Nr 3-2010 - HivNorge

More documents

Recommendations

Info

REPORTASJE egen status en grei forsikring mot ensomhet. Det gjør at hun slipper å skjule hvem hun er. Også Tor og Sverre trekker frem ensomheten som noe av det de er bekymret for. Tor er i midten av femtiårene, Sverre er 60. For dem – i likhet med Inger – har kontakten med den nærmeste familien blitt et viktig middel mot ensomhet. Redselen for å føle seg diskriminert og dermed presset ut av sosiale sammenhenger er en realitet hivpositive må forholde seg til. – Frykten for negative reaksjoner og mer eller mindre aktiv diskriminering fra andre, gjør det lett å trekke seg tilbake, gå tilbake i skapet og dyrke ensomheten, sier Sverre. – Jeg prøver å utvikle strategier for å motvirke dette, sier han, familien, samtalegruppe, jeg er en trofast venn, jeg prøver å invitere folk inn i livet mitt. Samtidig er redselen for avvisning og diskriminering der. Den slipper ikke taket. Ensomhet og redsel for avvisning kan også handle om andre ting. Det å føle seg tiltrekkende blir viktig. Tor og Sverre understreker begge at det er mye man kan gjøre selv, holde seg i form og trene. De to så imidlertid gjerne at myndighetene hjalp dem og andre hivpositive med lipodystrofi. Dette er en bivirkning av enkelte medisiner. Kroppefettet fordeles annerledes enn normalt, slik at man for eksempel kan få tyrenakke i ekstrem grad og/eller pipestilker til lår. – Å få hjelp til å gjenopprette kroppens utseende ville styrket selvbildet og selvfølelsen og vært et viktig bidrag til å forebygge ensomhet for dem det gjelder, sier både Tor og Sverre. Bjørn Lescher-Nuland understreker at det sosiale aspektet vil bli viktig å jobbe med blant annet for å forebygge stress. – Det kan bli avgjørende, mener Lescher-Nuland, fordi mange vil oppleve det å være eldre og hivpasient som en kontinuerlig komme ut-prosess. Det kan bli ganske slitsomt. Etter hvert som antallet eldre hivpositive øker, vil de eldste måtte forholde seg i større grad til den mindre spesialiserte primærhelsetjenesten. Det kan bli krevende fordi helsearbeiderne her ikke nødvendigvis har de samme kunnskapene eller er like fordomsfrie som spesialistene. – Hvis jeg havner på sykehjem, eller bare har blitt overført til allmennhelsetjenesten, vet da personalet nok til å skjønne at jeg ikke er smittefarlig? Vil jeg få den behandlingen jeg trenger? Vil de hjelpe meg til å ta medisinene mine selv om min hukommelse skulle svikte? Og hva med seksuelle og følelsesmessige behov, behov for kroppskontakt, spør Gunnar og setter ord på en frykt han deler med flere. Flere har opplevd negative episoder i helsetjenesten allerede og frykter at det blir verre dersom ikke-spesialister vil overta mer av omsorgen. Særlig gjelder dette om de blir pleietrengende og avhengig av andre. Har personalet på sykehjem den kunnskapen som skal til for å gi hivpositive den omsorgen og den pleien de trenger? Torill er en av dem som frykter at det skorter på kunnskapen: – Behovene blant eldre kommer bare til å bli mer og mer mangfoldige, sier hun og setter spørsmålstegn ved om pleierne får den nødvendige opplæringen til å håndtere de nye utfordringene dette medfører. – Jeg er redd for at hivpositive som har behov for pleie og omsorg kommer til å stille bakerst i køen når omsorgen skal deles ut, sier hun. Forskeren og Tor er enige: Omsorgen for eldre er strømlinjeformet for å ta vare på behovene til en homogen gruppe. Den tiden er forbi. Eldreomsorgen må legges om for å møte det Reportasje ved Olav André Manum – Illustrasjonsfoto ved Crestock mangfoldet som samfunnet ellers er preget av, sier han og frykter at mange, både homofile og hivpositive, vil tvinges tilbake i skapet. – Vi mangler erfaring med hivpositive på sykehjem, understreker Tor, men vi forbereder oss heller ikke til å ta i mot dem, ser det ut til. – Folk vil ha svært ulike forventninger og behov, sier Lescher-Nuland og legger til: – Et beslektet problem vil være hvordan hivmedisinene fungerer sammen med medisiner eldre bruker mot andre sykdommer. Vil det føre til komplikasjoner, hemme virkningen av hivmedisinene, vil helsevesenet ha kompetanse til å takle slike komplikasjoner når og hvis de oppstår? Dette er spørsmål som opptar hivpositive. Mange har dessuten begynt å føle disse problemene på kroppen allerede. Inger forteller: – Jeg ser for meg at benskjørhet blir et problem etter hvert. Legen har advart meg og sier jeg må forberede meg og sørge for en best mulig livsstil. Så jeg trener så mye jeg kan, spiser sunt og unngår alt som heter røyking. Hun forteller også at hun sliter med vekttap som følge av sår i munnen. Hivmedisinene reagerer med andre medisiner hun er nødt til å ta og dette gjør det svært vanskelig for henne 26 positiv • NR 3 – <strong>2010</strong>
å spise. Dermed har hun gått på et dramatisk vekttap. Gunnar forteller også om problemer med hivmedisiner. Det er påvist nær sammenheng mellom noen av disse medisinene og hjerteinfarkt. Lignende historier går igjen. Holdningen er likevel at hivpositive selv må bidra mest mulig for å holde på helsen. De holder seg orientert om den medisinske utviklingen og ber om at det blir tatt prøver for å sjekke at ting fungerer som de skal. – Jeg holder meg oppdatert, jeg vet for eksempel at ulike former for kreft lettere kan ramme hivpositive, så jeg ber om jevnlige undersøkelser med dette for øyet, sier Inger. Det kan bety at hun og de andre ikke helt stoler på allmennhelsetjenesten og det forteller også noe om den uroen de føler for å bli pleietrengende. Mange eldre umyndiggjøres når de kommer på pleiehjem og denne umyndiggjøringen er noe hivpositive frykter. Sverre forteller, i likhet med Tor, at han sørger for mye trening og for et sunt kosthold. Sverre har dessuten som leveregel at han skal forebygge bitterhet ved å forsøke å ta de riktige valgene. – Som eldre må man kunne si seg fornøyd med de valgene man har gjort, sier han, det å opprettholde et positivt livssyn er viktig for en god alderdom. Hivpositive er en aktiv pasientgruppe og flere oppsøker også private helsetjenester for å få raskere tilgang på nødvendig behandling og for å avlaste det offentlige helsevesenet. Kosttilskudd og alternativ behandling samt private helsetjenester forutsetter selvsagt at man har økonomi til dette, men selv god økonomi hjelper ikke alltid. Gunnar opplevde å bli nektet en operasjon på en privat klinikk fordi han var hivpositiv. Han hadde ønsket å få rask behandling ved å bekoste operasjonen selv. I stedet ble operasjonen gjennomført på Ullevål mange måneder etterpå. Også Bjørn Lescher-Nuland gleder seg over at hivpositive nå kan forvente seg en tilnærmet normal livslengde. Men han er bekymret over at utfordringene rundt alder og hiv er så lite diskutert. – Disse utfordringene er klart underkommunisert i samfunnet, mener han, det gir en lavere beredskap til å takle et problem som vil øke i årene som kommer. Det kan og bør vi som samfunn kunne gjøre noe med, hevder han, og legger til: – Spesielt om vi ønsker at eldre hivpositive skal ha rett på samme livskvalitet som andre eldre. – Ikke så farlig Seksjonsoverlege Bente Bergersen ved Oslo Universitetssykehus avdeling Aker avdramatiserer en del av utfordringene rundt hiv og aldring. Hivpositives egen innsats og bevissthet om egen livsstil, samt bedre kommunikasjon ulike medisinske fagmiljøer i mellom kan langt på vei forebygge en negativ medisinsk utvikling, mener hun. – Behandlingen er etter hvert blitt mye bedre, sier hun, det finnes etter hvert flere gode alternativer til de medisinene vi har identifisert til å gi bivirkninger i form av andre sykdommer. Hun mener imidlertid at det at hivpositive nå lever tilnærmet normale livsløp uvergelig vil medføre at de også pådrar seg andre plager, plager som hører høy alder til. – Hivpositive er å betrakte som andre eldre i forhold til kreftsykdommer og eksempelvis hjertekar-sykdommer. Det nye er at de lever lenger og får oppleve disse sykdommene, sier hun. Hun er riktignok klar på at bildet ikke alltid er så enkelt. Det er snakk om kompliserte prosesser og vi vet ikke alltid hva som påvirker hva. Alder gir for eksempel økende risiko for nyresvikt, hiv i seg selv kan gi nyresvikt og enkelte medisiner kan forårsake det samme. Dermed blir det en komplisert affære å finne ut hvordan pasienten skal behandles mest mulig effektivt i slike og lignende situasjoner. Derfor er det viktig å følge nøye med. Bergersen ser imidlertid en del utfordringer helsevesenet står overfor i forhold til å samordne behandlingen for hiv med behandling for andre sykdommer. Hvordan få spesialistene som skal behandle hivpositive kreftpasienter eller hivpositive hjertesyke, for eksempel, til å samarbeide godt nok med hivspesialistene? Ofte vil disse behandlerne ikke våge å sette en hivpositiv på full og effektiv behandling av frykt for å skade vedkommende, av frykt for at en hivpositiv pasient ikke vil tåle en slik behandling. Det har for eksempel forekommet at en hivpositiv som behandles for kreft blir ”skånet” for full cellegiftbehandling. – Det er feil, mener Bergersen, en hivpasient skal i slike sammenhenger behandles på samme måte som alle andre. Det er helt avgjørende at det er god kommunikasjon mellom andre typer spesialister som får hivpositive pasienter og hivspesialister. Vi bør tas med på råd om rett behandling, sier Bergersen. Avgjørende mener Bergersen det også er å få den enkelte hivpositive til selv å ta ansvar, informere behandlerne sine og sørge for å ta de prøver og undersøkelser som er nødvendige for å forebygge eller behandle. – Det er for eksempel viktig at man som hivpositiv kommer med i screeningprogrammer for kreft. Dessuten legger hun vekt på livsstil. Her kan den enkelt hivpositive selv bidra til forebygging. Røyking bidrar til å gjøre hivpositive ekstra utsatte både for hjerte/karsykdommer, kreft og benskjørhet. Sunn kost og mosjon bidrar til å holde helsa bedre og virker forebyggende på alderdomstegnene for hivpositive som for andre. – Man skal også være oppmerksom på kjønnssykdommer, understreker Bergersen, en infeksjon her undergraver immunforsvaret og gjør den hivpositive mer sårbar for andre sykdommer. Og det er flere hivpositive som får kjønnssykdommer nå enn før, hevder Bergersen, derfor er det viktig å understreke betydningen av sikrere sex og kondombruk. På disse områdene trengs det stadig et høyt trøkk på informasjonssiden, slår hun fast. positiv • NR 3 – <strong>2010</strong> 27
Page 1 and 2: POSITIV Utgitt av HivNorge | nr. 3-
Page 3 and 4: SLØYFA «Den røde sløyfa er det
Page 5 and 6: vilje til endring” Lennox taler t
Page 7 and 8: positiv • NR 3 - 2010 7
Page 9 and 10: Eksplosjon Antallet mennesker i Kin
Page 13 and 14: verden, men forsømte kanskje meg s
Page 17 and 18: Spogopogo i Zululand FOTO: zulufadd
Page 20 and 21: SMS [ SPØRSMÅL MED SVAR] Sliter m
Page 22 and 23: REPORTASJE 22 positiv • NR 3 - 20
Page 24 and 25: REPORTASJE Ingen spøk å bli eldre
Page 28 and 29: Gi en gave - spar skatt HivNorge er
Page 30 and 31: PSYKOLOGEN • Psykologen Ragnar Kv
Page 32 and 33: KOMMENTAR [ved EVY-AINA RØE, GENER
Page 34 and 35: JUSS [ ved inger-lise Hognerud, jur
Page 36: Oslo kommune Oslo kommune Storbyavd

Nr 3-2010 - HivNorge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?