Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

Atomkraftverket Dimona i Negevørkenen, Israel. Skissen og notater i Jens Chr Hauge sin dagbok viser at han besøkte anlegget,våren 1961I 1979 avslørte Sverre Lodgaard at Norge haddesolgt 20 tonn tungtvann til Israels atomprogram.Iboka Les Deux Bombes (16) skrev Pierre Pean at denførste israelske atombomben ble montert alleredei 1966. Den israelske atomteknikeren MordechaiVanunu avslørte virksomheten i Dimona i SundayTimes høsten 1986 og ble hardt straffet for dette.I 1987 hadde en delegasjon fra Utenriksdepartementet,eksperter fra Statens atomtilsynog Institutt for energiteknikk samtaler i Israelom overføring av kontrollen med driften avDimona-reaktoren fra Norge til IAEA. Den israelskeregjeringen ga et kontant svar: nei! Det ble særlighenvist til de politiske holdningene mot Israel iIAEA. Israel har forøvrig fremdeles ikke undertegnetikkespredningsavtalen NPT.Det ble en slags praktisk politisk løsning påmanglende kontrollsamarbeid med Israel. Dennorske stat kjøpte tilbake 9 tonn tungtvann (11 avde opprinnelige 20 tonn hadde angivelig gått borti svinn.)Ole Walberg (12) skrev om dette: ”2.desember1991 ble halvparten av tungtvannet fra Israel losseti Kristiansand og sendt til Kjeller. Daværende lederfor Institutt for fredsforskning Sverre Lodgaard sa:”En hel verden vet at Israel har benyttet det norsketungtvannet til å produsere kjernevåpen - hva ellersskulle de ha brukt tungtvannet til?” Daværende lederfor Statens Atomtilsyn Knut Gussgard sa: ”Israelskemyndigheter har aldri innrømmet noe som helst,men selv er jeg ikke i tvil: Tungtvannet ble brukt tilproduksjon av atomvåpen.” ... ”Allerede for 12 år siden,da Lodgaard ble kjent med den hemmelige avtalenmed Israel, hevdet han at tungtvannet ble brukt tilmilitære formål. Men til tross for at Norge hadde retttil å inspisere bruken av tungtvannet, ble det aldrirettet noen henvendelse fra Utenriksdepartementettil Israel med spørsmål om hva vannet ble brukt til.”Tilbakekjøpet kostet 13,5 millioner kroner.Plutoniumekstraksjons-kunnskaper til IsraelIsrael og Frankrike hadde en avtale omsamarbeid som Frankrikes president Charles deGaulle stoppet. Israelerne henvendte seg da til Norge,ikke bare for tungtvann, men også for nøkkel utstyrtil anleggene sine. Ernst Bergmann som var leder foratomprogrammene i Israel fikk et tilbud av sin vennRanders om å kjøpe eller låne den første brenselsladningenfra Haldenreaktoren. Også annet viktigutstyr ble sendt fra Norge til Israel, en forretning somgikk direkte mellom Noratom og Israel i 1960.Minst én israelsk atomforsker arbeidet i lengretid i det norske plutoniumlaboratoriet der han fikkfull innsikt i alle deler av prosessen. Norge var dermeden viktig medhjelper for Israels atomvåpenprogram,ikke bare når det gjaldt tungtvann, men også detpraktiske ved å fremstille plutonium til atomvåpen.Det siste hører man vanligvis lite om.Norges støtte til Israels atomprogram harindirekte ført til andre uønskede resultater. Israelog apartheidregimet i Sør- Afrika samarbeidet etteralt å dømme med å prøvesprenge en atombombe inærheten av Prince Edward Island utenfor Antarktis22.september 1979. Bomben ble av en amerikanskspionsatelitt bestemt til en styrke på 1-2 kilotonn (påoverflaten i lav høyde).Dessuten foreligger det nå frigitte hemmeligesør afrikanske dokumenter fra 1975 om et hemmeligmøte mellom Shimon Perez (daværende forsvarsministeri Israel) og P.W.Botha (daværende forsvarsministeri Sør-Afrika). Israel tilbød Sør-Afrika å kjøpeatomstridshoder i tre forskjellige størrelser. Møtetendte med en omfattende avtale som fastla demilitære forbindelsene mellom de to landene. (15)Sentrale industrielle aktørerI Norge som i mange andre land er og var detRegjeringen, de politiske partiene, statlige oppnevnteutvalg, styrer og råd, offentlige organer, institutter,privat og statlig industri, andre næringsinteresser oginteressegrupper som arbeidet for atomenergi. Denkraftkrevende industrien sto bak og trakk i trådene.De sentrale industrielle aktørene var Norsk Hydroog Årdal og Sunndal Verk. Akkurat som i daværendeVest-Tyskland var det storindustriens, byråkratietS ogforskerelitens interesser som presset på.108