Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

Fig. 3. Antall sauer på nedforing i Norge. (3)av jordsmonnet og i vegetasjonen. Sakte er det blittvasket ned med nedbør. Ulikt jordsmonn binder deradioaktive stoffene i ulik grad. Og det tok lengretid enn det forskerne hadde regnet med før deradioaktive stoffene var bundet i jorda slik at de ikkelenger var tilgjengelige for plantene. Forskjelligeplanter har røttene sine ulike dypt og tar dermedopp ulike mengder i samme område. Noe av denradioaktive forurensingen spres også videre gjennomdøde planter og dyr, gjennom avføring mm.Tidligere erfaringer med radioaktiv forurensingvar fra prøvesprengingene av atomvåpen iatmosfæren. Selv om det er nærmere 40 år sidenprøvene opphørte, går det fortsatt an å finne spor avdette nedfallet ute i naturen vår. Men problemet dengangen var ikke så langvarig for beitedyr. Og nivåetav radioaktive stoffer i kjøttet var ikke på noen måteså høyt som det ble etter ulykken i 1986.Men hvorfor er det noen år flere sau som månedfôres enn andre år?Ser en på 1986 og 1987 i tabell 3 kunne entro at problemet raskt ville forsvinne. Men så i 1988var jo tallet på antall sau som måtte fôres ned ogantall berørte kommuner høyere enn etter denførste beitesesongen. Det var i 1988 vi fikk 4 ukersnedfôringstid på gården vår. Hva var forskjellen fraåret før? Jo, det året var det soppår!Sopp lever delvis av døde elleri symbiose med levende planter. Detar opp næring på en helt annen måteenn planter. De forskjellige soppartenetar dessuten opp de radioaktivestoffene ulikt, derfor kan noen arterha svært høyt innhold mens andre harlavt innhold. Og på samme måte somi figuren over Røros kommune barei mindre målestokk; samme art soppkan ha stor forskjell i konsentrasjonbare på få meters avstand fordinedfallet er så ujevnt fordelt. Enkelte årer det soppår. Sau er svært glad i sopp!De kan spise store mengder, og nivåetav radioaktivt cesium i kjøttet blirvesentlig høyere enn i år med lite sopp.Ut fra figur 3 ser en at det var gode soppår i 1988,1993, 2001 og 2002. Også 2006 var et relativt godtsoppår, noe figur 4 fra Statens Landbruksforvaltning(4) viser:Enkelte år er det mer sopp i noen deler avlandet enn andre. Regn er ikke likt fordelt. Tidligfrost kan, særlig i fjellbygdene, plutselig sette enstopper for det som ser ut til å bli et godt soppår.Derfor har myndighetene samarbeid med bl.a.Nyttevekst- og soppforeningen om å melde fraom soppforekomstene rundt i landet for å væreforberedt i forhold til eventuelle tiltak.For oss mennesker kan det være en trøst atkantarell og rørsopper hører med til dem som taropp forholdsvis lite radioaktivitet. Rimsopp er avdem som tar opp mye, men det er vel de færrestesom bruker mye av denne delikate soppen. Selvhadde jeg dessverre akkurat lært den å kjenne likefør 1986. 20 år etter Tsjernobylulykken var det ikkeanbefalt å spise mer enn ett måltid rimsopp i året (5).Andre beitedyrReinsdyr har helt andre beitevaner ennandre dyr. Særlig om vinteren, men også restenav året beiter de på lav. Lav har ikke røtter i vanligforstand, men tar næring og fuktighet direkte fralufta. Svært mange steder lå rabbene uten snø daTsjernobylnedfallet kom. Innholdet av radioaktivtcesium i lav i de berørte områdene ble svært høyt,med den følge at innholdet i reinsdyrkjøttet blesvært høyt, over 100 000 Bq/kg enkelte steder.Mye kjøtt måtte kasseres det første året, noe måttegraves ned, annet ble brukt til mink- og revefôr.Og den sørsamiske befolkningen fikk reinsdyrkjøttfra Finnmark som i svært liten grad var berørt avTsjernobylulykken.Innen reindriftsnæringa ble det satt i gangforskning og utprøving av tiltak for å redusereinnholdet av radioaktive stoffer i kjøttet. Det bleutviklet måleteknikker som gjorde og fortsatt gjør atall tamrein måles levende i de utsatte områdene for åavgjøre om de kan slaktes direkte eller må fôres ned.Fig. 4. Antall dyr som ble nedfôret og kostnader som funksjon av tiden.38