Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

isbader, ikke vil ha glede av et lite kjernekraftverki Oslofjorden, så fjorden kunne bli varmet opp fraspillvannet i de kaldeste vintermånedene?Statsminister den gang, Oddvar Nordli, fant athan ikke hadde tid til å se på materialet. Dessutenhadde jo representant Ås kunnet finne ut ved åringe Riksdagen i Sverige, at saken der hadde gåttglatt gjennom. Det ble nødvendig å skrive en langog utfyllende begrunnelse for forslaget om at Norgeikke burde ratifisere avtalen. I Stortingstidende finnesteksten på sidene 3230-3232, 1. mars 1975. I ettertider det blitt klart for meg at selv denne begrunnelsenvar for utfyllende til at vanlige komitémedlemmerville avsette tid til å lese den skikkelig.Hva nytter det med referanser til enlederartikkel i New Scientist? Hva nyttet det medhenvisninger til helsedirektør Karl Evangs sterkebetenkeligheter? Hva nytter det i det hele tatt medå ta opp motstanden mot de sterke kreftene sominternasjonalt vil beholde både kjernekraftverkeneog råstoffet som trengs for å framstille atomvåpen?Hva skal den norske regjering gjøre i dag,når store mengder høyradioaktivt avfall liggerforeløpig lagret? Skal det legges 5-600 meterunder havoverflaten, slik fremtredende fysikerenettopp foreslo? Hvem skal gjennomføre dennebegravelsen - uten å spille ett gram plutonium ihavet? Kanskje sette opp et lite advarselsflagg dernede slik at framtidige oljeselskap vet hvor de ikkeskal borre? Hva skal den rød-grønne regjeringengjøre i dag - annet enn å svelge nye Sellafield-uhellsom forurenser fisk, andre dyr og pllanter langsnorskekysten? Nylig målte Statens Strålevern høyeverdier av radioaktivitet i blæretang på Vestlandet.Det var i ferd med å ødelegge ryktet for norsksjømateksport til EU, et forhold som førte til ethastemøte i Stamsund der de økonomiske - ikke dehelsemessige - konsekvensene ble alvorlig diskutert.Den sterkeste har rett selv om det fører tilskade på fisk og miljø, på det reproduktive systemethos menneskene langs strendene og til forgiftningav tang og skalldyr. Andre verdensomfattendeselskap som produserer varer med storehelseomkostninger, for eksempel tobakk, viser atdet i slike saker foreligger snev av forretningsmessigetikk. Men er ikke dette et spørsmål med enda størrekonsekvenser, ikke bare for oss, men for alle demsom kommer etter oss?I tillegg til å støtte den irske ministeren børvel Norge ta opp igjen spørsmålet om frakt avatomsubstans til sjøs straks?Så, hva gjør vi, fru miljøvernminister?Berit Ås, tidligere SV-lederArtikkelen ble første gang publisert 7. juli 2006 i Ny Tid,og er noe redigert137