Fred og frihet nr. 4/2009 - IKFF

Av Grethe NielsenBLÅ OKTOBER OG RETTEN TIL RENT VANN UTEN PROFITT.Blå Oktober er en internasjonal kampanje for retten til vann. Den er en uavhengigkampanje som gjennomføres hver oktober. Retten til vann betyr noe annet i de flesteandre deler i verden enn i Norge. Hverdagen er en stadig kamp for å få tak i rent vannsom kan drikkes, og skole, jobb, helse og sanitære forhold blir tilsidesatt til fordel forinnsamling eller henting av vann. 22 ulike organisasjoner er med, bl.a. IKFF og WILPF.En rekke samarbeidspartnere har stilt seg bak dette viktige budskapet. Blå Oktoberkampanjen har utviklet seg til en bred internasjonal bevegelse. Den har vært i aktivitet i5 kontinenter og i over 40 land siden 2004.Kampanjen startet i Uruguay for å feire atlandet innlemmet vann som enmenneskerett i grunnloven i 2004. Nåjobbes det hardt for å innlemme retten tilrent vann i flere lands grunnlover, deriblanti Bolivia, Ecuador og Colombia. Hva medNorge og grunnloven her?Den 8. oktober var jeg på foredraget”Water as a public service” som vararrangert i forbindelse med Blå Oktober”hos ForUM, Storgt. 11, i Oslo. Det var denindiske advokaten og vannaktivisten Dr.Veeraraghavan Suresh og EmanueleLobina ved Public International ResearchServices Unit (PSIRUS) ved Greenwichuniversitet i London som holdt foredragom retten til rent vann på en forsvarligmåte.Det var et interessant møte hvor de fortalteom hvordan det var å endre holdningene tilde forskjellige statlige og lokale ledererundt om i verden, til å godta at retten tilrent vann og gode sanitære forhold måtteholdes borte fra profittjegere. Rent vann eren menneskerett, og det må ikke værebasert på at noen få mennesker eller rikeselskaper i den rike del av verden skaltjene penger på millioner av andres rett tillivsnødvendig vann.Offentlige tjenester må drives uten profitt.De ivaretar felles rettigheter. For åforbedre tilgang til vann til alle, måansvaret også være delt medlokalsamfunnet selv, og staten må alltidvære ansvarlig for investeringene.Vannet må alltid være subsidiert i defattigste landene, slik at de rikeste betalermer og overskuddet reinvesteres. Ingenstater og kommuner bør selge seg tilfirmaer, som f. eks. Coca Cola, for åprodusere leskedrikker på bekostning avtilgang til rent vann i nærmiljøet i storeområder rundt produksjonsanleggene.Målet er en offentlig forvaltning somsørger for deltagelse, lokalsamfunnetskontroll, muligheter for påvirkning frabrukerne, og sosial rettferdighet.Så langt foredraget. Da er det et tankekorsat her i Norge har veldig myebistandsmidler blitt brukt til å subsidieremange norske rike kraftselskap, slik at dekan bygge store prestisjefylte prosjekt imange utviklingsland. De møter stormotstand fra lokalbefolkningen i deforskjellige land de er inne i. Vanligemennesker krever at pengene heller skal gåtil småskalakraftverk og andre prosjektersom også kommer de fattige til gode.Når det blir gjort gjennomgang av norskebistandsmidler viser det seg, at det ikke ernoen entydig sammenheng mellomvannkraftutbygging ogfattigdomsbekjempelse. Et eksempel pådette er Tanzania, hvor norskebistandsmidler har vært inne i 50 år ogfred og frihet nr. 4 - 2009 side 10