Åse BergVår radioaktive hverdagEtter at jeg var med og startet opp RadiOsmiljølaboratorium i 1986, opplevde jeg at det varstor mangel på kunnskap omkring radioaktivitet.Mye tid gikk med til informasjon. I 1991 laget vien større utstilling med tittelen ”Vår radioaktivehverdag” som sto flere måneder i museet Smelthyttapå Røros. Etterpå har jeg hatt med meg hele ellerdeler av utstillinga ulike steder rundt i landet ogholdt foredrag i tilknytning til den, eller bare holdtforedrag om temaet, bl.a. på kvinne-konferanseni Åbo i 1994. Fra 1987 har radon vært et av mineviktige arbeidsfelt.Vi kan ikke unngå kontakt med radioaktivestoffer. De finnes overalt i miljøet og er en del avdagliglivet vårt. En del av dem er naturlige, noenFig. 1. Den gjennomsnittlige strålebelastningen for befolkningen i Norden. (1)er menneskeskapte; noen til nytte, andre bareforurensende. Figuren viser noe av dette.Den kosmiske strålingen (gul) er en del av detnaturlige livsmiljøet vårt. Vi blir alle utsatt for den, ogkan ikke selv være med på å redusere den. Den økernoe med høyden over havet, og er også årsaken til aten på lengre flyturer utsettes for noe mer av dennestrålingen enn om en oppholder seg på bakkenivå.Gammastråling fra hus og grunn (brun) erogså delvis en del av det naturlige livsmiljøet vårt.Overalt i grunnen finnes det større eller mindremengder av radioaktive stoffer som kalium, radiumog uran. Det innebærer at vi bl.a. utsettes forgamma stråling som vi har liten mulighet for å gjørenoe med. Denne strålingen vil variere avhengig avberggrunnen. Benyttes bergartermed høyt innhold av radioaktivestoffer i bygningsmaterialer, vildisse kunne gi oss gammastrålingogså innomhus. Det er antatt atdette for de fleste ikke utgjør såmye av strålebelastningen i detdaglige, derfor angivelsen 0,1 til 2,8mSv. Spesielt svenske hus bygd av”blåbetong” bidrar til den høyereverdien.Kalium i kroppen (grønn)kommer fra maten vi spiser, særligfrukt og grønnsaker. Kaliumforekommer i naturen som treisotoper, en av dem, K-40, erradioaktiv og utgjør ca. 0,01% av detnaturlige kalium. Det går ikke an åskille denne radioaktive isotopen fraresten av kalium. Alle våre levendeceller er helt avhengige av mineralet30
kalium. Det er bl.a. med på å styre syrebasebalansen,og er nødvendig for at nerver, muskler og nyrer skalfungere normalt. Dermed finnes det radioaktivtkalium i alle våre celler.Medisinsk stråling (lys blå) er en kilde iden radioaktive hverdagen for ganske mangeenkeltmennesker. Stråling brukes både i medisinskeundersøkelser og ved behandling. Figuren visergjennomsnitt, men det er mange som aldri utsettesfor dette, mens andre får store stråledoser.Radon i inneluft (rød) forekommer fordiberggrunnen som før nevnt inneholder mer ellermindre uran, thorium og radium. Jeg vil ta opp radonspesielt litt senere i artikkelen, men som figuren viserkan dosebelastningen fra radon bli ganske høy forenkelte, antydet med rødfarging helt opp.Prøvesprengingene av atomvåpen på1950- og 60-tallet i atmosfæren ga nedfall overdet meste av kloden, men de fleste sprengingeneble foretatt på den nordlige halvkule. Avhengig avvindretning og nedbør, ble nedfallet ulikt fordelt.Den stiplede trappekurven i figur 1 viser at noenble utsatt for mye mer enn andre. I Norge blesærlig Vestlandet og Finnmark berørt. (Det finnesfortsatt rester av dette nedfallet i norsk natur.)Det ble foretatt jevnlige overvåkningsmålingerav innhold av strontium og cesium i melk og kjøtt.Men målingene, som hovedsakelig ble foretatt avdet militære, ble hemmeligholdt. I ettertid ble detkjent at myndighetene hadde evakueringsplanerfor Finnmark og fortløpende vurderte hvordande skulle forholde seg. Spesielt var en bekymretfor strontiumnivået, fordi strontium erstatterkalsium og går inn i beinstrukturen der det blirværende og gir fra seg stråling over lang tid, pgaden lange halveringstiden. Det var også et visstfokus på radioaktive isotoper av jod. Disse har kortehalveringstider og er mest kritiske rett etter ensprenging eller ulykke. Jod er viktig for stoffskiftet ogkonsentreres i skjoldbruskkjertelen.I 1963 ble det inngått avtale mellomStorbritannia, USA og Sovjetunionen om atprøvesprengninger i luft, under vann og i den ytreatmosfæren skulle opphøre. Etter det fortsatteprøvesprengingene under jorden og under havet.I 1996 ble prøvestansavtalen (CTBT) som forbødalle typer kjernefysiske prøvesprenginger vedtatt,men ikke alle de 44 land som har mulighet forå skaffe seg atomvåpen, har undertegnet ennå.I april 2010 underskrev USA og Russland en nySTART-avtale som begrenser antall atomvåpen,utskytingsramper, ubåter og bombefly som er utstyrtfor interkontinentale atomraketter. Selv med den nyeavtalen vil det finnes mer enn nok atomvåpen til åutslette oss alle mange ganger.I 1970 trådte avtalen om Ikkespredning avatomvåpen, NPT (Non Proliferation Treaty) i kraft.Hvert femte år føres det Tilsynskonferanser. Flereland nekter å godta at det bare er de som alleredehar atomvåpen som fortsatt skal få lov til å ha dem.Dessuten går nedrustningen svært sakte når detgjelder å kvitte seg med eksisterende atomvåpen. Datilsynskonferansen i 2010 ble avsluttet i New York 28.mai, var resultatet et sluttdokument som på ingenmåte tilfredsstiller de kravene som fredsbevegelsenog mange land hadde på forhånd, nemlig atkonferansen skulle gå inn for å starte forhandlingerom en konvensjon som forbyr atomvåpen.Tsjernobylulykken i 1986 ga ny radioaktivforurensing. Også dette nedfallet ble ulikt fordeltavhengig av vindretningen og nedbøren den kritiskeperioden etter ulykken. Enkelte områder fikk sværtmye nedfall. Den heltrukne linjen i figur 1 viser det enregner med som gjennomsnittsbelastning i Norden,mens det stiplede linjen viser gjennomsnittligstrålebelastning for utsatte grupper. Den viktigstekilden til denne stråle belast ningen er gjennomforurenset mat. Ulike tiltak, som nedfôring ogkostholdsråd, har redusert strålebelastningen fradette nedfallet. I ettertid ble det også etablertet opplegg med utplasseringav jodtabletter for å reduserevirkning av radioaktivt jod deførste dagene etter en ulykke.Generelt gjelder det ved enulykke å vite hvilke radioaktiveisotoper det er snakk om, fordiulike stoffer krever ulike mottiltak.Tsjernobylulykkens virkning iNorge er beskrevet nærmere i egetkapittel.Fig 2. Verdens prøvesprenginger i atmosfæren 1945 – 1998 (2)31RadonDet er antatt at opptil 300 lungekreftdødsfall iNorge per år kan ha radon sommedvirkende årsak. Den radioaktivegassen radon dannes i