Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

nedbrytningskjedene fra naturlige radium-, uran- ogthoriumisotoper i berggrunnen. Disse grunnstoffenegjennomgår en rekke kjerneomvandlinger før de enderopp som stabilt bly (Se vedlegg 2). Ett ledd i rekken erradon. Fordi radon er en gass, vil den bevege seg motjordoverflaten. Leddene etter radon er faste partikler ogkalles radondøtre. Den spesielle radonisotopen Ra-220som dannes i nedbrytningskjeden fra thorium, kallesfor thorongass og de neste leddene i kjedene kallesthorondøtre. Radongass som pustes inn vil kunneomvandles til døtre før den rekker å pustes ut.Figur 1 viser at den gjennomsnittlige strålebelastningenfra radon har økt fra 60-årene utover mot 1980.Årsaken til økingen er at husene er blitt bygget myetettere, mange med mekanisk avtrekk som skaperundertrykk. Radongassen kan da trenge inn dersom deter utettheter i konstruksjonen mot grunnen samtidigsom det er undertrykk inne i bygningen. Figuren visersamtidig at noen kan få svært høye stråledoser fraradon antydet ved at rødfargen fortsetter oppover idiagrammet.Omkring 1970 begynte det i Norge å bli snakk omat radon kunne være et problem i inneluft i bygninger.Fra gruver hadde radongass vært kjent lenge. I Sverigehadde de fokusert på radon, men det var oftest knyttettil hus som var bygget i ”blåbetong”, betong med et stortinnslag av den blåsvarte, uranrike alunskiferen. I Norgehar det ikke vært vanlig å bruke denne type betong.Hos oss konsentrerte en seg derfor først om områdermed alunskifer i grunnen, når en skulle finne hus medforhøyede radonkonsentrasjoner. I 1991 ble den førstestore kartleggingen av radon i boliger publisert (3). Enregnet da med en gjennomsnittlig radonkonsentrasjoni norske boliger på 55 – 65 Bq/m 3 . I Stortingsmelding nr.28, 1997 – 98 (4) het det: ”Radon er et inneklimarelatertproblem i visse, relativt avgrensede områder i Norge.”Etter hvert som det er foretatt kartlegginger avradon i bygninger rundt i norske kommuner, er en blittklar over at det forekommer områder med høy risiko forradon langt flere steder enn områdene med alunskifer.Blant annet kan områder med enkelte typer granittkan være utsatt og også områder med løsmasser ellermorenegrunn. Høyeste konsentrasjon i inneluft som blemålt i en kartlegging i 2002-2003 var 18.000 Bq/m 3 (5). Inoen av de kartlagte områdene hadde mer enn 50% avboligene over 200 Bq/m 3 . Ingen kan være sikker på atdet ikke finnes radon i en bygning før det har vært gjortmåling.WHO tok tak i radon i 1979, og i 1988 ble radonklassifisert som kreftfremkallende. I 2005 etablerte WHO”Det internasjonale radonprosjektet” for å identifisereeffektive strategier for å redusere helsevirkningene avradon. Prosjektet hadde deltakere og bidragsytere framer enn 30 land for å få en global forståelse. Prosjektetresulterte i at WHO i september 2009 la fram ”WHOHandbook on Indoor Radon”(6). Det er på grunnlagav denne den norske regjering baserte sin ”Strategifor å redusere radoneksponeringen i Norge” i juli 200932(7). Interessant er det i denne forbindelse at det iinnledningen i WHOs håndbok står følgende: Since evena single alpha particle can cause major genetic damageto a cell, it is possible that radon-related DNA damagecan occur at any level of exposure. Therefore, it is unlikelythat there is a threshold concentration below which radondoes not have the potential to cause lung cancer.Før 1995 var norsk tiltaksgrense for radoni eksisterende boliger 400 Bq/m 3 ; enkle tiltak bleanbefalt mellom 400 og 800 Bq/m 3 , mens meromfattende tiltak var berettiget over 800 Bq/m 3 . Dettegjaldt årsmiddelverdier, dvs. gjennomsnitt av måltradonkonsentrasjon i to oppholdsrom i fyringssesongenmultiplisert med en faktor på 0,75. Disse grensene blehalvert i 1995. I desember 2008 kunngjorde Statensstrålevern et anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m 3 . Alleredei september 2009 ble nye nasjonale grenseverdier forradon offentliggjort av Statens strålevern (8). Nå heterdet at radonnivåene bør være så lave som praktiskmulig (ALARA, det overordnede strålevernprinsipp).Tiltaksgrensen er 100 Bq/m 3 , i tillegg er det satt enmaksimumsverdien på 200 Bq/m 3 . Tiltak kan også væreaktuelt under tiltaksgrensen. Denne nye tiltaksgrensentilsvarer en stråledose på ca 3,3 mSv per år. Deninnebærer at omkring 1 million boliger kan ha for høyeradonkonsentrasjoner. I Regjeringens Strategiplaner målet: ”Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon skalreduseres betraktelig innen 2020, og en stor andel avboligmassen skal ha oppnådd så lave radonnivåer sompraktisk mulig.”I forbindelse med Nasjonal Kreftplan 1999 - 2003ble det innført en tilskuddsordning for tiltak ved forhøye radonkonsentrasjoner. Etter hvert som ordningenble kjent strømmet søknadene inn. Ikke alle som søktefikk midler, og ordningen ble ikke videreført etter atplanperioden var over.Det er satt i gang flere internasjonale studieromkring andre helseeffekter av radoneksponering ennlungekreft; leukemi hos barn, hjerte-karsykdommer,magekreft, multippel sklerose (MS) og hudkreft.Resultatene er sprikende, det er ingen bevis verken for åavkrefte eller bekrefte slike andre helseeffekter (9).Statens strålevern arbeider nå med en nyhandlingsplan for følge opp Regjeringens radonstrategi.Fra 2011 er det et vesentlig økt fokus på radon. Deter forholdsvis enkelt å måle radon i eksisterendebygninger, men faglig utfordrende å gjennomføretiltak. Dersom det ikke blir innført noen form fortilskuddsordning i forhold til den nye Strategiplanen, erjeg redd for at det vil gå svært sakte med å nå målet omå redusere radonnivåene.Den gangen Tsjernobylulykken inntraff, ble det frastrålevernmyndighetene sagt at radon innebar en myestørre risiko for kreft enn det nedfallet vi hadde fått.Enkelte prøvde å bagatellisere virkningene av ulykken.At radon representerer langt høyere stråledoser forlangt flere mennesker, er det ingen tvil om. Men haddede den gang sagt at vi måtte ta Tsjernobylulykken på