Nr 3-2010 - HivNorge

viruset en av de viktigste dødsårsakene blant
hivpositive. Det ser ut til at hiv, selv blant
pasienter som får effektiv antiretroviral behandling,
fremmer utviklingen av hepatitt C.
Uansett sykdom, understrekes det
imidlertid at den enkelte hivpositive selv
kan bidra til å bedre sin egen helse. Livsstil
er viktig, sunt kosthold, røykekutt og
alkoholkutt samt mosjon kan være med på
å redusere noen av komplikasjonene ved hiv
og aldring.
De sentrale funnene i studien fra Gay
Men’s Health Crisis bekreftes i rapporten fra
britiske Terrence Higgins Trust, inklusive
funnet om at eldre hivpositive også strever
mer med psykiske plager og depresjoner enn
det ”normalbefolkningen” gjør.
THT hadde også gjort funn som tydet
på at eldre hivpositive sliter i forhold til primærhelsetjenesten
og har opplevd diskriminering
både på grunn av alder og hivstatus.
De frykter også diskriminering og uvitenhet
i tilfelle de blir pleietrengende og må flytte
på aldershjem. Primærhelsetjenesten var
imidlertid ikke de eneste som diskriminerte,
også andre tjenesteleverandører gir utrykk
for negative, sårende og diskriminerende
holdninger.
THT fant dessuten at denne gruppen
sliter i forhold til psykososiale behov
og ønsker seg mer sosial kontakt og sosial
støtte. Hivpositives organisasjoner kan spille
en nøkkelrolle her. Til tross for at de jevnt
over hadde dårligere økonomi enn sine
jevnaldrende, så britiske eldre hivpositive det
som en hovedoppgave å holde seg oppdatert
om den medisinske utviklingen og skaffe seg
kunnskap om hva de selv kunne gjøre for
å bedre sin egen helse og livskvalitet. I den
sammenheng etterlyser de mer informasjon.
Stigmatisert tilbake
til skapet?
Ensomhet og diskriminering mer
enn medisinske plager, ser ut til å
være det norske hivpositive frykter
for sin alderdom.
Fafo-forsker Bjørn Lescher-Nuland mener
det er grunn til å tro at det sosiale aspektet
vil bli viktig å jobbe med. Både for å
treffe andre og for å forebygge stress og ensomhet.
Psykososiale behov vil på mange måter stå i
fokus etter hvert som hivpositive blir eldre.
Han er en av forskerne som vet mest om
hivpositives levekår her i landet og står blant
annet bak rapporten om hivpositives levekår
fra 2009 sammen med Roland Mandal, Hilde
Haug og Arne Backer Grønningsæter.
Positiv har snakket med et gruppe hivpositive
som begynner å trekke på årene, tre menn
og to kvinner. Den eldste er 76 år, den yngste
54. Tilsynelatende har de fem lite til felles.
De frykter heller ikke fremtiden som eldre og
hivpositive. Ved nærmere ettersyn dukker det
imidlertid opp noen felles trekk. De er redde
for ensomhet og isolasjon: 76-åringen Gunnar
forteller om sosial og seksuell eksklusjon. – Folk
er redde for hiv og dermed også en hivpositiv.
Det snevrer inn den sosiale omgangskretsen.
Den seksuelle eksklusjonen er absolutt,
mener Gunnar: – Forteller du at du er positiv,
trekker eventuelle seksualpartnere seg unna. Du
er nødt til å lyve. Slik var det ikke for femten år
siden da hiv var en mye farligere diagnose.
Hiv er sosialt og seksuelt ekskluderende
i seg selv, mener han, men legger til at alder
også har en slik effekt. Å være enslig forsterker
virkingen av hiv og høy alder: – Samfunnet er
veldig fokusert på ungdom og det å være par, er
man enslig, blir det også ekskluderende.
Ensomhet er også et tema for kvinnene vi
snakket med, mens seksualiteten opptar dem
i mindre grad: Inger på 54 hevder at hun har
gjort seg ferdig med seksualiteten og at hun heller
dyrker båndene til familien, spesielt barn og
barnebarn. – Seksualiteten ble det helt slutt på
for flere år siden, fordi jeg ikke har lyst til å fortelle
at jeg er hivpositiv, sier hun. – Det hadde
vært fint å ha noen å snakke med, men det er
ikke nok at en partner er hivpositiv, verken for
vennskap eller noe annet!
For 56 år gamle Torill er åpenheten om
Reportasje ved Olav André Manum – Illustrasjonsfoto ved Crestock
positiv • NR 3 – 2010 25