Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

nylig utredning fra Nordisk Ministerråd går det frem atdisse selskapene spiller stadig større rolle i Norge, ogat det er de største av dem som særlig har etablert segher (8).Uranleting i Finnmark?I slutten av mars i år kunne så Dagsrevyenfortelle at ny malmleting skal settes i gang iBieddjovaggeområdet i Finnmark. Letingen skalkonsentreres om å finne kopper og gull, og A/SSydvaranger forhandler med flere selskaper om dette- deriblant Gulf Oil. Det selskapet som inngår avtalen,skal sammen med Sydvaranger bruke inntil 16 millionerkroner på malmletingen over en femårsperiode.Flere forhold tyder samlet på at dette prosjektetegentlig dreier seg om uranleting:For det første finner vi Gulf Oil blant de interesserteselskapene. Gulf Oil er et av de oljeselskapene somhar kjøpt seg inn i kjernekraftindustrien og somproduserer uran. Gjennom sitt kanadiske datterselskapGulf Minerals Canada Inc. er Gulf Oil også med i detinternasjonale urankartellet. Urankartellet ble dannetav de største uranproduserende land (utenom USA)og noen selskaper i begynnelsen av 70-årene dauranprisene var fallende. Kartellet sørget først forstabilisering av prisene, deretter ble uranprisene hevettil det syvdobbelte i løpet av årene 1972-75.11975besto kartellet av 16 uranproduserende selskaperfra Australia, Sydafrika, Frankrike, Storbritannia ogCanada. Senere er flere selskap kommet til, mensprisene er gått ytterligere opp. (9)For det andre er uran tidligere påvist i nærhetenav Bieddjovagge - bl.a. 10 og 25 km fra gruvestedet,og selve Bieddjovaggefeltet er karakterisert sommalmgeologisk meget interessant. De nærliggendeuranforekomstene i Njallavzi har ikke vært ansett somdrivverdige, men drivverdighet er bl.a. et spørsmålom pris, og prisene stiger Et tredje forhold som erverdt å merke seg, er at en gruppe norske selskapermed Sydvaranger i spissen har utført omfattendemalmleting i Finnmark og sitter inne med myemateriale om malmforekomster - et materiale sommed visse unntak ikke er tilgjengelig for NGU. Disseselskapsinteressene er i hovedsak de samme som stårbak Megon A/S på Kjeller.Et fjerde vesentlig punkt gjelder konsesjonsforholdenei Bieddjovaggeområdet. A/S BieddjovaggeGruber som drev kopperutvinning der i årene 1970-75, er nå overtatt av Sydvaranger. Selskapet fikk i sintid meget gunstige konsesjonsvilkår som fortsattstår ved lag. Konsesjonen strekker seg frem til år2020 og gir rett til både å drive malmleting innenforBieddjovaggefeltet og til å sette igang bryting av nyefunn uten å søke om ny konsesjon(10).Situasjonen er altså at iallfall ett av verdensstore uranproduserende multinasjonale selskaper ogNorges største gruveselskap - som selv har interesseri anrikingsrelevant kjernekraftteknologi beggeønsker å investere betydelige beløp i malmleting i etmalmgeologisk interessant felt i nærheten av kjenteuranforekomster. Det norske selskapet sitter innemed slike rettigheter at eventuelle uranbrudd troligkan settes i gang i stillhet uten ytterligere politiskbeslutning dersom partene skulle finne drivverdigeforekomster.Nå heter det riktignok at letingen skalkonsentreres om kopper og gull, men uran har tendenstil ”å sitte sammen med” nettopp disse to metallene.Uran opptrer sammen med gull og svovelkis ikonglomerat og sammen med kopper og vanadium isandstein (11).Et sideblikk på internasjonal uranleting styrkerhypotesen om at Finnmark kan være i søkelyset formultinasjonale uraninteresser. En OECD-rapport fra1979 opplyser at påviste uranreserver er steget med10 % siden 1977. Det er prisstigningen på uranet somhar tilskyndet den hektiske letevirksomheten. OECDimøteser gradvis økende uranetterspørsel i 80-årenemed kraftig stigning gjennom 90-årene og eksplosivstigning i etterspørselen ved årtusenskiftet.Det ser ut til at de multinasjonale uranselskapenefor tiden gjerne investerer i uranleting i såkalt ”politiskstabile” områder, gjerne med spredt befolkning.Eksempler på slike aktuelle leteområder er Brasil,Grønland, Cornwall, Skottland, Irland og samiskeområder i Nord-Sverige og Nord-Finland. (12, 13)Det var også nylig på tale å gjenoppta uranbrytingi Sveriges store og tettbefolkete uranfelt iRanstad i Västgötland. Motstanden i befolkningener meget stor, og de lokale myndigheter har lagtned veto mot brytingen av frykt for de miljømessigekonsekvensene. Ved St. Hanstider kom et forlydendeom at fornyet drift ved Ranstad likevel ikke vil blilønnsomt. Kan det være slik at sikkerhetskravene blirså store at de blir for kostbare å oppfylle når det står ensterk og våpen opinion bak myndighetene?Epidemi av lungekreftHelse- og miljøskadene ved urangruvedrift ernemlig meget omfattende. Når man bryter uran, avgisradongass. Den er radioaktiv. Når gruvearbeidernepuster inn radon og gassens radioaktive spaltingsprodukter,utsettes deres lungeceller for bestråling,og de kan få lungekreft og andre alvorlige lungesykdommer,men det tar flere ti-år før kreften utvikles.Få yrkesmedisinske erfaringer er så grundigstudert og dokumentert som lungekreftproblemethos hvite arbeidere i underjordiske urangruver. I Utahi USA har V.E. Archer og medarbeidere fulgt 3.300 slikearbeidere ved gjentatte helseundersøkelser siden1950 og publisert en rekke studier. I et arbeid fra1978 sier disse forskerne at epidemien av lungekrefthos urangruvearbeidere ikke har avtatt til tross for atsikkerhetskravene i gruvene stadig er blitt skjerpetved senking av grenseverdiene for hva som kan tillatesav strålebelastning fra den omgivende gruveluften.17