Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

”Det gjaldt et militært anlegg. Det var bruktebrenselsstaver, avfallet fra militære atomreaktorerog avfallet fra gjenvinningsanleggene for å få utplutonium, som eksploderte. Når plutonium er tatt uti gjenvinningsanleggene inneholder det som er igjeni det flytende avfallet milliarder curie av forskjelligeradioaktive isotoper.”Avfallet ble dumpet i en serie med ståltanker ogsement-tanker et stykke unna anlegget. Tankene blekjølt ned av en spiral av vannrør på innsiden av hvertank. En av tankene begynte å lekke og ble avstengt.Ingen reparasjon ble utført og etter et års tid haddeavfallet tørket ut og høyeksplosive nitratholdige salterog acetat samlet seg på overflaten. Tilfeldigvis avga etkontrollinstrument en gnist som resulterte i at saltenedetonerte og en eksplosjon ødela tanken og alt deninneholdt.”Avfallsproblemene er fremdeles uløste og erde mest kontroversielle og vanskelige problemeneved atomkraft. Fra starten av brukte USA og Sovjetprimitive metoder for å kvitte seg med avfallet. Ofteble det bare dumpet både til lands og til vanns.Medvedev skrev i 1990-boka at da han i 1976nevnte Khystym i en artikkel i New Scientist, ble hananklaget for å spre løgner om atomindustrien.Den harde debatten om atomavfallet haddenettopp begynt da. Det tok ham to år å grave framvitenskapelige arbeider og dokumenter fra CIA etter”Freedom of Information Act” som viste at han hadderett i påstandene sine. Han skrev da boka som varet vitenskapelig detektivarbeid, der han ved hjelpav internasjonale nettverk mellom fagområdeneog en systematisk kontroll og sammenligning av”informasjonene” (som hver især er uriktige og søkerå tilsløre) klarer å rekonstruere hendelsforløpet.Majak, som ligger 70 km nord for Tsjeljabinski sørlige Ural, er et enormt atomkompleks. I tidenfra 1940 til begynnelsen av 1950-årene ble detbygget fem militære atomreaktorer for å produsereplutonium. De ble lagt ned fra 1987-1990. To andrereaktorer produserer tritium til atomvåpen ogelektrisitet. Det er også et reprosesseringsanlegg oget pilotprosjekt med plutoniumbrensel (MOX) der.Da FNs kommisjon for bærekraftig utvikling(CSD-15) hadde sitt årlige møte i New York våren2007, arrangerte jeg (på vegne av Forum for utviklingog miljø og Women’s International League for Peaceand Freedom (WILPF) et møte om atomenergi, ogdeltok i lobbyarbeidet for å stoppe forsøkene fraatomkraftlobbyen for å få atomenergi inn som enbærekraftig energikilde. Tilhengerne av atomkraftframstilte vanlig atomkraft som ren, billig, sikker, brafor klimaet og problemløs.Lederen i atomkraft-motstandsarbeidet varrusseren Andrey Ozharovskiy som var arbeidsgruppekoordinatorfor nettverket Nuclear issues/Sustainableenergy i ANPED (Northern Alliance for Sustainabiliy).Russiske NGOer arrangerte dessuten et ”sideevent” i FN-bygningen i 2007 om energi som var etav hovedtemaene på FN-konferansen. Her traff jegfor første gang folk hvis familie var direkte berørt avKyhystym-ekplosjonen. (3)Det ble vist en fotoutstilling av NadezhdaKutepova i FN-bygningen, ”The Other Face of NuclearEnergy. 50th Anniversary of a Nuclear Accident atMajak Site.” De som hadde laget utstillingen varklar over at uvitenheten om denne katastrofen varenorm, også internasjonalt, og ønsket å markere 50årsdagen for å rette noe opp på dette. Eksplosjonenskjedde 29. september 1957 kl 16.20 i en tank medflytende radioaktivt avfall nær Majak-atomreaktorenei Khystymområdet.20 millioner curie av radioaktive stoffer blesluppet ut i atmosfæren. Store områder (23 000km 2 ) ble radioaktivt forurenset, inkludert 217byer og landsbyer med en totalbefolkning på ca270 000 mennesker. Det ble i årevis produsertmye atomavfall under driften av atomreaktoreneog gjenvinningsanlegget for plutonium tilatomvåpnene. Den første tiden ble det radioaktiveavfallet sluppet direkte ut i Techa-elven som rennervidere ut i den store elva Ob og i Karatsjaj-sjøen.Sykdom og dødelighet økte blant folk som boddenær dette vassdraget, og myndighetene bestemte athøyaktivt avfall skulle lagres i korrosjonsbestandigetanker i underjordiske lagre, mens lavaktivt ogmellomaktivt avfall fortsatt skulle slippes ut ivassdraget.Problemer med kjølingssystemene tilavfallstankene førte til at 75 tonn (310 gigajoules)trinitrotoluen eksploderte og 20 millioner curie (740peta-becqerels = 7,400 000000000000 00 becqerel)med radioaktive stoffer ble sluppet ut.Det blåste en sterk vind, og 4 timer ettereksplosjonen hadde skyen beveget seg 100 km.Eksplosjonen var så kraftig at mennesker og dyrdøde, klær tok fyr, bygninger brant, trær ble blåstoverende. Titusener av folk mistet alt de hadde,Mange mennesker døde og ble skadet. Sykehusenevar overfylte og folk ble evakuert fra området somville være radioaktivt forurenset i tusener av årfremover.Det kom fram på møtet at det ikke sto bra tilmed helseforholdene i området i dag mer enn 50 åretter ulykken. I 2009 så det ikke ut til at det forelånoen skikkelig helseundersøkelse av befolkningen iMajak eller en sammenlignende uavhengig studie avvirkningene av Majak og Tsjernobyl-katastrofene slikMedvedev hadde håpet på.Men hva er hovedgrunnene til at ulykkenikke ble kjent i Vesten når CIA var fullt informert?Og hvorfor var reaksjonen så sterk på Medvedevsførste utspill om katastrofen? Det første og sterkesteangrepet på Medvedev kom fra formannen foratomenergimyndighetene i Storbritannia, Sir JohnHill. Han påsto at det bare var tull at det hadde vært123