Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

fysisk halveringstid menes den tiden det tar førhalvparten av utgangsstoffet har avgitt sin stråling.Plutonium vil derfor utgjøre en sikkerhetsrisiko ihundretusener av år. Plutonium kan ikke bare føretil en atomeksplosjon, det er også et meget giftigtungmetall, og en alfa-strålekilde som gjør storskade om det kommer inn i lungene via luft ellertil stoffskiftet i kroppen via mat. Avfallsproblemetkan ikke løses og det blir verre ettersom mengdeplutonium øker. U-238 kan også gi grunnlag forutarmet uran til bruk i ammunisjon og i legeringer imilitære kjøretøy. (Se kapittel om uranvåpen)Selve konstruksjonen av et atomkraftverk erenormt ressurskrevende. Store mengder betongog stål trengs. Det trengs også her store mengderenergi. Et slikt prosjekt er høyteknologisk ogkrever en omfattende industriell og økonomiskinfrastruktur.Når en atomreaktor skal nedlegges, er detdannet store mengder radioaktive stoffer, bl.a.cobolt-60 og jern-55, inne i reaktorhylsen franøytron-bombarderingen, og det vil ta lang tid førfolk kan gå inn i bygningen. Disse høyt radioaktivemausoleene må voktes i 10-100 år før de kan rives.Det trengs store mengder energi både for å bygge ogå rive en reaktor. Det trengs også store økonomiskeressurser for nedlegging og riving av en reaktor, ogfor å finne en slags deponeringsløsning på avfallet.GjenvinningsprosessenDenne prosessen er farlig, meget kostbar ogbidrar til å produsere atomvåpen.For å få tak i pluto n iumtil atomvåpen eller til råstofffor enkelte typer atomreaktorermå brenselsstavene først løsesopp i salpetersyre og deretterbehandles videre på en megetforurensende og farlig måte igjenvinningsanlegg.Å bearbeide uran ogplutonium slik at metalleneblir egnet til atomvåpen harvært en møysommelig ogteknisk vanskelig oppgave.I USA ble det utviklet enlasermetode som gjorde det myeenklere. Metoden kan anvendes på bruktbrensel fra kjernekraftverk. Dermedkan det plutoniumet som egner seg tilvåpenproduksjon skilles ut. ”Den dagendet skjer vil kjernekraft uløselig bliknyttet til atomvåpen” skrev Viking OlverEriksen i 1980-årene. (7)Plutoniumet i reaktoren ersammensatt av flere isotoper Pu-240, Pu-241 og Pu-242. Disse isotopene må fjernesfra reaktoravfallet før det kan brukestil våpenmateriale. Det er vanskelig åskille isotopene fra hverandre med sentrifuge, menmed laserteknologi er det mye enklere. Da blir allplutonium fra sivile reaktorer interessant for demilitære, og det finnes store mengder reaktoravfallpå lager. En atomreaktor på 1000 MW, som er envanlig kraftproduserende reaktor, produserer 250 kgplutonium hvert år. Mengden plutonium som trengstil en atombombe er ca. 5-10 kg Pu. 239,mens dettrengs ca 15-30 kg uran-235. Militære foretrekkerplutoniumbomber fordi de er mindre i størrelse ennuranbomber.Figuren under viser hvor mange atombomberen kunne få teoretisk av sivilt reaktoravfall i år 2000.Plutoniumet kan også bli brukt til reaktorbrensel,f.eks. MOX brensel (se kapittel om reaktortyper).Avfallet fra prosessen inneholder også transuranerog spaltningsprodukter. Dessuten er detmye U-238 igjen, dette uranet kalles RU (resirkulerturan) og er sammen med DU fra anrikingsprosessenbestanddeler i ammunisjon med uran. (se kapittelom uranammunisjon).AtomavfalletAtomindustrien har aldri tatt ansvar for detavfallet de produserer. Avfallet fra atomreaktoreneog gjenvinningsprosessen kalles høyaktivt avfallsom må kjøles ned i mange år. Svikter kjølingen kandet ha enorme konsekvenser. Khystym-katastrofeni 1957 er et eksempel på dette. Det samme gjaldtFukushimakatastrofen i Japan i mars 2011.)114