Fred og frihet nr. 4/2009 - IKFF

More documents

Recommendations

Info

atomreaktorer. Vi bør være klar over atdisse romreaktorene ikke er inkludert ipresident Obamas ‘Road to Zero’. Vi måvite at samtidig som president Obamaønsker en avvikling av atomvåpnene,foregår det i USA en kontinuerligmodernisering av de samme våpen.Himmelen vil bli en krigssone ogkonsekvensene av dette vil medføre storemengder av skrot og søppel, og noe avdette vil være radioaktivt avfall. Vi har idag ingen oversikt over hvilkekonsekvenser og farer det kan ha å bringeradioaktivt materiale til det ytre rom medtanke på eventuelle ulykker og radioaktivpåvirkning av livet på jorden. Noe av detteskrotet vil falle ned på jorden, mens noe vilforbli i rommet i evigheter, og omkransedenne planeten i et tykt belte av søppelsom vil gjøre det umulig for mennesker åreise ut for å utforske rommet.Planer for militarisering av rommet erdokumenter i ‘The US Space Command’sVision’ for 2020, Her kan vi lese at det erlite trolig at USA vil møte militærkonkurranse før 2020, og fra 2020 erplanen at USA vil ha full spektrumdominans og full kontroll over rommet.Dette vil medføre regional uro på jorden ogstørre gap mellom fattig og rik. Kanpresident Obama endre dette og vil han fåPentagon med seg på sin plan for‘change’?’Road to Zero’ alene er ikke nok til å endredisse planene. USA har allerede utvikletprogrammer for laservåpen og avansertteknologi for rombaserte våpen medskremmende effektivitet som prosjektiler itaktiske og strategiske konflikter. Disse gårunder betegnelsen ‘hit-to-kill' mechanism.Under Bush-administrasjonen var ordlydeni den nasjonale rompolitikken slik;’Freedom of action in space is as importantto United States as air power and seapower. United States national security iscritically dependent upon spacecapabilities and this dependence will grow.So, the United States will develop anddeploy space capabilities that sustain USadvantage and will oppose thedevelopment of new legal regimes or otherrestrictions that seek to prohibit or limitU.S access to or use of space’. Vi håper atObama administrasjonen vil endre denneretningen og at vi nå har et mulighetensvindu til å gjenoppta Outer Space treaty fra1967. Et grunnleggende rammeverk forinternasjonal romlovgivning. Etlandemerke som nå er ratifisert av 98nasjoner og signert av 27 andre. Denneavtalen sier at rommet skal brukes forfredelige handlinger og utforskning, ogbruk av det ytre rom inkludert måne ogandre himmellegemer skal være til allesbeste og i alle lands interesse. Det sies ogsåat ingen nasjoner skal plassere i jordensbane objekter som bærer atomvåpen ellerandre masseødeleggelsesvåpen. Dersom vivirkelig har et mulighetens vindu er tideninne til å bruke det nå.Roman Dolgov tok oss tilbake til slutten avden kalde krigen og det håpet som dengang tentes om en mer stabil og tryggverdensordning. Dessverre, sier han, ser viat håpet fra den gang ikke er blitt realisert.I stedet befinner vi oss i en situasjon derstadig flere stater føler seg usikre, og søkerå styrke sin forsvarskapasitet utenfor deeksisterende internasjonale avtaler oggarantier. Enkelte av disse statene vil,dersom de har tilstrekkelig intellektuelle ogindustrielle resurser tilgjengelig, begynne åtenke på utvikling av atomteknologi ogegne masseødeleggelsesvåpen. Detrussiske standpunkt er at vi ved hjelp avbåde multi- og bilateralt diplomati mågjøre vårt beste til å svekke negativetendenser og sikre og styrke internasjonalsikkerhet. Vi må støtte og styrke FN ogSikkerhetsrådet som politiske ogsikkerhetsmessige organer. Vi ser atmilitærutgiftene i verden i dag har nåddnye høyder. De er nå mer enn 1 trillionamerikanske dollar høyere enn under denkalde krigen. Roman Dolgov meneratomnedrustnings regimer må værefred og frihet nr. 4 - 2009 side 24
hjørnesteiner nødvendig for å ivaretainternasjonal sikkerhet, men stillersamtidig spørsmålstegn om det erhensiktsmessig å utarbeide flereinternasjonale avtaler så lengeinitiativtakerene ikke har noen hast med åundertegne avtaler det allerede er enighetom.Han spør om hvordan vi kan byggeinternasjonal tillit og trygghet dersomavtalepartnerene ikke utøver den politikkde har sagt de skal. Det er vel ingen tvilom, sier Dolgov at, rakettskjoldutplasserinsplaneneer blitt et viktig tema,og Russland vil ikke overse trusselen iUSAs utplassering av et rakettskjold somgår langt utenfor USAs grenser og som kanspre seg ikke bare til øst europeiske land,men helt til Transkaukasus.Bilde: Karl Grossmann. Foto: Dagmar K. SørbøeVed å bygge et rakettskjold i Europa sierRoman Dolgov at både USA og Russlandspiller et "splitt- og herskspill" medEuropa. Han mener det ikke finnes noennåværende trussel som rettferdiggjør etslikt skjold i Europa og at det ikke er, ogheller ikke vil kunne bli en gjensidigforståelse mellom USA og Russland omdette. Russland kan ikke overse at USAstrategiske infrastruktur kommerstadig nærmere Russlands grenser.Dolgov spør hvem den virkelige fienden erog sier at hvis vi betrakter utviklingen iUSA s rakettskjoldsutplasseringsplaner desiste årene vil det føre til den konklusjonenat dette systemet handler om Russland ogKina. Ikke at USA har noe å frykte militærtfra Russland og Kina, sier Roman Dolgov.Dette handler om konkurranse i forbindelsemed fremtidige handelsmarkeder,frihandelsruter og råmaterialer. Områdetrundt det Kaspiske hav er rikt på ressursersomt viktige olje- og gasstransportveier.Er ikke disse det virkelige stridens eple ogkilde til konkurranse? Rakettskjoldet vilvære en ny brikke i USA strategi for å fåverdens dominans over alle sfærer, land,sjø, luft og rom.Faren ved et rakettskjold som, selv om detkalles globalt, vil være et viktig redskapfor USAs strategiske styrker og underamerikansk kommando, er at det har enoffensiv så vel som defensiv natur.Russland tror at radarene i Europa,deriblant radaren i Vardø og på Svalbardbare er begynnelsen på en mye mer globalplan som passer inn i USA s strategi fordominans. Dolgov påpeker at en dag kanideen om en suksessfull pre-emptive strike(forkjøpsangrep) uten fare for å bli møttmed adekvat tilsvarende svar bli en for storfristelse. Begge foredragsholdere gav ossmye å tenke på. Ikke minst hvor umåteliguvitende mange av oss er om planer, derogså Norge allerede er engasjert.Det er allerede planer om en dronebase påRøros.fred og frihet nr. 4 - 2009 side 25
Page 2 and 3: WILPFverden rundtInnholdsfortegnels
Page 4 and 5: må trappes opp, før den i 2011 ka
Page 6 and 7: Nei til atomvåpen - utfordrende se
Page 8 and 9: Manglende anerkjennelse av kvinners
Page 10 and 11: Av Grethe NielsenBLÅ OKTOBER OG RE
Page 12 and 13: Barn med kameraAv Anna Kristina San
Page 14 and 15: Nekrolog ved Johanne Skog GripsrudR
Page 16 and 17: www.un.org/womenwatch/daw/beijing/p
Page 18 and 19: Opplegg for marsjenUnderveis skal m
Page 20 and 21: forskjelligste steder. Selv i Ausch
Page 22 and 23: Kristi Sandven - nytt medlem og web
Page 26 and 27: Nekrolog ved Johanne Skog GripsrudR
Page 28 and 29: 2) Fortsette kampanjen mot forbud a
Page 30 and 31: andre fasetter som bør påvirke de
Page 32: BpostabonnementReturadresse:IKFFPb.

Fred og frihet nr. 4/2009 - IKFF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?