12.07.2015 Views

Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Flaggskipet EPR i Olkiluoto, som er bygd av denstørste atomkraftbyggar i verda AREVA NP (66 %AREVA, 33% Siemens), og som er den reaktortypendei viser til når dei snakkar om renessansen tilatomindustrien, har blitt ein økonomisk fiasko.Prosjektet er tre år etter skjema og i det minste 55prosent over budsjett. I USA har dei budsjettertekostnadane på nye atomkraftverk auka frå 1000USD/kW til 5000 USD/kW på ti år. Årsaker er langbyggetid, auka krav til tryggleik, auka prisar påmetall, sement og stål. Atomindustrien møter i dagutfordringar med avfallshandsaming og riving- ognedbyggingsutgifter som er mykje større enn detein før hadde rekna med. Prisen til atomstraumener hevda å vere 2 cent/kWh, medan det er 4 for gassog 7 for olje, vasskraft og vind. Så atomstraumener billegast. Men kostnaden er berre basert pådriftsutgiftene og tek ikkje med konstruksjon avreaktoren, vedlikehald, handsaming av avfall og tilslutt etter om lag 30 år, nedbygging og sluttlagring.Konstruksjon av ein vanleg reaktor kostar omkring1,5 milliardar USD og nedbygginga kostar i detminste like mykje.(2)AtomavfallGlobalt volum av brukt atombrensel var i år2000 på 220.000 tonn og aukar med 10.000 tonnkvart år. Kvar atomreaktor produserer omkring 10tonn radioaktivt avfall kvart år. I USA har dei eit lagerpå 50.000 tonn brukt atombrensel, 350 millionar litermed høgaktivt avfall frå plutoniumproduksjonen,tonnevis med plutonium og høganrika uran (HEU),500.000 tonn DU, millionvis m 3 lågradioaktivt avfallog 25 millionar tonn avfall frå urananlegga. USA harfor tida ingen plan for handsaming av dette, menDepartment of Energy (DOE) har rekna ut at dei vilmåtte bruke meir enn 1000 milliardar dollar over deineste 100 åra for å løyse problemet.(10)Små og store ulukkerThe International Nuclear and RadoilogicalEvent Scale (INES) blei introdusert i 1990 av IAEA ogden deler atomulukkene i 7 nivå. 1 betyr unormalhending, 2 uhell, 3 alvorleg uhell, 4 ulukke med lokalekonsekvensar, 5 ulukke med større konsekvensar,6 alvorleg ulukke og 7 stor ulukke. Det er også eit0-nivå som slår fast at det har vore eit avvik frå detnormale. Lista er logaritmisk. Det betyr at kvartnivå representerer ei ulukke som er ti gonger størreenn nivået under. Eksempel på eit nivå null-uhell erbrannen i eit atomanlegg i Tokaimura i Japan i 2006.Det er og mange småuhell som blir rekna for å liggeutanfor skalaen. Eksempel er ein kjemisk eksplosjon iein atombrennstoffabrikk i Hyderabad i India i 2002.Ei liste over kjende atomulukker viser atdet var fire slike i 50-åra, der ulukka i Chalk River iOntario hadde nivå 5 på INES-skalaen. I 60-åra vardet registrert 5 og i 70-åra 2 ulukker, der Bohunice iJugoslavia hadde nivå 4 og Harrisburg i USA haddenivå 5. I 80-åra var det 6 ulukker, Orléans i Frankrike i1980 hadde nivå 4, Tsuruga i Japan i 1981 hadde nivå2, Buenos Aires i 1983 hadde nivå 4 og Tsjernobyl iUkraina i 1986 hadde toppnivå på 7 INES. I 90-årahadde ulukka i Tomsk i Russland nivå 4 og det varto ulukker i Japan med nivå 2 og 4. Etter år 2000 hardet vore fire større ulukker der lekkasjen i THORPanleggeti Sellafield hadde nivå 3. Den godt kjendeKystum-ulukka i Russland i 1958 er ikkje med i dennelista sidan den skjedde i eit militæranlegg. Det finst eiheil rekke med etter kvart kjende ulukker i militæreatomanlegg, men det er også store mørketal.Det er ikkje eit spørsmål om det vil skje ei ny storatomulukke, men om når det vil skje.(9,11)Helsekonsekvensane av atomkraftNår prisen på atomkraft blir rekna ut tek einikkje med det helsevesenet må betale for behandlingav alle som får kreft og andre sjukdomar som resultatav eksponering for radioaktivitet frå atomindustrien.I tillegg til små og store uhell og ulukker kjem deidaglege lovlege utsleppa av radioaktive stoff frå alleatomreaktorar og andre atomanlegg. I USA fører2300 kreftpasientar sak mot Hanford atomkraftverk.Frå 1944 har dette anlegget slept ut i atmosfærenein million Ci frå jodisotopen I-131. Dette har blittspreidd med vinden og har forureina 120.000 km 2land og meir enn to millionar menneske. Dr. JayGould som er direktør for the Radiation Public HealthProject (RPHP) hevdar at han gjennom si 50 år langeforsking har funne ut at i USA åleine har det vorehundretusenvis av dødsfall som har hatt normalrutinedrift av atomkraftverk som årsak.(1)Atomvåpen og atomkraftSamanhengen mellom sivil og militær bruk av<strong>atomenergi</strong> var tydeleg i starten og har vore medheile tida, sjølv om tilhengarane av sivil atomkrafthar forsøkt å skjule det. I dag når det igjen blirgjort forsøk på å få til nedrusting av atomvåpen erdet umogeleg å sjå bort frå denne samanhengen.Høganrika uran (HEU) er brukt i sivil reaktorbrenselpå meir enn hundre stader. Den totale mengda brukttil dette er nok til å lage omtrent tusen bomber avHiroshima-typen, ein type som kanskje er mogelegfor terroristgrupper å lage.The Fissile Material Cutoff Treaty (FMCT), somvil stoppe all produksjon av fissilt materiale til våpen,har kome tilbake på toppen av den internasjonaleagendaen for atomvåpen-nedrustning. UnitedNations Conference on Disarmament (UNCD) iGenéve sa seg i 2009 villig til å starte forhandlinganeom ein slik avtale.President Barack Obama sa i si tale i Praha5. april 2009 at han gjekk inn for ei verd utanatomvåpen. Ideen om ikkje berre å redusere talet påatomvåpen, men å eliminere dei heilt har ikkje blitt51

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!