10 årsintensivt arbeide, komme på plass.fred og frihet nr. 4 - 2009 side 11

Barn med kameraAv Anna Kristina SandvenFredag den 2. oktober hadde jeg detprivilegium å se den Oscar-vinnendedokumentarfilmen “Born into Brothels” påDeichmansk bibliotek iOslo.Fremvisningen, organisert som et"House Party for Hope", valgte dagen den2. oktober til ære for Mahatma Gandhi's140 bursdag. Filmfremvisningen var gratisog åpent for publikum, med idèen om atbesøkende ville donere til prosjektet etter åha blitt inspirert av filmen.Født i bordell“Born into Brothels” forteller historien ombarn som vokser opp i Red Light District iCalcutta, India. Filmen er et verk av ZanaBriski og Ross Kauffman. Denengelskfødte Briski jobber nå for tiden iNew York som profesjonell fotograf. Hunbegynte å fotografere prostituerte iCalcutta i 1997 og kort tid etter begyntehun å undervise barn fra de prostituerte omgrunnleggende fotografering. Filmenbestår av et sett av intervjuer medforskjellige barn av bordellen ogfremstiller barna selv gjennomfotografiene. For å få et mer nært forholdtil livet i bordellen leide Briski et rom frabordelleieren og levde der i flere måneder.Til slutt forlot hun sitt fotografyrke og viethele sin tid til undervisning omfotografering til disse barna. Fra 2000 til2003, holdt Briski ukentlige kurs og“workshops”. Hun undervise en gruppe påti barn om hvordan en bruker enklekameraer for å lære det grunnleggendemed fotografering. Resultatene varoverraskende. Noen av barna viste seg åvære mer begavet enn andre, men alleskapte fantastiske og unike portretter avlivet på innsiden av en indisk bordell.Kanskje enda viktigere enn kvaliteten ogverdien av bildene selv, ga kameraene barnen ny mulighet for selvutfoldelse. Deresfotografier ble et middel for refleksjonover egne erfaringer med det å leve i enbordell. Prostitusjon i Calcutta har nestenfått en arvelig form. Mødre lar den gå i arvtil sine døtre, og døtrene igjen videre tilsine døtre og så videre. Utdanning blir settpå som unødvendig og irrelevant for deunge jentene som vokser opp i bordellenefordi deres skjebne er å bli prostituerte, noede selv blir innforstått med som enulykkelig visshet i tidlig alder.Under oppholdet i bordellen jobber Briskifor at jentene ved hennes fotoverksted skalfå tilgang til private skoler. I tillegg tilmotstand og nøling fra noen av foreldrene,står Briski også ovenfor hindringer fraskolene selv med å få dem til å aksepterebarn av prostituerte som elever.Prostitusjon er ulovlig og et sterkt tabu ifred og frihet nr. 4 - 2009 side 12

India, og alle barna måtte gjennomgå aidstester før de kunne bli vurdert for opptak.barn som bor i bordellene i Calcutta, India.Prosjektet har siden blitt utvidet til Haiti,Jerusalem og Kairo.Barn med kamera har også inngåttsamarbeid med Amnesty International til åutforme en læreplan for skolen basert påfilmen “Born in Brothels”. Timene ilæreplanen fokuserer på tre tema: Personalog kollektivt ansvar, kunstentransformative kraft, og diskriminering ogretten til utdanning. Case studies fraBosnia-Hercegovina, Sudan ogAfghanistan, bare for å nevne noen, brukestil å stimulere til diskusjon ommenneskerettigheter og rettferdighet iverdenssamfunnet.Håpets Hus i CalcuttaBarn med kameraI 2002 grunnla Zana Briski “Kids withCameras” en “non-profit” organisasjon,som skal styrke fattige barn rundt om iverden ved å lære dem kunsten åfotografere. I tillegg organiserer Kids withCamera utstillinger av barnas arbeid imuseer og gallerier over hele verden for åtjene penger slik at de kan få et bedre liv.En slik fotoutstilling kom til Nobelsfredspris museum i Oslo i 2006 og bleorganisert i forbindelse med Film fra Sørfilmfestivalen. Da ble “Born into Brothels”også omtalt. Mer nylig var barnasfotografier med i filmen utstilt på Galleri69 i Oslo, som en del av "House Party forHope", sponset av Deichmansk bibliotek.En bok av barnas bilder ble publisert i2004 og er tilgjengelig for kjøp påInternettsiden Kids with Cameras. Midlenegår til å utdanne og støtte barna gjennomworkshops om fotografering. Den førsteworkshopen med Kids with Cameras bleledet av Zana Briski og gjennomført medBarn og kameraer har inngått samarbeidmed Buntain Foundation of India for åbygge “Hope House” i Calcutta. HopeHouse vil gi gratis og god utdanning og gien tryggere boligsituasjon for inntil 100jenter fra Red-light district. Eiendommener kjøpt for å bygge Hope Hause takketvære støtte fra sjenerøse donasjoner. Menprosjektet mangler fremdeles rundt $700.000 før selve byggingen kan starte.Håpets hus i CalcuttaFor støtte eller dersom du vil vite mer ombarn og kameraer og arbeidet tilgrunnleggeren, Zana Briski, gå til:http://www.kids-with-cameras.org/home/http://www.zanabriski.com/Bildene i artikkelen er hentet fra dettenettstedetfred og frihet nr. 4 - 2009 side 13

Nekrolog ved Johanne Skog GripsrudRakel Lapin, Sandnes, har tatt farvel.Hun døde stille, etter flere års sykdom,7.oktober 2009, 89 år gammel.Rakel Lapin er død.Rakel var en betydningsfull kvinne. Vedsiden av å prege sitt hjem med stor omsorgfor sine nærmeste, som mor,mormor/farmor og oldemor, satte hun sinespor som engasjert samfunnsmenneske påmange felt. Hun var blant annet en av demest engasjerte og aktive grunnleggerneav IKFFs avdeling i Sandnes. Somfredsarbeider og medarbeider innen dettefeltet vil hun stå klart i minnet for allefredsvenner.Ved en enkel minnestund i Sandnes kapell14. oktober, fikk jeg si noen minneord, fraIKFF, på egne og fredsvenners vegne.Takk for det liv du har levd, Rakel!Rakel ble medlem av IKFF, Sandnesavdeling i !948. I alle år har hun tatt på segtillitsverv i organisasjonen, somstudieleder, referent og i 15 år somavdelingens leder. I mange tiår har Rakelvært med oss, i hverdag og fest, for åbygge opp vår IKFF-avdeling. Rakel varden vi alltid kunne regne med, den som saja, den vi alltid kunne stole på, den somalltid hadde motet, viljen og inspirasjonenklar til nye tiltak. Nye tiltak var i Rakel sinånd. Hvor mange atomprotester,underskriftskampanjer, seminarer, kåserierog avisdebatter deltok du i?En ”avlegger” etter fredsmarsjene på 80-tallet er Rogaland Fredsfond. HildeSolberg hadde ideen, men Rakel gikkspontant inn for den og arbeidetmålbevisst, fra 1986, for å få fredsvennermed på innsamling til et fond på 200 000kr. Formålet skulle være å fremmeopplysningsarbeid for fred og en verden frifor atomvåpen. Dessuten skulle detFoto: Rakel Lapinstimulere interessen for fredsarbeide iRogaland. IKFFs avdelinger i Sandnes ogStavanger sitter i styret sammen medKvekerne. Rakel var deres representant ogden første lederen av styret.Tid og krefter gav Rakel også i arbeidetfor trafikksikkerhet. I 1976 stiftet hun”Kvinnetiltak for Fredselstrygghet” ogfokuserte på å få 30 km fartsgrense i tetteboligstrøk.Rakel har også satt spor etterseg som skapende tekstilhåndverker. I1982 lanserte hun sin selvproduserteJærdrakt med broderte blomstermotiv fradet Jærske landskapet, etter eget design.Hun har også tegnet den vakre søljen medmotiv fra solspillet på Jæren. Jærdraktenble en stor suksess og bæres av mange fravårt distrikt.I 1982 ble Rakel Lapin hedret for sinsamfunnsinnsats med Sandnes kommunesin kulturpris.Rakel var medlem avVennenes Samfunn, Kvekerne. Hun saselv: ”Alt arbeide jeg driver med er etresultat av mitt religiøse grunnsyn. Detbygger jeg mitt liv på”. Om sin innsats ifredsarbeidet sa hun blant annet: ”Vi måbare fortsette å strø ut våre såkorn for fredtil kommende slekter”.Til slutt, - takk til vennen Rakel, forhjerterom og husrom og de mange godesamtaler og stille stunder med Lys fra dittindre.fred og frihet nr. 4 - 2009 side 14

Beijing-plattformen for handling – Beijing + 15Internasjonal konferanse i New York mars 2010Av Lillian AngeloNeste år kunne FN ha arrangert en ny internasjonal kvinnekonferanse for likestilling,utvikling og fred. Det har tidligere blitt avholdt slike konferanser før, i Mexico i 1975, iKøbenhavn i 1980, i Nairobi i 1985, og i Beijing i 1995. I år 2000 ble det ingen slikkonferanse, men en oppfølgingskonferanse ble arrangert, Beijing +5, og i 2005 en nyoppfølgingskonferanse Beijing +10, og i mars 2010 vil vi få en ny oppfølgingskonferanse,Beijing + 15. Torild Skard veteran i FN-systemet og i kvinnebevegelsen, har oppsummert påmøter og i pressen 2005 årsaker til at en ny 5. internasjonal kvinnekonferanse ikke fant sted;1) Forhandlingsklimaet er for dårlig, bl.a. rapporteres dette fra FN-systemet, 2)Fundamentalistiske krefter, så vel i vest som i øst (trekker frem USA, Vatikanet og land somSudan og Libya), 3) Og for kvinnene frykter man at utfallet kan bli dårligere enn tidligererammeavtaler.I mars 2010 vil The Commission on theStatus of Women (CSW) foreta en femtenårs gjennomgang av implementering avBeijing-erklæringen og Plattform forhandling, samt generalforsamlingensresultater av den tjuetredje spesielle sesjon.Oppfølgingskonferansen Beijing + 15 vilbli avholdt i tidsrommet 1- 12. mars.Konferansen vil legge vekt på deling averfaringer og god praksis, med tanke på åoverkomme de gjenværende hindringer ognye utfordringer, inkludert de som erknyttet til tusenårsmålene.Beijing-plattformen for handling som ergjenstand for gjennomgangen omhandlermål og strategier for å oppnåtusenårsmålene og kvinners rettigheter,nedfelt i ulik FN-konvensjoner ogresolusjoner. Plattformen for handlingomhandler følgende temaområder:a) kvinner og fattigdomb) utdanning og opplæring av kvinnerc) kvinner og helsed) vold mot kvinnere) kvinner og væpna konfliktf) kvinner og økonomig) kvinner i makt og beslutningstakingh) institusjonelle mekanismer for åstyrke kvinners stillingi) kvinner og mediaj) kvinner og miljøk) jentebarnetDu finner Beijing-erklæringen ogplattformen på nettsiden:fred og frihet nr. 4 - 2009 side 15

www.un.org/womenwatch/daw/beijing/platform/Konklusjoner fra Beijing + 10Undertegnede som selv hadde mulighetentil delta på oppfølgingskonferansen Beijing+ 10 i 2005 kan fra tidligere nedtegnelserog dokumenter oppsummere at det ble lagtfrem en statusrapport fra FN om de 7viktigste og kritiske barrierene når detgjelder kvinners situasjon og deltakelse iden offentlig og politiske liv:1. Utdanning av kvinner til aktivemedborgere2. Mål for kvotering av kvinnersdeltakelse i offentlig / politisk liv3. Program og trening for kvinner ipolitisk deltakelse4. Barnehave/barneomsorg (childrencare) og andre omsorgstiltak forfamiliemedlemmer5. Null toleranse og beskyttelse motpolitisk vold mot kvinner, tiltak ogmekaniser, spesielt etterkonfliktsituasjoner6. Lik tilgang til ressurser ogmuligheter som menn i politiskepartiorganisasjoner7. Politisk praksis må være mer aktiv iå fremme kvinner og kvinnetemaerRapport fra WEDO 2005 (Womens Environment &Development Organisation)Hva var kvinnebevegelsen og kvinnene opptatt av i 2005?Noen synspunkter som kom frem i nettverksmøter og workshops var bl.a. følgende:De opplevde lite fremgang i forhold til Beijingplattformen for handling som helhet og var noeusikker på veien fremover. De var opptatt av den økende militariseringen ogfundamentalismen, og hvordan dette ville påvirke kvinnene, deres muligheter og rettigheter.De var opptatt av kvinners deltakelse på alle samfunnsplan, mål, strategier ogoppfølging/statistikker. De var også redd for tilbakeslag, da spesielt på Beijingplattformen forhandling, som bl.a. omhandler kvinners frie valg av abort. Her var det stor lobbyvirksomhet,WILPF/USA var spesielt opptatt av egen regjering og deres forsøk på å legge fremendringsforslag (om abortspørsmålet) og USAs press på svake regjeringer.Gender mainstreaming – kjønnsperspektivet inn i alle prosesser og strategier var stadig oppetil diskusjon, man mente at begrepet kjønn og ikke tidligere likestilling, igjen ble brukt tilmenns prioriteringer og arenaer. Dette ble også påpekt i en del sammenhenger, og man varusikker på hva som lå i begrepet ”gender mainstreaming”, som for øvrig er vanskelig åoversette i mange språk.Status for nasjonal implementeringI forberedelsene til det regionale nivåets 15-års vurderinger av implementering av Beijingerklæringenog handlingsprogrammet (1995), samt resultatene av den tjuetredje spesiellesesjon av FNs generalforsamling (2000), utarbeidet FNs regionale kommisjoner (ECA, ECE,ECLAC, ESCAP, ESCWA) en felles spørreundersøkelse for å få tilgang til informasjon framyndighetene om større prestasjoner og de gjenstående hullene og utfordringer igjennomføringen på nasjonalt plan. Deres svar på spørreskjemaet er grunnlaget for analyserfred og frihet nr. 4 - 2009 side 16

av trender og utfordringer i implementeringen. Den norske rapporten finner du på nettsiden:www.unece.org/gender/documents/Beijing+15/Norway.pdfWILPF har vært engasjert i og fått økt oppmerksomhet på område E, kvinner og væpnetkonflikt i både forberedende møter med frivillige organisasjoner og UNECE. WILPFs analyseog krav finner du på nettsiden: http://www.wilpf.int.ch/humanrights/2009/Beijing+15.htmlBli med på Beijing + 15 i New YorkBåde medlemsland, representanter for frivillige organisasjoner og FN-enheter vil delta i denneoppfølgingskonferansen i mars 2010. Det var ca 6000 kvinner, og ca 4000 ulikekvinneorganisasjoner som deltok på oppfølgingskonferansen i New York i 2005. Det foregikki offisielle former gjennom møter i FN-organisasjonen, samt utallige NGO-samlinger,workshop i den uoffisielle i ikke-statlige regi. Fra Norge deltok det kvinner fra 30organisasjoner, hvor program og reise ble samordnet gjennom FokusKvinner. I mars 2010 hardu muligheten til å delta på en ny massemobilisering av kvinner fra hele verden for å fremmekvinners situasjon og rettigheter. Bli med og start din planlegging og politiske forberedelseallerede nå. For de av dere som ikke kan delta lover vi en bred dekning av konferansen i nestenummer av fred og frihet. Mer informasjon om Beijing + 15 finner du på nettsiden:www.un.org/womenwatch/daw/beijing15/index.htmlAv Louis SanchezVerdensmarsj for fred og ikke-voldVerdensmarsj for fred og ikke vold er et initiativ fra den internasjonale organisasjonen”Verden uten krig” og et samarbeid med et stort antall organisasjoner og personer. Den harkommet i gang for å skape en global bevissthet mot krig, atomvåpen og alle former for vold.Marsjen startet i Wellington i New Zealand 2 oktober 2009 – Gandhis fødselsdag og dendagen som FN har erklært som den internasjonale ikkevoldsdagen. Marsjen skal vandre i 90dager gjennom 90 land og seks kontinenter, og ender opp i Punta de Vacas i Andesfjellene iArgentina 2. januar 2010. Deltakerne skal blant annet tilbakelegge 40 togreiser, inkludert dentranssibirske jernbane, 14 flyreiser og 25 båtreiser.Fra Welllington i New Zealand til Punta de Vacas i Argentina: Verdensmarsjen er i ferd medå bevege seg gjennom 90 land og seks kontinenter.fred og frihet nr. 4 - 2009 side 17

Opplegg for marsjenUnderveis skal marsjen formes av deltakere som møter opp og blir med i fakkeltog nårmarsjen passerer deres hjemland, og det var i den forbindelse Luis Sanchez tok på seg denviktige oppgaven som kontaktperson i Norge. Det er 50 personer fra hele verden som er medpå marsjen- hele veien. De sprer seg imidlertid i puljer underveis, men startet sammen iWellington, New Zealand, og vil ende opp sammen i Punta de Vacas den 2. januar. To av demtok veien til Norge da fredsmarsjen inntok våre breddegrader. Kvelden før den offisiellemarkeringen her til lands ble arrangert en hyggelig sammenkomst hos Luis på Ammerud. Dafikk vi møte to fantastiske kvinner som er ute på tidenes marsjferd.Juanita McKenzie,fembarnsmor fra Wellington, New Zealand og Montserrat Ponsa fraBarcelona, Spania (en 72 år gamle bestemor med ni barn og 16 barnebarn).I tillegg var også Carmèn Gomez fra Madrid, Spania, som er med i organisasjonen formarsjen i Spania, til stede hos Luis.Marsjen kommer til NorgeDa marsjen kom til Norge var det Luis Sànchez (Verden uten krig org), Anne Brinch Skaara(Nei til Atomvåpen)og Line Løvåsen (Norges Fredsråd) som var leder avarrangementskomiteen. Torsdag 29.oktober gikk det slag i slag. Først besøkte de AktharChaudry (SV), som tok i mot dem som 4.visepresident i Stortinget. Han fikk en grundiggjennomgang om verdensmarsjen og bakgrunnen for den fra de tre internasjonale gjestene.For å unngå en storkatastrofe krever de følgende:-Atomvåpennedrustining på globalt nivå.-Umiddelbar tilbaketrekning av invasjoner i okupperte områder.-Progressiv og proporsjonal reduksjon av konvensjonelle våpen.-Bindende ikke-aggresionsavtaler-Fordømmelse av stater som bruker krig som middel til å løse konflikter.Etterpå besøkte følget Ruseløkka skole hvor de ble møtt av rundt 100 elever som lyttetinteressert til hva de langsveisfarende gjestene hadde å si om marsjen, om fred og at man aldriskal ty til vold og krig. Følget rakk også et besøk på Nobels Fredssenter før den offisiellemarkeringen startet på Eidsvolls plass. Der holdt Per Fuggeli, professor i sosialmedisin, ogIda Thommassen og Stine Rødmyr, fra Changemaker og Nei til Atomvåpen appeller. Det varen rekke kunstneriske innslag før man avsluttet markeringen ved å danne en symbolsk fakkelfredslenkerundt Stortinget. Siden marsjerte de ned til Jernbanetorget hvor de laget et levendefredssymbol. For å slutte dere til marsjen, send en epost til lsanchez@online.no eller gå innpå: www.theworldmarch.orgfred og frihet nr. 4 - 2009 side 18

”Jeg har aldri brent en brystholder”Av Ursula GelisAmerikanske Ellen Thomas har aldri måttet brenne sin brystholder for å gi sinpolitiske overbevisning ekstra trykk. Å brenne og å brenne opp er imidlertidfenomener som hun er kjent med. Hun kjenner bildene av de forbrente ofrene fraHiroshima og Nagasaki, og: Hun forutser nye mulige verdensbranner. Huntenker på de potensielle katastrofale følgene av et nuklært overkill. Det er verdenhennes protest hører til i.Ellen Thomas, Ursula Gelis, Jay Marx. Washington D.C. April 2009.Ellen’s motto: Hjemme – det er der hvor jeg er. Alt blir gitt gjennom venner.Jeg lærte denne fredsaktivist-kvinnen åkjenne i Washington D.C. i april 2009 dajeg deltok sammen med kvinner fraWILPF USA i en lobbykampanje motatomvåpen. De såkalte ’ANA-dagene’ iregi av “Alliance of NuclearAccountability”(http://www.ananuclear.org/) kreveropplysninger fra myndighetene omatomvåpenproduksjon og om omgangenmed atomavfall. Jeg anbefaler denneNGOen til alle som vil informere seg omde katastrofale miljøskadene somforårsakes gjennom uansvarlig omgangmed nukleært materiale i USA. Dettenasjonale nettverket dokumenterer deamerikanske moderniseringsplanene foratomvåpenarsenalene og forholdene iforskningslaboratoriene, som det i LosAlamos.Ellen Thomas har bodd siden 1984 i denamerikanske hovedstaden. WashingtonD.C. er en fascinerende by med mangeparallelle verdener å leve i. Ellen har søktseg ut et eksklusivt nabolag. Hun bor vis-àvisDet hvite hus, i et telt i ”Peace Park”,”fredsparken”, som fredsaktivistene kallerLafayetteparken. I overveielsene ommigrantenes frihet resonnerer dentsjekkiske kommunikasjonsforskerenVilém Flusser om det å bo på defred og frihet nr. 4 - 2009 side 19

forskjelligste steder. Selv i Auschwitz bledet bodd, mener han. I det han flyktet ut avPraha fra nasjonalsosialistene mistet noenav hans nærmeste livet ikke lenge etter,nettopp på dette for livet fremmedgjortested. Han har lov til å snakke slik.Ellen blir tidlig kjent med bildene fraAuschwitz og Hiroshima gjennom Lifemagazine. Spørsmål som ”hvordan kanslikt skje?” og ”hva kan vi gjøre for åforhindre slikt?” er utgangspunktet ihennes søken etter svar. Allerede ibarnehagen måtte hun i 1952 søke tilfluktunder et bord ved et simulert atomangrep.Opplevelser som slike ”tilfluktsøvelser”satt i sammenheng med bildene avødeleggelsene gjør at hun tidlig tvilte på’meningen’ med eksistensen av midler somhar slike grufulle følger. Hun erkjenner atdet finnes ingen beskyttelse mot bomben,bortsett fra å avskaffe den.Disse spørsmålene som hun stiller tidlig ilivet forlater henne ikke, og når hennesbarn er blitt gamle nok til å stå på egneben, beslutter hun å bli aktivt engasjert ikampen mot krigsmaskineriet i sitt egetland. Som konsekvent kvinne overlaterhun sitt jordiske gods til sine barn og nøyerseg med et inntektsnivå som gjør detumulig for staten å medfinansierekrigsindustrien gjennom hennesskatteytelser.Conception Picciotto og Claire Gosselin foran Dethvite hus/Lafayette Park, “PEACE PARK”. Foto:Ursula Gelis, April 2009.Fra 1981 av holder Concepcion Picciottoog William Thomas vakt til påminnelserett overfor den amerikanske presidentensbolig. Trommingen fra de kvinneligedemonstrantene skal igjen og igjen haforstyrret den ’velfortjente’ nattero for denulykkesbringende president George W.Bush i en slik grad at han fikk i stand enforordning for å redusere larmen i parken.Man hadde ønsket ham hylene fra Bagdadsødeleggelse som bakgrunnsmusikk i detovale kontor!Hva vil disse ‘Peaceniks’ – fredsvenner -med sitt permanente nærvær foran portenetil den imperiale makt? William Thomas(død 2009) hadde et enkelt budskap:Visdom og ærlighet skulle dannegrunnlaget for politikkens store spørsmål.Han, og fra 1984 av, hans kone Ellen,søker den åpne samtale om sannhet,rettferdighet, frihet, fred og deneksisterende trussel som atomvåpen utgjør.De tok dermed opp Thomas Jeffersons idèom den myndige borgers plikt i etdemokrati til å bringe tema som angår denallmenne interesse fram i lyset gjennomikkevoldelige midler. Borgerne mågjensidig la seg informere om risiki isamfunnet selv om de måtte komme i farefor å bli sperret inne.Dette skjer i 1988. Ellen og WilliamThomas tilbringer tre måneder i fengsel.Anklagen går på at de har campet ulovlig!Reaksjonene fra ordensmakten og medienepå det som må være verdens lengstestandsdemonstrasjon (fra 1981 til i dag) eret speil av den til enhver tid rådendepolitikk. Fornærmelsens palett strekker segfra ”forrykte” til harderemenneskeforaktende utsagn. Den verbaledritten som slippes ned over dissesannferdige menneskene i fredsparkenlykkes ikke i å skremme dem. Derfor er deder den dag i dag. Et besøk foranpresidentens regjeringssete er ikkefullstendig uten kontakt medLafayetteparkens demokrater. Den som villære å kjenne Amerikas mangfold, kanlikeså godt begynne der.fred og frihet nr. 4 - 2009 side 20

Som antiatomvåpenaktivist grunnleggerEllen i 1990 NGOen “Proposition OneCommittee” (“Proposisjon 1-komiteen”)(http://prop1.org/). Målsettingen er åoppfordre borgerne til å ta stilling tilspørsmålet om atomnedrustning. Detdestruktive krigsmaskineriet skal erstattesav prosjekter som sørger for menneskeligebehov. Det lykkes å få gjennomslag forbeslutninger som tjener dette formål iRepresentantenes hus første gang i 1994.(Se ’Nuclear Disarmament and EconomicConversion Act’. [H.R. 1653. Quelle:http://prop1.org/prop1/HR1653.ndeca.090319.htm]).fare har gått så langt som å bokstavelig taltbo på gata for å informere menneskene omat hver og en av oss teller og har rett til åfrabe oss den nukleære dødskarusellen.Når hun ikke befinner seg i Washington tarhun del i landsomfattende kampanjer motatomvåpen. En videre frivillig innsatsgjelder nettverket ’Abolition 2000’(”Avskaffelse 2000”) som går inn for enverdensomspennende bannlysning avatomvåpen(http://www.abolition2000.org/)I Japan forteller hun om stadig fleregrupper som kjemper for en verden utenatomvåpen.Ellen Thomas, til venstre, og Claire Gosselin (WILPF USA)i forbindelse med bearbeidelse av informasjonsmaterialeom atomare spørsmål for senatsrepresentanter [ANA-Lobby-dager i Washington D.C.]. Foto: Ursula Gelis,2009.Ellen har tro på kraften som ligger i denmedmenneskelige omgang. Når hun ikkeer å finne i fredsparken i diskusjon med demange som er interessert i nødvendighetenav en verden uten atomvåpen eller i denskjendige militære bruken av uttømt uran,tar hun hånd om hjemløse eller arbeidermed artikler i Peace House. Dessuten gjørhun det som vi alle gjør: Hun utdanner segvidere for å forstå vår verden bedre og forbedre å kunne bekjempe det dårlige i den.Uten velfundert kjennskap tilmekanismene er ingen sivil motstandmulig. Ellen Thomas er en eksemplariskkonsekvent fredsaktivist som ierkjennelsen av atombombens dødeligeMin artikkel om den amerikanske kvinnenEllen Thomas er den første i en løs rekkeav artikler om ’sterke kvinner’ som leversine liv fullt og helt etter sinoverbevisning. Jeg vil ikke misforstås avmine lesere. Ellens beslutning om å vie sittliv til kampen mot opprustningsvanviddetog tilintetgjørelsesvåpnene skal forståssom et eksempel på et ansvarlig liv. Vi kanikke alle nå slå oss ned foran Det hvite hus.Kampen mot den dagligdagse gru kan taforskjellige former for hver og en av oss.Her er det bare viktig å se at det finnesmotstandskamp som leves ut og som – idette tilfellet – har holdt seg levendeuavbrutt allerede i 28 år på samme sted ogderfra er blitt kjent verden over. Hvor detbegynnes kommer i andre rekke. Bare detat det handles teller.Kilder: http://prop1.org/ellen.htm;http://prop1.org/1601original.htm;På YOUTUBE: “Washington DC EllenThomas ptB”:http://www.youtube.com/watch?v=Ub02lgNvvzI&feature=related.fred og frihet nr. 4 - 2009 side 21

Kristi Sandven – nytt medlem og webkontakt i redaksjonskomiteen.Av Lillian Angelo og Ursula GelizBåde i WILPF og IKFF har medlemsøkning og utvikling av vår organisasjon stått sentralt desiste årene. Men vi kan vel ikke si at medlemsøkning i seg selv bør være det helt sentralespørsmålet, men det å sikre at fremtidige generasjoner tar aktiv del i fredsarbeidet og følgerarven fra Jane Addams og pionerkvinnene i WILPF. For en organisasjon med et høytaldersgjennomsnitt blir rekruttering og de unges engasjement den viktigste faktoren for å sikreorganisasjonens overlevelse og kontinuitet. Kristi Sandven er en av de nye, unge og aktivemedlemmer i IKFFs organisasjon. Hun har nylig blitt valgt inn i redaksjonskomiteen som vårwebansvarlig, og skal sikre at IKFFs aktiviteter og politikk blir lagt ut på internett.Foto: Anna Kristine Sandven (Kristi)Kristi, kan du fortelle våre lesere ogmedlemmer litt om deg selv?Ja, gjerne. Jeg er norskamerikansk og jeger født og oppvokst i USA. Jeg kom tilNorge i juletider i fjor. Før den tiden,jobbet jeg ca. et år i Paris, Frankrike somau pair og engelsklærer. Siden minankomst til Norge, har jeg gått på norskkursog hatt flere forskjellige jobber. Idag, jobber jeg som spansk- og fransklærerpå en privat videregående skole i Oslo.Hvorfor valgte du medlemskap i IKFF, hvaer din motivasjon med å jobbe med fredsogkvinnespørsmål?Jeg valgte å bli medlem i IKFF etter jegmøtte Lillian Angelo, redaktøren av fred ogfrihet. Hun fortalte meg om hva hun drevmed og om bladet og jeg var med en gangveldig interessert og ville lære mer omIKFF. Jeg har bachelorgrad fra USA ispansk og kunsthistorie men har alltid værtinteressert i politikk. Jeg tenker å forsette idenne retningen her i Norge med å ta enmastergrad i statsvitenskap vedUniversitetet i Oslo. Jeg håper å begynnetil våren 2010. Jeg er flink i fremmedspråkog vil eventuelt jobbe på en NGO somoversetter.Du er enda veldig ny i vår organisasjon,men har du noen tanker om hvordan vi kanengasjere flere unge kvinner inn i vårorganisasjon til aktivt fredsarbeide?Jeg synes at vi kan jobbe mer med åengasjere studentsamfunnene påuniversitetene i Norge. På Universitetet iOslo, for eksempel, finnes det flerestudentforeninger som har like mål somIKFF. Blant annet er det AmnestyInternasjonal, Blindern Fred og FNStudentforum. I tilegg kan vi kanskjebegynne å tenke på å rekruttere studenter iTheory and Practice of Human Rights,Peace and Conflict Studies, og DevelopmentGeography mastergradprogrammer.Du er nå medlem i redaksjonskomiteen.Hva har du ellers lyst til å jobbe med i vårorganisasjon?Jeg har nettopp skrevet min første artikkeli denne måneds fred og frihet- Barn medKamera- og jeg håper å ha tid og muligheti fremtiden til å skrive mer for bladet. Jeghåper at jeg kan eventuelt delta i noeninternasjonale konferanser med IKFF ogtreffe andre kvinner med like interesser ikjønn, fred, og politikk. Jeg vil gjerne læremer om Young WILFP og møte andre ungekvinner som er medlem i den.fred og frihet nr. 4 - 2009 side 22

Militarisering av verdensrommetAv Ingegerd LorangeI forbindelse med ‘Space For Peace Week 2009’ arrangerte IKFF i år igjen et seminar iLitteraturhuset i Oslo der professor Karl Grossmann fra State University New York ogRoman Dolgov, russisk nedrustningsekspert, militær forsker og program direktør for denrussiske avdelingen for Leger Mot Atomvåpen, snakket om hvilke farer det Amerikanske StarWar Programmet har for menneskeheten og for kloden vår miljømessig, økonomisk ogmilitært. Seminaret fant sted 14. oktober, bare få dager etter at Barack Obama var utnevnt tilårets Nobelfredspris mottager. IKFFs landsleder, Dagmar K. Sørbøe, innledet seminaret meden innføring i sammenhengen mellom den økonomiske globalisering og stjernekrigsprogrammet.Hun gjorde oppmerksom på motsetningen mellom president Barack Obamasretorikk og USAs realpolitikk.Bilde til venstre: Ingegerd Lorange ved talerstolen. Bilde til høyre, fra venstre til høyre: Karl Grossmann, Dagmar K. Sørbøeog Roman DolgovKarl Grossmann, en inspirerende og megetkunnskapsrik taler, gav oss en oversiktover stjernekrigsprogrammets historie ogutvikling. Militariseringen avverdensrommet har vært under utarbeidelselenge før president Ronald Reaganannonserte Star War- scenariet i 1983. Vimå tilbake til etter 2. verdenskrig daWernher Von Braun og hans stabetablerte en versjon av V-2 programmetsom de kalte ‘Redstone’. Dette fant stedved ‘Redstone Army Arsenal’ i Alabama,og gikk hånd i hånd med det eskalerendeatomkappløpet. Karl Grossmann tokutgangspunkt i dette og braktestjernekrigsprogrammet frem til i dag tilObama/Biden-administrasjonens politikk.Inntil nå har USA blokkert Paros, som eren forkortelse for ‘Treaty on Prevention ofthe Placement of Weapons in Outer Space,the Treat or use of Force Against OuterSpace Objects’. Men våren 2009 ved FNsnedrustningskonferanse i Genève brøtObama administrasjonen med tidligereamerikansk politikk og var åpen fordiskusjonen om en Paros-avtale. I mangeår har Russland, Kina og Canada, støttet avnesten alle de andre deltagende nasjoner påkonferansen, bedt om en avtale motmilitarisering av rommet.Vi kan ikke annet enn å håpe at en slikavtale vil bli undertegnet og ratifisert, menord alene er ikke nok, vi må se hvilkehandlinger som følger, og om presidentBarack Obama vil "walk his talk". ‘Masterof Space’ er mottoet for ‘the US SpaceCommand’ som var etablert av Pentagon i1985. Her fortelles det at USAs militæreledere søker å kontrollere det ytre rom og ådominere jorden ved å plassere våpen irommet. Industrien er tungt involvert.Dette er verdens største militærindustrielleprosjekt. Å plassere våpen i det ytre romvil resultere i et kosmisk og jordisk rot, sierKarl Grossmann. Hvis USA tar et sliktskritt vil Russland og Kina følge etter. Detvil også andre nasjoner. Våpen irommet vil ikke være noens fordel. Mye avromteknologien skal drives avfred og frihet nr. 4 - 2009 side 23

atomreaktorer. Vi bør være klar over atdisse romreaktorene ikke er inkludert ipresident Obamas ‘Road to Zero’. Vi måvite at samtidig som president Obamaønsker en avvikling av atomvåpnene,foregår det i USA en kontinuerligmodernisering av de samme våpen.Himmelen vil bli en krigssone ogkonsekvensene av dette vil medføre storemengder av skrot og søppel, og noe avdette vil være radioaktivt avfall. Vi har idag ingen oversikt over hvilkekonsekvenser og farer det kan ha å bringeradioaktivt materiale til det ytre rom medtanke på eventuelle ulykker og radioaktivpåvirkning av livet på jorden. Noe av detteskrotet vil falle ned på jorden, mens noe vilforbli i rommet i evigheter, og omkransedenne planeten i et tykt belte av søppelsom vil gjøre det umulig for mennesker åreise ut for å utforske rommet.Planer for militarisering av rommet erdokumenter i ‘The US Space Command’sVision’ for 2020, Her kan vi lese at det erlite trolig at USA vil møte militærkonkurranse før 2020, og fra 2020 erplanen at USA vil ha full spektrumdominans og full kontroll over rommet.Dette vil medføre regional uro på jorden ogstørre gap mellom fattig og rik. Kanpresident Obama endre dette og vil han fåPentagon med seg på sin plan for‘change’?’Road to Zero’ alene er ikke nok til å endredisse planene. USA har allerede utvikletprogrammer for laservåpen og avansertteknologi for rombaserte våpen medskremmende effektivitet som prosjektiler itaktiske og strategiske konflikter. Disse gårunder betegnelsen ‘hit-to-kill' mechanism.Under Bush-administrasjonen var ordlydeni den nasjonale rompolitikken slik;’Freedom of action in space is as importantto United States as air power and seapower. United States national security iscritically dependent upon spacecapabilities and this dependence will grow.So, the United States will develop anddeploy space capabilities that sustain USadvantage and will oppose thedevelopment of new legal regimes or otherrestrictions that seek to prohibit or limitU.S access to or use of space’. Vi håper atObama administrasjonen vil endre denneretningen og at vi nå har et mulighetensvindu til å gjenoppta Outer Space treaty fra1967. Et grunnleggende rammeverk forinternasjonal romlovgivning. Etlandemerke som nå er ratifisert av 98nasjoner og signert av 27 andre. Denneavtalen sier at rommet skal brukes forfredelige handlinger og utforskning, ogbruk av det ytre rom inkludert måne ogandre himmellegemer skal være til allesbeste og i alle lands interesse. Det sies ogsåat ingen nasjoner skal plassere i jordensbane objekter som bærer atomvåpen ellerandre masseødeleggelsesvåpen. Dersom vivirkelig har et mulighetens vindu er tideninne til å bruke det nå.Roman Dolgov tok oss tilbake til slutten avden kalde krigen og det håpet som dengang tentes om en mer stabil og tryggverdensordning. Dessverre, sier han, ser viat håpet fra den gang ikke er blitt realisert.I stedet befinner vi oss i en situasjon derstadig flere stater føler seg usikre, og søkerå styrke sin forsvarskapasitet utenfor deeksisterende internasjonale avtaler oggarantier. Enkelte av disse statene vil,dersom de har tilstrekkelig intellektuelle ogindustrielle resurser tilgjengelig, begynne åtenke på utvikling av atomteknologi ogegne masseødeleggelsesvåpen. Detrussiske standpunkt er at vi ved hjelp avbåde multi- og bilateralt diplomati mågjøre vårt beste til å svekke negativetendenser og sikre og styrke internasjonalsikkerhet. Vi må støtte og styrke FN ogSikkerhetsrådet som politiske ogsikkerhetsmessige organer. Vi ser atmilitærutgiftene i verden i dag har nåddnye høyder. De er nå mer enn 1 trillionamerikanske dollar høyere enn under denkalde krigen. Roman Dolgov meneratomnedrustnings regimer må værefred og frihet nr. 4 - 2009 side 24

hjørnesteiner nødvendig for å ivaretainternasjonal sikkerhet, men stillersamtidig spørsmålstegn om det erhensiktsmessig å utarbeide flereinternasjonale avtaler så lengeinitiativtakerene ikke har noen hast med åundertegne avtaler det allerede er enighetom.Han spør om hvordan vi kan byggeinternasjonal tillit og trygghet dersomavtalepartnerene ikke utøver den politikkde har sagt de skal. Det er vel ingen tvilom, sier Dolgov at, rakettskjoldutplasserinsplaneneer blitt et viktig tema,og Russland vil ikke overse trusselen iUSAs utplassering av et rakettskjold somgår langt utenfor USAs grenser og som kanspre seg ikke bare til øst europeiske land,men helt til Transkaukasus.Bilde: Karl Grossmann. Foto: Dagmar K. SørbøeVed å bygge et rakettskjold i Europa sierRoman Dolgov at både USA og Russlandspiller et "splitt- og herskspill" medEuropa. Han mener det ikke finnes noennåværende trussel som rettferdiggjør etslikt skjold i Europa og at det ikke er, ogheller ikke vil kunne bli en gjensidigforståelse mellom USA og Russland omdette. Russland kan ikke overse at USAstrategiske infrastruktur kommerstadig nærmere Russlands grenser.Dolgov spør hvem den virkelige fienden erog sier at hvis vi betrakter utviklingen iUSA s rakettskjoldsutplasseringsplaner desiste årene vil det føre til den konklusjonenat dette systemet handler om Russland ogKina. Ikke at USA har noe å frykte militærtfra Russland og Kina, sier Roman Dolgov.Dette handler om konkurranse i forbindelsemed fremtidige handelsmarkeder,frihandelsruter og råmaterialer. Områdetrundt det Kaspiske hav er rikt på ressursersomt viktige olje- og gasstransportveier.Er ikke disse det virkelige stridens eple ogkilde til konkurranse? Rakettskjoldet vilvære en ny brikke i USA strategi for å fåverdens dominans over alle sfærer, land,sjø, luft og rom.Faren ved et rakettskjold som, selv om detkalles globalt, vil være et viktig redskapfor USAs strategiske styrker og underamerikansk kommando, er at det har enoffensiv så vel som defensiv natur.Russland tror at radarene i Europa,deriblant radaren i Vardø og på Svalbardbare er begynnelsen på en mye mer globalplan som passer inn i USA s strategi fordominans. Dolgov påpeker at en dag kanideen om en suksessfull pre-emptive strike(forkjøpsangrep) uten fare for å bli møttmed adekvat tilsvarende svar bli en for storfristelse. Begge foredragsholdere gav ossmye å tenke på. Ikke minst hvor umåteliguvitende mange av oss er om planer, derogså Norge allerede er engasjert.Det er allerede planer om en dronebase påRøros.fred og frihet nr. 4 - 2009 side 25

Nekrolog ved Johanne Skog GripsrudRakel Lapin, Sandnes, har tatt farvel. Hundøde stille, etter flere års sykdom,7.oktober 2009, 89 år gammel.Rakel Lapin er død.Rakel var en betydningsfull kvinne. Vedsiden av å prege sitt hjem med stor omsorgfor sine nærmeste, som mor,mormor/farmor og oldemor, satte hun sinespor som engasjert samfunnsmenneske påmange felt. Hun var blant annet en av demest engasjerte og aktive grunnleggerne avIKFFs avdeling i Sandnes. Somfredsarbeider og medarbeider innen dettefeltet vil hun stå klart i minnet for allefredsvenner.Ved en enkel minnestund i Sandnes kapell14. oktober, fikk jeg si noen minneord, fraIKFF, på egne og fredsvenners vegne.Takk for det liv du har levd, Rakel!Rakel ble medlem av IKFF, Sandnesavdeling i !948. I alle år har hun tatt på segtillitsverv i organisasjonen, somstudieleder, referent og i 15 år somavdelingens leder. I mange tiår har Rakelvært med oss, i hverdag og fest, for åbygge opp vår IKFF-avdeling. Rakel varden vi alltid kunne regne med, den som saja, den vi alltid kunne stole på, den somalltid hadde motet, viljen og inspirasjonenklar til nye tiltak. Nye tiltak var i Rakel sinånd. Hvor mange atomprotester,underskriftskampanjer, seminarer, kåserierog avisdebatter deltok du i?En ”avlegger” etter fredsmarsjene på 80-tallet er Rogaland Fredsfond. HildeSolberg hadde ideen, men Rakel gikkspontant inn for den og arbeidetmålbevisst, fra 1986, for å få fredsvennermed på innsamling til et fond på 200 000kr. Formålet skulle være å fremmeopplysningsarbeid for fred og en verden frifor atomvåpen. Dessuten skulle detFoto: Rakel Lapinstimulere interessen for fredsarbeide iRogaland. IKFFs avdelinger i Sandnes ogStavanger sitter i styret sammen medKvekerne. Rakel var deres representant ogden første lederen av styret.Tid og krefter gav Rakel også i arbeidetfor trafikksikkerhet. I 1976 stiftet hun”Kvinnetiltak for Ferdselstrygghet” ogfokuserte på å få 30 km fartsgrense i tetteboligstrøk.Rakel har også satt spor etter seg somskapende tekstilhåndverker. I 1982 lansertehun sin selvproduserte Jærdrakt medbroderte blomstermotiv fra det Jærskelandskapet, etter eget design. Hun har ogsåtegnet den vakre søljen med motiv frasolspillet på Jæren. Jærdrakten ble en storsuksess og bæres av mange fra vårtdistrikt.I 1982 ble Rakel Lapin hedret for sinsamfunnsinnsats med Sandnes kommunesin kulturpris. Rakel var medlem avVennenes Samfunn, Kvekerne. Hun saselv: ”Alt arbeide jeg driver med er etresultat av mitt religiøse grunnsyn. Detbygger jeg mitt liv på”. Om sin innsats ifredsarbeidet sa hun blant annet: ”Vi måbare fortsette å strø ut våre såkorn for fredtil kommende slekter”.Til slutt, - takk til vennen Rakel, forhjerterom og husrom og de mange godesamtaler og stille stunder med Lys fra dittindre.fred og frihet nr. 4 - 2009 side 26

Arbeidsprogram etter Landsmøtet 2009Av Lillian AngeloLandsmøtet som ble avholdt den 25-26 april 2009 i Oslo våren 2009 hadde utvikling avorganisasjon som temaer for innlegg og diskusjon. Det var WILPFs fire programområder somogså var i fokus for vårt videre arbeid i den følgende landsmøteperioden:• ”Utfordre militarismen”, ved innleder Ingunn Norderval.• ”Styrke FN”, ved innleder: Ingrid Eide.• ”Investere i fred”, ved innleder: Margrethe Tingstad.• ”Bygg organisasjonen”, ved innleder: Lillian Angelo.Innledningene ble diskutert i arbeidsgrupper etter lunsj, og konklusjonene overlatt tilprogramkomiteen som skulle lage forslag til nytt arbeidsprogram. Først i oktober ble dettediskutert og følgende målsettinger ble vedtatt:Bygg organisasjonen1) Vervekampanje – a) å øke antall medlemmer med 50 nye kvinner i løpet av året, b)utarbeide et informasjonshefte (spesielt for nye medlemmer) om vår organisasjon, c)oppfølging av nye medlemmer på hvert styremøte2) Nedsette en 100-års jubileumsgruppe for utforming av vårt program for markeringenav 100 års jubileet (frist til neste internasjonale kongress 2011)3) Utvide redaksjonskomiteen med web-kontakt og kurs for alle redaksjonsmedlemmene4) Fremme videoen ”Fredskarusellen” til media /innlegg i ”radioselskapet” P25) kontakte NAV Romerike om muligheten for praksisplass6) Kartlegge ansvar og administrative oppgaver i organisasjonen for fremtidig fordeling7) Årlig markering av WILPF/ IKFFs bursdag den 28. april.8) Jobbe for en inkluderende organisasjonInvestere i fred1) Bygge fredskultur a) gjennom å lage møtesteder for utveksling av kulturi (innvandrerkulturer/norske) og presentere IKFF, b) ta opp ulike temaeri samtiden i et fredsperspektiv2) Fremme IKFFs freds- og kvinneperspektiv ved a) skrive i lokalaviser, b) brukeaktuelle datoer, c) dele med andre avdelinger d) spre kunnskap/diskutere med skoler,universitet, bibliotek, e) lage argumentasjoner på aktuelle temaer3) Skaffe seg kunnskap gjennom a) studieringer/kurs, b) lage åpne møter om temaer,gjerne sammen med organisasjoner med samme interesse, c) bruke ressurspersoner iIKFF, d) delta på landsmøter og arrangementer i IKFFs regi4) Delta i utredningen om offentlige organisert fredsarbeid, bl.a om ”trenger vi etfredsdepartement?”Militarisme1) Delta på konferanser og markeringer mot militarisme og nedrustning, nasjonalt,internasjonalt og i FNfred og frihet nr. 4 - 2009 side 27

2) Fortsette kampanjen mot forbud av uranvåpen3) Formidle informasjon om temaet nedrustning og militarisme i ”fred og frihet” o.l4) Følge opp fjorårets seminar (2008) om opprustning av verdensrommet5) Arbeide for forbud av atomvåpenStyrke FN1) Formidle og støtte aktivt opp om WILFFs arbeid i FN2) Støtte opp om UD/FOKUS-seminar om 1325/18203) Følge opp FNs internasjonale kvinnekonferanse Beijing+15 (mars 2010)4) Støtte kvinnebevegelsen krav om en egen ”Gender-unit” i FN5) Jobbe med utfordringer og oppfølging av a) SR 1325/1820, b) markering av 10-årsmed SR 1325 i FN/sikkerhetsrådet i mars 2010Internasjonal konferanse i Oslo om sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og 1820- Fra politikk til praksis -Av Mari Holmboe RugeSnart ti år etter at Resolusjon 1325 ble vedtatt har 16 land fått laget handlingsplaner omhvordan de vil sette bestemmelsene ut i praksis. I november 2009 ble det holdt eninternasjonal konferanse i Oslo, organisert av FOKUS og FN-instituttet INSTRAW. Ca 90deltakere fra over 40 land møttes for å dele erfaringer med utvikling og praktisering av slikehandlingsplaner, særlig om hvilke indikatorer som er egnet til å ”måle” framgang forkvinners deltaking i konfliktløsing, og fredsbygging.Til nå har disse landene laget sinehandlingsplaner: Belgia, Chile, Danmark,Elfenbenskysten, Finland, Island, Liberia,Nederland, Norge, Spania, Storbritannia.Sverige, Sveits, Uganda, Østerrike. Imange av de andre landene er arbeid i gangmed å utvikle planer.Konferansen var bygd opp som en rekkearbeidsgrupper over ulike praktiskespørsmål som datainnsamling,rapporteringssystemer, behovsanalyser,samarbeid mellom myndigheter og NGOer,og internasjonalt samarbeid. Siste dagvar satt av til regionale møter omsamarbeidet videre henholdsvis mellomorganisasjoner fra Sør i ett møte, og fraNorden i et annet.Resultater fra konferansen er vanskelige åoppsummere, men vil vise seg etter hvert idet videre arbeidet med gjennomføring ogoppfølging av handlingsplaner.”Verktøykassen” har fått et bedre utvalg avredskaper. Programmet var fullstappet,men det ble også tid til hyggelig og nyttigsamvær i pauser og om kvelden.Arrangørene hadde dessuten sørget fororganiserte vandreturer i Oslo sentrum ilunsjpausene, så deltakere fikk både friskluft og en liten innføring i den byen de varkommet til denne gang. Det skjer ikke oftei slike sammenhenger.fred og frihet nr. 4 - 2009 side 28

Krigerkultur i en fredsnasjonISBN 98-82-7935-272-3Abstrakt forlag AS 2009Anmeldt av Lillian AngeloBokanmeldelsefredsoperasjoner, som den i Afghanistan,deltar i krig (”skarpe oppdrag”) og vårforståelse/erkjennelse av disse oppdrageneog vårt selvbilde som fredsnasjon. Sentralespørsmål som stilles er om Forsvaret går iutakt med resten av samfunnet? Er vi i krigeller deltar vi i fredsprosesser eller deltar vibåde i krig og i fredsprosesser? Hva erønskelig fra samfunnets side? Matlary taropp disse problemstillinger med mere.Likedan hvordan ”krigen” i Afghanistanblir omtalt fra myndighetene side somhumanitært prosjekt og ikke det at vi ogsåer der for å ivareta internasjonal sikkerhet.Hun spør også om hvem som har ansvarfor at dette blir formidlet til offentligheten,myndighetene eller Forsvaret.Dette er en fagbok innenfor feltet forsvarsogsikkerhetspolitikk og er ment som etbidrag i den offentlige debatten omForsvarets rolle og utvikling. Bokensredaktører Håkon Edstrôm, Nils TerjeLunde og Janne Haaland Matlary og øvrigebidragsytere er alle tilknyttet Forsvaretshøgskole.Boken tar for seg utviklingen av Forsvaretsmilitære organisasjon og profesjon fra denkalde krigens slutt, med vekt påsoldatrollen som hjemlandsforsvarer ogstatsansatt tjenestemann, til en utvikling avsoldaten til en profesjonell kriger. Altså enutvikling av en krigerkultur i deler avForsvaret knyttet til deltakelse iinternasjonal fredsopprettende oppdrag ogmed utøvelse av militærmakt (etter mandatog FN-paktens kapitel VII). Denneprofesjonalisering foregår i Forsvaret i dagbl.a. som en konsekvens av våreinternasjonale fredsopprettende FNoppdrag.Et sentralt anliggende i boken ertematiseringen rundt spenningen mellom etforsvar som gjennom internasjonaleHvilke faktorer i samfunnet, nasjonalt oginternasjonalt påvirker den militæreprofesjon? I denne boken blir fokus rettetmot krigeren, de maskuline verdier ogegenskaper som utvikles gjennom utøvelseav krigerhandlinger og ikke de verdier ogegenskaper som burde vært i fokus i FNoppdrag,soldaten som den fredsbyggendeog som skal ivareta sikkerheten forbefolkningen, også for den kvinnelige delav befolkningen. Her savner jeg et størrefokus på de egenskaper og verdier som dabør være gjeldende og hvordan de merfeminine eller kvinners deltakelse kanpåvirke løsning av oppdraget, Forsvaret ogprofesjonsidentiteten.Et interessant tema for undertegnede varanalysen om Genderperspektivet og norskmilitær profesjonsidentitet av BirgithAndreassen og Charlotte E. Ingals. Herdebatteres hvilken betydningkrigerkulturen og krigeridealene som”nesten utelukkende er konstruert i lys avet maskulint bilde” (side 275) har påkvinnenes rolle og rekruttering i Forsvaret.De fremhever at et ensidig fokus påkrigerrollen vanskeliggjør integrasjon avkvinner i Forsvaret og fortrenger ogsåfred og frihet nr. 4 - 2009 side 29

andre fasetter som bør påvirke denmilitære profesjonsidentitet.De tar opp kjønnsperspektivet eller”genderperspektivet” og oppfølging avFNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (SR1325) om kvinner, fred og sikkerhet. Ogher føler jeg at de skaper forvirring ellerblander litt med bruk av kjønnsperspektiveti Forsvarets operative virksomhet ogkjønnsperspektivet i oppfølging av SR1325. Her kommer uklarhetene igjen oppsom har vært påpekt av kvinnebevegelsende siste 10-årene. Kvinners situasjon ogrettigheter blir borte i kjønnsperspektivet.Intensjonene i SR 1325 om kvinnerssituasjon i konfliktområder, deresrettigheter og deltakelse i fredsoppbyggingen,og hvordan Forsvaret bør følgeopp dette, blir ikke gjenstand for kjønn- ogkonfliktanalyse. Riktignok gir man enbeskrivelse av innhold og intensjoner i SR3125. Det er nytteverdien av kjønnsperspektivetog oppfølging av det operativeoppdraget som har fokus, som kvinnersdeltakelse og betydning for å vinnebefolkningens tillit eller de militærestyrkers evne til å løse oppgaver knyttet tilkontroll av personell og gjennomsøking avhus. Jeg savner den første analysen.For meg har boken vært veldig lærerik oggitt ny innsikt og jeg anbefaler den såabsolutt til våre medlemmer og lesere somer opptatt av forsvar- og sikkerhetspolitikk.Julegavetips - gavetipsDette flotte bilde av kunstneren May-Britt Kjeserud kan du få kjøpt av IKFF for Kr. 1500,-inkludert ramme, solgt som serigrafier, signert og nummerert i begrenset antall. Bildetstørrelse med ramme i sølv er 40 x 50 cm. Porto på kr. 230 kommer i tillegg. Bestillingen kanrettes på email til ikff@ikff.no eller sms til tlf. 93089644.fred og frihet nr. 4 - 2009 side 30

IKFFPostboks 8810 Youngstorget Tlf. sentralbord: 23010300 Landsleder: Dagmar K. SørbøeN-0028 Oslo Tlf.direkte: 93089644 (e-post: d-soerb@online.no)Besøksadresse: Fax: 23010301 (IKFF) Representant i WILPFsStorgt.11-5etg 0155 Oslo Telefontid: Kl.10-13(man-tors) hovedstyre:Kontonr: 0531 50 27057 Kontorans.: Sidsel Andersen Lillian AngeloE-post: ikff@ikff.no Mari Holmboe Ruge Lillian.Angelo@gmail.comIKFF- avdelinger - grupper - kontakterHedmark/Oppland:Grethe Nielsen,Nordahlveien 862312 OttestadTlf: 62576227, e-post:grethe.nielsen@tele2.noHordaland:Susanne UrbanTorgalmenningen 75014 BergenTlf: 55690252, e-post:susanne@urbanrabbe.noOslo og Akershus:IKFF Pb: 8810 Youngstorget0028 OsloTlf: 23010340e-post: ikff@ikff.noRogaland:Gro EriksenDrengeveien 1 4300 SandesTlf: 51662370e-post: eingro@lyse.netKari FoldøyRektor Berntsensgt.12 B4022 StavangerTlf: 51553383e-post: hannekk@invivo.noSør-Trøndelag:Åse Berg, 7372 GlåmosTlf. 72414631e-post:aase.berg@miljolab.no-Bestillingskupong-Troms:Hermien Stoop PrestbakmoTrollbakken 29321 MoenTlf: 77831324E-post: han-pre@online.noVestfold:Bjørg BergMårvn.7 3124 TønsbergTlf: 33326435e-post biefred@c2i.netWILPFI rue de Varembe Cp 28CH 1211 Geneve 20Sveitse-post: inforequest@wilpf.chInternasjonal Kvinneliga for fred og frihetPostboks 8810 Youngstorget, 0028 OsloJeg vil bli medlem___ Abonnent på fred og frihet____ Abonnement kr.220,-Normalkontingent kr300,-inkl. bladet / Redusert kontingent kr. 200,- inkl. bladet.Navn:………………………………………………………………………………………………….Adresse/postnr………………………………………………………………………………………..fred og frihet nr. 4 - 2009 side 31

BpostabonnementReturadresse:IKFFPb. 8810 Youngstorget0028 OsloDU BÆRER TUNGE BØRERDe bærer tunge bører, kvinne.En gang bar du høyreistdin krukke med vann.Nå har slitet tynget deg ned –slitet og de mange barnefødslene.Med en unge på ryggen,en annen ved håndenhar du vandretmil etter milmåned etter månedår etter årfor å hente vann ved kilden.Over de brunsvidde markene,gjennom skogenemens fotsålene blir hardeog kroppen lengter etter hvile.Du er ikke alene.Millioner av kvinnerer lastedyr –bærer vann, rent vannog det er alltid så langt borte.Vannet bestemmer dagens gjøremålfyller mange av døgnets timer.Frihet for deg –en begynnende friheter kanskje noe så enkeltsom å slippe å vandreslippe å bære.Helene Freilem Klingberg,.