Kvinneblikk på atomenergi - IKFF

Tove Billington ByeKjernekraften- atomvåpenets fikenblad26Våpen eller plogjernEtter at atombombene ble sprengt overHiroshima og Nagasaki, klynget politiske ledere seg tilhåpet om at man kunne smelte atomenergivåpenet omtil plogjern. Og i 1953 presenterte president Eisenhoweret PR-frem støt som både kunne tilfredsstille det militærindustrielle kompleks og samtidig gi folk en subtilfølelse av velgjørenhet ved at USA var villig til å dele sinvitenskapelige frukt med de fattige land: ”Det fredeligeatom” (” Atoms for peace”).Da den vakre Aurlandsdalen ble besluttetutbygget i slutten av 1960-årene, var vi mange somspurte om det ikke var andre måter å skaffe elektriskkraft på. Var det ikke noe som het atomkraft? Kanskjekunne man slippe å bygge ut flere verneverdigevassdrag?Og i Stortingsmelding 97 (1969-70) står det bl.a.:Ut fra en samlet vurdering av så vel energipolitiske,industrielle og forskningsmessige interesser, erdet Departementets oppfatning at den konkreteplanlegging av det første atomkraftverk nå børiverksettes. Departementet vil derfor på budsjettetfor 1971 foreslå avsatt de første beløp til dekningav de forberedende planleggingsutgifter. Det måbli NVE som får ansvaret for gjennomføringen avdet forberedende arbeid. Etter Departementetsoppfatning bør planleggingsarbeidet med det førsteatomkraftverk inkl. stedsvalg, innhentelse av anbud oglignende være avsluttet innen 1972-73. I løpet av 1973tar Departementet sikte på å framlegge et eventueltforslag for Stortinget om bygging av et atomkraftverk.Konkret planla NVE bygging av atom kraftverk (heretterkalt kjernekraftverk) i Oslofjord området med følgendeprioriteringer: 1 Vestby, 2 Rygge, 3. Hurum.Og i 1973 la Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesenfram planer for Norges eventuelle første kjernekraftverk. - Men et vedtak om bygging av kjernekraftverkvar ikke fattet i Stortinget.Med i interessen for kjernekraftverk og det såkaltefredelige atom fulgte imidlertid opplysninger om uløsteproblemer i forbindelse med mange usikre forholdvedrørende mulige skadevirkninger på menneskerog miljø i de nære omgivelser av et slikt kraftverk oguklarhet i om vi ved driften av et kjernekraftverk villekunne påføre våre etterkommere ureparerbare skader.Siden slutten av 1960-tallet hadde kjernekraftenblitt utsatt for mye kritikk i USA, og samtidig var detogså en voksende motstand i Sverige. Spesielt fremmei debatten var antatt risiko og mulige konsekvenserforbundet med en eventuell ulykke, og endeligdeponering av høyaktivt avfall som måtte holdesisolert fra omverdenen i titusenvis av år. Resultatene bleutallige konfrontasjoner mellom NVE og IFA (Instituttfor atomenergi) på den ene siden og Aksjonen motatom kraft (AMA) og snm (Samarbeidsgruppen fornatur- og miljøvern) ved Guri Refsnes og Karl GeorgHøyer på den andre siden. Snm-nytt og Atomnytt bidromed viktig informasjon. Det ble etter hvert også et stortengasjement blant det norske publikum i presse ogradio.I mars 1973 ble snm i brev fra NVE anmodet om åuttale seg om innholdet i brosjyren ”NVE. Lokaliseringav kjernekraftverk i Oslofjordområdet”. snm viste i sittsvar av 13.11.73 bl.a. til den amerikanske BrookhavenrapportenWASH-740 når det gjaldt den maksimalttenkelige ulykke ved en 150-200 MWe reaktor, lokalisertca. 50 km fra en større amerikansk by. Rapportenkonkluderer med: 3400 drepte, 43 000 skadde, 460000 evakuerte og eiendomsskader for 740 milliarderdollar. (I rapporten gikk man ut fra et utslipp på 50%